Høringssvar fra Språkrådet

Bakgrunn

Regjeringen er i gang med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet og mener kunnskap og interkulturell forståelse er grunnleggende for å løse de utfordringene verden står overfor i dag. Grunnlaget for regjeringens politikk er nedfelt i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsministeren stiller en rekke spørsmål til universiteter og høyskoler, men ber også om innspill fra andre aktører. Språkrådets innspill til ett av disse spørsmålene er satt opp nedenfor.

Språkrådets vurdering

Språkrådet har ansvar for å styrke norsk språk innenfor alle samfunnssektorer, også høyere utdanning. Det er i dag sterke insentiver for å øke internasjonaliseringen i universitets- og høyskolesektoren, først og fremst i form av økt studentmobilitet. Vi ser at disse insentivene til økt internasjonalisering fører til at engelsk tar mer og mer over og at norsk språk i liten grad blir tematisert i denne prosessen. Det kan synes som hensynet til at innkommende studenter skal kunne følge med på undervisningen, er viktigere enn hensynet til at norskspråklige studenter skal kunne beherske et norsk fagspråk når de går ut i arbeidslivet. Vi får dermed en internasjonalisering som i liten grad tar hensyn til norsk språk og til kravene nedfelt i universitets- og høgskolelovens § 1-7 der det heter at «(u)niversiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk».

Språkrådets innspill til punktet om innkommende studentmobilitet (utenlandske studenter ved norske UH-institusjoner)

Språkrådet er bekymret for at det ikke er en større bevissthet i sektoren om valg av språk i undervisningen. Det kan synes som det foregår et ad hoc-valg av undervisningsspråk; underviserne slår over til engelsk så snart det er én person i forsamlingen som ikke behersker norsk, uavhengig av om det i emnebeskrivelsen står at norsk skal være undervisningsspråket. Vi mener det er viktig med en viss forutsigbarhet for studentene når det gjelder undervisningsspråk, og at valg av undervisningsspråk må settes inn i en større sammenheng som sikrer at programstudentene behersker både norsk og engelsk etter endt utdannelse.

Språkrådet vil derfor komme med disse innspillene når det gjelder innkommende studentmobilitet:

1. Innkommende studenter bør få tilbud om undervisning i norsk og om norsk språk og kultur, selv om de kommer bare for ett semester, slik det allerede blir gjort ved enkelte institusjoner.
2. Innenfor de studieprogrammene som tar imot innkommende studenter, bør det på masternivå være en plan for hvilke emner som skal undervises på engelsk og hvilke som skal undervises på norsk slik at man unngår ad hoc-avgjørelser om undervisningsspråk. På bachelornivå kan det også være behov for å tilby visse emner på engelsk for både innkommende studenter og egne studenter, og også her må det på forhånd være klart hvilket språk undervisningen vil foregå på. I de emnene der man åpner for engelsk, bør studentene tilbys støtteaktiviteter i form av skriveverksteder med trening i engelsk akademisk skriving.

Slik Språkrådet ser det, er det bare slik institusjonene kan oppfyllet kravet i universitets- og høgskolerådets språkpolitiske retningslinjer om undervisning på norsk og vedlikehold av norsk fagspråk, slik dette er nedfelt i universitets- og høgskoleloven.