Innspill til helse- og omsorgsdepartementet om neste folkehelsemelding

- Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?

Vi anbefaler at det bør satses på nettverksskapende arbeid i skolene, særlig i områder med høy innvandrerandel. Dette kan være tiltak som miljøtiltak/ sosialarbeidere tilknyttet skolehelsetjenesten. Styrke idrettsaktiviteter og andre fritidsaktiviteter for innvandrerjenter spesielt. Samarbeid mellom bydelsråd, helsefremmende helsetjenester samt folkehelsekontakt i kommunen. Vi foreslår som sterk anbefaling i retningslinjen for helsestasjon og skolehelsetjenesten at universelle gruppeaktiviteter skal gjennomføres, samt strukturelt samarbeid mellom lærere og ansatte (helsesykepleier, lege og fysioterapeut) tilknyttet skolehelsetjenesten.

Ved å satse på forebyggende og helsefremmende tjenester (tverrfaglighet, og flere helsesykepleiere) vil det være mulig å sette inn tidlig innsats for å styrke foreldre så tidlig som mulig, (foreldreforberedende grupper, grupper i helsestasjonsprogrammet) og slik bidra til fokus på foreldreskap og foreldrerollen.

Utdanningssektorens samarbeid med skolehelsetjenesten bør styrkes, i tillegg til en økt satsing på oppfølgingstjenesten tilknyttet videregående skoler. Anbefaler også en styrking av forskning om hva som bidrar til at unge ønsker å fortsette på skolen (helsefremmende fokus).

Rettigheter til gratis tannlegetjenester for lavinntektsfamilier: Styrke den offentlige tannhelsetjenesten både forebyggende og behandlende.

- Hvordan kan erfaringer fra pandemien bidra til et bedre folkehelsearbeid?

Barn og unge har rett på helsetjenester, og det må ikke gå på bekostning av deres tjenester at eksempelvis smittevernarbeid blir prioritert. Smitteverntjenester må dimensjoneres annerledes.

Pandemien har vist oss hvor viktig det er med tilgjengelig tjenester med kunnskapsgrunnlag for beslutninger om folkehelsetiltak, både nasjonalt og i kommunene.

- Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer?

Vi viser til s. 32: Fysisk aktivitet blant barn og unge

Det bør bli et krav om fysioterapeut tilknyttet skolehelsetjenesten.

Tiltak for bedre kosthold i skolen har vist seg effektivt for å påvirke barns matinntak og helse, og flere eksempler viser at strukturelle tiltak har stort potensiale for å motvirke sosiale ulikheter. (s. 35)
Anbefaling om plan for ernæringsarbeid/ undervisningssamarbeid mellom lærer og helsesykepleier, kampanjer på skolene. Bruke digitale arenaer.

- Hvordan kan samfunnsrettede tiltak innrettes for å fremme god psykisk helse og livskvalitet?

- Hvordan kan kommunene innrette innsatsen sin for å styrke det psykiske folkehelsearbeidet?

Grunnlag for en god psykisk og fysisk helse legges i barndommen. Bidra til lettere tilgang/ lavterskeltilbud innen psykisk helse for barn og unge tilknyttet allerede eksisterende tjenester som helsestasjonen, skolehelsetjenesten og ungdommens helsestasjon. Helsesykepleiere bør få formell henvisningsmulighet til spesialisthelsetjenesten – Psykisk helsevern barn og unge (PHBU/BUP).

- Hvordan kan myndigheter og frivillige aktører stimulere til økt deltakelse og hindre diskriminering?

- Hvordan kan ulike aktører bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

Folkehelsesatsingen i kommunene kan styrkes gjennom å ansette folkehelsekoordinator med spesielt ansvar for eldre og folkehelsekoordinator med ansvar for barn og unge. Folkehelsearbeidet kan forsterkes gjennom å styrke forebyggende og helsefremmende tjenester til barn og unge, som eksempelvis helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og forskriftsfeste rettigheter for studenthelsestasjonen. Universelle ungdomstiltak som for eksempel Ungdomshuset Tvibit i Tromsø kommune bør tildeles flere ressurser.

s. 37 2.2.8 Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Vi støtter at ansvar for systemrettet samarbeid forankres og tydeliggjøres ytterligere i lov og forskrift. Det er viktig «Å øke antall studieplasser for både helsesykepleiere og jordmødre så raskt som mulig.»
Det vil kreve økte lærerressurser. Det bør tilføres ressurser til helsesykepleierutdanningen for å bidra til kvalifisering av og utdanning av lærere til utdanningen (både lektor og førstestillingsnivå). I dette bør det inngå ressurser som bidrar til samarbeid om kommunale stipendiatstillinger tilknyttet helsestasjons- og skolehelsefeltet.

Vi ønsker å påpeke at det er utfordringer knyttet til kommunehelsetjenestens muligheter til å ta imot helsesykepleierstudenter i praksis. Et satsingsområde bør være hvordan kommunene kan styrkes slik at de tar imot flere studenter.

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten bør i hele landet få tilgang til profesjoner som fysioterapeut, lege, psykolog i tillegg til helsesykepleier med strukturelt krav om samarbeid. Det bør forskriftsfestet mer formelle krav til strukturert samarbeid rundt miljørettede tiltak. Også større krav om gruppetiltak i skolen.

«Å utvikle kvalitetssikret digital informasjon og veiledning til barn under 13 år» Styrke forskning og utdanning i digital informasjon til barn og unge. Hvordan bruke digitale løsninger tilknyttet skolehelsetjenester. Samarbeid om skoleportaler mellom undervisningspersonell og skolehelsetjenesten.

Tilbud til unge på nett (s 30). Sikret infotilbud på nett fra det offentlige. Vi anser det som viktig å ha mer fokus på de positive effekter av sosiale medier.

- Bør folkehelseloven gjennomgås og hva forbedringsområder?

- Bør oversiktsarbeidet styrkes i kommuner med samisk befolkning?

- Innen hvilke områder er det et særlig behov for mer kunnskap?

Seksuell orientering viser seg å være en viktig faktor for unges psykiske helse. Blant skeive i aldersgruppen 18-24 år er over halvparten lite tilfreds med sin psykiske helse (54 prosent).

Styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet. Hvordan kan skolehelsetjenesten og ungdommens helsestasjon bidra i helsefremmende og forebyggende tiltak? Samarbeid med skolen. Samordnet undervisning med gruppetilbud for å styrke syn på helse trivsel og seksualitet blant unge. Viktig å fokusere på like tilbud over hele landet.

s. 38 Forskning på: behov for gode tjenestedata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

s. 38 2.2.10 Barn og unge med funksjonsnedsettelser og sammensatte behov

Vi anbefaler videre satsing på søsken til barn med komplekse helsebehov.

Styrke: koordinatorfunksjonen: For at både barn, unge og foreldre skal få god livskvalitet må vi jobbe på nye måter, hvor brukeren definerer sine egne behov sammen med tjenestene

- Hva bør gjøres for å styrke kunnskapen om folkehelse og effekten av tiltak?

s. 26 Ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse bør videreføre en vektlegging av spiseforstyrrelser og negativt kroppspress fra gjeldende opptrappingsplan

Det er fremdeles tobakk, alkohol fysisk inaktivitet og kosthold som utgjør de største risikofaktorene for helsetap. Styrke forskning på helsefremmende tiltak på individ og befolkningsnivå.

Finansiering av forskning tilknyttet helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

- Hvordan kan det offentlige stimulere til innovative løsninger som kan bidra til å løse utfordringene for folkehelseområdet og samtidig gi verdiskaping i norsk økonomi?

- Hvilke tiltak kan bidra til implementering og spredning av ny kunnskap?

Forskning på helsefremmende tiltak om ernæring og fysisk aktivitet rettet mot barnefamilier. Hva er gode oppvekstforhold og levekår.
Det er en generell utfordring at vi ikke har god nok oversikt over innvandreres helse og helseutfordringer, og tilrettelegging av informasjon og tjenester. Det er videre krevende at datagrunnlaget er fragmentert.
Mer forskning der målet er å få mer kunnskap om sammenheng mellom skolepress og elevenes psykiske helse. Særlig fokus på innvandreres helse og utfordringer. Tilrettelegge for/ egne koordinatorer i helsetjenesten med fokus på utsatte grupper.
Relasjonell velferd, livskvalitet for barnefamilier og ungdom. Hva skal til for å få det bedre i familiene. Bruke ressursene hos barnefamiliene.
Rettighet til gode kommunale utleieboliger.
Støtter pilotering av gratis skolefrokost i grunnskole og videregående opplæring med tiltaksevaluering. Samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten. Dette kan knyttes an mot forskning gjennom aksjonsforskningsdesign der man setter i gang tiltak og studerer endringer i praksis underveis.

- Bør regelverket innen folkehelseområdet styrkes og i så fall innen hvilke områder og hvordan?

Sårbare grupper som: unge og aleneboende elever som har utfordringer knyttet til ensomhet og psykiske utfordringer. Retningslinjer styrkes med rett til oppfølging i videregående skoler, rett til bolig, rett til koordinator/ oppfølging. Regelverk styrkes for gruppetiltak i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Befolkningsperspektivet må vektlegges mer i faglige retningslinjer – skal tjeneste. Viktig med helsefremmende fokus, nettverksbyggende tiltak, mer forskning på hvordan grupperettede tiltak virker.

- Hvordan bør avgifter brukes innen folkehelsefeltet?

Senke avgifter på sunne matvarer.

Vennlig hilsen

UiT, Norges arktiske universitet

Masterutdanningen i helsesykepleie