Høringssvar fra UNICEF Norge

Fra: UNICEF Norge

Til: Helsedepartementet Oslo, 13.04.2022

Innspill til folkehelse i et livsløpsperspektiv

UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF Norge jobber med å sikre ivaretakelsen av FNs barnekonvensjon både globalt og i Norge. Vi viser til brev om innspill til Folkehelsemeldingen datert 03.03.2022 med høringsfrist 13.04.2022. UNICEF Norge takker for anledningen til å komme med våre kommentarer til meldingen.

Våre innspill er i hovedsak basert på kunnskap vi besitter om barns rettigheter og forhold som påvirker barn og unges levekår og helse i Norge. Vi har ikke svart på alle spørsmål og alle utfordringer som er skissert i bakgrunnsdokumentene, men snarere på utfordringer vi mener fortjener ekstra oppmerksomhet.

Sosial ulikhet i helse

UNICEF Norge har lenge vært svært bekymret for hvordan økte forskjeller over år, påvirker barns helse, deres rett til å utvikle seg og muligheten for en trygg fremtid. I fjor la SSB frem en ny nedslående rapport som viser at forskjellene fortsetter å øke, og at nær halvparten av disse barna, er barn fra innvandrerfamilier.

Generelt vet vi at de som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Samtidig vet vi at i familier med lav sosioøkonomisk status har en høyere andel barn og unge dårligere helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Skillet ser vi i høyere livskvalitet generelt og at det er mindre psykiske helseproblemer hos barn og unge i hjem med lav sosioøkonomisk status.

Staten har et spesielt ansvar for å skape gode, universelle ordninger som både forebygger, behandler og hindrer tilbakefall i fattigdom og resultatene av fattigdom, spesielt med henblikk på helse og psykisk helse. Regjeringen og Stortinget må iverksette de nødvendige tiltak for rette opp disse uakseptable skjevhetene i samfunnet. Vi begynner å se konsekvensene av den nesten tilbakelagte pandemien, slik at i de neste årene haster det med å få tiltak på plass, nasjonalt og lokalt. Barn og unge, og barnefamilier, må prioriteres i budsjettene sine på lang sikt for å forhindre utvikling av sosioøkonomisk skjevfordeling og fattigdom. I tillegg må myndighetene være parate til å innlemme krisepakker til de samme gruppene, for å kunne løse utfordringer akutt og på kort sikt.

Klima og helse

August 2021 lanserte UNICEF sin første globale klimarisikoindeks (CCRI), som viser hvor i verden barn er mest utsatt for klimarisiko i dag. Klimarisiko er en funksjon av henholdsvis eksponering og sårbarhet for klimarelaterte trusler. Norge kommer forholdsvis godt ut på begge punkter: på en skala hvor 10 er høyest mulige score (= høyest risiko), scorer Norge 3,3 på klima- og miljøfaktorer og 0,8 på barns sårbarhet, noe som gir en samlet klimarisiko på kun 2,1. Av de 163 landene som er rangert i indeksen, er Norge på 154. plass; bare seks land kan skilte med lavere klimarisiko for barn.

Den lave sårbarheten bidrar sterkt til å redusere klimarisiko, og kan blant annet tilskrives at vi har et samfunn med solid infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, herunder helsetjenester. I framtiden må vi regne med at risikoen fra klima- og miljøfaktorer øker også i Norge, så det må allerede nå investeres i å holde barns sårbarhet lav, ved å sikre god klimatilpasning av infrastruktur og helsetjenester og -beredskap. Klimaendringer kan forventes å gi økt forekomst av bl.a. flått- og insektbårne sykdommer, samt negative helseeffekter av skred, flom, skogbrann og andre klimarelaterte katastrofer og ekstremhendelser. Det er avgjørende med en opprustning av norsk helsevesen som gjør oss i stand til å forebygge og behandle klimarelaterte helseproblemer, samtidig som vi håndterer varige endringer i sykdomsbyrde som følge av blant annet demografiske endringer og ringvirkninger etter koronapandemien.

De siste årene har det blitt viet stadig mer oppmerksomhet til hvordan trusselen om farlige klimaendringer påvirker barn og unges psykiske helse. En global studie publisert i The Lancet i desember 2021 finner at 59 % av 10 000 unge (fordelt på ti land, deriblant Finland) er ekstremt bekymret for klimaendringene. Over halvparten melder om negative følelser knyttet til klimakrisa, som: tristhet, angst, sinne, maktesløshet, hjelpeløshet og skyldfølelse. Over 45 % av respondentene melder at følelsene de har knyttet til klimaendringer har negativ påvirkning på funksjonen i dagliglivet. Ungdom synes framtiden er skremmende og føler at menneskene ikke har klart å ta vare på planeten. Det er et soleklart behov for mer forskning på hvordan disse tankene og følelsene påvirker den mentale folkehelsen, også i norsk kontekst.

Miljøgifter

Miljøgifter er et problem over hele verden, Norge intet unntak (Sripada, Morgenbladet). Spor av kjemikalier, mikroplast og metallpartikler finnes i jordsmonn, luften, maten og vannet i våre nærområder. Spebarnstid og barndom er perioder preget av rask vekst og utvikling av viktige hjernestrukturer. Barn har et større vann- og matinntak per kilo kroppsvekt enn voksne og er dessuten mer eksponert for miljøgifter gjennom aktiviteter som kryping og lek på gulvet og på bakken. Barn putter ofte jord og sand i munnen. Miljøgifter kan også overføres fra mor til foster og til spedbarn gjennom morsmelk. Alt dette til sammen gjør barn spesielt sårbare overfor skadelige stoffer i miljøet.

Miljøgifter i små doser kan skade hjernen. Doser som tåles av voksne, kan være skadelige for barn. Barn utsettes for en cocktail av kjemikalier. Utviklingsforstyrrelser i hjernen hos barn har vært knyttet til eksponering for flere naturlige og menneskeskapte kjemikalier, blant annet metylkvikksølv, bly, PCB (syntetiske klorforbindelser), arsen og toluen. Endringer i hjernestruktur som følge av tidlig eksponering, kan vare hele livet. Et omfattende oppryddingsarbeid har foregått i norske barnehager de siste årene. Likevel har mange barn i Norge et blynivå som er over det som er forbundet med helseskade; blodprøver av gravide viste blant annet at rundt 6700 svangerskap i Norge har over 1,2 mikrogram bly pr. desiliter blod, som er estimert som et nivå som påvirker IQ (FHI). Derfor har mattilsynet advarsler og råd knyttet til inntak av viltkjøtt, men mange forskere vil ha totalforbud mot blyammunisjon i Norge.

Mikroplast er nå oppdaget i plast tåteflasker, drikkevann i Norge (NIVA) og menneskeblod. Ingen vet nøyaktig hvor mye mikroplast et barn får i seg. Men nå tyder flere studier på at dagens barn tar opp mikroplast i kroppen sin så tidlig som fosteralder. Dette gir grunn til bekymring (Gemini).

Levevaner blant nordmenn bidrar til folkehelse andre steder i verden. Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden – 26 kg per innbygger i 2019, ifølge Global E-waste Monitor (Energi og klima). For dårlige reglement rundt gjenvinning og (ulovlig) eksport av EE-avfall bidrar til at barn i utviklingsland kan bli utsatt for brent plast, luftforurensning og lekkasje av PCBer og toksiske metaller i drikkevannskilder blant annet – miljøgifter som er skadelig for helsa or hjerneutviklingen tidlig i livet (Sripada, EuroHealthNet).

Føre-var-prinsippet må opprettholdes for å forsikre sunn utvikling av den neste generasjon, både i Norge og via Norges innvirkning på barn i andre land. Norge bør forsterke reglement for å begrense barns eksponering for syntetiske kjemikalier som aldri har blitt testet for helseeffekter. I tillegg er det viktig at Norge ikke eksporterer skadelige kjemikalier (i form av f.eks. utdaterte hvitevarer og EE-avfall) til land som ikke er i stand til å gjenvinne disse på en bærekraftig måte. Forbud mot blyammunisjon er en måte å beskytte barn mot eksponering for toksiske bly når familier er ute på fjellet og på jakt. Det er viktig med samarbeid mellom vitenskap og myndigheter for å motvirke at barn blir utsatt for helseskadelige stoffer i sitt miljø.

Ernæring - barn og unge

Norge er rangert som landet med best oppvekstsvilkår i verden. Samtidig vet vi at rundt 20 prosent av norske barn er overvektige. Andelen har ligget på et stabilt nivå med en svak økning over det siste tiåret, hvilket tilsier at vi må gjøre noe med dagens standarder for å snu utviklingen. I en nyere rapport fra FHI fremkommer det videre at Covid-19-pandemien har hatt størst utslag på fysisk aktivitet og kosthold hos yngre voksne. Andelen overvektige har derfor trolig også økt blant barn og unge de siste to årene.

Problemstillingene rundt overvekt og fedme i barndommen er svært komplekse og forbundet med andre systemiske problemer. Blant annet spiller sosioøkonomiske forskjeller stor rolle på folks matvalg og ernæringsvaner. Vi kan likevel si at en av hovedårsakene til usunt kosthold og fedme er usunne matmiljøer som forsyner, distribuerer og markedsfører bearbeidet, pakket mat som ofte har høyt nivå i tilsatt sukker, natrium, skadelig fett og/eller energi.

Risikoen er stor for at overvektige barn må bære kiloene med seg inn i voksen alder. Fedme og overvekt er blitt et samfunnsproblem som fører til sykdommer, skam, uførhet og store velferdsutgifter. Vi vet også at psykiske vansker øker sannsynligheten for senere overvekt og fedme. På sikt koster det liv, i tillegg til alle begrensninger det kan medføre underveis. Skal vi endre på denne farlige trenden, må vi starte med de unge.

FNs barnekonvensjon har slått at barn har rett til god helse, tilstrekkelig ernæring og utvikle seg og nå sitt fulle potensial. Norge ratifiserte denne internasjonale avtalen i 1991, og forpliktet seg dermed til å kjempe blant annet mot feilernæring. Myndighetene har en plikt til å beskytte barn fra skadelige matprodukter og vaner, mens næringslivet har et ansvar for å respektere barns rettigheter og bør gis muligheten til å støtte og fremme barns rettigheter. Et fokus for å sikre barns helse bør være å bedre tilgangen til sunn, rimelig og bærekraftig mat og forbedre regulering av markedsføring i sosiale medier, merking og utseende på emballasje, plassering av varer i butikkene og hvilke merkevarer som kan sponse arrangementer der barn er til stede.

Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på barn og unge. Barn er lettpåvirkelige, de mangler kunnskap om ernæring, og de søker først og fremst tilfredsstillelse her og nå. Ikke minst er de lojale mot produkter og merker de får et forhold til. Slik utvikler de vaner og preferanser som følger dem livet ut. Det er årsaken til at matbransjen satser sterkt på barn, det er en uhyre effektiv markedsstrategi. Markedsføring handler også om andre usunne produkter - reklame i sosiale medier for produkter som kan være direkte helseskadelige, gi vekttap eller gi større muskler. I tillegg kommer hele problematikken rundt kroppspress, negative følelser knyttet til egen kropp, og markedsføring av produkter som skaper et slikt negativt kroppspress for unge mennesker.

Konklusjonen er at barn utsettes for reklame i stadig større grad. Forbrukerlovgivningen har ikke fulgt med den teknologiske utviklingen. Barn har behov for sterkt forbrukervern, også på digitale medier.

Psykisk helse blant barn og unge

Det regjeringsoppnevnte Parr-utvalget som skulle foreslå tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring under pandemien, slår fast at den reduserte sosiale kontakten har ført til svekket psykisk helse og mer ensomhet blant elevene. Pandemien har synliggjort betydningen av tilstedeværelse og sosialt fellesskap både for mental helse og læring. Det har under pandemien også vært redusert kapasitet i flere av tjenestene som bistår sårbare barn og unge. Mange helsesykepleiere ble tatt fra skolene til andre oppgaver i forbindelse med pandemien. En frykter at PPTs mulighet til å drive forebyggende arbeid ble redusert som følge av mer individrettet arbeid med henblikk på læringsutbyttet.

For at elever skal få oppfylt sin rett til nødvendig helseomsorg og en utdanning der de får utviklet sitt potensial så langt det er mulig, er et tverrfaglig lag rundt eleven avgjørende. Dette påpekes av flere i tillegg til Parr-utvalget, blant annet Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet gjennom en felles henvendelse til regjeringen og Utdanningsforbundet gjennom sitt høringssvar på forslag til endring i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (-rett før pandemien slo ut her hjemme). Betydningen av et slikt lag har trolig økt ytterligere som følge av pandemien, og mange elever vil sannsynligvis ha behov for psykisk hjelp og ekstra oppfølging. Styrking av lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og PPT er viktig for å forebygge mer alvorlige lidelser der henvisning til BUP eller innleggelse blir nødvendig. UNICEF Norge støtter anbefalingen om at lokale myndigheter får tilstrekkelige midler til å styrke laget rundt eleven og det forebyggende arbeidet.

Helsedirektoratet peker i «Folkehelse i et livsløpsperspektiv» på sammenhengen mellom negativt skolestress og psykisk helse og at dette trolig har sammenheng med blant annet økt omfang av vurdering i skolen. Vurderingen er ofte knyttet til prøver i noen teoretiske fag om det som kan måles. Dette blir bestemmende for hva som vektlegges og oppfattes som viktig i undervisningen. En slik type vurdering assosieres gjerne med «en dom over arbeidet» - om det er bra eller dårlig. Skolens brede mandat med vekt på både danning og utdanning der sosial og faglig læring skal sees som integrerte prosesser, kommer i bakgrunnen. En skole med mindre vekt på tester og vurdering, samt mer variert undervisning, faglig bredde og oppvurdering av praktiske fag og ferdigheter, ville etter vårt syn redusere negativt skolestress og gi flere elever en opplevelse av mestring. Økt vekt på elevmedvirkning er også en forutsetning for å kunne vurdere barnets beste og bidra til en så positiv skolehverdag som mulig for den enkelte.

Som et forebyggende tiltak kan en innenfor det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring gi elevene verktøy som fremmer en god psykisk helse. Ifølge læreplanen skal elevene kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. I denne sammenheng har UNICEF Norge utviklet undervisningsopplegget SAM for mellomtrinnet i samarbeid med Nordic Screens. Opplegget tar utgangspunkt i modellen ABC (Act, Belong, Commit) som ble utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark. ABC gir enkle råd om hvordan elevene kan påvirke sin egen psykiske helse ved å være aktive (Act), finne tilhørighet (Belong) og engasjere seg (Commit). På norsk bruker vi forkortelsen SAM: å være Sammen med andre, være Aktiv og gjøre noe Meningsfylt. Opplegget er fritt tilgjengelig på www.unicef.no/skole/sam. SAM2 for ungdomsskolen ferdigstilles til høsten.

Avslutning

Med dette har UNICEF Norge overlevert en kort og konsis liste over noen prioriterte innspill til Folkehelsemeldinga. Takk for muligheten. Ved eventuelle spørsmål eller oppklaringer, kontakt Kyrre Lind, seniorrådgiver Global Helse (Kyrre.Lind@unicef.no)