Høringssvar fra Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo
Innspill fra Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, til Folkehelsemeldingen 2023
Farmasøytisk institutt, UiO, takker for muligheten til å gi innspill til Folkehelsemeldingen 2023 og ønsker å trekke frem betydningen kunnskap om legemidler har fra et folkehelseperspektiv.
I Farmasøytisk institutt sitt strategidokument for 2018-2022 er den overordnede visjon som følger: «Legemiddelvitenskap for bedre helse» (1). Den legemiddelrelaterte forskningen og undervisningen som gjennomføres hos oss skal gjøres med tanke på å skape bedre helse hos befolkningen.
Farmasien favner hele verdikjeden når det gjelder legemidler fra identifisering av aktive molekyler, sammensetning, utvikling og produksjon av legemidler, samt effekt og bruk av legemiddelet. Under pandemien har det blitt tydelig hvordan vi har bygget ned vår nasjonale kompetanse når det gjelder den teknologiske kompetansen og infrastruktur rundt legemidler, ved at få produksjonsanlegg og laboratorier er igjen for å fremskaffe legemidler i Norge.
Dette gjenspeiles også i akademia som er avhengig av ekstern finansiering for å opprettholde og utvikle teknologiske plattformer med kostbart utstyr og spesialisert kompetanse. I tråd med nasjonale signaler arbeider vi nå med å snu denne utviklingen, og Farmasøytisk Institutt har spilt inn behovet for et forskningslaboratorium for faste og flytende legemiddelformer, inkludert radiofarmasi. Dette vil være en plattform både for forskning og utvikling, men også utdannelse av farmasøytiske kandidater med denne viktige spesialkompetansen. I dag får vi tilbakemeldinger fra farmasøytisk industri og andre fagmiljøer om at det finnes for få farmasøyter med denne kompetansen (2). For å realisere dette trengs ekstern finansiering gjennom Forskningsrådet eller øremerkede midler som del av en nasjonal satsing innen f.eks. legemiddelberedskap.
Bærekraft og folkehelse er tett knyttet sammen og Farmasøytisk Institutt bidrar inn med sin forskning på mer miljøvennlige kjemiske prosesser for syntetisering og analyser av legemidler. Vi ønsker å bidra til at nye legemidler utvikles og kommer pasientgrupper til gode, men med minst mulig belastning på miljøet.
Antibiotikaresistens er et annet viktig forskningsområde der vi tror at økt nasjonal satsing og samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder er viktig. Vi ønsker å bidra inn i et samfunnsoppdrag på dette området. Et slikt oppdrag med forutsigbare og langsiktige rammer gir mulighet for å bygge opp kompetansen og infrastruktur ytterligere. Modellen med ekstern finansiering av forskningen i akademia vanskeliggjør denne type større langsiktige satsinger på instituttnivå.
Legemidler er et viktig redskap helsevesenet har for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Brukt på riktig måte kan legemidler øke folkehelsen. Omtrent 16,5% av legemiddelrelaterte akuttinnleggelser skyldes feil bruk av legemidler (3). Økt legemiddelkunnskap og forståelse vil kunne forebygge slike feil. Farmasøytisk kompetanse inn i det tverrfaglige teamet har vist seg å bidra inn mot pasientsikkerhet (4, 5). I tillegg har apotekene vist seg å være en viktig del av beredskapen som nå under pandemi, slik at behovet for farmasøyter er stort. Helsedirektoratet utredet i 2014 bruk av farmasøytisk kompetanse i samfunnet (6). Innholdet i denne rapporten gjelder i stor grad fortsatt. Kun halvparten av farmasøyter som autoriseres i Norge er utdannet ved norske utdanningsinstitusjoner (7). Dette er både en risiko for Norge og et problem for de landene som utarmes når det gjelder viktig kompetanse. Det bør forventes at Norge i større grad kan utdanne sine egne farmasøyter i fremtiden. UiO vil gjerne bidra til dette ved at det er lagt til rette for en økning i studentantall i det nye Livsvitenskapsbygget.
Manglende etterlevelse (dvs. at pasientene ikke tar de legemidler de er forskrevet) gjør at pasienter blir suboptimalt behandlet. Forskning på etterlevelse gir et verdifullt grunnlag for å kunne foreslå, og iverksette, tiltak hos relevante pasientgrupper med tanke på å bedre helse gjennom mer korrekt legemiddelbruk. Digitalisering av legemiddelhåndtering er et tiltak for å sikre korrekt legemiddelbruk. Andre tiltak er teknologi som støtter opp under riktig legemiddelbehandling også ved hjemmesykehus og for at eldre får bo lenger hjemme med bedre livskvalitet. Den demografiske utviklingen vil fremtvinge denne type løsninger og det er viktig at vi har kompetanse og teknologi som kan møte dette.
Kunnskap om faktisk legemiddelbruk er også viktig med tanke på å kunne iverksette målrettede tiltak for ulike grupper av befolkningen. Tilgang til nasjonale helseregistre (som Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Pasientregisteret) og befolkningsundersøkelser (f.eks. den norske mor-og-barn undersøkelsen (MoBa)) i kombinasjon med biobanker gir norske forskere et internasjonalt fortrinn ved studier av sikkerhet og effekt av legemidler, samt hvordan bruk av og kombinasjon av legemidler påvirker folkehelsen. Dessverre er disse registrene fortsatt ikke tilstrekkelig utnyttet i studier av legemiddelbruk, sikkerhet og effekt, ofte pga. over ett års ventetid med å få utlevert helsedata til forskere. De registerstudier som har vært gjennomført, har gitt et verdifullt kunnskapsgrunnlag som gjør at nødvendige tiltak kan tilpasses og iverksettes, og at kliniske retningslinjer evidens-baseres.
Legemidlers sikkerhet og effekt må kontinuerlig overvåkes. Ved tidspunkt for markedsføringstillatelse for et legemiddel, har legemiddelet vanligvis vært undersøkt kun hos en begrenset, homogen pasientgruppe og sjelden hos særegne pasienter, som f.eks. gravide og barn. Kunnskap om bruk av legemidler hos særegne grupper, opparbeides gjerne via større epidemiologiske studier, og også her er de norske helseregistrene svært verdifulle som kunnskapsgrunnlag. Forskere ved Farmasøytisk institutt har internasjonal ekspertise innen perinatal farmakoepidemiologi som fokuserer spesielt på forskning på bruk og sikkerhet av legemidler i svangerskapet. (www.mn.uio.no/farmasi/forskning/grupper/pharma-safe/). Forskningsresultatene gir gravide, og deres behandlere, et bedre kunnskapsgrunnlag til å ta beslutninger om legemiddelbruk i svangerskapet. Slik kunnskap kommer folkehelsa til gode.
Gjennom de siste to pandemiårene har vaksiner og andre legemidler knyttet til Covid-19 naturlig nok fått et stort fokus. Konsekvenser av å ta Covid-19-vaksine, både den sykdomsforebyggende effekten av vaksinene og bivirkninger, har vært belyst, og kunnskap om vaksinene har vært nødvendig for at myndighetene skal kunne gi befolkningen kunnskapsbaserte råd om vaksinasjon og bivirkninger av legemidlene (vaksinene). Helse- og omsorgsdepartementet skriver i høringsbrevet at «Pandemien har vist oss hvor viktig det er med kunnskapsgrunnlag for beslutninger om folkehelsetiltak, både nasjonalt og i kommunene.» Forskningsprosjekter som inkluderer kunnskap om COVID-19-vaksinene, legemidler brukt til behandling av COVID-19, samt pandemiens innvirkning på befolkningens legemiddelbruk er en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Farmasøytisk institutt, UiO er involvert i en rekke internasjonale prosjekter på behandling av COVID-19, og da spesielt hos særegne grupper som gravide og barn (www.mn.uio.no/farmasi/english/research/groups/pharma-safe/covid-19-projects/).
For spesifikke fokusområder angitt av HOD foreslår Farmasøytisk institutt ved UiO følgende tiltak:
Ny kunnskap og innovasjon
· Etablere forskningslaboratorium for faste og flytende legemiddelformer, inkludert radiofarmasi, i det nye Livsvitenskapsbygget.
· Legge til rette for at helseregisterdata i enda større grad kan benyttes til forskning på legemiddelbruk og legemiddelsikkerhet, særlig mht. å redusere saksbehandlingstiden ved FHI og Helsedirektoratet.
· Samfunnsoppdrag med en større forutsigbar satsing innen antibiotikaresistens.
· Styrke forskning på e-helse og digitalisering av legemiddelhåndtering.
Mindre sosial ulikhet i helse
· Styrke forskning på legemiddelbruk og sikkerhet i befolkningen.
· Sikre farmasøytisk kompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten ved å styrke utdanningen av kandidater i Norge.
· Utvikle teknologi som sikrer riktig legemiddelbruk direkte og/eller øker kunnskap om legemidler hos den enkelte pasient, i tillegg til i spesialist- og primærhelsetjenesten.
· Styrke forskning på hvordan sosial ulikhet i legemiddelbruk bidrar til ulikhet i helse.
Farmasøytisk institutt ser frem til å kunne bidra i arbeidet.
Med vennlig hilsen
Instituttleder Kathrin Bjerknes
Farmasøytisk institutt,
Universitetet i Oslo
Referanser
1. https://www.mn.uio.no/farmasi/om/strategi/strategi-fai-2018-2022.pdf
3. Nymoen LD, Björk M, Flatebø TE, Nilsen M, Godø A, Øie E, Viktil KK. Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors. Intern Emerg Med. 2022 Feb 7. doi: 10.1007/s11739-022-02935-9. Epub ahead of print. PMID: 35129789.
4. https://sykepleien.no/forskning/2019/05/tverrfaglig-samarbeid-ga-bedre-legemiddelbehandling
6. Utredning farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling. Rapport Helsedirektoratet, September 2014
7. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/01/24/bedre-legemiddelberedskap-med-flere-farmasoyter/