Høringssvar fra AFS Norge Internasjonal Utveksling (AFS) og Youth for Understanding (YFU)

AFS Norge Internasjonal Utveksling (AFS) og Youth For Understanding (YFU) er frivillige og ideelle organisasjoner som i over 60 år har drevet med ungdomsutveksling både til og fra Norge.  

Vi viser til invitasjon til å gi innspill til arbeidet med stortingsmelding om studentmobilitet. Vi er positive til regjeringens ambisjon om økt studentmobilitet, og vil med dette oppfordre departementet til å inkludere utveksling og mobilitet i grunnopplæringen i arbeidet og med stortingsmeldingen. 

• Økt studentmobilitet gjennom satsning på mobilitet i grunnopplæringen

Norge er et lite land og internasjonalt samarbeid er viktig. Internasjonalisering bidrar til kvalitet i utdanningen gjennom erfaringsutveksling og institusjonell læring og utvikling, i tillegg til personlig utviklingen. Gjennom internasjonal erfaring tilegner man seg språkferdigheter og kulturkompetanse, men like viktig er utviklingen av sosiale og emosjonelle ferdigheter (soft skills).

Ambisjonen om en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren, slik at mobilitet blir en integrert del av alle norske studieprogrammer er viktig og riktig. I tillegg til strukturer og holdninger som legger til rette for mobilitet, må studentene selv også ønske å reise ut og få internasjonal erfaring.

Det er en tydelig sammenheng mellom utveksling i videregående skole og utveksling i høyere utdanning. Vi ser at svært mange som har vært på utveksling på videregående reiser ut igjen, og ANSA bekrefter at mange av studentene som enten reiser på utveksling, eller tar hele eller deler av en grad ute, har vært på utveksling eller deltatt i en eller annen form for mobilitetsprogram tidligere. Vår erfaring er at tidligere utenlandsopphold øker motivasjonen for å reise ut. Disse studentene søker i større grad selv informasjon og har nødvendig erfaring og kompetanse for å få dette til.

Vi mener at et viktig tiltak for å nå målene om økt studentmobilitet i høyere utdanning, er å satse på mobilitet og utveksling som en naturlig del av grunnopplæringen.

For å få dette til, kreves det en større politisk satsing på området, og endringer både i struktur og kultur. AFS og YFU mener at:

• det er behov for konkrete målsetninger for utveksling og mobilitet i videregående skole
• alle elever skal få informasjon om internasjonalisering og mulighetene for utveksling
• støtteordningen gjennom Lånekassen må utvides og styrkes
• regelverket for godkjenning av utenlandsk utdanning må forenkles

Nedgang i antall utvekslingselever siden 2013-14

Helt siden ordningen med stipend fra Lånekassen for å reise på utveksling på videregående ble innført i 1999 har det hvert år vært en økning i antall elever som reiser på utveksling. I 2014 viste tall fra Lånekassen for første gang en markant nedgang i antall elever på videregående som reiser på utveksling.  

Siden toppen i 2013 (skoleåret 2013-14) da 2383 norske elever reiste på utveksling med støtte fra Lånekassen, så var dette tallet nede på 1802 elever i 2017-18. Det er en nedgang på 581 elever fra 2013 til 2018, altså over 20 % nedgang på bare 4 år (24,4 %).

Stortingsmelding nr. 14 – 2008 presiserer at internasjonalisering av utdanning er en nasjonal politisk målsetning og at det er viktig å legge til rette for dette best mulig. Vi opplever at de føringer som Stortinget ga for utvekslingsordningen i stortingsmeldingen ikke ivaretas i dagens praksis. Dette gjelder særlig for ikke-engelskspråklige land, og BRIKS-landene som viktige satsningsområder.

Vi ser dette i sammenheng med strukturelle hindringer, stadige endringer i regelverket på området, og ikke minst for lite kunnskap blant skoler og rådgivere. 

Hvorfor nedgang i antall utvekslingselever?

• Uklare regler for godkjenning av utenlandsk utdanning

Godkjenning av utenlandsk utdanning som tilsvarende Vg2 i Norge er viktig for de aller fleste som reiser på utveksling av to grunner; det utløser stipend fra Lånekassen, og man fullfører videregående på normert tid.

De siste årene har det vært flere regelendringer på området, og vår erfaring er at regelendringer generelt blir tolket som innskjerpinger, uavhengig av intensjonen bak endringen. Vi opplever at endringer som gjør skole/rådgiver usikker på forståelse av regelverket resulterer i avslag til elever som søker om forhåndsgodkjenning. Samtidig gjør slike endringer det vanskeligere for elevene og deres foresatte å orientere seg, og selv kunne ta opplyste avgjørelser om eget utdanningsløp på videregående.

Kravet fra Lånekassen om «forhåndstilsagn om godkjenning» er spesielt utfordrende. I Udir 6-2012 står det: «Fylkeskommunen kan gje tilsagn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet». Dette er likevel et krav for å søke om støtte til utveksling. Lånekassen krever «Bekreftelse fra skolen din i Norge som viser at skoleåret i utlandet vil kunne erstatte Vg2 i Norge» Og i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner, kreves det «nødvendig dokumentasjon» i forbindelse med søknad om forhåndstilsagn. Dette byr på flere utfordringer og vi fryktet at mange skoler/rådgivere ville stille større krav enn tidligere etter innføring av denne forskriften. Vi ser nå resultatet av dette; færre elever får forhåndstilsagn og færre elever reiser på utveksling. 

• Usikkerhet knyttet til skoleplass i Norge etter utvekslingsopphold i utlandet

Det er store ulikheter mellom fylkene når det kommer til tilrettelegging for elevene når det gjelder skoleplass ved retur. Usikkerhet om hvorvidt man vil få returnere til den samme skolen kan bidra til at flere vegrer seg mot å dra ut. 

• For mange ulike instanser å forholde seg til

Det er mange ulike instanser som håndhever forskjellige regelverk knyttet til utveksling (Udir, Diku, fylkeskommune, Lånekassen), samtidig som den enkelte skole/rådgiver skal gjøre en lokal forvaltning.  Summen av dette skaper betydelige forskjeller i praksis mellom fylkene. Dagens situasjon gjør at det til en viss grad er vilkårlig om den enkelte elev vil få godkjent en søknad om utveksling. AFS og YFU etterlyser ivaretakelse av helheten av regelverk rundt utvekslingsordningen. Det er svært krevende for en 16-åring å navigere i denne byråkratiske jungelen, og vi ser at det stort sett er barn fra ressurssterke familier som får dette til.

I tillegg er det i dag slik at skolene mister finansiering ved at elever velger å reise på utveksling. Hvorfor skal de da oppfordre til mobilitet og utveksling?

Hvordan få flere til å reise på utveksling som en del av grunnopplæringen? 

• Tydelig målsetning

Vi ser at det ikke er nok at det oppfordres til internasjonalisering og mobilitet fra Kunnskapsdepartement og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det er nødvendig å tallfeste konkrete mål så skoler og skoleeiere har noe å strekke seg mot. AFS og YFU mener at det bør settes nasjonale mål for mobilitet, også i videregående skole, og ber derfor departementet om å tallfeste mål for mobilitet i grunnopplæringen. Målsetningene må følges opp gjennom finansieringsordninger, rapportering og etatsstyring på samme måte som for institusjoner i høyere utdanning. 

• Informasjon

Man bør tilstrebe god tilrettelegging av informasjon til alle elever uavhengig av hvilket fylke eller skole man tilhører, og internasjonalisering og mobilitet bør være en viktig del av rådgiverkompetansen i norsk skole. Alle elevene i ungdomsskolen og videregående skole bør informeres om de ulike mulighetene som finnes med tanke på internasjonalisering og mobilitet, og informasjon om utveksling skal være lett tilgjengelig.

Ny nasjonal digital karriereveiledningstjeneste må inkludere informasjon om internasjonalisering og mobilitet. Dersom det utarbeides informasjon til bruk i den digitale karriereveiledningstjenesten, bør denne gjøres tilgjengelig for alle rådgivere på skoler. 

Internasjonalisering og utveksling bør være en naturlig del av hele skoleløpet, og global og interkulturell kompetanse bør være inkludert i læreplaner i alle fag.

• Redusere byråkratiet og sikre likebehandling

Det er avgjørende at byråkratiske hindre for mobilitet bygges ned. AFS og YFU mener at:

• Skoler og skoleeiere må gis bedre insentiver for å satse på internasjonalisering og bidra til studentmobilitet, og finansieringsordningen bør endres slik at skoler ikke taper økonomisk på å oppfordre til mobilitet. 
• Det bør være mulig å reservere plass på «sin» skole i Norge det året man er på utveksling slik at man er sikret skoleplass etter fullført utvekslingsopphold.
• En egen nasjonal nemd for behandling av klagesaker bør opprettes.
• Myndighet til å treffe enkeltvedtak om godkjenning av hele opplæringsår bør legges til fylkeskommunen, uten adgang til å delegere dette til skolene, for å sikre kvalitet og likebehandling.
• Nasjonale retningslinjer for hvordan videregående skoler legger til rette for utveksling bør utarbeides for å sikre at alle elever skal ha de samme mulighetene til å reise ut.
• Forhåndstilsagn må gis på et generelt grunnlag slik som tidligere.
• Språk- og kulturkunnskap, global og interkulturell kompetanse, samt ikke-kognitive ferdigheter bør tillegges mer vekt.
• Det må legges bedre til rette for godkjenning av fag, og regelverket rundt godkjenning av et utenlandsk skoleår bør forenkles slik at flere elever opplever en reell mulighet til å reise på utveksling. Vi viser her til at Rådet for den europeiske union nettopp har godkjent anbefalinga om å fremme automatisk gjensidig anerkjennelse av høyere utdanning og videregående opplæringskvalifikasjoner.

• Utvide og styrke de økonomiske rammene for utvekslingselever

De økonomiske rammene er et viktig insentiv for å øke antall elever som reiser på utveksling i videregående skole. I tillegg er det viktig at alle elever har like muligheter til å reise på utveksling uavhengig av sosio-økonomisk bakgrunn. AFS og YFU mener at man bør se på stipendordningen for utveksling på videregående skole på nytt. Støtteordninger til utvekslingselever bør utvides og styrkes.

Elever som tar Vg2 i utlandet kan søke Lånekassen om stipend. Dette stipendet er det samme borteboerstipendet som elever som bor på hybel i Norge søker på.

• Stipendet har siden starten (1999) ikke økt i takt med prisstigningen i resten av samfunnet.
• Stipendet blir ikke justert med tanke på valutaendringer.
• Grunnstipendet er en del av borteboerstipendet som utvekslingselever har mulighet til å søke på. Fra og med 2105 er vilkårene for denne delen av stipendet slik at svært mange utvekslingselever ikke lenger kvalifiserer for grunnstipend.
• Etter kutt i reisestøtten gis i dag 65 % av støtten som lån.

Et tiltak er å øke «borteboerstipendet» generelt, og bostøtten spesielt. Reisestøtten bør gis som rent stipend. Et annet alternativ er å opprette et eget stipend for utvekslingselever etter modell fra utveksling på høyere utdanning. I tillegg mener vi at det bør vurderes å opprette egne språkstipend for å øke rekrutteringen til ikke-engelskspråklige land. Som en del av satsingen på BRIKS+ J landene mener vi at utvekslingselever bør utløse ekstrabevilgninger på samme måte som Erasmus+-bonusen. 

• Mulighet for utdanningsstøtte på Vg1

Per i dag er det bare mulig å søke om utdanningsstøtte fra Lånekassen for utveksling der skoleåret i utlandet blir godkjent som Vg2 i Norge. Mange elever ønsker å reise på utveksling på Vg1, og vi mener at det bør åpnes for dette. 

• Mulighet for utdanningsstøtte til kortere utvekslingsprogrammer

Per i dag er det bare mulig å søke om utdanningsstøtte fra Lånekassen for utveksling gjennom organisasjon der oppholdet har varighet på 1 år. Ikke alle ønsker eller har mulighet for dette. Det finnes en rekke muligheter for kortere utvekslingsprogrammer, men disse har ikke vært levedyktige i Norge ettersom det ikke er mulig å søke om utdanningsstøtte. Dersom målet er økt internasjonalisering av utdanning, er dette programmer som vil kunne nå flere ungdommer enn i dag, og vi skulle ønske at det åpnes for denne muligheten. 

• Ekstrapoeng ved å ta et skoleår i utlandet på lik linje med folkehøyskole

St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning slår blant annet fast at Norge i en globalisert verden er avhengig av mennesker med inngående kunnskap om og erfaring fra andre kulturer. Ved å tilby et ekstrapoeng for elever som tar et skoleår i utlandet (og får året godkjent) vil dette bidra til å motivere flere til å ta et skoleår i utlandet. Elever som får mulighet til å ta et skoleår i utlandet, går gjennom et svært krevende år med stort læringsutbytte på ulike nivåer; ikke bare skal de følge vanlig skole der de er, de skal samtidig tilpasse seg en helt ny familie, en ny kultur og lære et nytt språk. 

AFS og YFU mener at man må se på mobilitet i høyere utdanning i sammenheng med mobilitet og utveksling i grunnopplæringen. Å legge bedre til rette for utveksling i videregående skole vil gi positive ringvirkninger for andelen studenter i høyere utdanning som velger å reise ut, og vil på den måten være et tiltak for å nå målene for studentmobilitet.