Høringssvar fra Legenes klimaaksjon

Legenes klimaaksjon viser til Helse- og omsorgsdepartementet høringsbrev av 2.3.22 om innspill til arbeidet med neste års folkehelsemelding, og oversender her våre innspill.

Det har tilkommet nye trusler mot folkehelsen de siste tiårene. Konsekvenser av klimaendringer, naturtap og forurensning er i dag anerkjente som de største utfordringene mot menneskers helse i det 21. århundre. IPCC rapportene publisert fra høsten 2021 levner liten tvil: vi står sannsynligvis ovenfor de største utfordringene for menneskeheten noensinne.

Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape et helsefremmende samfunn, og det er nedfelt i Hurdalsplattformen at: «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk». Dette bør gjenspeiles i folkehelsemeldingen, da tiltak for å begrense klimaendringer og bedre ivaretagelse av natur vil ha positiv effekt på menneskers helse og velvære. De samme tiltakene er også helt nødvendige for å nå FNs bærekraftsmål som folkehelsearbeidet skal støtte opp under.

Menneskers helse er tett knyttet sammen med dyrs helse og miljøets tilstand. Denne anerkjennelsen får økende oppmerksomhet spesielt internasjonalt, men også i Norge. Sammenhengen mellom klimaendringer, naturødeleggelse og helse er kompleks, og kan fremstå som uoverkommelig å ta innover seg, dokumentere og formidle. Norge er sannsynligvis mindre utsatt for direkte effekter av klimaendringer, ødelagte økosystemer og forurensning enn mange andre land. Samtidig blir også vi direkte berørt av ekstreme hendelser, som hyppigere og mer alvorlige tørkeperioder og skogbranner, og en betydelig forventet økning av flom og ras som modellene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konkluderer med. Slike ekstreme hendelser kan true deler av befolkningen direkte når de finner sted, men også indirekte ved ødeleggelse av infrastruktur, påvirkning av matproduksjon, tilgang til rent vann o.l.

Klimaendringer og naturødeleggelse truer også befolkningens psykiske helse, og det er spesielt blant yngre mennesker beskrevet en økende klimabekymring som kan føre til psykiske helseplager. Denne bekymringen skyldes reelle trusler mot vår fremtid og må tas på alvor.

Et varmere klima og ødeleggelse av økosystemer har innvirkning på sannsynligheten for at nye infeksjoner oppstår og spredning av eksisterende, smittsomme sykdommer. Det er mye lærdom å hente fra Covid-19 pandemien. Pandemien har avdekket svakheter i vårt helsevesen spesielt og samfunn generelt, og gjort det meget tydelig at Norge blir påvirket av hendelser som oppstår i andre deler av verden. Den har tydelig vist at risikoen for å bli smittet og for alvorlig forløp gjensidig henger sammen med medisinsk og sosial sårbarhet, at robuste helsesystemer er avgjørende for en vellykket håndtering, at tillitt i befolkningen er nødvendig for å slå ned utbrudd og at det er svært viktig at beslutninger tas basert på beste, tilgjengelige, oppdaterte kunnskap. Men pandemien har også vist risikoen ved overutnyttelse av naturlige ressurser. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) konkluderer i sin rapport fra 2019 Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services med en betydelig økning i sannsynligheten for at nye pandemier oppstår ved en overutnyttelse av naturressurser.

Bildet er komplekst, det er vanskelig å ta innover seg, og helsetruslene forårsaket av klimaendringer og naturødeleggelser er ikke nødvendigvis akutte. Men de er udiskutabelt reelle, og sammenhengen mellom planetens og naturens tilstand, tilgang til rent vann og mat, utbredelsen av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og velfungerende helsesystemer og samfunnsstruktur blir stadig tydeligere.

Legenes klimaaksjon foreslår derfor at tiltak mot klimaendringer og vern av natur får en tydelig plass i folkehelsemeldingen som det overordnete, viktigste tiltaket for ivaretakelse av folkehelsen.

På vegne av styret i Legenes klimaaksjon,

Knut Mork Skagen

Styreleder