Høringssvar fra Kulturakademiet

Kulturakademiets innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Dato: 03.12.2018

Svartype: Med merknad

Kulturakademiet har siden 2006 drevet norske skoler i utlandet for studenter tidlig i studieløpet. P.t. tilbyr Kulturakademiet årsstudier og semesterstudier i Roma, Barcelona, Berlin, Paris og Cambridge.

Den praktiske konklusjonen som trekkes både av dannelsesutvalget i 2009 og Fritt ords humaniorarapport fra 2014, er at norske studenter bør starte studiene sine med et liberal arts-år. I tråd med denne konklusjonen ønsker Kulturakademiet å legge til rette for at studenter kan starte studiene med et liberal arts-år i utlandet der de leser filosofi og idéhistorie, skjønnlitteratur, lokal kulturhistorie og språk.

Kulturakademiet har følgende innspill til det pågående arbeidet med stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet:

  • Et lavterskeltilbud for internasjonal studentmobilitet vil gi flere norske utenlandsstudenter
  • Utvekslingsprogrammer må kvalitetssikres bedre
  • Klarere forventninger til norske universiteter og høyskoler om økt samarbeid med private skoler og aktører kan fremme internasjonal studentmobilitet
  • Tillegget i uhls §3-1 (1) fra juli 2016 der det heter at ”Studietilbud fra nye tilbydere kan bare akkrediteres dersom studietilbudet minst fører til en bachelorgrad”, må fjernes
  • NOKUT må instrueres om at EØS-loven gjelder for høyere utdanning
  • Høstsemesteret i UH-sektoren må organiseres slik at ECTS-kravene tilfredsstilles

Et lavterskeltilbud for internasjonal studentmobilitet vil gi flere norske utenlandsstudenter

Et lavterskeltilbud for internasjonal studentmobilitet i form av norske liberal arts-skoler i utlandet, vil kunne sørge for at en større andel av studentene gjennomfører hele eller deler av studiene sine i utlandet.

Studenter bør oppfordres til å reise ut rett etter videregående skole. For det første vil arbeids- og familiesituasjon gjøre det mer utfordrende for mange å gjennomføre studier i utlandet lenger ut i studieløpet. For det andre vil et utenlandsopphold innenfor trygge og gode rammer rett etter videregående skole øke sannsynligheten for at studentene fortsetter studiene på utenlandske universiteter.  

Det forventes at VGS-elever umiddelbart etter fullført videregående skole fortsetter med bachelorstudier ved universiteter og høyskoler, altså tar et livsbestemmende valg som få føler seg beredt til å ta. Mange velger derfor å ta et gap year som gir en tenkepause etter 13 års skolegang. Utdanningsmyndighetene har anledning til å sørge for at flere kommer i gang med høyere studier rett etter videregående skole ved å muliggjøre akkreditering av liberal arts-skoler i utlandet med ettårig studieløp, studier som vil appellere til mange som ellers ikke ville ha kommet i gang med studiene. Noe justering av lovverk og støtteordninger vil trolig være nødvendig.

En heldig effekt av å legge til rette for liberal arts-skoler i utlandet er at språkkompetansen til norske studenter heves, slik at de kan møte språkkrav som stilles av utenlandske universiteter.

Det vil være vesentlig at et liberal arts-år i utlandet kan innpasses i bachelorgrader ved universiteter og høyskoler. I humaniorameldingen vises det til at Universitetet i Oxford tilbyr kombinerte bachelorstudier av typen fysikk og filosofi, matematikk og filosofi og historie og økonomi og at "Institusjonene bør derfor vurdere å åpne opp i større grad for studieprogrammer som de nevnte, der humaniora kombinert med andre fag kan gi verdifull tverrfaglig kompetanse.” Innenfor det amerikanske universitetssystemet er det også vanlig med liberal arts-studier før man starter spesialiseringen sin. Fremming av humanistiske perspektiver vil kunne ses på som velkomment innenfor de fleste fagområder. 

Krav som kan stilles til norske studier i utlandet, kan for blant andre være at programmene inneholder språkstudier, studier av lokal kulturhistorie, orientering om lokale politiske og samfunnsmessige forhold, strategier for integrering av studentene i lokalsamfunnet og bruk av lokale gjesteforelesere. At studiene kvalitetssikres innenfor det norske systemet, vil kunne sikre at studentenes behov blir møtt på tilfredsstillende vis.

Utvekslingsprogrammene må kvalitetssikres bedre

Det blir avsatt enorme ressurser til Erasmus og studentutveksling uten at det i tilstrekkelig grad sikres at studentene får (1) språkkompetanse; (2) kunnskap om lokal kulturhistorie inkludert politisk historie; (3) kjennskap til politiske og samfunnsmessige forhold eller (4) skaffer seg venner, kontakter og nettverk med tilhørighet i vertslandet.   

I den grad det ved utveksling ikke stilles tilstrekkelige krav til språkkompetanse, fremmøte i undervisningen eller avlegging av eksamen, fremtrer det som tilfeldig og i for stor grad opp til den enkelte student hvorvidt læringsmålene nås og internasjonaliseringen er optimal. Vi som møter Erasmus-studenter i utlandet, kan tidvis få inntrykk av at faglig utvikling og læring kommer i andre rekke.

Det bør også utvikles en klar strategi for at utenlandske studenter på utveksling i Norge får (1) språkkompetanse; (2) kunnskap om lokal kulturhistorie inkludert politisk historie; (3) kjennskap til politiske og samfunnsmessige forhold og (4) skaffer seg venner, kontakter og nettverk med tilhørighet i Norge.

Klarere forventninger til norske universiteter og høyskoler om økt samarbeid med private skoler og aktører kan fremme internasjonal studentmobilitet

Humaniorameldingen (kapittel 6) uttrykker forventning overfor universiteter og høyskoler om at de skal samarbeide nært med arbeids- og næringsliv om rekruttering og bevisstgjøring om språkstudienes relevans. Videre fremgår det at det forventes at universitetene og høyskolene intensiverer arbeidet med rekruttering til studier i fremmedspråk som fransk og tysk.

Det bør være hevet over tvil at aktivt samarbeid mellom universiteter og høyskoler og private skoler og aktører vil kunne fremme utvikling innen UH-sektoren og internasjonal studentmobilitet. Det er mulig det er feil, men inntrykket vårt er at omfanget av BOA-aktivitet er redusert kraftig under regjeringen Solberg, kanskje som følge av at det ved institusjonene anses som for risikabelt å samarbeide med private aktører og for komplisert og tid- og ressurskrevende å inngå avtaler som følger regelverket til punkt og prikke. Vurderingen blir da fort at man dropper samarbeidet med private aktører. Universiteter og høyskoler bør pålegges aktivt å søke samarbeid med private skoler og aktører.

Tillegget i uhls §3-1 (1) fra juli 2016 der det heter at ”Studietilbud fra nye tilbydere kan bare akkrediteres dersom studietilbudet minst fører til en bachelorgrad”, må fjernes

Tillegget hemmer utvikling og gründervirksomhet innen UH-sektoren. Det gjør det svært vanskelig for nye aktører, med unntak av store kommersielle aktører, å få innpass i sektoren. Tillegget har kanskje særlige uheldige konsekvenser for (1) aktører innenfor humaniora som ønsker å ivareta smale fag og interesser; (2) aktører utenfor eksisterende UH-sektor som ønsker å utvikle nye digitale læringsplattformer og MOOC-kurs; og (3) aktører som ønsker å utvikle lavterskeltilbud for internasjonal studentmobilitet innenfor det norske studiesystemet.

Det kan legges til at jurister som Kulturakademiet har fått til å se på paragrafen, mener at den utgjør en restriksjon på etableringsretten, noe som nå blir vurdert av ESA.

NOKUT må instrueres om at EØS-loven gjelder for høyere utdanning

Uhls §1-2 (5) og (6) gjør klart at for å falle innunder loven må virksomhetene ha forankring i riket (Norge). Lovverket i seg selv hindrer ikke internasjonal studentmobilitet gjennom norske studier der mye av undervisningen finner sted i utlandet. Problemet består i NOKUTs tolkning av Uhl §1-2 (5) og (6) og forvaltningsorganets oppfatning om at ”EØS-loven ikke gjelder for høyere utdanning”. Departementet må etablere klarere retningslinjer for hvordan uhls §1-2 (5) og (6) skal tolkes i samsvar med EØS-loven.

Høstsemesteret i UH-sektoren må organiseres slik at ECTS-kravene tilfredsstilles 

I henhold til ECTS skal studentene bruke 750-900 timer, det vil si 18,75-22,5 uker, på 30 studiepoeng. Så vidt Kulturakademiet kan forstå, er det ingen norske studier som gjør det om høsten når studiestart normalt er ca. 20. august og avsluttende eksamen i månedsskiftet november/desember. Det gir for de fleste emner kun 14-15 uker med studier. I praksis betyr dette at ingen norske studier oppfyller internasjonale krav. Kulturakademiet har informert ESA om forholdet. Det er vanskelig å forstå hvordan institusjonene, departementet og særlig NOKUT som tilsynsmyndighet har kunnet tillate denne praksisen. Ser man for seg at utenlandske studenter skal få godkjent sin utveksling til norske institusjoner, må praksis endres slik at arbeidsomfanget tilfredsstiller ECTS-kravene, for eksempel ved at undervisningen ved norske institusjoner avsluttes siste uke før jul og eksamen arrangeres midt i januar.

Kulturakademiet følger gjerne opp disse innspillene overfor departementet og regjeringen dersom det skulle være ønskelig. Tusen takk.

Are Bjørdal Lervik

Rektor og styreleder ved Kulturakademiet