Høringssvar fra Den Norske Turistforening

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Innspill til ny folkehelsemelding fra Den Norske Turistforening

Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon med om lag 310 000 medlemmer. Organisasjonen består av 56 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag. DNT fremmer aktivitet og folkehelse gjennom 22 000 km T-merkede stier, 550 hytter og 258 Barnas Turlag. Hvert år er over 1 million nordmenn med på et av våre 15 000 arrangementer.

DNT støtter helhjertet opp om regjeringens overordnede mål innen folkehelsearbeidet. Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder. Utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen, og psykisk helse må være en likeverdig del av folkehelsepolitikken.

Tilrettelegging for at alle kan få gode friluftsopplevelser er godt folkehelsearbeid. Friluftsliv er Norges desidert største fritidsaktivitet og nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet.

Friluftsliv, Fysisk aktivitet, Fellesskap og Frivillighet = Folkehelse

Utfordring: Det er en utbredt oppfatning at barn leker mindre i naturen enn i tidligere tider (Skår et.al. 2014) og stadig færre får grunnleggende friluftsopplæring hjemme, i barnehagen og på skolen. En undersøkelse 10 måneder inn i pandemien viste at hele 38 prosent av barna var mindre ute, samtidig som 15 prosent av dem var mer ute. Disse tallene indikerer at forskjellene har økt (Wold, et. al 2022). Kun en tredjedel av befolkningen er så aktive som helsemyndighetene anbefaler og det er store sosiale forskjeller i aktivitetsnivå. Aktivitetsnivået synker med alderen, og det ser ut til at nedgangen starter tidligere enn før, allerede ved niårsalder. (Hansen et. al 2015, Steene-Johannessen et. al. 2019) Koronapandemien har forsterket de sosiale forskjellene og ført til at befolkningens aktivitetsnivå er ytterligere redusert. Blant aldersgruppen 18-24 år er hele 44 prosent blitt mindre fysisk aktive (folkehelseundersøkelsen 2020). Andelen av befolkningen som opplever ensomhet har også økt, særlig blant unge og eldre (Blir vi stadig mer ensomme? - SSB). Både nasjonalt og internasjonalt er det en økning i forekomsten av mentale helseplager og bruk av antidepressiva blant ungdom (Bakken, 2018). I etterkant av pandemien opplever frivilligheten et stort frafall av frivillige (Frivillighet Norge, 2021)

Friluftslivsaktivitet

Friluftslivet er en viktig bidragsyter til god fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Det er også nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet, og den formen for mosjon flest kan tenke seg å gjøre mer av. I 2021 rapporterte hele 93 prosent av befolkningen at de hadde vært på kortere turer i nærmiljøet siste året (SSB, 2021). Ut.no er Norges største turportal og har hatt en enorm økning de siste par årene. Det bekrefter at interessen for på komme seg ut i naturen har vært stor under pandemien. Tall Norsk Friluftsliv har innhentet gjennom en IPSOS-undersøkelse indikerer at 1,5 millioner nordmenn sov ute sommeren 2020, og at det ble gått 150 millioner turer bare i perioden juni-august 2020 (Norsk Friluftsliv, 2021).

Opphold i naturen kan både gi ro og rom for å mestre innenfor egne forutsetninger. Friluftslivsaktivitet i naturen er for mange egenorganisert aktivitet. Eksempler på dette kan være gå- og løpeturer i nærområdet, turer på rød eller blåmerka sti i skogen eller på T- Friluftsliv og særlig nærfriluftslivet er lett tilgjengelig, rimelig og krever lite utstyr merkede stier i fjellet. Friluftsliv kan også være skiturer på vinteren, eller aktivitet til vanns.

Samtidig er det viktig å merke seg at friluftslivsorganisasjonene er viktige bidragsytere for å få folk ut gjennom sitt organiserte tilbud. Dette er av stor betydning for personer som ikke er godt kjent med friluftslivet, men det har også en viktig sosial dimensjon som sosial møteplass ute i naturen. Friluftsliv er Norges desidert største fritidsaktivitet, og på lik linje med idretten har friluftsorganisasjonene tilbud til barn og unge på hverdager, i helger og i skolens ferier. Samtidig treffer nok friluftsorganisasjonene et bredere lag i befolkningen gjennom deres tilbud til alle aldersgrupper. I motsetning til idretten inneholder ikke friluftslivet konkurransefokus og tilskuerelement, noe som reduserer synligheten til friluftsliv som populær interesse og fritidsaktivitet. Stien er Norges mest brukte, og billigste idrettsanlegg, og organisert friluftslivsaktivitet driftes i stor grad av frivillige, og er dermed svært kostnadseffektivt.

Den Norske Turistforening tilrettelegger for en lang rekke lavterskelaktiviteter i nærnatur. Eksempelvis har vi turgrupper for seniorer, friluftstrim i parker, barneaktiviteter i regi av Barnas turlag, trilleturer, ferietilbud for barn og unge og internasjonale turer. I tillegg kommer alle dugnadsgruppene som skaper enormt mye fysisk aktivitet for tusener av frivillige landet over.

Friluftsliv og psykisk helse

Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse har dokumenterte helseeffekter og friluftsliv er en viktig kilde til helse og livskvalitet. Nyere forskning på eldre (Sturm et. al 2020) viser at så lite som en 15 minutters gåtur i uka med variert rute og oppmerksomhet gir positiv effekt. Opphold i naturen kan eksempelvis redusere stress, angst og depresjoner, påvirke immunforsvaret, styrke hjertet og hjernen. Videre viser forskning fra King’s College i London (Hammoud et. al, 2021) at følelsen av ensomhet faller markant når det er grønne områder i byene. Forskere samlet inn over 16 000 datapunkt fra 752 forsøkspersoner fra hele verden. Resultatene viste at selv når forsøkspersonene var alene, men kunne se trær, himmelen eller høre fugler, sank følelsen av ensomhet med 28 prosent. Når de følte seg sosialt inkludert, sank ensomheten med 21 prosent. Hvis de to tingene skjedde synkront, som for eksempel ved å gå tur i en park med en venn, ble den gunstige effekten forsterket med 18 prosent. Denne kunnskapen må tas på alvor når man skal planlegge for en bedre psykisk helse i befolkningen, spesielt i etterkant av en pandemi som har økt forekomsten av ensomhet og psykisk helseplager.

Koblingen mellom positiv mental helse og friluftsliv er sterk (White et al., 2019) men det finnes lite forskning på natur og friluftsbaserte program som eksplisitt har som mål å bedre mental helse.

Frivillighet

Frivilligheten bidrar til å skape både levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Frivillige organisasjoner som Den Norske Turistforening er viktige arenaer for utvikling av fellesskap, inkludering og bygging av sosial kapital.

Folkehelseloven pålegger kommunene å samarbeide med frivillig sektor i folkehelsearbeidet, men det er langt fra ordlyd i lovverk til faktiske handlinger. Da Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter ble lagt frem i 2015, sa tidligere helseminister Bent Høie følgende; «Fellesskapet er en av våre viktigste vaksiner, og frivilligheten er selve hjørnesteinen i fellesskapet vårt. Frivilligheten er viktig for et levende lokalsamfunn og demokrati i velferdssamfunnet – og dermed utslagsgivende for folkehelsen i Norge». 7 år er gått, det har kommet enda en folkehelsemelding, og ny plan er på trappene, men uttalelsen er like aktuell i dag.

Frivillige i Den Norske Turistforening legger ned over 1 million dugnadstimer i året. Det kommer hele samfunnet til gode. Gode offentlige ordninger med forutsigbarhet og et hensiktsmessig regelverk vil kunne legge til rette for enda mer frivillighet. Frivilligheten er ryggraden i DNT, og uten den vil vi ikke kunne tilby hytter for allmennheten, tusenvis av kilometer med merkede stier, organiserte turer og opplæring i friluftsliv for ulike målgrupper.

Løsning:

• Det må jobbes for å skape gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer i henhold til Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029 og de frivillige friluftsorganisasjonene må få en sentral plass i dette arbeidet.
• Frivillige frilufts- og folkehelseorganisasjoner må gis plass og anerkjennes som viktige bidragsytere i arbeidet med å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Det offentlige må ikke skape egne frivillighetsløsninger der det frivillige allerede har et apparat på plass.
• Naturen må i større grad benyttes som aktivitets – og læringsarena i skolen. Vi mener også at det mangler tiltak som går på å sikre tilstrekkelig areal og kvalitet i utformingen av skolers og barnehagers uteområde.
• Stimulere og støtte etablering av utlånsordninger for idrett- og friluftsutstyr i alle kommuner.
• Folkehelsemeldingen bør omhandle hvilken helsefremmende effekt frivilligheten har i seg selv, og hvordan det offentlige bør bygge opp en bedre frivillighetspolitikk for å bedre folkehelsen.
• Det trengs mer kunnskap for at vi bedre kan forstå hvordan og hvorfor friluftsliv har de gunstige virkningene på mental helse.
• Frivillighetsarbeid er en viktig samfunnsforsterkning til offentlige myndigheters ansvar og roller i folkehelsearbeidet, og må få en tydelig plass i ny folkehelsemelding.

Selv om det er på siden av temaet til Folkehelsemeldingen må det presiseres at friluftslivet, på linje med idretten og annen frivillighet har hatt betydelige utfordringer i forbindelse med restriksjonene vi har hatt, og trenger støtte for å heve aktivitetsnivået på frivilligheten vår tilbake til 2019-nivå.

-

Tilrettelegging for friluftsliv og nærnatur

Utfordring: Manglende tilgang til natur og grøntområder truer folkehelsen. Med urbanisering og byvekst opplever vi økt press på grønne lunger og bynære naturområder. Til tross for at vi har nasjonale miljømål som skal sikre bevaring av viktige friluftsområder, er andelen av befolkningen i byer og tettsteder som har tilfredsstillende tilgang til nærnatur så lite som 45 prosent. I de største byene er andelen enda lavere og utviklingen er negativ (Miljøindikator 3.1.2 (miljodirektoratet.no)). Tilgang til naturen er ikke fordelt jevnt sosioøkonomisk. Personer som bor i levekårsutsatte områder, har mindre tilgang til grøntområder enn personer som bor i områder med høy sosioøkonomisk profil.

Friluftslivet er en nøkkel til befolkningens tilgang til naturen. Vi har i dag utbredt kunnskap om viktigheten av å se, tilbringe tid i og generelt ha tilgang til natur for individet, og dermed for folkehelsen. Hurdalsplattformen er tydelig på at tilrettelegging for friluftslivsopplevelser er godt folkehelsearbeid. Dette må gjenspeiles i folkehelsemeldingen.

Ulike lokalmiljø gir ulike muligheter for barn og unge, og nabolaget kan både være en ressurs og en utfordring. Barn som vokser opp i nabolag med konsentrasjoner av en rekke nærmiljøgoder ser ut til å dra fordeler av dette gjennom å tilegne seg samfunnsnyttig sosial og kulturell kapital (Brattbakk og Andersen, 2017). Ny forskning viser at barn som bor med grøntområder innenfor 800 meter fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk (Nordbø et.al. 2019).

Den lokale turveien og stien er, som beskrevet tidligere, landets mest brukte aktivitetsarena, og et av de viktigste og billigste idrettsanleggene for folkehelsen. Det er i stor utstrekning frivillige, gjennom organisasjoner som Den Norske Turistforening, som opparbeider og vedlikeholder landets rutenett av stier og løyper. Tross svært høy bruk taper likevel slike anlegg gjennomgående kampen om kroner og areal (Thorén m.fl., 2018). Turruter oppstår ikke av seg selv, de må ryddes, merkes, skiltes og vedlikeholdes, og det må gjøres avtaler med grunneiere og ulike interessenter. En forutsetning er at noen har tid og krefter til å jobbe det gjennom et prosjekt, ikke ulik prosessen med en ny kunstgressbane eller andre anlegg.

Vi håper erfaringene fra pandemien knyttet til bruk av nærnaturen vil tas med i det videre folkehelsearbeidet og i folkehelsemeldingen. En satsing på gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer må få får en sentral plass i folkehelsearbeidet. Dette vil bidra til å nå nasjonalt vedtatte mål for friluftsliv og folkehelse, samt overordnede mål i Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven om å fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller.

Løsning:

• Sikring og forbedring av befolkningens tilgang til natur må være et sentralt virkemiddel og mål i ny folkehelsemelding.
• Det må innføres en allmenn rett som sikrer den enkelte tilgang til nærnatur innenfor 500 meter fra der man bor. Selv om en rett til nærnatur kan være vanskelig å oppfylle i etablert bebyggelse må det som et minimum være et krav om at det i forbindelse med planlegging av nye boliger og rehabilitering av større områder legges til rette for et maksimum på 500 meter avstand til nærnatur eller annen grønn/blå struktur av betydning.
• Friluftslivets lave kostnad og høye måloppnåelse må anerkjennes i prioriteringen av anbefalinger og tiltak i folkehelsearbeidet.
• Stimulere til etablering av «godt tilrettelagte» og «universelt utformede» turruter.
• Både stat og kommune må gis tydelige føringer som forplikter dem til å ta levekårshensyn gjennom planlegging og investeringer. Kommunene må få klare retningslinjer i sin dialog med utbyggere, grunneiere og naboer knyttet til byutvikling, fortetningsprosesser og opparbeidelse av nye boligområder.

-

Naturkrise og bit for bit nedbygging

Utfordring: Nedbygging og oppstykking av Norsk natur går i økende fart. Vi får stadig færre sammenhengende naturområder. Kun 44 prosent av Norges fastlandsareal regnes nå som inngrepsfri natur. Hvert enkelt inngrep har liten betydning, men summen over mange år har ført til at 9 av 10 norske arter i dag er truet fordi leveområdene deres er ødelagt. Naturkrisen vil ha stor negativ effekt på befolkningens helse, både fysisk og psykisk. Fremtiden kan se skummel ut, og mange kjenner på uro, avmakt og utålmodighet. Stadig flere, særlig ungdom, lider av økosorg og klimaangst. Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, og den ene krisen kan ikke løses på bekostning av den andre.

Vi leser med glede at folkehelsearbeidet skal støtte opp under bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål og at Hurdalsplattformen presiserer at klima og natur skal være ramme rundt all politikk. Vi håper dette kommer tydelig frem i ny folkehelsemelding og at naturkrisen får plass på lik linje som klimakrisen.

En undersøkelse (Lawrance et.al 2021) foretatt av forskere ved Imperial College i London, viser en sammenheng mellom økte temperaturer og antallet selvmord, og en sammenheng mellom ekstremvær og angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. 57 prosent av unge under 30 år er «ganske» eller «veldig» bekymret for klimaendringene ifølge en stor Cicero-undersøkelse fra 2019 (CICERO, 2019). Dagens unge vil mest sannsynlig måtte forholde seg til klimaet og tap av naturen som krise gjennom hele livet.

Naturen tilbyr oss en form for trygghet når vi trenger den. Vi har derfor en naturlig kjærlighet til fjellet, skogen eller sjøen. Vi glemmer oss selv. Vi hengir oss. Når dette går i stykker, fordi naturen forringes, brytes forholdet og inn kommer sorgen.

FNs siste klimarapporter er viktig. De må mane oss til kamp for det vi har kjært, vårt dype forhold til naturen som vi alle er en del av. Ellers vil flere og flere unge miste håpet og den nye sorgen vil bre om seg.

Løsning:

• Naturkrisen må anerkjennes på lik linje med klimakrisen i ny folkehelsemelding
• Klimaangst og økosorg må få plass i det psykiske helsearbeidet. Dette er en reel utfordring som vil prege mange unge resten av livet.

Referanser:

Bakken, A. (2018) Ungdata 2018. Nasjonale resultater NOVA Rapport 392, Oslo Metropolitan University

CICERO (2019) Klimaundersøkelsen 2019

Folkehelseundersøkelsen (2020) Folkehelseinstituttet

Frivillighet Norge. (2021). Frivillig innsats i lag og foreninger under pandemien Brukerundersøkelse for organisasjoner på Frivillig.no. Frivillighet Norge.

Hansen, B., Anderssen, S., Steene-Johannessen, J., Ekelund U., Nilsen, A., Andersen, I. Dalene K. E., Kolle, E. (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge - Nasjonal kartlegging 2014-2015. Folkehelseinstituttet

Hammoud, R., Tognin, S., Bakolis, I., Ivanova, D., Fitzpatrick, N., Burgess, L., Smythe, M., Gibbons, J., Davidson, N., & Mechelli, A. (2021). Lonely in a crowd: Investigating the association between overcrowding and loneliness using smartphone technologies. Scientific Reports, 11(1). https://doi.org/10.1038/s41598-021-03398-2

Lawrance, E., Thompson, R., Fontana, G., Jennings, N. (2021) The impact of climate change on mental health and emotional wellbeing: current evidence and implications for policy and practice Grantham Institute Briefing paper No 36. Imperial College London.

Nordbø, E. C., Raanaas, R. K., Nordh, H., & Aamodt, G. (2019). Neighborhood Green spaces, facilities, and population density as predictors of activity participation among 8-year-olds: A cross-sectional GIS study based on the Norwegian mother and child cohort study. BMC Public Health, 19(1). https://doi.org/10.1186/s12889-019-7795-9

Norsk Friluftsliv (2021, May 19). Nær 1,5 million nordmenn sov ute i Sommer. Norsk Friluftsliv, IPSOS undersøkelse. https://norskfriluftsliv.no/naer-15-million-nordmenn-sov-ute-i-sommer/

Skår, M., Gundersen, V., Bischoff, A., Follo, G., Pareliussen, I., Stordahl, G., & Tordsson, B. (2014). Barn og Natur. Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Norsk Institutt for Naturforskning.

Statistisk Sentralbyrå (2021) Idrett og Friluftsliv, levekårsundersøkelsen. (Flere har brukt nærområdet til friluftslivsaktiviteter i pandemien (ssb.no)).

Steene-Johannessen, J., Anderssen, S., Bratteteig, M. Dalhaug, E. Andersen, I., Andersen O., Kolle, E., Ekelund, U. Dalene K. E. (2019) UngKan3 - Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge. Folkehelseinstituttet

Sturm, V. E., Datta, S., Roy, A. R., Sible, I. J., Kosik, E. L., Veziris, C. R., Chow, T. E., Morris, N. A., Neuhaus, J., Kramer, J. H., Miller, B. L., Holley, S. R., & Keltner, D. (2020). Big smile, small self: Awe walks promote prosocial positive emotions in older adults. Emotion. https://doi.org/10.1037/emo0000876

Thorén, K.H., Nordh, H og Lund Holth, A. (2018) Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for Nærtur. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet Fagrapport. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse? NINA Rapport 2084. Norsk institutt for naturforskning.

White, M. P., Alcock, I., Grellier, J., Wheeler, B. W., Hartig, T., Warber, S. L., Bone, A., Depledge, M. H., & Fleming, L. E. (2019). Spending at least 120 minutes a week in nature is associated with good health and Wellbeing. Scientific Reports, 9(1). https://doi.org/10.1038/s41598-019-44097-3