Høringssvar fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

INNSPILL til neste folkehelsemelding

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) takker for muligheten å gi innspill til den kommende folkehelsemeldingen. Vi ønsker særlig å peke på følgende temaer:

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et folkehelseproblem

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et utfordrende problemområde i vårt samfunn. De fysiske, psykiske og sosiale konsekvensene av volden og overgrepene kan være betydelig for den enkelte og er således et folkehelseproblem. De helsemessige konsekvensene av vold og overgrep kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Forskning viser klare sammenhenger mellom det å være utsatt for vold og overgrep og ha redusert funksjonsnivå og oppleve fysiske og psykiske helseplager. Reduksjon av forekomst av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep og forebygging av konsekvenser av vold må derfor prioriteres høyt i folkehelsearbeidet. Det forebyggende folkehelsearbeidet trenger innfallsvinkler og innsatser av ulike aktører i samfunnet, ikke minst fra kommunene. Folkehelsearbeidet i kommunene krever innsats på tvers av fag og sektorer.

I Helsedirektoratets innspill til den nye folkehelsemeldingen «Folkehelse i et livsløpsperspektiv» omtales vold og seksuelle overgrep mot barn og unge som ett av de største folkehelseutfordringene (s. 25). Vi slutter oss til denne konklusjon. Vi mener også at temaet bør sees i et livsløpsperspektiv, rette seg til alle aldersgrupper og befolkningsgrupper, inklusive ulike minoriteter og mennesker med tilleggsproblematikk. Mot denne bakgrunn foreslår vi at den kommende folkehelsemeldingen fremhever vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som et eget innsatsområde.

Traumer

1 av 10 personer utsettes for traumatiske hendelser i løpet av livet. Traumer kan defineres som enhver hendelse som resulterer i signifikant redsel, håpløshet, dissosiasjon, forvirring eller andre oppskakende følelser som er intense nok til å ha negativ langtidseffekt på de som utsettes. Eksempler på hendelser er vold og overgrep eller naturkatastrofer. Av de som utsettes vil 1 av 5 menn og 1 av 4 kvinner utvikle psykiske vansker som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I den nye klimarapporten vises det til at temperaturstigninger vil få katastrofale konsekvenser for livet på jorda med økt tørke, ekstrem varme, skogbranner og ekstreme nedbørsmengder. Dette kan ramme Norge direkte eller indirekte ved økt migrasjon av mennesker på flukt fra krig og katastrofer.

Det er et behov for kunnskapsbasert håndtering av traumehendelser i befolkningen, både i form av økt kunnskap om hvordan slike hendelser preger befolkningen, samt hvordan behandle psykiske vansker i etterkant. Vi foreslår at håndtering av traumatiserende hendelser inkluderes i innsatsområdet «psykisk helse» i folkehelsemeldingen.

Fokus på implementering

Implementeringsvitenskapen er en av de raskest voksende forskningsfeltene innen helse- og velferdsforskning. Årsaken til dette er at selv om vi har mye kunnskap om hva som er effektiv behandling (forskningsbasert kunnskap) tas ikke disse i bruk i praksisfeltet. Utkast til folkehelsemeldingen påpeker flere utfordringer ved implementering av kunnskap, og ulike tiltak til forbedringer. Det er imidlertid en stor gjennomgående mangel at ikke implementeringsvitenskapen er løftet fram som en viktig bidragsyter til forståelsen av hvordan kunnskap bedre kan implementeres i praksisfeltet. Godt utviklede teorier og rammeverk kan hjelpe oss å forstå hvordan ulike tiltak kan settes i verk på ulike nivåer (fra byråkratisk nivå, organisasjonsnivå og til den enkelte tjenesteansatt). En raskt voksende kunnskapsbase kan understøtte strategier som tas i bruk for å nå implementeringsmål. På bakgrunn av dette foreslår vi at den kommende folkehelsemeldingen fremhever implementeringsvitenskap som en viktig kunnskapsbase for å lykkes med implementeringen av ulike tiltak.

Oslo, 12.04.2022

Solveig Bergman og Karina Egeland, forskningsledere