Stiftelsen Antidoping Norges innspill til Folkehelsemeldingen

Antidoping Norges anbefaling

Det bør stilles forventninger til kommunene om at deres planer for forebyggende folkehelsearbeid inkluderer doping på lik linje med alkohol og rusmidler.

Utfordringer

Bruk av dopingmidler som anabole androgene steroider er forbundet med en rekke potensielle negative helsekonsekvenser, økt mortalitet, økt aggresjon, risiko for voldsbruk og kriminalitet og betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.

Fokuset på den perfekte kroppen har økt i takt med utviklingen av sosiale medier. Idealet som gjerne eksponeres er den trente, muskuløse og sunne kroppen. Samtidig er dette kroppsidealer som kan oppleves som snevre, og vanskelig for unge å leve opp til. Ønsker om å modifisere kroppens utseende og streben etter «drømmekroppen» kan føre til usunne treningsregimer og dårlige valg for egen helse. For noen kan bruk av ulovlige og helseskadelige dopingmidler bli en løsning for å lykkes i eget kroppsprosjekt. Bruk av doping er forbundet med mange uheldige konsekvenser både på individ og samfunnsnivå. En svensk modell-studie fra 2020 av helseøkonomiske konsekvenser ved AAS- bruk og kost- nytte ved forebyggende tiltak viser at det kan være betydelige kostnadsbesparelser i et samfunn ved å forebygge doping. Dopingmidler er lett tilgjengelig, og flere faktorer peker på at dette utgjør et voksende helseproblem blant ungdom.

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2021 oppga over 70% av unge i alderen 16 – 24 år at de «trener for å se bra ut». Styrketrening er den treningsformen som er mest populær i denne aldersgruppen.

Ung Data-undersøkelsen 2021 viser at 25% av respondentene svarer at de opplever «press om å se bra ut eller ha en fin kropp». Foreløpige tall fra modul F8 (dopingmodulen) i undersøkelsen tyder på at flere unge synes det er greit å benytte ulovlige dopingmidler for å få større muskler eller for å slanke seg. Dette kan tyde på en trenings- og kroppskultur på avveie. Dopingkontakten er Antidoping Norges samtale og informasjonstjeneste. Mange av henvendelsene til tjenesten er fra unge som bruker eller vurderer bruk av dopingmidler for få større muskler og raskere fremgang i treningsarbeidet sitt. Flere av henvendelsene er preparatspesifikke og vi får stadig spørsmål om nye stoffer på markedet. Dopingkontakten har blitt kontaktet av ungdom helt ned i 13 år som har spørsmål rundt bruk av spesifikke dopingmidler. Vi blir også kontaktet av pårørende og fagpersoner med bekymringer knyttet til dopingbruk, og erfarer ofte at kunnskapen og bevisstheten om doping er lav.

Det samme erfarer vi i møte med primærhelsetjenesten og hos andre fagpersoner rundt unge i kommuner og fylkeskommuner der vi har samarbeid. Mange forbinder fortsatt doping med toppidrett, men at ungdom i dag introduseres for doping både på nettet, blant venner og i det lokale treningsmiljøet er ukjent for mange. Enkel tilgang på ulovlige stoffer og manglende kunnskap om konsekvensene kan bidra til at unge velger å bruke dopingpreparater som en snarvei til «drømmekroppen». Når ressurspersoner i miljøet som omgir dagens unge heller ikke har bevissthet nok til å fange opp risikoatferd for doping, eller tilstrekkelig kunnskap til å korrigere og nyansere unges dopingoppfatninger kan miljøene og bruken få utvikle seg. I dag er det opp til hver kommune i hvilken grad de vil prioritere antidopingarbeid. Antidoping Norge har samarbeid med 15 kommuner og to fylker som har satt dette på agendaen. Vi skulle veldig gjerne styrket dette arbeidet og samarbeidet med langt flere. I disse samarbeidene kan vi sikre kompetanseheving hos ressurspersoner blant unge, systematisk arbeid over tid, tverrfaglig involvering og målrettede tiltak. Dessverre kommer disse samarbeidene gjerne i stand etter at et problem har oppstått. Den lave kompetansen om doping i lokalmiljøene er en utfordring dersom målet er at aksepten for bruk av doping ikke skal øke blant unge eller blant innbyggerne generelt (Folkehelsemeldinga – Gode liv i et trygt samfunn (Meld. St. 19 2018-2019)).

Hva kan vi gjøre

Livet leves i lokalmiljøene. Skole, trening fritidsaktiviteter utøves i lokalmiljøet. Holdninger og verdier dannes i møte med de menneskene du er i kontakt med lokalt og i de miljøene du ferdes i. Dersom vi skal lykkes med å begrense utbredelse av og nyrekruttering til dopingbruk, må det prioriteres å heve kunnskap om risikofaktorer for doping, skadevirkninger, dopingbruk og trender i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunens helseapparat og skolehelsetjenestene er ofte de første som er i kontakt med ungdom som opplever psykiske og fysiske utfordringer. Da er det viktig at disse tolker tegn og symptomer riktig, og har tilstrekkelig kompetanse og bevissthet rundt doping til å kunne fange opp risikoadferd eller mulig dopingbruk for å kunne gi riktig oppfølging til de som tar kontakt.

Forebyggende arbeid mot alkohol og rusmidler er godt forankret i de fleste kommuner. Mange kommuner har utarbeidet en rusmiddelpolitisk handlingsplan, og etter alkohollovens § 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Denne forankringen eksisterer ikke for forebygging av doping, og innsatsen lokalt blir derfor tilfeldig og ofte dårlig forankret. Doping dreier seg ofte om en treningskultur på avveie, hvor motivene for bruk er andre enn de vi kjenner fra alkohol og narkotika. Hensikten er vanligvis ikke å oppnå ruseffekt, men et virkemiddel for å endre kroppens utseende. Nettopp derfor er det viktig at ADNO samarbeider med kommuner som ofte ikke er kjent med risikofaktorer i treningsmiljøer og hvordan forhindre dopingbruk.

Forebygging av doping må ses på som en del av det helhetlige forebyggende arbeidet som skjer i en kommune. Doping er ikke lenger kun et toppidrettsfenomen, men en samfunnsutfordring. Det er viktig at kunnskap om doping, risikofaktorer, tegn og symptomer tilfaller de som jobber i førstelinjetjenestene og de som er ressurspersonene rundt ungdom. Antidoping Norge har forebyggende programmer direkte rettet mot unge, men dette er ikke nok. Kommunene må også ha dette i sine planer og sikre at det er tilstrekkelig kunnskap hos ressurspersoner som veileder unge. Doping må være en del av det forebyggende arbeidet som gjøres i et lokalmiljø. Antidoping Norge anbefaler derfor at forebygging av doping må prioriteres i kommunenes folkehelsearbeid og eksplisitt omtales i kommunenes planverk.

Antidoping Norge

v/avdelingsleder for forebygging og folkehelse

Linda Olsen