Kreft i ny folkehelsemelding

Oslo Cancer Cluster er en non-profit forsknings- og næringsklynge etablert i 2006, med rundt hundre medlemmer som representerer hele verdikjeden fra forskning til industri. Formålet vårt er å korte ned tiden det tar å utvikle nye medisiner og behandlingsmetoder mot kreft.

Vi takker for muligheten til å gi Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) dette innspillet til ny folkehelsemelding, og vi ønsker med dette å understreke hvor viktig det er å gi ikke-smittsomme sykdommer som kreft plass i den nye folkehelsemeldingen.

Helsedirektoratet gir i sitt innspill til ny folkehelsemelding klart uttrykk for at vi må ta høyde for flere eldre. Når levealderen i Norge er blant de høyeste i verden, og økt alder er en av de største risikofaktorene for å få kreft, må vi vente oss langt flere pasienter med kreft i årene som kommer.

Kreft er en av de fem store sykdomsgruppene som ligger innenfor WHOs definisjon av ikke-smittsomme sykdommer, sammen med hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk lungesykdom og psykiske lidelser. Norge har forpliktet seg til målet om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 1/3 innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål. To ting er særlig viktig for å redusere risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer: forebygging og internasjonalt samarbeid. Vi vil derfor konsentrere vårt innspill om disse to temaene.

1. Forebygging

I Nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft, la regjeringen fram en ambisjon om at Norge skulle bli et foregangsland innen forebygging av kreft. Hvert tredje krefttilfelle kan forebygges, ifølge Nasjonal kreftstrategi. Når vi nå er i utgangen av strategiperioden, må vi spørre hvor langt unna vi er å nå dette målet, og om det er andre tiltak vi bør sette inn, i tillegg til informasjon til risikogrupper.

Informasjon om nytteverdien av fysisk aktivitet, røykeslutt, og redusert alkoholforbruk er veldig viktig for å motivere folk til bedre levevaner, men det finnes også andre tiltak som forebygger kreft. Vi vil gjerne få belyse hvordan ny teknologi og nye former for behandling også er vesentlig for å forebygge kreft og spredning av kreft. La oss kalle det persontilpasset forebygging.

Kunnskap om genetikk blir viktigere i det kreftforebyggende arbeidet ettersom en betydelig andel av krefttilfeller skyldes medfødt genetisk risiko, for eksempel bryst- og eggstokkreft (ca. 5 %), tarmkreft (ca. 20 %) og bukspyttkjertelkreft (ca. 10 %). Informasjon om arvelige genvarianter som gir økt risiko for kreft kan brukes for å oppdage kreft tidlig, eller for å sette inn tiltak som forebygger kreft tidsnok.

Eksempler på slike tiltak er hyppigere screening eller kontroller, livsstilstilpasninger, og forebyggende inngrep (for eksempel fjerning av bryster eller eggstokker ved økt risiko for bryst- og eggstokkreft). I fellesskap med Kreftforeningen, foreslår vi derfor at regjeringen legger til rette for å:

• utrede tilbud om genetisk undersøkelse for arvelig kreft til alle pasienter i diagnosegrupper der en vesentlig andel av krefttilfellene kan tilskrives kjente arvelige genmutasjoner (eksempelvis BRCA1 og 2 i bryst- og eggstokkreft). Slik kan en oppdage flere som har økt risiko for kreft og iverksette forebyggende tiltak mot fremtidig kreft hos pasientene og eventuelle slektninger som er bærere av samme genmutasjon.

• øke bruk av genomsekvensering av svulster hos kreftpasienter med spredning, slik det legges opp til i Hurdalsplattformen. Da vil en samtidig oppdage flere tilfeller av arvelig kreft, fordi en må sekvensere pasientens arvestoff som sammenligningsgrunnlag i analysene. Innføring av presisjonsmedisin må derfor henge sammen med økt kapasitet til genetisk veiledning og hensiktsmessig infrastruktur for å lagre, bruke og dele helsedata fra disse analysene.

I den landsomfattende undersøkelsen Kantar helsepolitisk barometer, fra 7. april 2022, svarer nesten halvparten av de spurte (47 %) at de ønsker seg «mer moderne behandlingsmuligheter som gir færre bivirkninger». 37 % ønsker seg «like gode behandlingsalternativer som i våre naboland». Over halvparten (54 %) vil bli behandlet på et offentlig sykehus, skulle de få kreft. Det er med andre ord høy tillit til det offentlige helsevesenet i Norge, og folk vil helst bli behandlet der, men de vil samtidig få bedre behandlingstilbud, og i alle fall like gode medisiner som i nabolandene.

Hvordan skal vi få mer moderne kreftbehandlinger inn i det offentlige helsetilbudet?

Spørsmålet fører oss over til innføring av presisjonsmedisin på norske universitetssykehus, og til målet om å øke forebygging av kreft gjennom persontilpassede metoder. Vi oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å se denne sammenhengen med mål satt i Hurdalsplattformen, og legge til rette for en smidig og god innføring av presisjonsmedisin/ persontilpasset medisin i det offentlige helsevesenet i Norge. Når den beste behandlingen tilbys på offentlige sykehus, er det samtidig med på å utjevne sosiale forskjeller mellom kreftpasienter i Norge.

2. Internasjonalt samarbeid

I høringsbrevet stiller HOD spørsmålet: Hvordan kan internasjonalt samarbeid styrkes for å bedre folkehelsen i Norge? Vi vil spille inn ett konkret svar på dette spørsmålet: Gjennom EUs samfunnsoppdrag på kreft.

EU har satt fem samfunnsoppdrag som konkret skal løse globale samfunnsutfordringer i årene som kommer. Målet er at næringsliv og offentlig sektor skal ta de nye løsningene i bruk, og at resultatene skal komme innbyggerne til gode. Fire av de fem samfunnsoppdragene handler om klima og miljø, mens det femte handler om kreft.

Hvorfor er kreft ett av EUs fem samfunnsoppdrag? Kreft påvirker alle uavhengig av alder, kjønn eller sosial status, og representerer en enorm belastning for pasienter, familier og samfunnet. Selv om europeere bare utgjør en tidel av verdens befolkning, forekommer omtrent 25 % av alle årlige krefttilfeller i Europa. Uten tiltak, vil antallet personer som får ny kreftdiagnose hvert år i Europa øke fra dagens 3,5 millioner til mer enn 4,3 millioner innen 2035.

Målet med samfunnsoppdraget på kreft, sammen med EUs kreftplan, er å bedre livet til mer enn tre millioner mennesker som er berørt av kreft, både pasienter og deres familier, gjennom forebygging og behandling, slik at de får lengre og bedre liv innen 2030.

Hva betyr EUs kreftsatsing for Norge? Felles europeisk innsats skal bidra til å øke forståelse for kreft, forebygge og diagnostisere tidligere, innføre bedre behandlinger, og forbedre kreftpasienters livskvalitet under og etter behandling. Disse målene sammenfaller godt med mål om bedre folkehelse.

Satsingen skal også bidra til rettferdig og lik tilgang på kunnskap, forskning og behandling på tvers av land, regioner og samfunnsgrupper. EU ser for seg store investeringer i kreftsatsingen – rundt fire milliarder euro. Noe av dette vil gå til forskning og innovasjon, noe vil gå til bedre reguleringer, eller til å løse flaskehalser i helsesystemet for kreftpasienter.

Forsknings- og innovasjonsmiljøer i Norge posisjonerer seg for å bidra i EUs samfunnsoppdrag, og nå opp i konkurransen om midler. For å lykkes, må helsesektoren, helsenæringen, brukerorganisasjoner og forskningsmiljøer samarbeide om å finne gode løsninger. En norsk hub – en koblingsboks – for samfunnsoppdrag kreft skal bidra til at ressurser og miljøer finner hverandre.

Hva er den norske huben for samfunnsoppdraget på kreft? Store miljøer på kreft, som Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster, har gått sammen med Forskningsrådet, Helsedirektoratet, Innovasjon Norge og de fire RHF-ene for å samle de norske fagmiljøene på kreftfeltet, og legge til rette for at miljøene i Norge bidrar i samfunnsoppdraget.

Hva vil huben oppnå? Vi ønsker et sterkt norsk bidrag fra helsesektoren, helsenæringen, brukerorganisasjoner, innbyggere og forskningsmiljøer i EUs samfunnsoppdrag på kreft. Det betyr at norske miljøer vinner fram i konkurransen om EU-midler, og at norske innbyggere har en tydelig stemme i utviklingen av kreftrelevant kunnskap og politikk i Europa.

Arbeidet med samfunnsoppdraget kreft er et aktuelt og omfangsrikt eksempel på hvordan internasjonalt samarbeid kan bidra til å gjøre folkehelsen bedre både i Norge og i Norges nærområder.

Vi oppfordrer regjeringen til å bidra til å realisere en langsiktig innsats fra den norske huben for samfunnsoppdraget på kreft, som en del av den nye folkehelsesatsingen.

2.1 Kunnskap, innovasjon og helsenæring

I høringsbrevet spør HOD hvordan det offentlige kan stimulere til innovative løsninger som kan bidra til å løse utfordringene innenfor folkehelseområdet og samtidig gi verdiskaping i norsk økonomi. Det har vi et klart svar på: sats på norsk helsenæring!

Helsenæring oppstår ikke i ett land alene, men er i høyeste grad en global næring.

Menon Economics har siden 2016 utarbeidet en årlig rapport om den norske helsenæringen – Helsenæringens verdi. Denne rapportserien har vært med på å øke bevisstheten om næringens størrelse, betydning og vekstpotensial. Oslo Cancer Cluster har vært med i konsortsiet bak rapportserien fra starten, sammen med blant annet de andre helseklyngene, NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

I fjor handlet rapporten om nettopp internasjonalisering og eksport. Den viser at norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 53,6 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent. Denne veksten er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode. Helsenæringens utvikling og vekst representerer en mulighet for både økt eksport og verdiskaping i privat sektor, og en mer effektiv bruk av offentlige midler til helse.

Fjorårets rapport kan lastes ned her: https://oslocancercluster.no/wp-content/uploads/2021/05/Strategier-for-okt-produksjon-og-eksport-av-norsk-helseindustri.pdf

I år vil rapporten ta for seg den norske helsenæringens samfunnsbetydning. Et av stikkordene i årets rapport er at helsenæringen er en kilde til god helse for befolkningen. Årets rapport om helsenæringens verdi slippes 10. juni.

Når ny folkehelsemelding, sammen med stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, kommer til neste år, håper vi at regjeringen vil legge vekt på kreft som en av de store folkehelseutfordringene – som ingen enhet kan forebygge og behandle alene. Hverken Norge som nasjon eller kun i offentlig regi. Vi er nødt til å samarbeide bedre mellom land, gjennom etablerte samarbeid som EU, og mellom offentlige og private aktører i helselandsskapet.

Vi vil oppfordre regjeringen til å inkludere helsenæring som del av løsningen for å sikre god folkehelse i Norge.

Oslo Cancer Cluster bidrar gjerne med flere konkrete eksempler på forebyggende samarbeid i regjeringens videre arbeid med ny folkehelsemelding.