Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Høringssvar fra Lars Egeland, Læringssenter og bibliotek Høgskolen i Oslo og Akershus

Biblioteket og kvalitet i høyere utdanning

Dato: 25.05.2016
Svartype: Med merknad

I alle stortingsmeldingene som har kommet fra 1990 har det vært formuleringer som at : «Fag- og forskningsbibliotekene er grunnsteiner i kunnskapsformidlingen innenfor høgre utdanning». (St. meld 40 1990-91) Utover det har det vært lite konkrete forventninger med hensyn til hva biblioteket skal bidra med for studiekvalitet. En tid hadde man store vyer om at tilgangen til digital informasjon skulle gjøre livslang læring mulig gjennom at biblioteket skulle gi tilgang til sine informasjonskilder også etter at folk var ferdige med grunnutdanningen. Restriksjonene på tilgang til digital kunnskap pga avtaler og økonomi har gjort dette umulig. Sjøl om den digitale teknologien teknisk sett har potensiale for økt tilgang, ser vi i praksis at tilgangen ofte blir begrenset ved at vi ikke kan fjernlåne digitale bøker, mens vi tross alt kunne fjernlåne en papirbok.

Restriksjonene på digital tilgang har økt fokuset på open access der bibliotekene har tatt en ledende rolle. Biblioteket som utgiver er en viktig oppgave for økt studiekvalitet. Også spørsmålet om nasjonale lisenser og tilgang til digitale kilder som ikke er OA har stor betydning.

Med den nye Stortingsmeldingen har Departementet en mulighet til å uttrykke en bestilling til bibliotekene om hvilket bidrag de skal gi for økt studiekvalitet.

Biblioteket blir viktigere for studiekvalitet

Biblioteket er ikke irrelevant og ikke bare «nice to have», sa lederen av den amerikanske bibliotekforeningen ALA nylig. Biblioteket blir mer viktig for studiekvalitet, ikke omvendt. Endring av læring som følge av digitalisering og bruk av digitale læremidler fører til et større behov for et fysisk arbeidssted for samarbeid i studentgrupper på tvers. Dette er biblioteket. Den samme digitaliseringa og økt tilgang til informasjon krever akademiske ferdigheter som for eksempel kunnskap om opphavsrett, plagiat, bruk av kilder - som biblioteket har tradisjon i å gi opplæring på. Kunnskapsbasert opplæring krever tilgang til kvalitetssikrede kunnskapskilder, noe som er bibliotekets oppgave. Utviklingen av OA krever at noen jobber med publisering i institusjonelle arkiver og egne OA-publikasjoner, der har biblioteket en kompetanse knyttet til at de vet noe om publisering og framfor alt om metadata.

 

En Stortingsmelding om studiekvalitet bør omtale følgende områder:

Nasjonale lisenser

Cristin forhandler nasjonale lisenser for UH-sektoren. Avtalene betales av den enkelte institusjon. Det gjør at det er store forskjeller i tilgang mellom institusjonene. Kan man tenke seg at Cristin får i oppgave å forhandle nasjonale lisenser på noen kunnskapskilder som skal omfatte hele UH-sektoren, eller hele domenet .no ? (slik at også folk som ikke har tilknytning til UH-institusjonene får tilgang). I så fall trengs det en sentral finansiering av slike lisenser, helt eller delvis. Det behøver ikke å bli dyrere enn dagens ordning som bygger på at hver enkelt institusjon betaler, og som kan føre til underforbruk av viktige informasjonskilder som f.eks. pedagogikkbasen Eric.

Open access

Ved HIOA har vi etablert det vitenskapelige arkivet ODA som nå inneholder 2654 dokumenter, en vekst i 2015 på 842 nye dokumenter. ODA hadde i 2015 36 833 unike brukere fra 156 forskjellige land og har rundt 150 200 sidevisninger. Det mest leste dokumentet i ODA er lastet ned over 8300 ganger.

Biblioteket står også som utgiver av 11 fagfellevurderte OA-tidsskrifter som hadde 99 599 nedlastninger i 2015.

Det er regjeringas politikk at forskning som er offentlig finansiert skal gjøres gratis tilgjengelig. Det er gjort lite for å følge opp institusjonenes politikk på dette området.

Forskningsrådet har stilt krav om at humanistiske tidsskrifter som mottar støtte fra dem, skal publiseres OA. Har alle institusjoner publiseringsfond slik vi har på HIOA? Hva med forskere som ikke har tilknytning til institusjoner med publiseringsfond? Vil deres forskningsbidrag bli publisert likevel, eller trengs det et sentralt fond f eks tilknyttet Cristin?

 

Digitale læremidler, flipped classroom og blended learning

Undervisning har vært ganske uforandret i mange hundre år, men nå kommer bruken av digitale verktøy for fullt fordi studentene har tatt slike verktøy i bruk i sine private liv. De oppdaterer seg ved å se filmer på Youtube, de tar notater ved å ta opptak på mobiltelefonen osv.

Det er ikke sikkert at den tradisjonelle forelesningen står for fall, men teknologien gir noen muligheter som sprenger grensene for sted og tid – man kan følge en forelesning som er filmet når man vil, og hvor man vil. Man kan delta på forelesningen, men likevel ønske å gå tilbake og sjekke og diskutere nærmere i en gruppe hva som ble sagt. Ideen om at man sitter hjemme og leser og går på skolen for å høre forelesninger, blir snudd på hodet: Kanskje vil man gå på skolen for å diskutere og samarbeide, mens man sitter hjemme eller på bussen og hører forelesningen. Det er dette som heter «flipped classroom». «Blended learning» er et begrep for blandet bruk av forelesning og teknologi.

Ved HIOA har biblioteket definert at når vi har ansvaret for å kjøpe bøker til utlån, så handler det om å skaffe relevante kunnskapskilder. Altså også digitale kilder, og da ikke bare bøker, men også film. Det kan vi kjøpe tilgang film, eller selv publisere. Når vi publiserer film, er det logisk at vi også kan bidra ved produksjon av MOOCs.   Prinsippet er at kunnskapen som skal formidles finnes på fakultetene og instituttene, mens kunnskapen om å produsere og publisere finnes i biblioteket.

 

  • Arkivet film.hioa er lansert i 2015 med 483 filmer som er lastet ned 30.000 ganger. 102 filmer produsert i 2015.

 

 

Fysisk arbeidssted i den digitale tidsalder

  • kt bruk av digitale læringsmidler, vil øke behovet for et fysisk sted for samarbeide og produksjon av egne tekster og digitale publikasjoner. Det vil være behov for steder å samarbeide mellom lærer og student, mellom bibliotekar og student, men fremfor alt mellom studenter. Arealene må være fleksible og tilfredsstille ulike læringsstiler dvs at det er tilrettelagt for å arbeide stille og aleine, eller i grupper med eller uten tilgang til PC evt bøker. Behovet for å være i nær tilknytning til undervisningsrom vil bli mindre, mens ønsket om å være i et pulserende samarbeidssted vil bli større ettersom de fleste studentene vil ha tilgang til digitale verktøy også hjemmefra. Det fysiske møtestedet i den digitale tidsalder er mest mulig forskjellig fra det studenten vil ha hjemme.

Bibliotekene fyller denne oppgaven i dag, og kan gjøre det i enda større grad i framtida.

 

Akademiske ferdigheter

Det er et økende behov for det som med et samlebegrep kan kalles akademiske ferdigheter: Ferdigheter til å kunne finne kilder og vurdere dem. Kunnskap om kildebruk dvs kritisk holdning til kilder, etisk bruk av kilde med hensyn til plagiat, opphavsrett og siteringer. Ferdigheter til å kunne bruke kilder i en akademisk tekst, ferdigheter til å kunne skrive akademiske tekster. Dette bør inngå som arbeidskrav for nye studenter, og følges opp i studieløpet. Det kan skje med kombinasjon av nye læremidler som film og MOOCs, og workshops og undervisning. Det krever et tett samarbeid mellom bibliotek og faglærere.

 

Kunnskapsbasert undervisning og forskning

Større og større del av forskningen handler om å bygge videre på allerede etablert kunnskap. Det blir et krav om at både arbeidspraksis og forskning skal være kunnskapsbasert. Det øker behovet for at studentene har ferdigheter til å lage fullstendige kunnskapsinnhentinger, og det vil i stor grad bety at bibliotekarene blir «embedded» inn i forskningsgrupper og undervisning. Denne trenden er tydeligst innenfor helsefagene, men vil nok spre seg, slik det har gjort med etableringen av Kunnskapssenter for utdanning. Bibliotekene er i ferd med å tilpasse seg dette. Ved HIOA er vi med å utvikler et MOOC-kurs i kunnskapsbasert praksis med tanke på veiledere i praksis.

 

Peer-assisted learning for raskere gjennomstrømming og mindre frafall

PAL-konseptet ble utviklet ved University of Missouri, Kansas i USA i 70-årene for å støtte studenter som tok fag med høy strykprosent. I USA ble konseptet kalt Supplemental Instruction.I England har man utvidet bruken av PAL til å støtte studenter på alle fag, og ikke kun i utfordrende emner. PAL blir også kalt Peer assisted Sessions (PASS) med nasjonalt senter i Manchester.

Peer Assisted Learning (PAL) er et opplegg som fremmer støtte på tvers av studieårene mellom studenter på samme utdanning. PAL legger til rette for at studenter støtter hverandre og samarbeider om læring ved hjelp av en student (Studiegruppeleder) som har fått opplæring i å organisere og tilrettelegge for læringsarbeid.

Målet med PAL er å hjelpe studentene til raskt å finne seg til rette som student, få klarhet i utdanningens læringsutbytter og krav, utvikle selvstendige lærings- og studieferdigheter påkrevd på høyere utdanning, styrke fagforståelsen gjennom samarbeid og gruppediskusjoner og forberede seg bedre til oppgaver og eksamen.

Ideen er at en student kan bidra til en annen læring som utfyller lærerens læringsarbeid, og som i tillegg er ressurseffektivt. Mange har tatt i bruk studentmentorer på høgskolen, men det mangler en samlet oppfølging og struktur. I Biblioteket har vi gode erfaringer med både bibliotekets studentmedarbeidere som oftest bibliotekstudenter, IT-veiledere (ingeniørstudenter) og skrivementorer som veileder i akademisk skriving gjennom Studieverkstedet som er en del av Læringssenter og bibliotek. I tillegg har vi bidratt til opplæring og oppfølging av studenter på noen utdanninger, men stor suksess.

Bruk av studenter i veiledning bidrar til god læring som forhindrer frafall, øker gjennomstrømmingen og gir økt studiekvalitet. PAL-gruppelederne tjener noe penger, samtidig som de selv kvalifiserer seg til et arbeidsliv som etterspør disse kompetansene.

Stortingsmeldinger om høyere utdanning de siste årene.

Sitater om bibliotek:

St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille heter det at «Gode fag- og forskningsbibliotek er en forutsetning for god forskning».

I behandlingen av St.meld. nr. 40 (1990-91) påpekte Stortinget for første gang behovet for at fagbibliotekene blir tettere integrert i eierinstitusjonene

Budsjett-innstilling S. nr. 12 (1996-97) seks år senere presiserte behovet for integrering: «Komiteen vil ... understreke behovet for å sikre fagbiblioteka som ein integrert del av universitet og høgskolar».

I Budsjett-innstilling. S. nr. 12, (1997-98)) står det: «det synes også å være en voksende erkjennelse i eierinstitusjonene av at fag- og forskningsbibliotekene må bli en viktig og aktiv del av et fleksibelt og forskningsbasert læringsmiljø.»

NOU 2000: 14 Frihet med ansvar Om høgre utdanning og forskning i Norge16.1 Grunnsteiner i kunnskapsformidlingen:

«Fag- og forskningsbibliotek har vært grunnsteiner ved etablering av universiteter fra de eldste tider. Et universitet er utenkelig uten et fag- og forskningsbibliotek og et godt bibliotek er en av forutsetningene for et universitets faglige kvalitet.

Rammebetingelser og overordnet utdannings- og forskningsstrategi og et system for livslang læring som er tilpasset samfunnsendringene: I denne strategien har fag- og forskningsbibliotekene en sentral plass.

Mye av den enkeltes kompetanse er datostemplet. I USA regner man med at innen fem år vil pst. av alle jobber kreve en kompetanse som bare 20 pst. av befolkningen har nå.

.. det må legges til rette for en infrastruktur for egenlæring, der den enkelte gjennom et livsløp ..selv kan ta ansvar for å ajourføre, fornye og supplere både teoretisk kunnskap og yrkeskunnskap.

..legges til rette for at studentene eller kursdeltakerne kan inngå avtale med fagbiblioteket slik at de - på egen hånd og ved hjelp av Internett - kan fortsette å holde seg orientert og dra praktisk nytte av ny faglig utvikling og nye forskningsresultater. Den samme muligheten må stå åpen for bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Dette vil være et godt grunnlag for en livslang og uformell problembasert læringsprosess på arbeidsplassen.

Ansatte og studenter .. vil i økende grad ønske å kommunisere med biblioteket via Internett eller intranett. ..IKT har også åpnet for at eksterne brukere kan inngå avtaler med et universitets- og høgskolebibliotek for å få enkel tilgang til referansedatabaser, fag- og forskningsdatabaser og trykt materiale til bruk i praktisk problemløsning på egen arbeidsplass.

IKT vil føre til endrede systemer for vitenskapelig publisering .

Mange fag- og forskningsbibliotek kan komme til å bli involvert i eierinstitusjonens elektroniske egenpublisering.»

Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter: 3.4.2 Åpen tilgang til vitenskapelige artikler: ..all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig..

Åpen tilgang (open access) til vitenskapelige artikler innebærer at leseren fritt kan lese dem via Internett.

Forskningsresultater og kunnskapsoppsummeringer må gjøres tilgjengelige og formidles i et språk og i et format som legger til rette for at brukerne, beslutningstakere, forvaltning mv.) kan anvende kunnskapen som grunnlag for sine beslutninger.

Nasjonalt helsebiblitotek har som formål å formidle kunnskap til helsepersonell og befolkningen. Biblioteket brukes av stadig flere og har informasjon om faglige retningslinjer, prosedyrer, oppslagsverk og vitenskapelige tidsskrifter»

Jeg   stiller gjerne opp med utdyping av noen av de overnevnte innspillene.

Med vennlig hilsen Lars Egeland Direktør for Læringssenter og bibliotek