Høringssvar fra Norsk Forening for Musikkterapi

Om innsenderen:

Norsk Forening for Musikkterapi (NFMT) ble stiftet i 1972 og har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etablering av musikkterapeutisk praksis i Norge. Gjennom informasjon og utadrettet arbeid synliggjør vi musikkterapiens rolle i samfunnet for å bedre den norske folkehelsen. For mer informasjon se musikkterapi.no.

Høringsinnspill:

NFMT ønsker å berømme regjeringens ambisjoner innen folkehelseområdet, men vi ser samtidig at helseministeren, i sitt høringsbrev, ikke nevner tilgang til kulturaktiviteter som et aktuelt satsningsområde. Dette til tross for at god tilgang til kulturaktiviteter kan være en del av løsningen på flere av spørsmålene som Helseministeren stiller i høringsbrevet. Det følgende innspillet vil blant annet ta for spørsmålene:

I likhet med innspillet fra Helsedirektoratet vil dette innspillet i hovedsak fokusere på barn og unge og eldre.

Barn og unge:

Helsedirektoratet sier i sitt innspill: "Et viktig arbeid for å øke aktivitet og forebygge ensomhet blant barn og unge er å skape aktive lokalmiljø og fremme deltakelse i meningsfylte fritidsaktiviteter. Det er tydelige sosiale forskjeller i ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, særlig idretts- og kulturaktiviteter." NFMT støtter Helsedirektoratets vektlegging av deltakelse i meningsfylte fritidsaktiviteter, men vi ønsker å understreke viktigheten av kulturelle aktivitetstilbud som er spesielt tilpasset barn og unge i utsatte livssituasjoner. Dette er grupper som ofte faller utenfor det generelle kulturtilbudet, og som dermed ikke har samme muligheter for å delta i kulturrelaterte aktiviteter. Både kvantitative og kvalitative studier viser at tilrettelagte musikalske aktiviteter kan redusere følelser av ensomhet og isolasjon blant ungdom i sårbare situasjoner (Krüger, 2011; Schäfer, Saarikallio & Eerola, 2020; Stensæth, 2018), og Helsedirektoratet viser i sitt innspill til viktigheten av forebyggende tiltak for å unngå store samfunnskostnader tilknyttet ungdom som ‘faller utenfor’.

En rekke musikkterapeuter arbeider med musikktilbud tilrettelagt for forskjellige barn og unge i utsatte situasjoner, inkludert barnevern, oppsøkende tjenester og i rus- og kriminalomsorg. Et eksempel er musikktilbudet ved Uteseksjonen i Oslo kommune, hvor musikkterapeuter samarbeider med erfaringskonsulenter om å tilby utsatt ungdom blant annet opplæring på instrument, kurs i beatmaking, og scener for fremføring av musikk. Brukererfaringer fra musikktilbudet viser at ungdommene opplever stor nytte av tilbudet (9,2/10 poeng), og ønsker flere tilbud hvor musikalsk deltakelse kan tilpasses individuelle behov (Johansson, 2019; se også Stensæth, Krüger, & Fuglestad, 2016). Liknende tiltak er Åpen møteplass og Pøbelscenen, begge drevet av Bergen kommune.

Det er ikke tilfeldig at de to tiltakene vi nevner er fra landets største byer. Tilpassede musikk- og kulturarenaer for barn og unge er nesten utelukkende sentrert i de store byene. Vi støtter Helseministerens vurdering rundt behovet for likeverdige helsetjenester i hele landet, og ser dette i direkte sammenheng med behov for tilrettelagte kulturarenaer utenfor de største byene.

Eldre:

Eldre i Norge opplever i stor grad god livskvalitet, men tap av mestringsopplevelser og sosial støtte ser ut til å bidra til synkende livskvalitet for personer over 75 år i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018). I Helsedirektoratets innspill understrekes også behovet for forebygging av ensomhet, hvilket innebærer: «[…] tidlig innsats og tilrettelegging med boligplanlegging, helsefremmende og aktivitetsvennlige nærmiljø med møteplasser som motvirker sosial isolasjon og ensomhet» (s. 57). Kulturelle og musikalske møteplasser er viktig for livskvalitet og helse i befolkningen generelt (Løkken et al. 2020), og to nyere studier viser betydningen av musikkaktivitet og musikkterapi for forebygging og behandling av ensomhet hos eldre (Lindblad & de Boise, 2019; Kher et al., 2022).

Norske musikkterapeuter arbeider i eldrehelse på mange nivåer, der hovedtyngden ligger på sykehjem og personer med demens. Behovet for gode, og tilrettelagte, kulturelle møteplasser melder seg imidlertid tidligere enn ved sykehjemsinnleggelse, og derfor bør musikk- og kulturtilbudet styrkes i hjemmetjenester, dagtilbud, sentertilbud og frivilligsentraler og andre arenaer som fungerer som møteplasser for eldre. Musikkterapeuter innehar kompetanse til både å lede og gjennomføre slike tilbud i praksis, men også til å veilede og tilrettelegge for personale og frivillige til å bruke musikk og kultur aktivt og på en helsefremmende måte. I Kinn kommune, som vant «Leve hele livet-prisen» i 2020, står musikkterapeuter sentralt i utviklingen av aktivitets- og helsetilbudet for eldre i hele kommunen. Dette innebærer, foruten et veletablert musikkterapeutisk tilbud som en del av behandlingstilbudet til kommens syke eldre, koordinering og drift av åpne kulturelle møteplasser for alle over 60 år, med en klar folkehelseprofil og et uttalt fokus på inkludering av alle (https://gamut.w.uib.no/2020/12/14/kinn-kommune-far-leve-hele-livet-prisen/).

Oppsummert:

Oppsummert, så viser Helsedirektoratets innspill, forskning og brukererfaringer at tilrettelagte kulturelle aktiviteter kan være et viktig forebyggende tiltak for å hindre ensomhet og isolasjon blant unge og eldre. Slike tiltak bidrar til å fremme livskvalitet og redusere sosiale ulikheter i helse, og NFMT mener derfor at tilrettelagte kulturelle aktiviteter bør anses som et satsningsområde for regjeringens folkehelsearbeid. En viktig faktor i tilrettelegging for flere kulturarenaer er å sikre at man har mulighet til å ansette personer med kompetanse innen dette feltet. NFMT ønsker derfor å understreke behovet for flere studieplasser innen musikkterapi – med flere utdannede musikkterapeuter, vil det kunne opprettes flere stillinger utenfor de største byene, som vil kunne lede til flere tilrettelagte musikkarenaer for barn, unge og eldre.

Referanser:

Folkehelseinstituttet (2018). Folkehelserapporten 2018. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/

Johansson, K. (2019). Musikkterapi som del av oppsøkende og forebyggende arbeid med utsatt ungdom og unge voksne. Rapport om musikkterapitilbudet i Uteseksjonen i Oslo. Oslo: Norwegian Academy of Music.

Kher, H., Haddad, N., Zide, B., Hernandez, M.,Hanser, S., & Donovan, N. (2022). A Personalized, Telehealth Music Therapy Intervention for Lonely Older Adults: A Feasibility Study. The American Journal of Geriatric Psychology, 30(4), S105-S106.

Krüger, V. (2011). Musikk – fortelling – fellesskap (Doktorgradsavhandling). Griegakademiet, GAMUT, Bergen.

Lindblad, K. & de Boise, S. (2019). Musical engagement and subjective wellbeing amongst men in the third age. Nordic Journal of Music Therapy, 29(1), 20-38.

Løkken B.I., Merom, D., Sund, E.R., Krokstad, S., & Rangul, V. (2020). Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway. Journal of Epidemiology & Community Health, 74(8), 624-630.

Schäfer, K., Saarikallio, S. & Eerola, T. (2020) Music May Reduce Loneliness and Act as Social Surrogate for a Friend: Evidence from an Experimental Listening Study. Music & Science. January 2020.

Stensæth, K. (2018). Music as participation! Exploring music’s potential to avoid isolation and promote health. I L. O. Bonde & T. Theorell (Red.), Music and public health: A Nordic perspective (s. 129–147). Berlin: Springer.

Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (2016). I transitt – mellom til og fra. Oslo: Norwegian Academy of Music.