Høringssvar fra Unge Kokker
Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 12.04.2022
Innspill til den nye folkehelsemeldingen: Folkehelse i et livsløpsperspektiv
Som en ideell organisasjon er Unge Kokker et kurs og kompetansesenter med 12 års erfaring i å formidle helsefremmende kunnskap om mat, kosthold og ernæring i hele Norge. Våre kurs er rettet mot barn, ungdom, helsepersonell og sårbare grupper som personer med utviklingshemming, barn og voksne med psykisk sykdom, pårørende, eldre hjemmeboende og demente. Vi takker for anledning til å uttale oss.
Unge Kokker har gjennomgått høringsbrevet og vil med dette avgi våre innspill til den nye folkehelsemeldingen som vil ha fokus på kosthold og ernæring som en betydelig og viktig del av folkehelsearbeid.
Det er gledelig å lese at regjeringen er opptatt av at frivillig sektor skal spille en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. Frivilligheten i Norge er en viktig del av folkehelsearbeid og helt avgjørende for gjennomføring av mange gode folkehelseprosjekter. Allikevel kan ideelle organisasjoner ikke bare driftes på frivillighet og prosjektmidler. Det er viktig å kunne ansette fagpersoner som kan levere og kvalitetssikrete tjenester og produkter og vi ber derfor regjeringen om å skape muligheter for regelmessige driftsmidler for ideelle organisasjoner.
Tidlig innsats er kjempeviktig og den tidligere regjeringen har i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold satt seg ambisiøse kvantitative mål i forhold til barn og ungdom uten å komme med konkrete forslag om hvordan disse målene skal nås (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Vi håper derfor at den nåværende regjeringen vil være mer konkret i denne folkehelsemeldingen om hvordan mål skal omsettes.
Unge kokker støtter regjeringens ambisjoner om å gradvis innføre et gratis skolemåltid per dag i alle norske skoler og at det er skolene som har friheten til å organisere dette selv og tilpasse måltidet til sine elever. Flere forskningsundersøkelser i Norge viser at det ikke er nok at maten som serveres er gratis (Kolve et al., 2022; Mauer et al., 2022). Det er mange faktorer som spiller inn om elever velger å spise maten som tilbyes eller om de velger bort tilbudet, ofte til fordel av usunn mat kjøpt på nærliggende kjøpesenter eller fast food restaurant. Regjeringen burde derfor, som anbefalt av nasjonalt ekspertpanel i Food-epi rapporten, sørge for sunne matomgivelser i lokalsamfunn og opprette en «sikkerhetssone» rundt skoler og idrettsanlegg (Torheim et al., 2020).
Det har vært mange prøveprosjekter i mange skoler i Norge og det viser seg at suksess om å servere et smakfullt og sunn måltid vil være avhengig av ildsjeler. Derfor er det viktig med en langsiktig plan og ikke et hastetiltak om når det gjelder implementering av skolemåltider i hele Norge. Det er avgjørende at regjeringen tilrettelegger for at det opprettes flere stillinger for personer med ernæringsfaglig bakgrunn i barnehager, skoler og kommuner. Dette vil også sikre at maten som serveres er i tråd med nasjonal faglig retningslinjer om mat og måltider i skolen. Basert på ekspertenes anbefalinger i Food-epi rapporten burde myndighetene sikre at det er tilgang på kvalifisert ernærings- og kostholdskompetanse i offentlig sektor (Torheim et al., 2020). Dessuten er det viktig å løfte kokkefaget i videregående skole for å utdanne fremtidige profesjonelle kokker med ernæringskompetanse.
Sosial ulikhet i helse
Selv om Norge er et velstående land med generelt god helse og lang forventet levealder, er det relativt store sosiale ulikheter i helse (Haug et al., 2020). Sosiale ulikheter i helse viser også sammenheng med ulikheter i kosthold. De med høy sosioøkonomisk status har ofte et sunnere kosthold og bedre helse enn de med lavt sosioøkonomisk (Gebremariam et al., 2017). Å jobbe helsefremmende og forebyggende med kosthold og ernæring vil derfor bidra med å utjevne sosiale ulikheter også i helse
Ved å støtte mer den frivillige sektoren vil regjeringen bidra med at flere tiltak retter seg mot sårbare grupper og de i samfunnet som trenger det aller mest. Det er de ideelle organisasjonene som er tett mot disse målgruppene. For eksempel har Unge kokker, gjennom sitt samarbeid med andre ideelle organisasjoner som Mental Helse og Ungdom eller Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), jobbet med helsefremmende ernæringsarbeid direkte med utviklingshemmede, helsepersonell og ungdom med psykiske plager. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.
Livet etter pandemien
Etter to år med Covid-19 pandemi og reduserte sosiale aktiviteter ser vi i Unge Kokker behov for folkehelsetiltak rettet mot spesielt sårbare grupper som utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser, som gir økt kunnskap om kosthold og ernæring, stimulerer til felles aktivitet og reduserer isolasjon og ensomhet. Her spiller frivillige organisasjoner en vektig og avgjørende rolle. Derfor burde regjerningen gjøre mer finansielle midler tilgjengelig i frivillig sektor for pandemirettete folkehelsetiltak. For eksempel har vi i Unge Kokker i samarbeid med Mental Helse Ungdom gjennomført prosjektet «Digimat» som er rettet mot ungdommer med psykiske utfordringer. Formålet med dette vellykkete prosjekt var å bidra til bedre kostholdsvaner og bedre psykisk helse hos målgruppen. Regjerningen burde gi slike vellykkete prosjekter flere finansielle midler enn prosjektmidler som søkes for en gitt periode.
Klima og helse
Bærekraftig matproduksjon vil være viktig for vårt matproduksjon nå og i fremtiden. Derfor burde også regjeringen bidra med å finansiere eller støtte informasjonsarbeid som ideelle organisasjon jobber med. Regjeringen spør i høringsbrevet om hvordan statlige myndigheter kan, eventuelt i samspill med internasjonale aktører, kommuner, frivillige, ideelle eller private aktører, bidra til bedre folkehelse som samtidig forbedrer klimaet? Unge kokker mener at regjeringen bør satse mer på skolehager. Elevene lærer tidlig om matproduksjon og bærekraft, samtidig vil det øke bevisstheten hvor ressurskrevende det er å produsere mat og hvor viktig det er å unngå matsvinn og matkast. De skolene i byer som ikke har mulighet for skolehage i direkte nærheten av skolen burde gis muligheter til et større jordlapp eller parsellhager til å drifte det sammen med flere skoler eller i samarbeid med frivillige organisasjoner eller andre aktører som f.eks. Geitmyra, matkultursenter for barn. I tillegg burde den urbane beplantningen ha mer fokus på frukttre og busker som befolkningen kan dra nytte av. Gjøres det i hele Norge, vil også selvforsyningsgraden økes litt, noe som er viktig ikke bare for klima, men også med tanke på den aktuelle krigssituasjon i Europa.
Folkehelsearbeid i kommunene
I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold for 2017-2021, som også har blitt forlenget til 2023, har regjeringen under punkt 4.7 satt seg et mål om å følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med utviklingshemming (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). En kartleggingsstudie har vist at ansatte i tilrettelagte boliger har veldig ulikt kunnskap om ernæring generelt og veldig lite kunnskap om ernæring i forhold til brukernes utviklingshemming og eventuelle tilleggsdiagnoser (Ersfjord Ellen M. I. & Devle Tømmervold Monica, 2020). Gjennom pågående forskningsprosjektet «HEL-KOST Covid» og prosjektet «SMART MAT- Folkehelse for alle» har Unge kokker bidratt til kompetanseheving for helsepersonell som jobber med utviklingshemmede i tilrettelagte boliger og styrket det systematiske ernæringsarbeid i boligene. Både kartleggingen av helsepersonellets ernæringskunnskap og de ovennevnte prosjektene viser at det er helt nødvendig å inkludere mer ernæring i helseutdanninger og å videreutdanne eller kurset helsepersonell for eksempel ved hjelp av ideelle organisasjoner som Unge Kokker. Vi er klar til å bidra som kurs- og kompetansesenter til å løfte kunnskap på regionalt og nasjonalt nivå.
Utviklingshemmede har vært enda hardere rammet av pandemien enn normalbefolkningen ved at tjenestetilbudt som trening og dagssentre falt bort og fellesmiddager og besøk ble forbudt for beboerne. I et pågående folkehelseprosjekt «Folkehelse for alle» gjennomfører Unge Kokker tilrettelagde matlagingskurs til personer med utviklingshemming tilknyttet frivillige lag og foreninger. Kursene er veldig etterspurt og vi ser stadig større behov og nødvendighet for tiltak og tilbud til denne målgruppen, spesielt nå etter pandemien. I forbindelse med organisering av disse kursene jobber vi også tett sammen med frivilligsentraler og skoler om lån av kurslokaler. Dette samarbeidet mellom kommunale institusjoner og frivillige organisasjoner er også avgjørende for organiseringen av kursvirksomhet. Dette viktige arbeid bidra langsiktig til forebygging av ernæringsrelaterte livsstilsykdommer som overvekt og fedme, diabetes, hjerte og karsykdom og kreft hos spesielt sårbare grupper.
«Måltidsglede og de gylne øyeblikk» er et pågående aktivitetstilbud for personer med demens. Tiltaket som er et lavterskeltilbud og supplement til kommunens tilbud er helt gratis og rettet mot hjemmeboende med demens og pårørende som har manglet tilbud under pandemien, og som har behov for tilrettelagte aktivitet. Tiltaket har rettet spesielt fokus på måltidsglede og den gode samtalen rundt matbordet og gitt frivillige opplæring i hvordan man kan få til gode og meningsfulle møter med målgruppen med mat i fokus. Matgledekursene har vært skreddersydd for målgruppen, og har lagt vekt på aktivisering etter evne. Dette er et supplement til kommunens tilbud, som kan få både personer med demens og pårørende ut av huset og i sosial aktivitet. Slike tiltak er det stort behov av og frivillige organisasjoner kan våre et fint alternativ eller supplerende til kommunenes tilbud.
Ny kunnskap og Innovasjon
Pandemiårene har vist oss at det kreves innovasjon og tilpasning til å løse samfunnsutfordringer, spesielt når det gjelder digitale plattformer. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Det er helt avgjørende å møte de unge på de plattformene de er når man retter folkehelsetiltak til barn og ungdom. I tillegg er det viktig med medvirkning av målgruppene. Det er derfor avgjørende å kartlegge og ta høyde for hvordan barn og ungdom mottar og ønsker å motta helsefremmende informasjon om mat og kosthold gjennom digitale plattformer.
Med vennlig hilsen
Sandra Mauer
Administrasjonsansvarlig
Unge Kokker
Referanser
Gebremariam, M., Henjum, S., Hurum, E., Utne, J., Terragni, L. & Torheim, L. (2017). Mediators of the association between parental education and breakfast consumption among adolescents: the ESSENS study. BMC Pediatr, 17:61. https://doi.org/10.6084/m9.figshare.c.3700984_D1.v1
Haug, E., Robson-Wold, C., Helland, T., Jåstad, A., Torsheim, T., Fismen, A.-S., Wold, B. & Samdal, O. (2020). Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden [Health and wellbeing of children and young people: incidence and social inequality in Norway and the Nordic countries] (HEMIL- report 2020). Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL [Department of Health Promotion and Development]. https://filer.uib.no/psyfa/HEMIL-senteret/HEVAS/HEVAS%20rapport%202020%20(V4).pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) - Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
Kolve, C. S., Helleve, A. & Bere, E. T. (2022). Gratis skolemat i ungdomsskolen – nasjonal kartlegging av skolematordninger og utprøving av enkel modell med et varmt måltid. Folkehelseinstituttet, Område for psykisk og fysisk helse Avdeling for helse og ulikhet, Senter for evaluering av folkehelsetiltak.
Mauer, S., Torheim, L. E. & Terragni, L. (2022). Children's Participation in Free School Meals: A Qualitative Study among Pupils, Parents, and Teachers. Nutrients, 14(6), 1282. https://doi.org/10.3390/nu14061282
Torheim, L. E., Løvhaug, A. L., Huseby, C. S., Terragni, L., Henjum, S. & Roos, G. (2020). Sunnere matomgivelser i Norge. Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats. Food-EPI 2020 [Healthier food environment in Norway. Assessment of current policy and recommendations for further efforts. Food-EPI 2020]. Oslo Metropolitan University https://www.jpi-pen.eu/images/reports/FoodEPI-Report-Norway-2020.pdf