Innspill til ny folkehelsemelding fra Folkehelsealliansen i Trøndelag

Tematikk: God psykisk helse og livskvalitet

Hodebra – 3 enkle råd for bedre psykisk helse. En folkehelsekampanje

Bakgrunn og hensikt

Hodebra er en enkel ABC om hvordan vi kan ta bedre vare på vår psykiske helse og livskvalitet og forebygge psykisk sykdom i befolkningen. Å etablere en slik kampanje er svært viktig av fire årsaker;

1) helsekompetansen i befolkningen om psykisk helse er lav
2) psykiske plager er hovedårsaken til arbeidsuførhet og dårlig livskvalitet i Norge
3) vi ser en bekymringsfull økning av psykiske plager blant unge
4) utviklingen er ikke bærekraftig, hverken sosialt eller økonomisk, og det er stort behov for innovasjon og nye virkemidler

Folkehelsearbeidet for å forebygge dødelige sykdommer som hjerte-karlidelser og kreft har vært en stor suksess. På grunn av denne innsatsen øker levealderen, og eldre har fått flere friske leveår (Storeng et al., 2018). En hjørnestein i denne strategien har vært å heve helsekompetansen i befolkningen; folk flest vet i dag at det er skadelig å røyke, sunt å mosjonere og helsebringende å spise 5 frukt og grønt om dagen. Det er i dag utenkelig å drive et folkehelsearbeid for å forebygge fysiske sykdommer uten tydelige opplysningskampanjer med gode anbefalinger som en del av strategien.

Men det er fortsatt der vi står når det gjelder psykiske lidelser.

Det satses mye på å avhjelpe allerede oppståtte problemer, men det er ikke etablert noen tydelig og synlig folkehelseopplysningskampanje for å fremme psykiske helse og livskvalitet og forebygge psykisk lidelse gjennom økt helsekompetanse.

Årsakene bak psykiske plager er sammensatte og vanskelige å forstå. Mye tyder på at oppvekstforhold og levekår har stor betydning. Men aktivitet, atferd, relasjoner og prioriteringer i hverdagen gjennom hele livet er også viktige for god psykisk helse. Det å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen og gjøre noe meningsfylt har en stor innvirkning på menneskers livskvalitet, også for mennesker som strever med psykiske plager og andre lidelser. Samtidig virker de overnevnte faktorene beskyttende for å utvikle psykiske plager, og er dermed sentrale fokusområder i forebyggende innsats og i det brede, befolkningsrettede folkehelsearbeidet.

Psykiske sykdommer er vanskeligere å forstå og håndtere enn de fleste fysiske sykdommene, som er mer konkrete og håndgripelige. Dette er kanskje grunnene til at vi ikke tidligere har lyktes med å formidle enkle gode råd for god psykisk helse og at helsekompetansen i befolkningen fortsatt er lav ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i 2021. Vi har ikke greid å formidle essensen av vår kunnskap om hva som er bra for den psykiske helsen på en så enkel måte at de aller fleste kan forstå budskapet umiddelbart.

Internasjonalt sett er det imidlertid ett rammeverk som peker seg ut med sin geniale enkelhet. ABCen til mental sunnhet (Act-Belong-Commit) ble utviklet ved Curtin University i Perth i Australia, med professor Robert Donovan i en sentral rolle. På norsk er de tre rådene: Gjør noe aktivt – Gjør noe sammen – Gjør noe meningsfullt. Følgeevaluering i Australia viser at Act-Belong-Commit-kampanjen har vært suksessfull ved at den har 1) økt kjennskapet i befolkningen om hva folk bør gjøre for å fremme livskvalitet og ta bedre vare på sin psykiske helse, 2) endret folks oppfatning om psykisk helse og psykisk sykdom, 3) redusert stigma knyttet til psykisk sykdom, 4) økt åpenheten for å snakke om psykiske helseutfordringer, 5) oppmuntret befolkningen til å delta i aktiviteter for å ta vare på sin psykiske helse, 6) bidratt til varierte lokale initiativ og aktiviteter, 7) etablert effektive og bærekraftige partnerskap og 8) introdusert systematisk endring innenfor helsesystemet i Australia (Donovan et al., 2016; Donovan et al., 2021; Jalleh et al., 2007). Dette bør også være målene for en norsk kampanje. Folkehelseinstituttet i Danmark har tatt i bruk ABCen i en omfattende satsing.

Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget beskrevet ovenfor, har Folkehelsealliansen i Trøndelag startet opptrapping av en folkehelsekampanje basert på ABC. Begynnelsen er som nevnt over, at

1) helsekompetansen i befolkningen for psykisk helse er lav

2) psykiske plager er hovedårsaken til arbeidsuførhet og dårlig livskvalitet i Norge

3) vi ser en bekymringsfull økning i slike plager blant unge (Krokstad et al., 2022; Myhr et al., 2020, Sund et al., 2019, Hellevik & Hellevik 2021) og

4) utviklingen er ikke bærekraftig, hverken sosialt eller økonomisk, og det er stort behov for innovasjon og nye virkemidler (Heimburg & Ness, 2021).

Alliansen har 43 ulike partnere, offentlige og frivillige som alle har vært med på å starte kampanjen og tatt i bruk ABC-budskapet i sine virksomheter. Det er startet en bevegelse nedenfra, men det som har manglet er en tydelig nasjonal forankring hos sentrale myndigheter og toppfinansiering til en bred kommunikasjonsstrategi ovenfor befolkningen. I tillegg er det behov for å øke helsekompetanse om livskvalitet og psykisk helse blant organisasjoner og aktører som har sentrale virkemidler for å understøtte ABC gjennom sine virkemidler på tvers av sektorområder og samfunnsarenaer. I samarbeid med ungdommer, alliansepartnere i Folkehelsealliansen, forskere og kommunikasjonseksperter er nyordet HODEBRA etablert som et kampanjeord.

Det som er HODBRA er altså ABC, og rådene er ganske enkelt:

A: Gjør noe aktivt. Prøv å ha en liten plan for dagen, uken eller måneden og gjør noe aktivt. Fysisk, mentalt, spirituelt, sosialt eller kulturelt. Hva det er, er helt opp til den enkelte. Øv på et instrument, les en bok, gå en skogstur, lytt til stillheten, gå på en kunstutstilling eller på biblioteket, rydd på loftet, puss opp et rom eller gå i kirka. Vi mennesker er skapt for aktivitet og trives mye bedre når vi får gjort noe, enn når vi ikke gjør noe som helst.

B: Gjør noe sammen. Oppsøk sosiale fellesskap, vær sammen med familien, delta på sosiale arrangement, bli med i et lag eller en forening, inviter folk hjem og få med andre som har behov for det inn i sosiale fellesskap. Uten sosialt fellesskap er vi mennesker fortapte. Å være sammen med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss. Ensomhet er helseskadelig.

C: Gjør noe meningsfylt. Vi trenger alle å føle at vi har en verdi og bidra med noe verdifullt (Prilleltensky 2020). Gjør noe som gir deg den gode følelsen, og som føles meningsfylt. Bli med i frivillige organisasjoner, vær med å drive et lag eller en foreninger, hjelp en som trenger det eller bli med på dugnaden i nabolaget. Du kan også sette noen mål for deg selv, som å melde deg på et kurs, ta en eksamen, lære deg et nytt språk eller starte med en ny hobby. Men husk; det føles som regel bedre å bidra, enn å få. Her ligger et viktig budskap om å ikke individualisere folkehelseutfordringene, men en oppfordring til de som sitter med virkemidlene om å legge til rette for at alle kan kjenne at vi har en verdi og ha mulighet til å bidra med noe verdifullt i samfunnet (politikere), i arbeidslivet (arbeidsgivere), i utdanningsinstitusjoner (ledere), og i frivilligheten gjennom å være inkluderende og tilby muligheter for at befolkningen kan oppleve ABC.

Det er meget godt dokumentert at aktivitet, sosial tilhørighet og engasjement i meningsfulle aktiviteter er «hodebra» for å fremme livskvalitet og psykisk helse (Krokstad, 2020; Prilleltensky, 2020). Dette er også undersøkt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). For ungdom er sosial tilhørighet spesielt viktig, og voksne som skårer høyt på ABC har seks til sju ganger så stor sannsynlighet for å være fri for depresjonsplager som de som skårer lavt (Haug et al., 2021). En annen viktig studie fra HUNT viser at folk som deltar i kulturaktiviteter har lavere dødelighet (Løkken et al., 2020). Psykisk sykdom, stress og mestringsvansker rammer alltid mulighetene til å gjøre hodebra aktiviteter. Men veien tilbake til et bedre liv går gjennom å gjenoppta sosiale, meningsfulle aktiviteter. Hvis man ikke greier det på egenhånd, er det dette man trenger hjelp til. Hodebra aktiviteter har derfor lenge vært en naturlig del av behandling for psykisk sykdom. ABC er også et utmerket verktøy for allmennmedisin (Krokstad, 2020). Men alle kan bidra til hodebra aktiviteter for andre, man trenger ingen utdanning for å ta rammeverket i bruk. Hodebra er like viktig for de som er friske, da ABC virker generelt helsefremmende, men også forebyggende mot psykisk sykdom for de som sliter litt i en periode av livet og altså som behandling. I en folkehelsekampanje er det imidlertid de helsefremmende og forebyggende egenskapene med ABC som må være i fokus.

Et viktig aspekt ved ABCen til bedre psykisk helse og god livskvalitet, er at den er egnet til å tas i bruk i mange settinger. Forskning har vist at hvis folk støter på det samme budskapet i flere sammenhenger, øker forståelsen for hva det handler om (Bloch et al., 2014). En nasjonal opplysningskampanje vil gjøre implementering av ABC-tenkningen i mange settinger enklere.

Her er noen eksempler på hvordan ABCen kan anvendes:

Barnehagene
En hodebra barnehage benytter ABCen som prinsipp for hvordan de mobiliserer både barn, foreldre og ansatte til å fremme livskvalitet og psykisk helse.

Skolene
Det samme gjelder for skolene, der ABC også kan bidra til å understøtte målsettinger i fagfornyelsen (inkl. søkelys på folkehelse og livsmestring, toleranse, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling). Som en oppfølging til FAFO (2018) sin rapport om psykisk helsefremmende arbeid i skolen skal Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet lage en oversikt over tilgjengelige ressurser som skolene kan bruke i sitt arbeid med psykisk helse. I den forbindelse har Folkehelsealliansen spilt inn relevante ressurser som kan kobles til «Hodebra» til det pågående kartleggingsarbeidet. En pilot i Trøndelag, som kan ta et utviklingsarbeid knyttet til psykisk helsefremmende arbeid i skolen enda et steg videre, kan være et kjærkomment bidrag til realisering av fagfornyelsen og satsingen på folkehelse og livsmestring i skolen.

Universitetene
På samme måte kan ABCen være til stor nytte på universitetene for studenter og ansatte. Sit Studentsamskipnaden ved NTNU og Student i Nord har tatt teorien og verktøyet i bruk.

Arbeidsgivere
Arbeidsgivere kan bruke ABCen som prinsipp for å ivareta sine ansatte, øke trivsel på arbeidsplassen, redusere sykefravær og hjelpe flere inn i varig sysselsetting. Det pågår et utviklingssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidsgiver-arbeidstaker-organisasjoner, NAV og Folkehelsealliansen i Trøndelag på dette området nå.

Kommunene
Kommunene kan bruke ABCen som gjennomgående rammeverk i flere sammenhenger. ABCen kan fungere som en enkel guide for å ivareta hensyn til psykisk helse i samfunnsplanlegging og tjenesteutvikling.

Frivilligheten
Frivilligheten er jo hodebra aktivitet i seg selv, fordi frivillig engasjement nettopp handler om ABC. Røde Kors regionalt leder Hodebra-prosjektet i Trøndelag. Frivilligheten kan være med å spre kunnskap om ABC og hodebra, løfte fram betydningen av inkluderende deltakelse, og formidle hvorfor frivillig engasjement er bra for psykisk helse og livskvalitet. «Tjukkasgjengen» er et flott eksempel på spontan organisering av gå-grupper for overvektige i nabolaget. Så enkelt kan det gjøres.

En folkehelsekampanje bygget på ABC vil dra nytte av et solid kunnskapsgrunnlag fra omfattende forskning på psykisk helse, erfaringer fra Australia, Danmark, tiltak i Norge og Folkehelsealliansen i Trøndelag. Vi har også direkte og løpende samarbeid med helt sentrale fagpersoner for kampanjen, Robert Donovan, Ziggi Ivan Santini, Vibeke Koushede, Ruth Maria Donovan, Else Karin Kogstad.

Se vedlagte pdf-fil for flere innspill til ny folkehelsemelding fra partnere i Folkehelsealliansen i Trøndelag.

På vegne av Folkehelsealliansen i Trøndelag