Innspill til ny folkehelsemelding 2022 fra Norsk Forening for Ernæringsvitenskap

Norsk Forening for Ernæringsvitenskap (NFE) er en interesseforening for fagpersoner med høyere utdannelse innen ernæring på tvers av utdannelsesretninger. Foreningen har om lag 400 medlemmer, som er ernæringsfagfolk med bred kompetanse innen kosthold, forebygging og behandling. Vi takker for muligheten til å spille inn til ny folkehelsemelding.

I dette innspillet vil NFE fokusere på kosthold og ernæring som en sentral del av folkehelsearbeidet. Det er godt kjent at god ernæring er en sentral risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer og at det norske kostholdet på flere områder ikke er i samsvar med nasjonale anbefalinger. Ernæringsfeltet er preget av mange sterke meninger, der flere aktører dessverre mangler faglig kompetanse i å kritisk vurdere og omsette kunnskap til praksis. Samtidig er det mange utdanninger i Norge som utdanner kandidater med faglig kompetanse som kan bidra til kunnskapsbasert forebyggende, helsefremmende og behandlende ernæringsfaglig arbeid. NFE mener at ernæringskompetansen som finnes i Norge i dag er en delvis uutnyttet ressurs. Før vi svarer på enkelte spørsmål i høringsbrevet, anbefaler vi derfor at regjeringen i folkehelsemeldingen:

● Setter fokus på behovet for ernæringskompetanse som ressurs i folkehelsearbeidet.

● Understreker at forebyggende og helsefremmende ernæringsarbeid bør utføres av fagpersoner med robust ernæringsfaglig kompetanse, fortrinnsvis høyere utdannelse fra NOKUT-godkjente utdanninger i Norge eller tilsvarende fra utlandet.

Dette er i tråd med Food-EPI rapporten som ble publisert i 2020 (tilgjengelig fra https://uni.oslomet.no/se/medier/food-epi-rapporten/). Basert på et nasjonalt ekspertpanel sine vurderinger anbefalte rapporten at myndighetene sikrer tilgang på kvalifisert ernærings- og kostholdskompetanse i offentlig sektor, for å styrke arbeidet med kostholdsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer. Rapporten anbefalte også at krav til kompetanse varierer med grad av ansvar og nivå.

Sosial ulikhet i helse

Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse?

Sosial ulikhet i helse er koblet til sosial ulikhet i kosthold. Et mål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er nettopp å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Reduksjon av sosiale forskjeller i kosthold krever godt forebyggende arbeid på strukturelt nivå. NFE støtter regjeringens forslag om å innføre et enkelt skolemåltid. Innføring av skolemåltid nasjonalt bør følges opp av øremerkede midler til ernæringsfaglig kompetanse på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå. Dette kan sikre at skoler får faglig støtte til gjennomføring i tråd med nasjonal faglig retningslinje om mat og måltider i skolen.

NFE anbefaler også at regjeringen styrker målrettede tiltak mot sårbare grupper. Behovet for målrettede tiltak er beskrevet i Nasjonal handlingsplan, men dette er ikke fulgt opp av konkrete tiltak. NFE anbefaler å styrke frisklivssentralene og andre lavterskeltilbud for sårbare grupper og at dette følges opp med øremerkede midler til langsiktig finansiering.

Klima og helse

Hvordan kan statlige myndigheter, eventuelt i samspill med internasjonale aktører, kommuner, frivillige, ideelle eller private aktører, bidra til bedre folkehelse som samtidig forbedrer klimaet?

Mat og måltider påvirker både helse og klima. Statlige myndigheter kan bidra til å fremme bedre kosthold helse og samtidig redusere klimabelastning ved å sette krav til måltider som tilbys i offentlig regi. De nye nordiske ernæringsanbefalingene som publiseres sommeren 2023 vil også innlemme matvarers klimabelastning. NFE mener at all mat som serveres i offentlige sammenhenger (slik som mat og måltider i barnehager, skoler og sykehjem samt i statlige/kommunale kantiner, på arrangementer) er i tråd med anbefalingene i så stor grad som mulig. Ernæringsfaglig kompetanse må være på plass for å sikre at ernæringsbehovet ivaretas.

Folkehelsearbeid i kommunene

Hvordan kan ulike aktører bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

For å bruke tiltak innen forebyggende ernæringsarbeid i planarbeidet må tilstrekkelig og riktig ernæringsfaglig kompetanse på plass i kommunene. Her kan statlige føringer i form av regelverk og veiledere samt forventningsavklaringer bidra til å gjøre kommunenes planarbeid til et enda bedre verktøy for å bedre befolkningens ernæring og helse. Eksempler på tiltak kommunene kan sette i verk er å sikre at nye bygg tilrettelegges med muligheter for matlaging og felles måltider, sikre at utsalgssteder og automater med usunn mat ikke lokaliseres nær skoler, og samarbeide med lokalt næringsliv om å fremme sunne matvarer i serveringsstedene og på fritidsarenaer for barn.

Bør folkehelseloven gjennomgås, og hva er forbedringsområder?

NFE mener at folkehelseloven § 5 bør sette krav til at kommunene har oversikt over ernæringsrelaterte faktorer som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Gitt kommunens rolle som eier av barnehage og grunnskole bør dette omfatte kunnskap om mat og måltider som serveres og om disse er i tråd med nasjonale anbefalinger. Krav til måling av vekt blant skolebarn bør også inngå som en del av kommunens ansvar. Kunnskap om vektutvikling hos barn er en nødvendig forutsetning for å vurdere behov for eventuelle tiltak. Folkehelseprofiler bør derfor inneholde data om vektstatus hos barn.