Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Samskipnadsrådet

Høringssvar fra Samskipnadsrådet

Dato: 01.06.2016

Svartype: Med merknad

 

Kunnskapsdepartementet

Att: Universitets- og høyskoleavdelingen

Postboks 8119 Dep

0032 Oslo

 

 

                                                                                      Oslo 01. Juni 2016

 

Deres ref.: 16/1927

Innspill til Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Samskipnadsrådet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Samskipnadsrådet er et samarbeidsorgan for landets 17 studentsamskipnader, som tilbyr et bredt omfang av studentrettede velferdstjenester. Vi ønsker med dette å besvare Kunnskapsministerens spørsmål nr. 1-3.

  1. Hva mener dere er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanningen? I teksten over har jeg trukket frem fem faktorer jeg mener er avgjørende for god utdanningskvalitet. Er dere enige i at dette er sentrale faktorer? Er det noe vesentlig dere mener mangler i listen?

For at studentene enklere kan prioritere studiene, bør andre forhold i studielivet ligge godt til rette for å sikre god læring. Dette ble også fremhevet i produktivitetskommisjonen sin første rapport. Sett i kombinasjon med den stramme studentøkonomien, gjør det at god studentvelferd er en nøkkel i flere av de spørsmålene som ministeren stiller. Samskipnadsrådet mener dette aspektet ikke er tilstrekkelig tydeliggjort gjennom de fem punktene som det refereres til i spørsmålet. For å kunne ha “høyere ambisjoner på studentenes vegne” slik kunnskapsministeren påpeker, vil tilrettelegging i form av studentvelferd være et viktig element for å nå dette målet.

2.                  Hvordan kan vi sikre god relevans og en framtidsrettet høyere utdanning som forbereder til et samfunns- og arbeidsliv i kontinuerlig omstilling?

I ulik grad kan overgangen til arbeidslivet oppleves som krevende, og et viktig tiltak for å sikre høy grad av arbeidslivstilpasning kan være å styrke karrieretjenestene ved utdanningsinstitusjonene.

Utover den akademiske kunnskapen, er det viktig at studentene lærer å være bevisst på egen kompetanse og å kunne formidle det. Kandidater vil stille sterkere på arbeidsmarkedet hvis de gjennom studietiden har utviklet ferdigheter som komplementerer studiene. Kombinasjonen av en god formell utdannelse og en rekke andre ferdigheter, blir gjerne sett på som en styrke av arbeidsgivere.

Det er derfor verdifullt å skape karrierebevissthet allerede tidlig i studiene, slik at studenten er godt rustet til arbeidslivet etter endte studier. Karrieretjenester som er godt kjent og brukt av studenter også gjennom hele studieløpet, vil derfor kunne styrke studentenes karrieremuligheter etter oppnådd grad. Dette vil være et viktig bidrag til at kandidatene øker sjansen for å kunne dyrke sine akademiske interesser videre inn i arbeidslivet. Vi ser det er en gevinst for studentene, når gode krefter rundt studenten samarbeider om å gjøre tilbudet kjent og aktivt oppfordre studentene til å ta tjenestene i bruk.

3.                  Hva kan være tiltak for å øke gjennomføring og redusere frafallet i høyere utdanning, tatt i betraktning en stadig mer sammensatt studentgruppe?

Slik det ble fremhevet under det første spørsmålet, er rammene rundt studentlivet viktig for at studenter kan fokusere på studiene. Som det blir påpekt i spørsmål 3, er studentene en svært sammensatt gruppe. Både på grunn av den stramme studentøkonomien, men også siden studenthverdagen er organisert annerledes enn for eksempel arbeidslivet, er det svært nyttig å ha studenttilpassede velferdstjenester.

Overgangen til det selvstendige studentliv

Studenter er i en livsfase der mange flytter fra foreldrene og skal stå på egne ben. Overgangsproblematikk knyttet til en ny livssituasjon, å klare seg på egenhånd, skaffe seg nytt sosialt nettverk og ikke minst prestere på studier, gjør at studenttilværelsen kan være en sårbar situasjon. Studentproblemer er ofte knyttet til livssituasjonen, og med det skiller de seg i mange situasjoner ut som gruppe. For denne gruppen er bolig-, helse- og treningstilbud med nærhet til studenten, og til en rimelig pris, viktige bidrag som gjør det enklere å håndtere hverdagen på en god måte, slik at de i større grad kan prioritere det akademiske arbeidet.

Studenthelse

Studentenes helse- og trivselsundersøkelsen 2014 (SHoT-undersøkelsen) viser at studenter har behov for et helsetilbud tilpasset deres situasjon. Nærhet til studentene og særkompetanse på unge voksnes helse er viktige deler av dette tilbudet.

I SHoT-undersøkelsen fremgår det at hver femte student oppgir at de har alvorlige psykiske symptomplager, noe som er en signifikant større andel enn i befolkningen for øvrig. For å motvirke frafall og bidra til økt gjennomføringsgrad, er det viktig å ta det psykiske helsetilbudet for studentene på alvor. Det offentlige bør i større grad finansiere et psykisk helsetilbud rettet mot studenter, samtidig som samskipnadens tilbud forblir et supplement og ikke er erstatning for det offentlige. Samskipnadene ønsker videre, i samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter, å utarbeide konkrete tiltak som retter seg mot å bedre studenters psykiske helse.

Tidlig intervenering har positiv samfunnsøkonomisk virkning. Samtidig som studentene har særskilte helseutfordringer innenfor psykisk helse, er de en ressurssterk populasjon som også klarer å nyttiggjøre seg av kort intervenering, gitt at man når frem med tilbudet tidlig.

Helhetlig helsefremmende velferdstilbud til studentene

Helsefremmende arbeid på et universitet eller høyskole er summen av gode studentspesifikke tilbud til studentene. Dette fordrer et godt samarbeid mellom de ulike tjenestetilbyderne. Gode helsefremmende utdanningsinstitusjoner består blant annet i at studentene har tilgang til gode helsetjenester, tilgang til sosiale møtearenaer, godt mattilbud, tilgang til treningsareal i nær tilknytning til lærestedene. Det er viktig at flere helsefremmende velferdstilbud er tilgjengelig for studentene på campus. Ved opprettelse av nye utdanningstilbud eller omorganisering av gamle, blir det viktig at en inkluderer tilgang til flest mulig helsefremmende velferdstilbud til studentene i nærhet til lærestedet.

Studenter med barn

Det er positivt at Kunnskapsministeren anerkjenner at studentene er en heterogen gruppe. Tilpassede velferdstilbud er derfor også av stor betydning for studiegjennomføring. Studenter med barn er et eksempel på dette. De er gjerne dårligere stilt økonomisk enn andre småbarnsforeldre, og er også den gruppen som peker seg negativt ut blant studentene for å ha økonomiske vansker ifølge SHOT-undersøkelsen. I tillegg viser undersøkelsen at “studenter med omsorg for barn har i større grad enn andre svake sosiale nettverk”. Svak personlig økonomi i kombinasjon med svakt sosialt nettverk, gjør at studenter med barn er ekstra utsatt hvis det tar nærmere to år før de får barnehageplass.

I SHOT-undersøkelsen fremkommer det tydelig at det er en sammenheng mellom omsorg for barn og om man studerer på normert tid. Barnehage er således et sentralt verktøy for å forhindre ytterligere forsinkelser og sikre god studieprogresjon for studenter med barn.

Egne studentbarnehager som tar hensyn til eksamensperioden og har løpende opptak, bidrar for eksempel til at studenter med barn enklere kan få en god studieprogresjon. Samtidig vil samskipnadenes tilbud være supplerende til det offentlige tilbudet, og økt fleksibilitet i den kommunale barnehagen er derfor også viktig for å sikre god studieprogresjon for studenter med barn.

Samskipnadsrådet stiller seg positiv til at regjeringen arbeider seg nærmere sitt mål om “økt fleksibilitet i barnehageopptaket”, slik det fremgår av Sundvolden-plattformen. Vi ønsker samtidig å fremheve at denne fleksibiliteten kan best oppnås via løpende opptak, og at dette derfor bør tilstrebes. Samskipnadsrådet registrerer at regjeringen har foreslått at kommunene kan velge å ha egne opptak i september/oktober for de som omfattes av opptaksutvidelsen. For studenter som gjerne er bundet av studiestart i august, vil dette kunne virke negativt. Studentsamskipnadene håper derfor at kommunene oppfordres til å ta opp barn som er født i september og oktober ved augustopptaket, da de fleste barnehager tar inn nye barn. Alternativt bør det tas høyde for studiesituasjonen i søknadsprosessen.

 

Konklusjon

For å oppnå Kunnskapsministerens mål om å “ha høyere ambisjoner på studentenes vegne” og sikre høy gjennomføringsgrad, er velferdstilbud nær studenten, tilpasset deres situasjon og hverdag, svært sentral. Lavterskel og samfunnsøkonomisk lønnsomme studentvelferdstjenester, er derfor fornuftige komplementære bidrag som bidrar til økt kvalitet i høyere utdanning.

 

På vegne av Samskipnadsrådet,

 

Lisbeth Dyrberg

Styreleder

Til toppen