Høringssvar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund
Innspill til neste folkehelsemelding - høring fra NBBL
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 41 medlemslag har 1 186 000 medlemmer, forvalter 594 000 boliger i 15 300 borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidro til bygging av over 5 400 nye boliger i 2017. Eldre og bolig har i lang tid vært et satsingsområde for NBBL. Boligbyggelagene forvalter ca. 7 000 omsorgsboliger der de fleste er eid av beboerne i borettslag. Det bor dessuten forholdsmessig flere eldre i borettslag enn andelen eldre skulle tilsi, og enslige eldre er overrepresentert.
Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets høring med frist 13.04.20
Innledning
NBBLs mål er at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Spesielt er vi opptatt av at alle eldre skal kunne bo trygt og godt lengst mulig i egen bolig.
Bolig er et av de viktigste velferdsgodene vi har, og er helt avgjørende for folks helse. Vi har sett hvor viktig folks boliger var gjennom pandemien med nedstengning, hjemmekontor og lite muligheter for å møtes.
De aller fleste bor godt, men det er noen utfordringer innen boligsektoren – også i forhold til folkehelse. NBBL mener det er nødvendig med flere politiske initiativ i boliger med lavest kvalitet og husstander med lavest inntekt. I dette notatet finner du enkelte forslag, og en omtale av de største utfordringene innenfor området eldre og bolig.
NBBL mener spesielt at boliger og bomiljøer må legge til rette for sosial kontakt og gode møteplasser. Ensomhet er i dag et av våre største samfunnsproblem, og det gjelder særlig mange eldre.
Mange flere eldre – i eldre boliger
Store deler av boligmassen er gjennomgående dårlig tilpasset beboere med nedsatt funksjonsevne. Det er fremdeles 350 000 boliger i blokk i andre etasje eller høyere opp som mangler heis (Kilde: SSB). Av eldre med varige funksjonsnedsettelser bor 17 prosent i en bolig som ikke er tilrettelagt for dem (Kilde: NOVA 11/2016) Mange mindre steder - der eneboliger dominerer markedet - har stor mangel på egnede boliger for eldre. Markedsbasert nybygging kan i liten grad bøte på mangelen fordi det er ulønnsomt å bygge nytt til eksisterende prisnivå på boliger i området. Det er derfor behov for nye finansieringsordninger og annen tilrettelegging for å stimulere bygging av sentrumsnære, tilgjengelige boliger. Det er viktig at erfaringene fra Husbanken og Distriktssenterets eldreboligprosjekt følges opp når prosjektet avsluttes i 2022.
Det er viktig at hver enkelt av oss tar ansvar for at man møter alderdommen i en egnet bolig. Men det er samtidig behov for tiltak for å få dette til. Ikke minst gjelder dette beboere i konsentrert bebyggelse som blokker og andre flerbolighus der beboerne eier bolig i felleskap, og den enkelte har liten mulighet til å gjennomføre tilpasninger utenfor egen leilighet. Det er et dilemma at det er den enkelte husstand som betaler for oppgradering av bolig, mens kommunen får de økonomiske besparelsene ved at den enkelte bor hjemme i stedet for i omsorgsbolig eller sykehjem.
Stort behov for tilskudd til heis – NBBL foreslår en satsing på heis
For eldre beboerne i blokker uten heis kan omsorgsbolig eller sykehjem bli alternativet når helsen svikter og man ikke lenger kommer seg ut og inn av boligen.
Heistilskuddet (kap. 581 post 79) til én heis utgjør omtrent utgiften til én til to sykehjemsplasser – for bare ett år med dagens tilskuddsordning til heis. Oxford Economics dokumenterer at i blokker med eldre beboere er heistilskuddet samfunnsøkonomisk lønnsomt (Rapport 2016).
Forskning fra Finland (Global Research & Data Services 2014) viser at man kan bo ca. sju år lengre i en bolig med heis sammenlignet med en bolig uten heis.
Det har de siste årene blitt bevilget lite penger til heistilskudd, , Husbanken stiller strenge krav og pandemien førte til at mange prosjekter har stoppet opp. Det har resultert i få søknader om tilskudd til heis i Husbanken de siste par årene.
NBBL mener heis er et godt og rimelig alternativ for mange eldre beboere i blokk. Med heisen på plass kan mange lavblokker fra 50-, 60-, 70- og 80-tallet bli gode og funksjonelle boliger godt tilrettelagt for eldre i mange år.. Dette krever mobilisering med rådgivning til kommuner, boligbyggelag, heisbransjen og borettslagene. I tillegg må heistilskuddet styrkes betydelig.
I tillegg til heistilskudd er det også behov for økonomiske stimuleringstiltak for å tilpasse eksisterende boliger inne i boligen - som bad, døråpninger, terskler osv.- men også utenfor som inngangsparti, døråpnere, parkering, trapper rundt boligen som øker muligheten for å bevege seg trygt. Og det er behov for nye møteplasser i eksisterende bebyggelse. Det må være «noe» å komme ned til med heisen.
Etterinstallering av heis i tre eldre borettslag i Årdal kommune har redusert etterspørselen etter omsorgsboliger betydelig. De eldre kan bli boende lengre i blokkene, og eldre i eneboliger kjøper seg en blokkbolig med heis i stedet for å søke seg til en omsorgsbolig. Kommunen behøver derfor ikke bygge ut flere omsorgsboliger enn de allerede har.
Innføring av en ordning med trygghetsboliger
NBBL mener det er behov for flere boliger som er en mellomløsning mellom ordinære boliger og omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Dette bør være tilgjengelige boliger, sentralt lokalisert og godt tilrettelagte for eldre med servicefunksjoner. De kan med fordel være integrert i ordinære boligprosjekter og bomiljøer. Vi mener trygghetsboliger som faller inn under det statlige investeringstilskuddet - uten at boligene er tilrettelagt for heldøgns pleie - kan være de manglende eldreboligalternativene. I den svenske modellen støtter kommunene servicepersonell som legger til rette for aktivitet og sosiale tiltak. Noe kommunal støtte til drift av en servicefunksjon kan gjøre slike prosjekter velegnet for eldre som i all hovedsak kan klare seg selv. Modellen er nærmere omtalt i Meld. St. 29 (2012-2013) – Morgendagens omsorg side 103. Forslaget finner vi også i Hurdalsplattformen.
I statsbudsjettet for 2022 ble trygghetsboliger lansert som en forsøksordning i distriktskommuner. Dessverre ble forslaget kuttet av Støre-regjeringen, men gitt signalene i Hurdalsplattformen forventer vi at ordningen kommer inn igjen, og i et bredere format enn forslaget for 2022. NBBL mener investeringstilskuddet kan ytes direkte til tryggethetsborettslag.
Eldreboligsatsing – der boligpolitikk og omsorgspolitikk sees i sammenheng
NBBL viser til Hurdalsplattformen der det signaliseres at det skal igangsettes en eldreboligsatsing. Dette mener NBBL er et godt forslag.
NBBL mener det er viktig at boliger for eldre inkluderes i boligdelen av kommuneplanen, og at boligpolitikk og omsorgspolitikk sees i sammenheng, jf. også NOVA rapport nr. 11/16 Eldres boligsituasjon, side 88-90). Kommunene bør tilby rådgiving og veiledning om hvordan eldre kan tilpasse egen bolig og egen boligsituasjon. Dette er viktig for at eldre selv og slik at borettslag og boligsameier med eldre beboere i størst mulig grad kan ta ansvar for å gjøre boliger og boområder velegnet for eldre beboere.
Det vil også være et stort behov for bygging av mange ulike typer nye gode boliger tilpasset eldre framover. Eldre er ikke en ensartet gruppe, og det kan være svært mange ulike tilbud som bør etableres innenfor kategorien «velegnet for eldre beboere». For at de riktige boligene skal bli bygget, er det viktig med et godt samarbeid mellom kommunene og private aktører – og med støtte fra Husbankens fagkompetanse og finansieringsordninger. NBBL ser ikke for oss rene eldreboligprosjekter. Variasjon i beboermasse og sammensetning er ofte mest vellykket.