Høringssvar fra Utdanningsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet takker for anledningen til å komme med innspill til dette viktige arbeidet.
Gode barnehager og skoler er avgjørende for å legge et godt grunnlag for barn og unges helse og liv; det er en godt etablert sammenheng mellom utdanning og god helse (https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosiale-helseforskjeller/). Gode barnehager og skoler er også helsefremmende i seg selv (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/psykisk-helse/ ). I hvilken grad barnehagen og skolen er god, og lykkes i å inkludere og gi alle gode forutsetninger for å lykkes i utdanningssystemet, er dermed av stor betydning også for folkehelsearbeidet.
Statlige og kommunale aktører i utdanningssektoren jobber for økt kvalitet og inkludering i barnehager, skoler og SFO. Dette skjer gjennom det daglige arbeidet, og gjennom en rekke utviklingstiltak.
Godt flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid er også viktig. Slikt samarbeid finner sted ved at andre profesjoner og yrkesgrupper bistår det pedagogiske personalet i det daglige arbeidet med å etablere gode og inkluderende fellesskap for alle. I tillegg er det samarbeid rettet mot å ivareta barn og unge som i kortere eller lengre perioder har behov for ekstra oppmerksomhet og støtte.
Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for sammenheng i og samarbeid mellom sektorene og tjenestene, slik at en klarer å bygge velfungerende «lag» rundt barn og unge og familiene deres. Kommuner og fylkeskommuner har mye oppmerksomhet om betydningen av dette samarbeidet, og det jobbes aktivt med å få dette til å fungere godt.
Samtidig er dette arbeidet krevende. Det er blant annet behov for bedre kjennskap i ulike sektorer til hva andre tjenester kan bidra med overfor målgruppen, bedre strukturer for informasjonsutveksling, samarbeid og samordning, reguleringer av samarbeid og samhandling og økonomi- og finansieringssystemer for tverrsektorielle innsatser. Det tar også tid å bygge og utvikle «laget» i en kommune. Det er nødvendig med lederforankring og ledelse, å etablere gode møteplasser og strukturer – samt å utvikle praksis over tid og bygge det Fafo (Skog-Hanssen, Inger Lise m.fl. 2020) kaller «større relasjonell kapasitet og kompetanse» i organisasjonene og blant aktørene. Dette handler om å erfare og anerkjenne verdien av ulike typer kompetanse og innsats, og at samarbeid gir bedre løsninger og en merverdi som tjenestene ikke kan oppnå alene.
Det er viktig at statlige myndigheter bidrar til kommunenes arbeid på dette området. Gjennom bla 0-24 samarbeidet er det gjennomført og pågår det fortsatt flere ulike prosjekter som skal bidra til kommunenes samordning, gjennom bedre samordning fra staten ut mot kommunene. Det er imidlertid fremdeles en rekke parallelle, overlappende og/eller ukoordinerte tiltak fra offentlige myndigheter ut mot sektor. Tiltakene er forankret i en rekke ulike strategier og handlingsplaner, som gjør det utfordrende å koordinere og samordne, og det kan gi dårlig effekt av innsatsene ute i kommunene.
Utdanningsdirektoratet mener at det er viktig at fremtidige planer og strategier vurderes ut fra behov og et helhetlig barne- og ungdomsperspektiv, i et samarbeid på statlig nivå. Dette gjelder også folkehelseområdet. Folkehelsearbeid må i stor grad skje på etablerte arenaer, som barnehage og skole. For at dette samarbeidet skal kunne realisere på gode måter i kommunene, er det viktig at de statlige helse- og utdanningsmyndighetene er omforent om innrettingen av dette og hvordan det kan gjennomføres.