Høringssvar fra Norges forskningsråd

Folkehelsemeldingen 2023 – Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets høring med frist 13.04.2023

Fra Norges forskningsråd v/ helseavdelingen

Takk for invitasjon av 02.03.2022 til å gi høringsinnspill til arbeidet med stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken, som skal legges frem våren 2023. I tillegg takker vi for oppdraget vi har fått med å lage oversikt over den Forskningsrådsfinansierte forskningen innenfor folkehelsetiltak og gi innspill til hva som trengs av videre forskning om folkehelsetiltak. Det siste vil vi gjøre i samarbeid med dere og aktuelle organisasjoner. Disse innspillene vil henholdsvis bli levert som avtalt 1.07.2022 og høsten 2022.

Innledningsvis vil vi få berømme at høringsbrevet er svært innholdsrikt, og påpeker mange viktige aspekter ved folkehelsearbeidet, som vi ikke vil gjenta her. I det følgende vil vi løfte frem noen av de viktigste aspektene, sett fra vårt ståsted.

Kunnskaps- og forskningsbaserte tiltak for bedre folkehelse og et bærekraftig samfunn

Første og fremst er det viktig at det forebyggende og helsefremmende arbeidet er kunnskaps- og forskningsbasert. Det er derfor behov for et kunnskaps- og forskningsløft for bedre folkehelse, slik at folkehelsepolitikken og folkehelsetiltak utformes basert på kunnskap om hva som fungerer og dermed bidrar til et bærekraftig samfunn. For å sikre en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdstjeneste, og motvirke trykket som de demografiske endringene medfører, må samfunnets brede innsats for å fremme helse og forebygge sykdom bli vesentlig større enn i dag. Vi støtter derfor anbefalingen om at innsatsområder og tiltak må ha bakgrunn i utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget. Det er behov for mer kunnskap og forskning på tiltak for å forebygge sykdommer og plager som har høy sykdomsbyrde, f.eks. psykiske lidelse, nevrologiske sykdommer inkl. demens m.m. Videre er det behov for helsefremmende og forebyggende forskning på sykdommer der det mangler kunnskap. Siden vi har forholdsvis mye kunnskap om risikofaktorer for uhelse og sykdom, er det viktigst å fremme forskning for effektive helsefremmende og forebyggende tiltak, og for innovative løsninger. Innovative løsninger kan bidra til et mer bærekraftig samfunn, ved å bidra til å løse folkehelseutfordringer og samtidig øker verdiskapingen i samfunnet.

God helse skapes innenfor flere sektorer og samfunnsområder – utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller

Siden det ikke er enkelt å trekke linjer mellom forskningsresultater og effekter for folkehelsen og samfunnet, er det behov for en bred tilnærming innenfor mange arenaer og sektorer i samfunnet. Covid-19 pandemien er et godt eksempel på dette. Vi støtter derfor det dere skriver at Folkehelsemeldingen vil bygge på premissene i Hurdalsplattformen: «Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen». Det er også positivt at dere skriver at "som en del av folkehelsemeldingen, vil regjeringen lage en ny strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller." For å fremme økt kunnskap om mindre sosial ulikhet i helse, trengs det økt forskning innenfor flere sektorer og fagområder. Siden samfunnet er i konstant endring er det viktig med oppdatert kunnskap om forhold som kan påvirker folkehelsen, f.eks. demografi, miljø – både sosialt og fysisk, krig, klima, livsstil, pandemier, fremme mangfold, fysisk aktivitet, mat og ernæring, rus og avhengighet, helsekompetanse m.m.

Barn og unge i et livsløpsperspektiv

Barn og unge er i folkehelse- og livsløpssammenheng svært viktige, fordi de blant annet har mange leveår foran seg. Det trengs mer kunnskap om helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge i et livsløpsperspektiv. Ved å legge til rette for gode oppvekstmiljøer, kan man "spare mye lidelse" for den enkelte, for familiene og for samfunnet. Det er ikke minst viktig å fremme god psykisk helse for barn og unge, ved å tilrettelegge for et inkluderende samfunn. For å gjøre det på en best mulig måte, trengs det mer forskning om helsefremmende og forebyggende tiltak.

Mer samhandling og samarbeid

For å fremme en bedre folkehelse, er det behov for mer samarbeid og koordinering mellom fag, sektorer og departementer. AMR i et èn-helseperspektiv er et eksempel på dette, men også èn-helse forskning mellom mat, miljø og klima er et aktuelt tema. Det samme gjelder utsatte barn og unge, som er tema i BarnUnge21-strategien. Dette er felles utfordringer på tvers av sektorer, mellom fag og på administrativt nivå inkludert mellom berørte departementer. Det er viktig at departementene har en tydelig og aktiv rolle for å samordne og fremme dette arbeidet.

Et løft for forskning i, med og for kommuner

Siden vi alle bor og lever livene våre i kommuner, er det stort behov for forskning i, med og for kommuner. Utfordringene for kommunene er mange og store. I denne sammenhengen er det stort behov for kunnskap om effektive helsefremmende og forebyggende tiltak for å fremme god folkehelse, hindre utenforskap, fremme integrering og mangfold, og legge til rette for gode lokalsamfunn. For å opprettholde et bærekraftig samfunn, på tross av de demografiske endringene (færre arbeidsføre pr pensjonist, flere alenehusholdninger, endrete flyttemønster m.m.), fører til endrete forventninger til befolkningen generelt og ikke minst til pasienter og pårørende. Det må derfor legges til rette for at kommunene får bedre betingelser både strukturelt og økonomisk for å levere kunnskapsbaserte folkehelsetiltak og implementere ny kunnskap. Det er viktig at de som er nærmest utfordringene legger premissene for folkehelsearbeidet, gjerne i samarbeid med andre kommuner og med FoU-miljøene. HOD bør i samarbeid med aktuelle aktører bidra til organisatoriske grep for å fremme behovsdreven forskning i kommunene, f.eks. ved å lage en felles plattform for å melde inn og gi andre kommuner tilgang til forskning om forebyggende og helsefremmende tiltak, gjerne også tjeneste- og behandlingsforskning.