Høringssvar fra Diku - direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Innspill fra Diku til stortingsmelding om studentmobilitet

Diku takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Vi ser positivt på de høye ambisjonene regjeringen har i denne sammenheng. Diku vil i dette innspillet trekke fram noen elementer som vi mener bør dekkes i stortingsmeldingen.

I Meld. St.16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Meld. St.4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning uttrykker Kunnskapsdepartementet høye forventninger til og setter klare rammer for kvalitet i studieprogrammene, med internasjonalisering og studentmobilitet som viktige elementer. Internasjonalt samarbeid og kvalitetssikret studentutveksling styrker studieprogrammene og beriker studentenes utdanning. Internasjonalisering har også betydning for å støtte opp under bredere utenrikspolitiske, utviklingspolitiske og næringspolitiske interesser. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er videre forutsetninger for å håndtere store samfunnsutfordringer, både globalt og i Norge. Det er derfor viktig at langt flere studenter enn i dag får erfaringer fra studieopphold i utlandet.

Diku forvalter mange virkemidler som kan bidra til økt internasjonalisering og studentmobilitet, både norskfinansierte programmer og nordiske og europeiske ordninger. I denne sammenhengen er Erasmus+ et særlig sentralt virkemiddel.

 Helhetlige studieprogram – en kritisk faktor

Studentmobilitet skal bidra til å heve kvaliteten i studieprogrammene. Variasjon mellom institusjoner og fagtradisjoner gjør at disse har ulike forutsetninger for å få til økning i studentmobilitet. Utforming av utenlandsopphold må tilpasses studiets egenart, og ulike former for utenlandsopphold vil kunne rette seg mot ulike aspekter ved læringsutbyttet.

Kvaliteten heves blant annet ved å integrere oppholdene i et helhetlig studieprogram som setter læringsutbytte i sentrum. Utforming og forventninger til utenlandsopphold må være godt forankret i fagmiljøene. En avgjørende faktor for å lykkes i dette arbeidet, er en god programledelse.

Studietilsynsforskriften krever at alle studietilbud skal ha en «tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet» (§ 2-3 (3)), men lar det være opp til institusjonene hvordan rollen skal utformes. God programledelse, med tilstrekkelig myndighet og ressurser, er imidlertid en forutsetning for et helhetlig studieprogram og vil ha avgjørende betydning for at utvekslingen faktisk øker kvaliteten på studentens læringsutbytte.

Meldingen bør løfte frem og drøfte studieprogramleders rolle i arbeidet med studentmobilitet.

Meldingen bør ta hensyn til at utforming av, og målsettinger for utenlandsopphold må tilpasses ulike fag og studieprogram.

Flere studenter på utenlandsopphold krever mer

Målet om å sende langt flere studenter på faglig gode utenlandsopphold vil kreve mer av norske utdanningsinstitusjoner. Hvilke forventinger institusjonenes ledelse har, og hvordan ledelsen prioriterer arbeidet med studentmobilitet, er avgjørende for resultatet.

Et programdesign med god integrering av, og praktisk tilrettelegging for utenlandsopphold vil senke terskelen for studenter som tenker på å reise ut. Alt dette vil kreve økt innsats fra, og mer samarbeid mellom vitenskapelige og administrativt ansatte.

For å forbedre og forenkle administrative prosesser knyttet til studentutveksling, vil det blant annet være behov utvikling av nye digitale verktøy. Dette vil kunne legge bedre til rette for å sende ut flere studenter på utveksling. Norge v/Unit, deltar i det Erasmus+-finansierte prosjektet «Erasmus without Papers», som også har opprettet en referansegruppe med deltakere fra uh-sektoren og Diku. Dette er et viktig arbeid for å forenkle administrasjonen av studentmobilitet. I forlengelsen av dette bør det arbeides med felles og mer omfattende løsninger for å utvikle og fremme digitale løsninger i hele universitets- og høyskolesektoren

Meldingen bør ta hensyn til at mobilisering av et økt antall nye studenter til faglig gode utenlandsopphold, vil kreve mer faglig og praktisk samarbeid, samt tilrettelegging, erfaringsutveksling og informasjonsarbeid.

Meldingen bør drøfte behov for utvikling av nye digitale fellestjenester for studentutveksling.

 Inkluderende mobilitet

Når volumet på mobiliteten skal økes betraktelig kreves det også en større grad av tilrettelegging for at alle studenter skal få mulighet til å dra på utveksling. Studenter med behov for tilrettelegging kan oppleve prosessen med å dra på utveksling som mer utfordrende enn studenter uten disse behovene. Manglende tilrettelegging fra utdanningsinstitusjonen og manglende informasjon er et stort hinder for studenter med nedsatt funksjonsevne som ønsker et opphold i utlandet i løpet av studiene.

Det er behov for mer kunnskap om hvorfor studenter med nedsatt funksjonsevne stort sett ikke drar på utveksling. Her trengs også mobilitets-statistikk som kan danne grunnlag for å iverksette tiltak. Universell vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.

SIUs brukerundersøkelse blant utvekslingselever i Vg2 (SIU Rapport 06/2016) viser at utenlandsopphold i videregående skole treffer et i gjennomsnitt privilegert segment av befolkningen. Diku har så langt ikke gjort tilsvarende undersøkelser blant norske studenter i høyere utdanning, men disse funnene aktualiserer sosioøkonomiske forhold knyttet studentmobilitet.

Meldingen bør løfte frem behovet for at det avsettes ressurser til tilrettelegging for mobilitet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for økt kunnskapsgrunnlaget og bedre samhandling mellom ulike aktører med tanke på å øke mobiliteten i denne gruppen.

 Meldingen bør videre understreke behovet for at Lånekassens ordninger for studier i utlandet treffer likt, og at de bidrar til at alle studenter som ønsker det kan studere i utlandet. Ordninger som Erasmus+ og Nordplus gir stipender utover Lånekassens ordninger, og fortsatt norsk deltakelse i disse ordningene er viktige bidrag til like muligheter for alle studenter.

 Stimuleringstiltak for korte profesjonsutdanninger

Det er særlig de korte profesjonsutdanningene som utmerker seg med liten grad av mobilitet og lite utviklede internasjonale faglige nettverk. Dette kjennetegner også grunnskolelærerutdanningene, som fra 2017 er femårige.

NOTED (Programinfo NOTED) er et program utviklet for å stimulere til utprøving av ulike modeller for å få til økt internasjonalisering og studentmobilitet i grunnskolelærerutdanningen. Erfaringer fra dette programmet gir grunnlag for å prøve ut lignende tiltak for andre korte profesjonsutdanninger. Det har vært stor interesse for ordningen blant lærerutdanningsmiljøene i hele UH-sektoren, og samlinger arrangert for deltakerne i programmet, har vist at det er et stort potensial for gjensidig læring.

Meldingen bør foreslå at det utredes mulighet for å utvikle et program/tiltak/pilotprosjekt som retter seg mot korte profesjonsutdanninger med sammenlignbare rammebetingelser for å stimulere til å finne løsninger for å få til økt studentmobilitet. Etablerte ordninger som Erasmus+ og Nordplus bør brukes til å finansiere studentmobiliteten

Virtuell utveksling/mobilitet og «blended mobility»

 Utvikling og bruk av digitale virkemidler vil kunne bidra til (videre)utvikling av internasjonalt utdanningssamarbeid. Virtuell utveksling/mobilitet kan gi studenter mulighet til å delta i kurs som blir gitt ved utenlandske institusjoner. Digitale virkemidler kan også supplere studentmobilitet gjennom ulike former for samarbeid med studenter og ansatte ved den utenlandske institusjonen for studieoppholdet. Digitalt samarbeid vil dessuten kunne brukes til å involvere flere studenter som ikke reiser ut. Dette vil dermed kunne bidra til at alle studenter, ikke kun de som drar på utveksling, kan dra nytte av det internasjonale samarbeidet.

Meldingen bør stimulere til økt bruk av digitale virkemidler i arbeidet med kvalitetsutvikling og internasjonalisering av studieprogrammer.  
 

Utenlandsopphold på under tre måneder kan også ha verdi og bør rapporteres

En rekke undersøkelser viser at utveksling som varer tre måneder eller lenger både gir faglig og personlig utbytte («soft skills»). Faglig tilrettelagte utenlandsopphold på under tre måneder kan også bidra til kvalitet i utdanningene, men lengre opphold vil kunne gi et mer utvidet utbytte. Det er likevel flere argumenter for å anerkjenne verdien av kortere opphold på en annen måte enn i dag:

• Studenter som har vært på kortere utdanningsopphold er fornøyd med det faglige utbyttet av oppholdet (SIU Rapport-3-2018 ).
• Korte opphold kan stimulere til lenger opphold senere i studiet og økt motivasjon for studiene.
• Utenlandsopphold på under tre måneder er gjennomførbart for en større studentgruppe som er mindre fleksible med tanke på utveksling på over tre måneder.
• Særlig rammeplanstyrte profesjonsutdanninger ser stor verdi i andre, og kortere former for utenlandsopphold (SIU-rapport 07/2016)
• Gjennomføring av praksis i utlandet kan bidra til å oppfylle mål både om internasjonalisering og kontakt med arbeidslivet. Minstetiden for stipend til praksismobilitet innenfor Erasmus+ er to måneder.
• Utenlandsopphold i en del land utenfor Europa kan være lettere å gjennomføre ved kortere opphold.

Meldingen bør foreslå at ulike former for faglig tilrettelagte utenlandsopphold på under tre måneder rapporteres fra institusjonene.

Det bør vurderes om det skal utløse bonus i finansieringsordning med eventuell gradering mellom en og tre måneder.

      Kompetanse i fremmedspråk gir flere muligheter

Flertallet av studenter som reiser ut, tar studier på engelsk, og mange drar til engelsktalende land. Kompetanse i andre språk vil kunne gi muligheter for å ta utdanning ved flere utdanningsinstitusjoner i land der engelsk ikke er førstespråk, ikke minst gjennom Erasmus+. Dette vil være en fordel når et økt antall studenter skal reise ut. Kompetanse i studielandets språk vil også gi bedre grunnlag for forståelse for samfunn og kultur.

Språkkompetanse er viktig for utvikling av internasjonale relasjoner innen andre samfunnsområder som forskning og politikk, og språkkompetanse, i kombinasjon med annen faglig kompetanse, er noe næringslivet etterspør.

Økt språkkompetanse blant studentene vil være avhengig av styrking av fremmedspråk på alle utdanningsnivåer, fra videregående opplæring, via lærerutdanning til universitetsnivå.  

Meldingen bør se nærmere på hvordan kompetanse i fremmedspråk kan styrkes på alle nivå i utdanningssystemet.

Erasmus+

Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, og EØS-avtalen sikrer muligheten for norsk deltakelse. Programmet gir norske studenter muligheten til å ta en del av studiet i 32 europeiske land. Midler til ansattmobilitet og en bred palett av tiltak for prosjektsamarbeid på institusjonsnivå legger til rette for at universitetene og høgskolene lettere kan knytte studentmobilitet til faglig samarbeid. Mobilitet kan også knyttes til og strategiske satsinger på økt utdanningskvalitet, herunder tettere kobling til forskning og innovasjon i samspill med Horisont 2020-programmet. Det faktum at Erasmus-studenter ikke betaler studieavgifter og i tillegg får stipend, bidrar også til å gi større muligheter til sosio-økonomisk utsatte grupper.

På europeisk nivå har Erasmus-programmet gjennom flere år vært et viktig instrument for tettere samarbeid på utdanningsområdet, der Norge har vært en sentral aktør. Bologna-prosessen, for eksempel, hadde neppe sett dagens lys uten at studentutvekslingen gjennom Erasmus så tydelig hadde synliggjort behovet for å kunne overføre kurs og grader mellom nasjonalstatene og få dem godkjent. I nyere tid spiller programmet en sentral rolle i virkeliggjøringen av visjonen om et europeisk utdanningsområde, som EUs statsledere sluttet seg til i 2017. Initiativet European Universities, som har sin første pilotutlysning i Erasmus+ i 2019, er til nå det mest ambisiøse tiltaket innen helhetlig trans-nasjonalt institusjonelt samarbeid, med studentmobilitet som selve fundamentet.

Bredden i tiltakene og den tette koblingen mot overordnede politiske mål, som er felles for mer eller mindre alle land i Europa, er det som gjør Erasmus+ til et så viktig og egnet program.

Stortingsmeldingen bør løfte fram bredden i mulighetene som Erasmus+ tilbyr og drøfte hvordan institusjonene kan bruke programmet enda bedre enn i dag. Norsk deltakelse i neste periode av EUs utdanningsprogram må sikres.

 Bilateralt samarbeid med prioriterte land

Panoramastrategien legger opp til langsiktig internasjonalt utdanningssamarbeid og studentmobilitet med prioriterte samarbeidsland utenfor Europa (Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika). USA og Canada er også viktige land for norsk utdanningssamarbeid,. Programmene UTFORSK og INTPART bidrar til å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning, og studenter får styrket læringsutbytte og internasjonale erfaringer gjennom ulike former for institusjonelt prosjektsamarbeid og mobilitetsopphold. Panoramastrategien dekker land som det er krevende å etablere samarbeid med, og som det tar tid å utvikle avtaler og produktive samarbeidsformer med.

Panoramastrategien løper ut 2020, og en fornyelse av denne er nødvendig for å sikre langsiktig, strategisk satsning på utdanningssamarbeid med de prioriterte landene, inkludert studentmobilitet.

 Politiske føringer for rekruttering av internasjonale studenter

Hvis er det en ambisjon at internasjonale studenter skal bidra til kvalitet i norsk utdanning, og ikke bare fylle opp ledige studieplasser, er det nødvendig med en klarere retning på rekrutteringen av disse. I dag foregår rekruttering av internasjonale gradsstudenter til Norge på en lite systematisk måte og mangler politiske føringer (SIU rapport 03/2018). Andre land det er naturlig å sammenligne seg med, har en mer aktiv rekrutteringspolitikk, noe som gir økt konkurranse om internasjonale studenter. Dersom det er ønskelig å rekruttere utvalgte kategorier studenter, slik som spesielt dyktige studenter og/eller studenter fra utvalgte land eller regioner, er det nødvendig med tiltak eller føringer fra nasjonalt nivå. Både i Norge og internasjonalt finnes det ulike strategier og diskusjoner knyttet til rekruttering av internasjonale studenter. I noen tilfeller er strategiene knyttet til rekruttering av høy og relevant kompetanse til vertslandets arbeids- og næringsliv, mens andre strategier kan være knyttet til kapasitetsbygging i studentenes hjemland og/eller nettverks- og omdømmebygging.

Diku har i over ti år hatt ansvar for å profilere Norge som studie- og samarbeidsland. Klarere politiske føringer vil gjøre det naturlig med en revidering av dette ansvarsområdet. Dette kan avklare i hvilken grad og på hvilken måte bestemte studentgrupper skal prioriteres i det nasjonale profileringsarbeidet.

Meldingen bør prioritere en drøfting av overordnede politiske mål og føringer for rekruttering av internasjonale studenter, spesielt med tanke på rekruttering av mastergradsstudenter fra utlandet.

Etablering av et nasjonalt forum for internasjonalisering

Sverige har siden 2008 hatt et Forum för internationalisering (Uhr Forum) hvor målet er å bedre samordningen mellom svenske myndigheter og organisasjonene som kan påvirke internasjonalisering ved universiteter og høyskoler. Forumet skal bidra til å rydde vekk praktiske hindringer for internasjonalisering av høyere utdanning, inkludert studentmobilitet.

Meldingen bør vurderer om det bør etableres et nasjonalt forum for internasjonalisering med mål om å forenkle og koordinere regler og praksiser med tanke på innreisende studenter.

Integrering av internasjonale studenter

Økt grad av utveksling vil også bety flere innreisende delgradsstudenter. Hel- og delgradsstudenter fra utlandet kan være et viktig bidrag til internasjonalisering av norske studieprogrammer, men utdanningsinstitusjonene har varierende praksis og erfaringer på dette området. For å legge bedre til rette for at internasjonale studenter kan bidra i studieprogrammene, bør utvikling av praksiser og strukturer for å integrere internasjonale studenter sees i sammenheng med annet internasjonaliseringsarbeid.

Meldingen bør peke på behovet for mer kunnskap om, og gode modeller for hvordan integrering av internasjonale studenter kan bidra til internasjonalisering og kvalitetsutvikling i studieprogrammene.

Kvalitetssikring av gradsstudier i utlandet

En viktig politisk målsetting er at norske studenter som tar en hel grad i utlandet, skal gjøre dette ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. En gjennomgang av de mest populære institusjonene blant norske gradsstudenter tyder på at flertallet får utdanning av høy eller tilfredsstillende kvalitet. Likevel er rundt en femtedel av studentene ved institusjoner hvor det kan stilles spørsmål ved den faglige kvaliteten. God og tilrettelagt informasjon om studier i utlandet er et sentralt virkemiddel for gode studievalg, særlig i møte med en mer forretningsorientert internasjonal utdanningssektor.  

Siden 2015 har Diku ledet en arbeidsgruppe av nasjonale aktører for å sikre bedre samordning samt dele kunnskap. Vi ser at det er potensial for mer samordning på en rekke områder, og mener gruppen bør videreføres og eventuelt styrkes. 

Meldingen bør se på hvordan samordning mellom nasjonale aktører i enda større grad kan sørge for at studentene får enda bedre og mer tilrettelagt informasjon om studier i utlandet.

Internasjonalisering i hele utdanningsløpet

Det er sannsynlig at internasjonale erfaringer fra grunnskolen kan påvirke valg senere i livet angående utenlandsopphold i forbindelse med studier. Også grunnlag for kompetanse i fremmedspråk legges i grunnopplæringen. Det er behov for koordinering mellom nasjonale aktører innen grunnopplæringen for å nå bedre ut med informasjon og kunnskap om internasjonalt samarbeid. Skoleeiere, skoleledere og rådgivere vil være sentrale målgrupper i denne sammenheng.

Det er ønskelig at meldingen diskuterer grunnopplæringens rolle for fremtidig studentmobilitet.