Innspill til folkehelsemelding 2023

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til folkehelsemeldingen 2023.

Vi velger å fokusere på legemidlenes og farmasiens plass i forebyggende og helsefremmende arbeid og peker på noen punkter fra høringsbrevet hvor dette vil være relevant.

Sosial ulikhet i helse

Spørsmål til høringsinstansene: I) Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse? II) Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?

Hvis man skal sørge for lik tilgang til helsefremmende tiltak, må tiltakene være kjent og tilgjengelige for de det gjelder. I innspillene fra Helsedirektoratet står det bl.a. «Å utvikle digitale tjenester som ivaretar befolkningens ulike digitale kompetanse og helsekompetanse.» Her er det svært viktig å tenke på de som overhode ikke «er digitale». De har i dagens samfunn ingen reell mulighet til å finne fram enten det gjelder helsevesen, bank, arbeid eller skatt. Ved ulike problemstillinger er det gjerne ulike instanser man skal henvende seg til og dette er vanskelig å orientere seg i; «man må være frisk for å være syk». Tiltak bør derfor innebære hjelp til å finne fram i «jungelen» bl.a. for eldre, innvandrere og flyktninger. I forhold til sosial ulikhet er det viktig å informere om rettigheter i forhold til å få behandlings-/legemiddelrelaterte utgifter dekket.

Tverrprofesjonelt samarbeid mellom helseprofesjonene bør utvides og styrkes slik at brukernes helseproblemer kan løses i fellesskap, jfr. Pasientsentrert helseteam (PSHT) ved UNN (https://unn.no/avdelinger/e-helse-samhandlings-og-innovasjonssenteret/pasientorientert-tjenesteutvikling/pasientsentrert-helsetjenesteteam-psht)

Livet etter pandemien

Spørsmål til høringsinstansene: Hvordan kan erfaringer fra pandemien bidra til et bedre folkehelsearbeid?

Pandemien har vist at apotek er en utmerket arena for vaksinering mot smittsomme sykdommer.

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

Spørsmål til høringsinstansene: Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer?

Kompetansen i apotekvesenet kan utnyttes bedre. I 2020 hentet 70 % av befolkningen ut minst én resept på apoteket i følge Reseptregisteret. I tillegg kommer alle som er innom apoteket av andre grunner. Dette betyr at apotek har et stort potensial i det forebyggende helsearbeidet ved å bidra til å motivere til gode levevaner.

Helseinformasjon, inkludert legemiddelinformasjon, må ut til de som trenger det, via et system som forstås av brukeren. Dette bør innebære analoge løsninger for eldre/innvandrere/flyktninger og informasjon på eget språk for minoriteter.

Folkehelsearbeid i kommunene

Norges befolkning blir stadig eldre. Optimal legemiddelbehandling blant eldre vil bidra til at en større andel holder seg frisk og bor hjemme lengre. Farmasøytisk kompetanse generelt, og klinisk farmasi spesielt, bør utnyttes bedre og utvides til relevante fora. Klinisk farmasi bør ut i primærhelsetjenesten, ikke bare foregå på sykehusavdelinger. De aller fleste legemiddelbrukere befinner seg i primærhelsetjenesten. Der bør de møte farmasøyter for eksempel

· I tverrfaglige helseteam

· I sykehjem, hjemmesykepleie, fastlegekontor

· Som kommunefarmasøyter

Med vennlig hilsen

Marit Waaseth (Førsteamanuensis) og Guro Forsdahl (Instituttleder)

Institutt for farmasi, UiT Norges Arktiske Universitet