Høringssvar fra Goethe-Institut i Norge

Høringssvar fra Goethe-Institut i Norge (GIN) angående stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Som medlem av den norske Partnerskapsgruppen tysk med representanter for bl.a. UiO, NHO, Utdanningsetaten i Oslo, Norsk-tysk handelskammer, Norsk-tysk selskap, Den norske tysklærerforeningen (Tyskforum), Den tyske ambassade m. fl. vil også Goethe-Institut i Norge (GIN) takke ja til invitasjonen til å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet.

Goethe-Institut i Norge (GIN) arbeider på vegne av Forbundsrepublikken Tyskland og skal fremme samarbeidet mellom Norge og Tyskland på områdene språk/utdanning, kultur og informasjon/samfunn. Vi regner også med at våre forslag kan ha en viss overføringsverdi for samarbeidet mellom Norge og andre land som har sammenliknbare institusjoner i Norge.

Språklig sett står Goethe-Institut for flere land som kan være aktuelle for norske studenter å reise til i forbindelse med sin utdanning. Alt i alt er det mer enn 100 millioner mennesker i Europa som har tysk som morsmål, og de bor i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg og Liechtenstein. I tillegg kommer land som Italia, Frankrike og Belgia der tysk er ett av de offisielle språkene.

UH-institusjonene i Tyskland, Østerrike, Sveits og Sydtirol i Italia krever bl.a. et internasjonalt godkjent språksertifikat som stadfester at en oppfyller de tyskkunnskapene UH-institusjonen ønsker. Se vedlagt liste der noen av UH-institusjonene er oppført: https://www.goethe.de/resources/files/pdf137/goethe-zertifikate-anerkennung_gesamt13.pdf  

Dessverre er det slik at språkkunnskaper fra vitnemål fra norsk videregående skole ikke godkjennes av UH-institusjonene i disse landene, og at en elev fra norsk videregående skole gjerne ikke oppfyller de språklige kravene disse UH-institusjoner stiller.

Derfor er det godt nytt at lånekassen nå også støtter språkkurs med en varighet helt ned til 4 uker hvis de har en intensitet på 15 timer/uke. Etter vår erfaring kan disse 60 timene være forskjellen fra et nivåtrinn til neste nivåtrinn ift. Den felles europeiske referanseramme for språk (Språkportfolio) for en norsk elev/student som skal forbedre tyskkunnskapene sine. Og nettopp gode språkkunnskaper er én viktig forutsetning for å kunne øke norske studenters internasjonale mobilitet.

Den andre viktige forutsetning når det gjelder språk, er det å kunne legge fram et internasjonalt godkjent språksertifikat som bekrefter studentenes språklige ferdigheter slik at de norske studenters søknader skal kunne bli vurdert av de utenlandske UH-institusjonene.

Derfor vil vi foreslå at Lånekassen også støtter det å avlegge et internasjonalt godkjent språksertifikat. Dette burde kunne la seg gjennomføre på relativt kort sikt.

Goethe-Institut sine språksertifikat (Goethe-Zertifikat) kan avlegges på alle nivåene til Språkportfolioen (A1-C2): https://www.goethe.de/ins/no/no/spr/prf.html. Disse sertifikatene er internasjonalt godkjent og gjelder livet ut. Goethe-Institut er medlem av Association of Language Testers of Europe (ALTE: https://alte.wildapricot.org/) og oppfyller med dette høye kvalitetskrav. Goethe-sertifikatene kan avlegges både ved Goethe-Institut i Norge (GIN), ved ett av de mange Goethe-Institut i Tyskland og i mange av de andre 158 land der Goethe-Institut er representert.

I tillegg finnes det flere andre tyskeksamener som kan være aktuelle, f. eks. TestDaF som norske studenter kan avlegge ved Goethe-Institut i Norge, og de så kalte DSH-eksamener (Deutsche Sprachprüfung für den Hochschulzugang) som tilbys av utvalgte UH-institusjoner i de tysktalende land.

Forslag på lengre sikt:

Som nevnt ovenfor er det dessverre slik at språkkunnskaper fra vitnemål fra norsk videregående skole ikke vurderes av de utenlandske UH-institusjonene. Hovedgrunnen er nok at disse institusjonene bruker Den felles europeiske referanseramme for språk (Språkportfolio) med sin ferdighetsskala fra A1 (nybegynnernivå) til C2 (høyeste nivå). Norsk skole bruker ikke Språkportfolioen, men har sitt eget nivåsystem (for tysk Ty I, Ty II, Ty III) som er vanskelig å tolke for andre land. Derfor foreslår vi at norsk skole forholder seg til Språkportfolioen (Den felles europeiske referanseramme for språk) på en måte som gjør det mulig at resultatene fra norsk skole kan forstås ift. Språkportfolioen.

Et annet problem er som nevnt ovenfor at en elev fra norsk videregående skole gjerne ikke oppfyller de språklige kravene de utenlandske UH-institusjonene stiller. Goethe-Institut i Norge (GIN) måtte i sitt arbeid med elever og studenter som ønsker å ta en del av sin utdanning i Tyskland eller et annet tysktalende land, konstatere at disse står overfor en reell utfordring når det gjelder å overvinne gapet mellom de språklige ferdighetene de har fra norsk skole, og språkkravene som stilles av universitetet/høgskolen de ønsker å studere ved.

Våre tester har vist at de fleste elevene med Ty II som tok kontakt med oss, låg på nivå A2 iht. Språkportfolioen, og at elevene med Ty III låg på nivå B1 iht. Språkportfolioen. Det laveste opptaksnivået på en høgskole i et tysktalende land er Goethe-Zertifikat B2, men det gjelder stort sett kunsthøgkoler. Derimot er det en større del av UH-institusjonene i de tysktalende land som godkjenner Goethe-Zertifikat C1, bl. a. i økonomi og ingeniørfagene, og denne andelen UH-institusjoner ser ut til å økes. Andelen av UH-institusjoner som godkjenner Goethe-Zertifikat C2 er størst, og her finner en bl. a. fag som medisin, veterinærmedisin, tannmedisin og psykologi (se her en gang til.

TestDaF er en åpen test, der en kan score mellom B2 eller C1 avhengig av antall poeng. Det er en rekke UH-institusjonene som godkjenner TestDaF som et alternativ til Goethe-sertifikatene.

Det bør være et mål å øke språknivået blant norske elever med Ty II fra A2 til B2 og for elever med Ty III fra B1 til C1 for at de senere skal kunne nyte godt av internasjonal studentmobilitet til fordel både for sin egen karriere, for Norge og internasjonalt.

Ti forslag for fremmedspråk fra Arendalsuka 2018

For å nå dette kan det være nødvendig med en rekke tiltak både i norsk skole og i utdanningen og videreutdanningen av språklærere. I Arendalsuka 2018 formulerte norske fagfolk ti forslag som egner seg utmerket til det (Ti forslag for fremmedspråk fra Arendalsuka 2018). Som medlem i Partnerskapsgruppen tysk fikk Goethe-Institut i Norge (GIN) kjennskap til disse forslagene og støtter dem fullt ut. Medlemmene i gruppen fikk også lov til å bruke forslagene. Derfor tillater vi oss å oppføre dem her:

GRUNNSKOLE
1. Innføring i fremmedspråk på 5.-7. trinn. Elevene får en innføring i språkene som tilbys lokalt på ungdomstrinnet, slik at de kan ta et informert valg når de begynner på 8. trinn. Forslaget ligger i forlengelse av én av «tidlig start»-modellene som har vært prøvd ut med godt resultat tidligere.

UNGDOMSSKOLE
2. Utvidelse av ungdomsskolenes språktilbud. I dag sier forskriften at skoler må tilby minst ett av språkene fransk, spansk, tysk eller russisk. Dette bør økes til to språk på skoler som har tilstrekkelig elevgrunnlag. Samtidig bør arbeidslivsfag, som pr i dag kan tilbys som alternativ til fremmedspråk, flyttes til porteføljen med valgfag, slik at elevene igjen blir nødt til å velge mellom et fremmedspråk eller fordypning i ett av basisfagene (norsk, engelsk, matematikk).

VIDEREGÅENDE SKOLE
3.  Utvidelse av språktilbudet på yrkesfag. Elever som velger et yrkesfaglig utdanningsprogram hvor gode språkkunnskaper er relevante, bør kunne velge et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Her tenker vi f.eks. på fransk, spansk, tysk eller kinesisk i turismerelaterte yrker eller samisk, tegnspråk og urdu i helsesektoren.

4. Garantert fordypningsmulighet. Elever som har hatt et fremmedspråk på nivå I på ungdomstrinnet bør få mulighet til å fortsette med samme språk som fellesfag på nivå II i videregående opplæring. Elever som har fullført nivå II som fellesfag bør få mulighet til å fortsette med sitt språk på nivå III enten på egen skole, på en skole som ligger i nærheten eller gjennom et nettbasert tilbud. En slik fortsettelsesgaranti vil være et viktig bidrag til at elever skal kunne fordype seg i fremmedspråket sitt slik at de får et tilstrekkelig grunnlag for å kunne velge et språkstudium og/eller studere utenlands.

5. Nettbaserte temakurs. I dag skjer neste all fremmedspråkopplæring innenfor klassens fire vegger. Som følge av dette opplever elevene sjelden at de får ta språket i bruk i reelle kommunikasjons­situasjoner. Slike kommunikasjoner er nøkkelen til god språklæring, og vi foreslår derfor at det etableres et system av kortvarige, nettbaserte temakurs hvor språkelevene møter elever, lærere og andre personer – fra inn- og utland – som er opptatt av samme tema. Slik får elevene mulighet til å bruke språket aktivt, fordype seg og bli ekspert på sitt tema.

6. Mer utveksling. Det finnes allerede i dag muligheter for utveksling, men det er mange klasser som ikke drar på språkreise fordi det er dyrt og komplisert å få til. Vi foreslår at det etableres et fond i hver av de nye regionene eller gjennom Diku hvor skoler kan ukomplisert kan søke om midler.

7. Utvidelse av språktilbudet på studieforberedende program. Skoler har i dag mulighet til å tilby en rekke fremmedspråk utover de språkene som er nevnt i forskriften, se pt. 2. Om elevene får et slikt tilbud er pr. i dag avhengig av hvor de bor. Vi foreslår etablering av et landsdekkende, nettbasert tilbud av andre språk som f.eks. finsk, samisk og tegnspråk; italiensk og portugisisk; polsk og russisk; japansk, kinesisk og koreansk.

8. Fornuftig timeplanlegging. Elevenes fagvalg i videregående opplæring styres i mer eller mindre grad av skolenes timeplanlegging. Det kan føre til at elever som velger realfag de facto ikke har mulighet til å velge fremmedspråk som programfag, selv om skolen tilbyr faget. Skolene bør anmodes om å legge timeplanene slik at elever som ønsker dette, kan velge fremmedspråk.

LÆRERUTDANNING
9. Flere språklærere. Vi har ikke god statistikk med hensyn til behovet for nye fremmedspråklærere i årene som kommer. Vi foreslår at det settes i gang en behovskartlegging. Skulle kartleggingen vise at det vil oppstå et underskudd, da bør økonomiske insentiver (f.eks. gjennom Lånekassen) komme på plass slik at flere studenter velger fremmedspråk.

10. Bedre språklærere. Vi har i dag et veletablert system for etter- og videreutdanning av lærere, og mange lærere får mulighet til å oppdatere seg. Likevel ser vi at mange godt kvalifiserte språk­lærere vil ha behov for kursing bl.a. i forbindelse med den pågående revideringen av læreplanen. Det er ikke sannsynlig at det etablerte EVU-systemet vil kunne fange opp alle disse lærere, og vi foreslår derfor at det etableres et kombinert samlings-/nettbasert tilbud av praksisnære, tidseffektive kurs om spesifikke tema slik som tilpasset opplæring, fordypning og bærekraft.