Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole

Dato: 01.07.2016

Svartype: Med merknad

Kvalitet i høyere utdanning - Innspill fra VID vitenskapelige høgskole 

 

Innledning

VID vitenskapelige høgskole (VID) takker for anledningen til å komme med innspill i forkant av den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Høgskolens høringssvar er behandlet i VIDs styre 17.6.2016 etter en høringsrunde og drøfting internt i høgskolen i mai og juni.

VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1.1.2016 gjennom en fusjon mellom Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen, alle private og verdibaserte utdanningsinstitusjoner, med sterke historiske tradisjoner innenfor profesjonsutdanninger, og høy grad av bevissthet om oppdraget til å utdanne til relevante og viktige samfunnsoppgaver. Tydelig profil, utdanningsledelse og utdanningskvalitet har vært et særtrekk.

På denne bakgrunn bifaller VID Kunnskapsdepartementets ambisjon om å stimulere til sterkere kvalitetskultur innenfor høyere utdanning og imøteser den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning med forventning.

Innspillene er organisert i henhold til de 10 spørsmålene kunnskapsministeren ønsker svar på.

 

Innspill til Kunnskapsministerens 10 spørsmål

1.

Hva ser dere som de viktigste utfordringene i styrets arbeid for å fremme høyere kvalitet i utdanningen? Jeg har trukket frem fem faktorer jeg mener er avgjørende for god utdanningskvalitet. Er dere enige i at dette er sentrale faktorer, og hvorfor/hvorfor ikke? Er det noe vesentlig dere mener mangler i listen?

De fem faktorene som er trukket fram som avgjørende for god utdanningskvalitet, er gode og vesentlige. En sjette faktor, Helhetlige studieprogram, presentert av Kunnskapsdepartementet på årets UHR-konferanse, støttes også som viktig for utdanningskvalitet.

Det er gitt at høyere utdanning skal være forskningsbasert, integrert med forskning og ha fagmiljø med fagspesifikk og forskningsmessig kompetanse. Balansen og sammenhengen mellom utdanning og forskning av høy kvalitet er imidlertid ikke gitt. En Langtidsmelding om høyere utdanning og forskning og den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning gir viktige føringer her. I Kunnskapsministerens liste antas ansattes undervisningskompetanse og institusjonenes prioritering av utdanningsforskning å ligge implisitt i faktorer som varierte og aktiviserende læringsformer og fokus på kvalitetskultur og utdanningsledelse.  Undervisningskompetanse og utdanningsforskning, kunne likevel med fordel vært framhevet eksplisitt som faktorer som fremmer kvalitet i høyere utdanning.

En sentral faktor som etterlyses i Kunnskapsministerens liste over hva som er avgjørende for god utdanningskvalitet er knyttet til rammebetingelser, nemlig infrastruktur og bygg. Varierte og aktiviserende læringsformer krever hensiktsmessige og fleksible lokaler. Private utdanningsinstitusjoner som VID, har ikke statlig finansering til infrastruktur og bygg og er avhengig av sterke eiere som er villige til å investere.  

 

2.

Hvordan følger styret opp at fagmiljøene har høye ambisjoner på studentenes vegne, jf. også mangfoldet i studentpopulasjonen?

  • Tydelig informasjon om høgskolens forventninger og ambisjoner på vegne av studentene.
  • Tydeliggjøring av forventninger om arbeids-/studieinnsats, samt ulike arbeids- og læringsformer som inkluderer egenlæring, gruppearbeid, arbeidskrav, deltagelse i digitale fora/grupper, osv.
  • Studieveiledning og utdanningsplan/avtale mellom student og studiested. Avtalen er et instrument som brukes aktivt og følges opp. Målet er gjennomføring i henhold til plan.
  • Høgskoleovergripende utvalg og komiteer (utdanningsutvalg og underutvalg for henholdsvis bachelorstudier, masterstudier, e-læring) som kollektivt arbeider med utvikling og kalibrering av læringsutbyttebeskrivelser på tvers av fag- og programområder.
  • Høgskolens forskningsbaserte undervisning formidler oppdatert forskning til studentene og har utviklet felles læringsutbyttebeskrivelser med progresjon fra å være en god og kritisk forskningsbruker, til å få erfaring med samt bli involvert i forskning.
  • Studenter engasjeres som arrangører og deltakere på interne workshops og faglige konferanser i høgskolen.
  • Om mangfold i studentpopulasjonen: Å ha høye ambisjoner på studentenes vegne handler også om høgskolens ambisjoner om å kvalifisere studenter med ulikt utgangspunkt og ulike forutsetninger; sikre at de oppnår læringsutbyttet, blir dyktige profesjons- og yrkesutøvere, blir ansatt i et arbeid og kan bidra i samfunnet.

Hvordan følges studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater opp fra styrets og ledelsens side?

  • Styret har et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet og mottar årlig rapport om kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten i høgskolen.
  • Utdanningsutvalget er høgskolens interne «tilsynsorgan» når det gjelder utdanningskvalitet, med ansvar for kontinuerlig kvalitetssikring og regelmessig gjennomgang av kvalitet i studieprogrammene.
  • Evalueringer av emner/studieprogram drøftes i fagutvalg i enhetene, hvor studenter og ansatte er representert, og kvalitetsforberedende tiltak vurderes kontinuerlig som en del av det pedagogiske arbeidet. Det gjøres jevnlig endringer i undervisningsformer og studieopplegg etter evalueringer fra studenter og ansatte.
  • Rapportering av evalueringsresultater og iverksatte tiltak inngår i årlig kvalitetsrapport til høgskolens ledelse og styret.
  • VID har erfaring med at studieprogram er lagt ned som resultat av intern kvalitetskontroll og på grunn av faktorer som lav gjennomstrømming, svake søker- og opptakstall og en totalvurdering av fagmiljøets samlede kompetanse og styrke.

 

3.

Hva er det viktigste deres institusjon kan gjøre på egenhånd og i samarbeid med andre, for å styrke utdanningen?

  • Bygge felles system og kultur for kvalitetsarbeid i ny høgskole.
  • Høgskoleovergripende strukturer i form av utvalg som arbeider med kvalitet i utdanning på tvers av fag- og programområder (Utdanningsutvalg og understrukturer med bachelorkomité, masterkomité og e-læringskomité, samt LMU).
  • Høgskoleovergripende strukturer i form av fellesfaglige emner, felles profil- og valgemner og faggrupper sammensatt av vitenskapelig personale fra ulike programområder knyttet til disse.
  • Avsetning av strategiske midler til pedagogiske utviklingsprosjekter på linje med strategiske midler til forskningsgrupper/forskningsprosjekter.
  • Uh-pedagogisk tilbud til vitenskapelig ansatte med sikte på kontinuerlig utvikling av pedagogisk kompetanse, curriculumkompetanse og utdanningsledelse.
  • Samarbeid med andre institusjoner om høyere utdanning er kvalitetsfremmende, fordi samarbeidet i seg selv innebærer en kvalitetskontroll og mulighet for læring.
  • Samarbeid med andre institusjoner om enkeltemner, kurs og grader fordrer intern og ekstern gjennomgang av fag/emneplaner, studieadministrative rutiner, undervisningsopplegg og opplegg for vurdering og sensur.
    • Eksempler:
      • VID deltar i nasjonale nettverk i helsefaglige profesjonsutdanninger; for eksempel nettverk for legemiddelhåndtering.
      • VID deltar i nasjonale nettverk for institusjoner som tilbyr profesjonsutdanninger i teologi, for samarbeid om fagutvikling og videreutdanningstilbud.
      • VID deltar i en arbeidsgruppe med forankring i profesjonsrådet i sykepleie, som i samarbeid med internasjonal partner utvikler nytt vurderingsverktøy for kliniske studier i bachelorutdanningen i sykepleie.

Hvordan kan dere fremme kvalitet gjennom tette allianser med utenlandske miljøer og integrere utdanning bedre i det internasjonale samarbeidet?

  • Internasjonale allianser gir studenter, ansatte og utdanningsprogram kunnskap og perspektiver fra andre deler av verden.
  • Gjennom institusjonelt samarbeid med universiteter og høgskoler, men også kirker og velferdsorganisasjoner i andre land, tilføres ansatte og studenter innsikt og kunnskap. Dette er viktig med tanke på det faglige læringsutbyttet, men gir for eksempel også erfaring med internasjonalt samarbeid, som vil være en ressurs i fremtidig arbeidsliv.
  • Høgskolen må sikre gode rutiner ved opptak av internasjonale studenter, slik at søkernes utdanningsbakgrunn og kvalifikasjoner gjennomgås og kvalitetssikres.
  • Høgskolen har eget innføringsprogram for internasjonale studenter, hvor tema som norsk samfunn og kultur, samt forventinger knyttet til akademisk innsats ved norske utdanningsinstitusjoner vektlegges.

 

4.

Hva er deres viktigste strategiske grep for å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning som forbereder studentene på arbeidsliv i kontinuerlig omstilling?

  • Høgskolen har generelt et nært samarbeid med praksisfeltet om kompetanseheving, forskning og fagutvikling og utvikling av høgskolens studietilbud på alle nivå.
  • Høgskolen samarbeider spesielt med diakonale og ideelle institusjoner, og med høgskolens eierorganisasjoner, om kompetanseutvikling i form av nye etter- og videreutdanninger og fagutvikling og forskning knyttet til disse organisasjonenes tjenesteområder.
  • Veiledningstilbudet i praksisfeltet kvalitetssikres, og det gis opplæring av og tilbud om studiepoenggivende emner/videreutdanning for praksisveiledere.
  • Det rekrutteres ansatte til vitenskapelige stillinger med praksiserfaring i tillegg til førstekompetanse.
  • Hospitering i praksisfeltet prøves ut som et tiltak for å bevare/vedlikeholde praksisnær kunnskap/kompetanse hos vitenskapelig ansatte i profesjonsutdanningene.
  • kt bruk av vitenskapelig ansatte i kombinasjonsstillinger er en type samarbeid som er utprøvd/utviklet i samarbeid med høgskolens eierorganisasjoner, og som også kan styrkes.
  • Det gjennomføres kandidatundersøkelser blant tidligere studenter for å undersøke utdanningenes relevans i forhold til et arbeidsliv i omstilling og om utdanningene i tilstrekkelig grad forbereder for arbeidslivet.
  • Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er en viktig arena for arbeidslivskontakt, og også et sted arbeidslivet har mulighet til å ha innflytelse på utdanningene.
  • Høgskolen utvikler utdanninger med utgangspunkt i spesifikke kompetansebehov og bestillinger fra praksisfeltet/arbeidslivet.
  • Gjennom eierorganisasjonenes internasjonale engasjement, sikres høgskolen nasjonalt og internasjonalt samarbeid med kirker, bistandsorganisasjoner og ideell sektor.

 

5.

Hva er deres viktigste tiltak for å øke gjennomføring og redusere frafallet i høyere utdanning, tatt i betraktning en stadig mer sammensatt studentgruppe?

VID erfarer i stor grad det som omtales som «mangfold i studentpopulasjonen». Ikke alle studenter er såkalt «eksellente» studenter. Som nevnt legger VID vekt på å bruke utdanningsplanen/avtalen mellom student og studiested som instrument for individuell oppfølging, planlegging av progresjon, behov for tilrettelegging, osv. For VID handler dette om å ha høye ambisjoner på vegne av studentene. Det er et mål at også studenter med svakere utgangspunkt og forutsetninger skal oppnå læringsutbyttet og bli gode profesjons- og yrkesutøvere. VID vektlegger derfor gjennomføring i henhold til plan framfor gjennomføring i henhold til normen. Som eksempel på et viktig tiltak med tanke på gjennomføring, nevnes et pedagogisk utviklingsprosjekt for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av skriftlige tilbakemeldinger til studenter.  

 

Men også i studier der inntakskravene er høye, møter vi studenter med fysisk og/eller psykisk helseproblematikk, som opplever ensomhet i studenttilværelsen, har sosiale og økonomiske utfordringer, opplever det psyko-sosiale læringsmiljøet lite støttende, har svake norskkunnskaper og/eller manglende fagkunnskaper.

VIDs studiesosiale/læringsmiljørelaterte tiltak for å ivareta en stadig mer mangfoldig studentgruppe er:

  • Et godt samarbeid og tydelig arbeidsfordeling mellom fakultet og studieseksjon når det gjelder veiledning og rådgivning.
  • Tettere oppfølging av studenter, spesielt de med forlengede studieløp og permisjoner, gjennom samtaler, veiledning, tilrettelagte studieløp og personlige/individuelle henvendelser.
  • Studiesosiale tiltak for å fremme tilhørighet og tilknytning til kull/klasse og studiested, også digitalt.
  • Godt samarbeid med Læringsmiljøutvalg og studentdemokrati om å ha et kontinuerlig fokus på lærings- og studentmiljø.
  • Samtaletilbud til studenter ved studentprest og studentdiakon.
  • Godt samarbeid med studentsamskipnadene slik at studentene er informert om velferdstilbudene der.

Studentene skal møtes på individuell basis og deres ulike behov skal ivaretas. Men også fokus på økt studieintensitet og læringstrykk kan øke gjennomføring og hindre frafall i utdanningene. I denne sammenheng bør også studentenes eget ansvar og deres forpliktende lærings- og progresjonskontrakt vektlegges.

  • Eksempel: Misjonshøgskolen, en av de tidligere høgskolene i VID, gjennomførte i 2015 et prosjekt med mål om å øke samlet studieinnsats og læringstrykk. Tiltak som ble testet ut, og som ble godt evaluert av både studenter og ansatte, var obligatorisk fremmøte i enkelte emner, tilbud om skriveseminar og oppgaveseminar, lærerorganiserte og studentledede kollokviegrupper, individuelle tilbakemeldinger på arbeidskrav, samt innføring av flere og mer varierte arbeidskrav og innleveringer i enkelte emner. Prosjektet kunne vise til gode resultater i form av god gjennomstrømming i emnene som inngikk i prosjektet, samt at studentenes egeninnsats i antall timer totalt sett gikk opp (resultat fra Studiebarometeret).

 

6.

Hvilke tiltak bruker institusjonen for å styrke undervisningskompetansen til deres ansatte? Hvordan kan utdanning vektlegges tydeligere ved rekruttering og meritteringen av fagpersonalet?

  • Krav om formell kompetanse i uh-pedagogikk/undervisningskompetanse og erfaring fra undervisning i uh-sammenheng ved utlysing av stillinger/rekruttering.
  • Vurdering av undervisningskompetanse og erfaring som del av sakkyndig vurdering, samt benytte prøveforelesninger som del av denne vurderingen.
  • Tilbud om kurs i uh-pedagogisk basiskompetanse til nyansatte og stipendiater som skal delta i undervisning.
  • Fagdager/pedagogisk forum for vitenskapelig ansatte med tema knyttet til pedagogikk, metodikk og undervisning/læringsmetoder inkl. erfaringsutveksling.
  • Tilbud om kurs/emne i pedagogikk for høgskolens praksisveiledere.
  • Kompetanseutviklingsplaner for ansatte, som inkluderer pedagogisk virksomhet og utvikling.
  • Avsetning og utlysning av pedagogiske utviklingsmidler på linje med strategiske forskningsmidler.
  • Pris for fremragende undervisning på linje med pris for forskning.
  • Interne meritteringssystemer som premierer pedagogisk nyutvikling og gode resultater på utdanningsfeltet, jf. meritteringssystemet ved NTNU og UiT.

 

7.

Jeg ber om eksempler på utdanningstilbud eller utdanningsopplegg med særlig god kvalitet eller gode resultater (faglig innhold, organisering, tverrfaglighet, innovasjon, evaluering/vurdering etc.), med kort begrunnelse for hvorfor nettopp dette er et godt eksempel. Jeg setter også pris på gode eksempler på studietilbud hvor det ble avdekket sviktende kvalitet, men hvor man har lyktes med å løfte kvaliteten.

På bakgrunn av utfordringer knyttet til frafall ved gjennomføring av første semester av deltidsstudiet i bachelor i sykepleie, ble det ved tidligere Diakonhjemmet høgskole besluttet å iverksette noen tiltak. Det ble tatt utgangspunkt i Salmons modell 5-trinns modell (Salmon, 2004) for nettveiledning, som ble tilpasset våre studier og studentgrupper. Modellen var utgangspunkt både for et studieforberedende program på nett, kalt Julekalenderen, og for gjennomføring av gruppeaktiviteter i nettfora i fysiologi. Både for deltidskullet 2010 og 2011 erfarte vi en halvering av antall studenter som ikke møtte til eksamen, samtidig som strykprosenten ble halvert. Hovedessensen i opplegget baserte seg på sosialisering og tilrettelegging for et trygt læringsmiljø, samtidig som faglærerne var tett på studentene, støttet og oppmuntret dem, samt veiledet dem faglig.

Gjennom prosjektet «Interaksjon i nettgrupper på fleksible studier? - ny veilederrolle som får dette til å fungere i IKT-støttet undervisning» har vi altså erfart hvordan vi ved å tilrettelegge for Salmons modell kan øke gjennomføring og redusere frafall. Det er viktig i starten av studiet å tilrettelegge for sosialisering og et trygt læringsmiljø hvor studenter opplever tilhørighet og nærhet. I tillegg har vi erfart at nye studenter trenger å lære å studere, lære å bli høgskolestudenter hvor de håndterer selvstudier, stor pensummengde og ansvar for egen læring.

Referanser:

Hvordan kan en digital Julekalender bidra til trygghet og motivasjon til å skrive og samarbeide på nett? (Bingen & Lid, 2012)
Fleksibel fagdiskusjon
(Bingen & Aasbrenn, 2012)
Trygt læringsmiljø på nett for å lære gjennom skriftlige dialoger i diskusjonsfora
(Bingen, 2013)

 

8.

Hva mener dere er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i høyere norsk utdanning?

  • Å heve status på undervisningsarbeid, gjerne via et system for merittering.
  • Å sikre oppdatert kompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk hos ansatte i undervisningsstillinger.
  • Å fremme god veiledningskompetanse hos vitenskapelig personell og praksisveiledere ved å innføre studiepoenggivende emne i veiledning (ihht UHR-praksisprosjektets anbefalinger).
  • Å gjøre veiledning av studenter i praksisstudier i kommunale tjenester, samt finansiering av dette, lovpålagt (på samme måte som i spesialisttjenester).
  • Å arbeide for økt samhandling og kompetanseutveksling med arbeidsliv og praksisfelt.
  • Å balansere fagspesifikke kompetanser og generiske ferdigheter som forbereder studenter på framtidige men hittil ikke erkjente behov; eksempelvis endrings- og læringskompetanse, ferdigheter som kritisk og selvstendig tenkning.
  • Å sikre studentenes økonomiske rammer under studiene gjennom en god studiefinansieringsordning.
  • Å fremme gode rådgivnings- og karriereveiledningstjenester ved institusjonene og i studentsamskipnadene.

 

9.

Har dere synspunkter til hvordan departementets styring og virkemidler kan utvikles for å stimulere til kvalitet?

Det er institusjonenes ansvar å tilrettelegge og utvikle kvalitet i utdanningsvirksomheten, det som også omtales som «læringsbanen» i kvalitetssystemet. Stortinget og departementet bør avstå fra å vedta tiltak som reduserer institusjonenes ansvar for arbeid med kvaliteten i egne studieprogrammer og undervisningsformer. Det som kjennetegner en kvalitetskultur i høyere utdanning er basert på veletablerte akademiske verdier. Disse tilsier at utdanningskvalitet skapes best av kompetente fagmiljøer der statlige myndigheter vet betydningen av å tilrettelegge gode rammevilkår, for deretter å stimulere gjennom målrettede insentiver på gode konkurransearenaer. Kvaliteten i høyere utdanning utvikles derfor best gjennom god dialog og godt samspill mellom nasjonale myndigheter, autonome utdanningsinstitusjoner, samarbeidsorganet Universitets- og høgskolerådet og et uavhengig organ for kvalitet i sektoren, NOKUT.

Norge har etablert sin nasjonale kvalitetspolitikk med NOKUT som uavhengig akkrediteringsorgan, og NOKUTs akkrediteringskrav er godt forankret i sektoren. For private høyere utdanningsinstitusjoner har etableringen av NOKUT hatt stor betydning for kvalitetsutvikling og forenklet en integrasjon av private institusjoner i en felles, høyere utdanningssektor. En stortingsmelding om utdanningskvalitet i uh-sektoren bør derfor vektlegge omtale av NOKUTs fremtidige rolle og ansvar for å ha tilsyn med og sikre god utdanningskvalitet.  

 

10.

Ser dere behov for justeringer i nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og i så fall hvilke?

Nasjonale rammeplaner eller forskrifter?

VID tilbyr helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger som er styrt av nasjonale rammeplaner. Samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdirektoratet bør forbedres, slik at rammeplanene i større grad kan være tilpasset og oppdatert i forhold til samfunnets behov. Som eksempel tar rammeplan for sykepleierutdanning ikke hensyn til samhandlingsreformen og nye retningslinjer. I fagmiljøet og i høgskolenes arbeid med å videreutvikle sykepleier utdanningene, er det fokus på helhet, mens rammeplanen definerer klare segmenter. Dette hindrer innovativ utvikling i tråd med samfunnets behov, og vanskeliggjør det å arbeide med sykepleiepraksis på nye måter og mer i tråd med behovene i arbeidslivet.

VID anbefaler at nasjonale rammeplaner for utdanninger forlates og erstattes av forskrifter for de samme utdanningene, alternativt at rammeplaner utformes på et overordnet nivå som gir institusjonene mulighet til å gi utdanninger særpreg og bidra til innovasjon.

 

Nasjonal modell for veiledningsplikt og finansiering av praksisstudier?

For å oppnå bedre samsvar mellom utdanning og samfunnets behov, bør kommunehelsetjenesten ha en tilsvarende veiledningsplikt som det spesialisthelsetjenesten har i dag. Institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten godkjennes og får finansiering for å drive praksisveiledning innenfor helsefaglige utdanninger. Det samme bør gjøres gjeldende for kommunal helse- og sosialtjeneste.

Det bør også utvikles en nasjonal modell for veiledningsplikt, med påfølgende finansiering av denne, som kan være gjeldende for alle praksisrettede og profesjonsrettede utdanninger i skole, kirke og samfunn. Betingelser og krav bør være enhetlige nasjonalt, både for utdanningsinstitusjoner som tilbyr profesjonsutdanninger og for fremtidige arbeidsplasser som tar imot praksisstudenter.

Til toppen