Høringssvar fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser til brev datert 02.03.2022 om mulighet for å gi innspill til neste folkehelsemelding.

Det er positivt at FHI og Helsedirektoratet har gitt grundige og gode innspill til arbeidet med meldinga, og at øvrige høringsinstanser har fått se innspillene tidlig i prosessen.

For statsforvalterne var innføringen av folkehelseloven i 2012 en viktig milepæl i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven definerer folkehelsearbeidet svært bredt. Loven stiller krav til kommunene og fylkeskommunene om at folkehelsearbeidet skal være langsiktig, systematisk og planforankret. Loven har vært et solid grunnlag for vår faglige veiledning til kommunene. Det er også gunstig at folkehelseloven er nært knyttet til plan- og bygningsloven, og at folkehelsearbeidet knyttes til kommunenes ordinære planprosesser.

Alle fagavdelinger hos Statsforvalteren arbeider med samfunnsmessige forhold som har betydning for befolkningens helse. Derfor har alle fagavdelinger vært invitert å komme med synspunkt på hva som bør omtales i en folkehelsemelding. I dette høringssvaret vil vi kort omtale noen deler av folkehelsearbeidet som vi mener det er viktig å legge vekt på. Sist i vårt innspill gjengir vi i sin helhet bidraget som kom fra vår landbruksavdeling om tiltaket Ut på vidda, som Statsforvalteren i Troms og Finnmark har nasjonalt ansvar for å koordinere.

Kort omtale av deler av folkehelsearbeidet som vi mener det er viktig å legge vekt på:

· Overordnet mener vi det er viktig at meldingen har et «frisk-fokus», dvs. at den peker på de faktorene som bygger et godt og bærekraftig samfunn, og dermed legger grunnlag for god helse. Blant de viktigste er utdanning, arbeid, inntekt, oppvekstvilkår, bomiljø, sosial likhet og tillit. Dette er faktorer som lokale politikere har ansvar for å ivareta og utvikle i kommunene.

· Meldingen bør beskrive hvordan samfunnet sentralt, regionalt og lokalt kan styrke alle faktorer som kan bidra til å gi enkeltmennesker og grupper et godt grunnlag for et aktivt og meningsfylt liv. Noen eksempler på slike faktorer er trygghet, trivsel, tilhørighet, deltakelse, mestring, mening, anerkjennelse, verdi, fellesskap og livskvalitet.

· Kommunene har en del verktøy som de kan bruke for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag på folkehelseområdet. Men kunnskapsstøtten til kommunene på dette området er uoversiktlig, og kan bli bedre. Kunnskapsstøtten bør primært gis via de systemene som kommunenes politiske og administrative ledelse bruker til øvrig planlegging, styring, utvikling og rapportering.

· I tillegg til FNs menneskerettighetserklæring og FNs bærekraftsmål bør FNs barnekonvensjon og FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne ligge til grunn for folkehelsearbeidet i Norge.

· Arbeidslivet er en svært viktig folkehelsearena. De nasjonale fagmiljøene innen folkehelse og arbeidshelse bør samarbeide nært, også når det gjelder informasjon som gjøres tilgjengelig for fagfolk og allmennheten.

· Det har vært gjort et stort og systematisk arbeid i landet over lang tid for å begrense og forebygge trafikkulykker. Arbeidet kan vise til gode resultater. Det bør vurderes hvilken kunnskap fra dette forebyggende arbeidet som kan overføres til andre deler av folkehelsearbeidet.

· Leve hele livet-reformen fokuserer på hvordan kommunene kan legge til rette for et aldersvennlig samfunn. Innsatsen på dette området bør ses på som en naturlig del av det lokale folkehelsearbeidet. Koblingen mellom folkehelsearbeidet og Leve hele livet kan med fordel styrkes.

· Sosial ulikhet er en viktig faktor i folkehelsearbeidet, men det viser seg at kommunene har problemer både med å finne ut hva som er status for sosial ulikhet, og hva som er relevante mål, strategier og tiltak på området. Her trenger kommunene godt faglig veiledningsmateriell.

· Tap av naturmangfold er et tema som stadig nevnes som en faktor av betydning for folkehelsen. Folkehelsemeldinga bør ta opp temaet, og avklare hvor viktig dette temaet er i en folkehelsesammenheng.

· I Troms og Finnmark har vi et høyt antall små kommuner. Felles for dem er at de har små fagmiljøer, stor turnover i nøkkelstillinger og liten kapasitet til planlegging, saksbehandling og utviklingsarbeid. Nasjonale strategier i folkehelsearbeidet må gjøre det mulig også for små kommuner å ivareta sitt lovpålagte ansvar for folkehelsearbeidet.

· Mange kommuner i Troms og Finnmark har samisk befolkning, enten helårlig eller i faste perioder. Det er et solid fagmiljø i Norge knyttet til forskning på samisk folkehelse og samiske helsetjenester. Folkehelsemeldinga bør drøfte hva som er status for helsa i den samiske befolkingen, og vurdere om det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkningen.

· Folkehelsearbeidet i kommunene er blitt mer strukturert etter at folkehelseloven kom. Likevel mener vi at to faktorer i det lokale arbeidet kan styrkes.

o Det er problematisk for kommunene å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i sine kommuneplaner (dvs. kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samt sektorplaner som utarbeides i tråd med plan- og bygningslovens prosesskrav). På dette området bør det utarbeides sentralt veiledningsmateriell som er anvendelig for politisk og administrativ ledelse i kommunene, og for fagfolk med både folkehelsefaglig og planfaglig kompetanse.

o Politikernes rolle i folkehelsearbeidet ble ikke tydeliggjort da folkehelseloven kom. Det er åpenbart at avgjørelser mht. ressursbruk og prioriteringer i folkehelsearbeidet ofte vil bli tatt i politiske fora. Kommunene trenger en klargjøring av politikernes rolle, oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet.

Om tiltaket Ut på vidda:

Ut på vidda (UPV) tjenester er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester hos reindriftsfamilier. Et felles mål for alle UPV-tjenester er at tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. UPV er en ny tilleggsnæring i reindriften med natur- og menneskeressurser lokalt i de samfunn hvor deres tjenester tilbys. Reindriftsfamilien er lokale-, sosiale entreprenører som med sin virksomhet skaper velferd lokalt, noe som er viktig for å styrke folkehelsen blant befolkningen i de kommunene hvor disse familiene har ståsted.

UPV-tilbudene i regi av reindriftsfamilier retter seg mot barn i barnehage eller grunnskoleklasser, barn med lærings- og atferds-utfordringer samt unge som har utbytte av å lære i praksis.

Brukerne kan også være elever i videregående skole som har behov for praksis- eller lærlingeplass. Unge og voksne som sliter med rus- og/eller psykiske utfordringer kan finne tilbudene som et godt alternativ som stimulerer til fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Likeledes kan tilbudene tilpasses som dagaktiviteter til hjemmeboende med tidlig demens. For helse-/omsorgstjenestene bidrar tilbudene til fysisk aktivitet, sosialt fellesskap, varierte aktiviteter og gjerne også tilhørighet til egen samisk bakgrunn.

Profesjonsutdanninger på høgskole- og universitetsnivå, for eksempel pedagoger, sosionomer, sykepleiere og psykologer trenger kunnskaper om samer og samiske samfunn for en dypere forståelse av kultur, holdninger og verdier som de senere får bruk for i kontakt med sine elever, klienter eller pasienter. UPV-tilbud kan være et attraktivt supplement som læringsarena for disse grupper. UPV-tjenester er ikke en erstatning for statlige-, regionale eller kommunale lærings- og omsorgstjenester, men heller et komplement.

Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. UPV-reindriftsfamilier ønsker å bidra til å oppnå regjeringen sine mål. Flere undersøkelser viser at mange kommuner rapporterer om psykisk helse som en av deres største folkehelseutfordringer. Pandemien har forverret denne situasjonen, det er fortsatt grupper i befolkningen som rapporterer om økte psykiske helseplager og ensomhet. Både frivillig sektor og idretten inviteres til å spille en viktig rolle i bekjempelse av disse utfordringer. Det er viktig og nødvendig at regjeringen tilrettelegger for at lokale, sosiale entreprenører som UPV-reindriftsfamilier tas med i arbeidet med mål om en bedre folkehelse.

Flere av de tilskuddsordninger som finnes for å sette i gang tiltak for en bedre folkehelse, åpnes opp for frivillig sektoren, men ikke for lokale, sosiale entreprenører som UPV-reindriftsfamiliene. Det trengs en bedre finansieringsordning for at slike tilbud kommer befolkningen til gode. Nasjonale helsemyndigheter har det overordnede ansvaret for likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Myndighetene har ansvar for at det samiske perspektivet ivaretas i helsepolitiske satsinger, nasjonale planer og strategier. UPV-tjenester kan bidra til å tilrettelegge for aktiviteter som ivaretar at den samiske befolkningen skal ha mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur og sitt samfunn på egne premisser.

Det er behov for mer kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen, og en nasjonal handlingsplan vil kunne rette søkelys på blant annet forskning, kompetansebygging, samhandling og tjenesteutvikling. UPV-tjenester bør sees i sammenheng med denne handlingsplanen.

Med hilsen Anne Grethe Olsen (e.f.), helse- og sosialdirektør og fylkeslege hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark