Høringssvar fra Sarpsborg kommune

Høringsinspill fra Sarpsborg kommune

Sosial ulikhet i helse

• Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse?

- økonomiske styrkeordninger overfor satsingsområder

- kompetanseheving

- mangfolds- og kulturtolker inn i forebyggende arbeid

• Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?

- styrke / støtte pårørendearbeidet

- utvikle lokal frivillighetskultur innenfor definerte områder, som prosjektet Sarpsborg kommune nå igangsetter: Helsefremmende frivillighet.

Livet etter pandemien

• Hvordan kan erfaringer fra pandemien bidra til et bedre folkehelsearbeid?

- pandemien har vist oss hvilke områder vi må satse mer på i folkehelsearbeidet -som ensomhet, psykisk helse osv.

- kommunen har erfart viktigheten av tverrfaglig samhandling, både på tvers av fag og sektorer - Sammen skaper vi!

Klima og helse

• Hvordan kan statlige myndigheter, eventuelt i samspill med internasjonale aktører, kommuner, frivillige, ideelle eller private aktører, bidra til bedre folkehelse som samtidig forbedrer klimaet?

- Legge til rette for urbant landbruk, som har en rekke fordeler:

Kontakt med bynatur påvirker helsen fysisk, mentalt og gir velvære.

Lavterskel praktiske oppgaver i urbant landbruk kan gi mestringsopplevelser og redusere stress, sosial tilhørighet, være møteplass på tvers av alder, kultur og sosioøkonomisk bakgrunn.

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

• Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikkesmittsomme sykdommer?

- samarbeide om å skape gode rekreasjonsområder for fysisk og psykisk helse.

- Informasjonskampanjer.

- Mat: de sunne alternativene må være billigst.

- Utbygging: større grønne lunger og aktivitetstilbud i nærområdene, unngå at du må kjøre bil for å komme til marka, turløyper osv.

God psykisk helse og livskvalitet

• Hvordan kan samfunnsrettede tiltak innrettes for å fremme god psykisk helse og livskvalitet?

• Hvordan kan kommunene innrette innsatsen sin for å styrke det psykiske folkehelsearbeidet i sin befolkning? (svarene dekker begge spørsmålene)

- sikre tidlig innsats.

- iverksette primærforebyggende tiltak som når ut til mange.

- sørge for at vi har oppdatert, relevant kunnskapsgrunnlag knyttet til levekår og folkehelse, enes tverrsektorielt om hvor skoen trykker og sikre felles rettet innsats.

- styrke ulike lavterskeltiltak som kan bygge opp under mer varige livsstilsendringer- etter gjennomgåtte rehabiliteringsopphold osv. Her opplever vi at men kommer hjem med en liste over tiltak og verktøy man selv skal følge opp- og som sklir ut etter en periode og man faller tilbake i gamle mønstre. Det er behov for slik oppfølging både ved rehabilitering av fysisk og psykisk helse.

- Ved at flere eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, legger dette en stor "belastning" over på pårørende som vi ofte ser blir så slitne at de faller ut av jobb.

Folkehelsearbeid i kommunene

• Hvordan kan myndigheter og frivillige aktører stimulere til økt deltakelse og hindre diskriminering?

- Kommuner og fylkeskommuner bør vedta overordnede planer/strategier for å forebygge diskriminering og fremme likeverd og inkludering. En slik strategi må inneholde konkrete mål og tiltak som favner de fem diskrimineringsperspektivene; etnisitet (innvandrere) funksjonsevne, alder (barn/unge og eldre), kjønn og seksuell orientering. I tillegg må den inneholde konkrete mål og tiltak for å forebygge utenforskap/diskriminering som følge av lav inntekt. Dette er særlig viktig i kommuner som har store levekårsutfordringer og hvor de sosioøkonomiske forskjellene er store. I tråd med det folkehelseloven pålegger kommunene, må jobbes systematisk for å utjevne sosiale forskjeller. Strategiene kan f.eks. være gratis kjernetid i barnehagen, gratis SFO i levekårsutsatte bydeler/områder, evt. gratis SFO for alle, gratis skolefrokost, gratis frukt i skolen og fritidskort som gir gratis adgang til en rekke populære fritidsaktiviteter for barn og unge.

- Kommunen/fylkeskommunen må sørge for å utvikle holdninger i egen tjenesteorganisasjon som fremmer likeverd og inkludering, samt å skape arenaer for dialog og kompetansedeling omkring temaet mangfold, likeverd og inkludering. Universell utforming må settes på dagsorden ikke bare i planlegging av nye offentlige bygg, men også i sentrumsplanlegging, utforming av friområder, parker osv. Det bør legges like stor vekt på å tilrettelegge for syns- og hørselshemmede som for bevegelseshemmede. Økt deltakelse og forebygging av utenforskap bør være et tema i trepartssamarbeidet (samskapingen) mellom kommune, næringsliv og frivillighet.

- Kommunen må, sammen med frivillig sektor, arbeide for at hele mangfoldet av innbyggere opplever seg sett og viktige. At man arbeider sammen om at alle har verdi for å bygge kommunen (lokalsamfunnene) – «Sammen skaper vi Sarpsborg»

- Konkret innebærer det at man lager arrangementer og arenaer der nøkkelpersoner innenfor alle deler av samfunnet (alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, tro og livssyn, etnisitet/kultur) og organisasjonslivet (humanistiske, kultur, idrett, fritid, livssyn) deltar. Arrangement=konferanser/festivaler etc. mens arenaer er for eksempel skoler fungerer som nærmiljøarenaer i lokalsamfunnet. Alle må oppleve seg sett og verdifull.

- Målet blir da både deltakelse (slippe inn) og likeverdighet i bidrag/innspill (slippe til) slik at alle kan ta «hovedrollen i eget liv» best mulig ut fra et folkehelseperspektiv. At alle kan «blomstre» innenfor sitt potensiale.

• Hvordan kan ulike aktører bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

- Aktører som f.eks. andre offentlige etater som høgskoler og politi bør inngå i kommunenes tverrfaglige folkehelseforum sammen med næringsliv og frivilligheten, evt. at det etableres lokale folkehelsepartnerskap mellom kommunen og de nevnte aktører.

• Bør folkehelseloven gjennomgås, og hva er forbedringsområder?

- Folkehelseloven har eksistert i 12 år og bør gjennomgås. Det bør særskilt sees på følgende områder:

- Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 6. Mål og planlegging: Helseoversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Det bør vurderes om dette punktet skal forsterkes.

- Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. Men det er ingen krav til 4-årig revidering/rullering av eventuelle planer/strategier.

- I § 7 står det at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Men det er ingen krav til 4-årig revidering/rullering av tiltak/tiltaksplaner.

- § 27 hjemler kravet som stilles til kommunen om samfunnsmedisinsk kompetanse og kompetanse på miljørettet helsevern. Det er de eneste kompetansekrav loven stiller til den kommunale forvaltningen. Sarpsborg kommune mener det er positivt at kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det står i § 4 at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Det står videre at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Dette stiller krav til koordinering. Selvsagt kan en samfunnsmedisiner være koordinator. Kommunens erfaring så langt viser at det å koordinere alle aktørene som skal/må bidra inn i folkehelsearbeidet for at det skal ha noen effekt er tidkrevende. Det krever i det fleste kommuner at det er en stilling som er dedikert til dette arbeidet. Ofte er den som innehar samfunnsmedisinsk kompetanse i en kommune den som også er kommuneoverlege. Kommuneoverlegen har ofte veldig mange andre oppgaver som skal løses i løpet av arbeidsdagen, slik vi f.eks. har sett det under pandemien. Kommuneoverlegen er ofte organisatorisk plassert i helse og velferdssektoren og har ikke den samme oversikten over alle tjenestene i en kommune, og heller ikke over frivilligheten. Det bør derfor vurderes om loven bør hjemle en annen funksjon; en folkehelsekoordinator.

• Bør oversiktsarbeidet styrkes i kommuner med samisk befolkning?

Ny kunnskap og innovasjon

• Innen hvilke områder er det et særlig behov for mer kunnskap?

- mer kunnskap om hva store, kollektive begrensende tiltak har å si på lang sikt (eks. nedstenging og påvirkning på psykisk helse - flere skolevegrere i dag)