Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet - svar fra Høgskolen i Østfold

Vi viser til brev av 1. oktober 2018 med invitasjon om å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet.

 

Nedenfor følger svar fra Høgskolen i Østfold på de spørsmålene som Statsråden stiller i sitt brev.

 

Først følger en fremstilling av hvordan HiØ arbeider med internasjonalisering og studentmobilitet.

 

Høgskolen har en bredt sammensatt studieportefølje som spenner fra profesjonsutdanninger til kunstutdanninger på både bachelor- og masternivå. Flesteparten av utdanningene våre er på bachelornivå, men vi har også et økende antall mastergrader. En del av masterutdanningene våre er deltidsutdanninger, og en av masterutdanningene er en nettbasert fellesgrad med to institusjoner i Sverige.           

 

 

Organisering ved HiØ 

Institusjonsnivå

Ved HiØ inngår internasjonalisering i den strategiske satsingen, men vi har ikke en egen strategi- eller handlingsplan for internasjonalisering.

 

Prorektor har det overordnete ansvaret for internasjonalisering og FoU.

 

Internasjonalisering inngår i to sentrale utvalg ved HiØ:

1. Et utvalg for utdanningskvalitet (UKU), ledet av rektor. Hver fagavdeling har et lokalt utvalg for utdanningskvalitet (LUKU) som fungerer som rådgivende organ for dekan ved avdelingen. UKU og LUKU samspiller i arbeidet med utdanningskvalitet ved HiØ, inkludert arbeidet med internasjonalisering i utdanning.
2. Et utvalg for forskning og utvikling (FoU) ledet av prorektor. Hver fagavdeling har et lokalt FoU-utvalg som fungerer som rådgivende organ for dekan ved avdelingen. Sentralt FoU-utvalg og lokale FoU-utvalg samspiller i arbeidet med FoU, inkludert arbeidet med internasjonal FoU.

 

 

 

Ved HiØ har vi to administrative enheter på institusjonsnivå som støtter arbeidet med internasjonalisering: 

 

1. Internasjonalt kontor som består av tre årsverk med ansvar for:

• praktisk veiledning av inngående og utreisende utvekslingsstudenter, opptak og mottak av innkommende studenter
• koordinering av avtaleporteføljen
• administrasjon av høgskolens deltakelse i Erasmus+ programmet (den delen som gjelder student og ansattmobilitet)
• nettsider om studier i utlandet og engelske nettsider for innkommende studenter.

1. Forskningsenheten som yter administrativ støtte til høgskolens forskere og bistår forskere som skriver søknader om forskningsmidler - nasjonalt og internasjonalt.

Avdelings- og studieprogramnivå

Det overordnete ansvaret for internasjonalisering på avdelingsnivå er lagt til dekan som ifølge sin instruks:

• Har det overordnete ansvar for avdelingens internasjonaliseringsarbeid og for å utvikle avdelingens strategi for internasjonalisering.
• Er ansvarlig for å fastsette mål for internasjonaliseringsarbeidet og gjøre ressurser tilgjengelig slik at oppgaver lagt til avdelingsnivå blir løst.

På avdelingsnivå varierer det hvordan arbeidet med internasjonalisering og studentmobilitet er organisert:

• En avdeling prøver ut en modell med et internasjonalt team bestående av to fagansatte i 30 % hver, prodekan for utdanning, prodekan for forskning, to administrativt ansatte fra lokal studiestedsadministrasjon og en fra internasjonalt kontor
• Tre avdelinger har valgt en modell hvor de har en fagansatt i rollen som internasjonal koordinator med  en del av stillingen satt av til internasjonalisering og som jobber tett med internasjonalt kontor.
• Ved de øvrige avdelingene ligger ansvaret for internasjonalisering og studentmobilitet hos studieleder og programkoordinator/faglærer, uten at det er definert en bestemt stillingsressurs til arbeidet. Studieleder og programkoordinator/faglærer jobber tett med internasjonalt kontor.

Oppgaver som ligger til avdelings- og studieprogramnivå:

• Faglig veiledning av utreisende studenter, forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning av emner tatt ute
• Strategiske valg av samarbeidsinstitusjoner
• Valg av emner og grader som skal undervises på engelsk
• Undervisning og faglig oppfølging av innkommende studenter
• Oppfølging av innreisende lærermobilitet
  

Ambisjon om kulturendring

 

Statsrådens spørsmål:

I teksten ovenfor har jeg skissert fem faktorer jeg mener må ligge til grunn for å oppnå ambisjonen om en kulturendring som legger til rette for mobilitet som en integrert del i alle studier. Er dere enige i min vurdering? Er det noen faktorer som mangler? Hva skal til for å oppnå ambisjonen?    

 

Vi mener at de fem faktorene som listes opp i brevet fra Statsråden er sentrale for å få til endring. Og støtter synspunktet om at der behov for en kulturendring.

 

Til punkt nummer to har vi følgende kommentarer:

HiØ mener det er viktig at studentmobiliteten baserer seg på institusjonelt samarbeid og at dette samarbeidet ideelt sett bør omfatte både forsking og utdanning.

 

Vår erfaring er likevel at det er mulig å sende og motta studenter fra institusjoner som vi har langvarig mobilitetssamarbeid med, som ikke omfatter forskning, uten at det nødvendigvis går på bekostning av kvaliteten på studentenes læringsutbytte. Vi har over tid bygget opp samarbeid med partnerinstitusjoner som fungerer godt, men som kun omfatter mobilitet.

 

Når ambisjonen er å øke studentmobiliteten til 50% ser vi det heller ikke som realistisk at all mobilitet skal skje med institusjoner som vi har forskningssamarbeid med.

 

Vi mener også at ikke all praksismobilitet må foregå innenfor et institusjonssamarbeid. Vi har eksempler på studenter som på egen hånd har funnet gode praksisplasser ved institusjoner som høgskolen ikke har avtaler med, og mener at også disse utvekslingene bør premieres i finansieringssystemet, jf innspill i punktet om nasjonale tiltak og regelverk under. Slik det er i dag kategoriseres disse utvekslingene som individbaserte, og fører dermed ikke til mobilitetstilskudd.

 

For å lykkes med ambisjonen er det viktig at studentmobiliteten blir faglig forankret og at fagmiljøene tar ansvar for å motivere og veilede studentene. Det må informeres allerede fra studiestart av og jevnlig fram til tidspunktet for utveksling. Dette forutsetter at det er satt av tilstrekkelig med ressurser. Foreløpig har vi ved HiØ ikke den organiseringen og det faglige og administrative støtteapparatet på plass som muliggjør en studentmobilitet på 50 %.   

 

Utgående studentmobilitet (fra norske UH-institusjoner til utenlandske)

 

Statsrådens spørsmål:

Arbeider dere med utgående studentmobilitet på forskjellige nivåer (institusjonsledelsen, fakultets- og instituttledelsen, på studieprogramnivå (bachelor/master etc))? Hva er utfordringene og hindrene? Kan dere gi noen gode eksempler på vellykkede tilnærminger til utgående studentmobilitet?   

 

Som det framgår av organiseringen over så arbeides det med utgående studentmobilitet på forskjellige nivåer:

• På avdelings- og studieprogramnivå legger studieledere, programkoordinatorer og emneansvarlige til rette for mobilitet i studieplaner og emner på engelsk, eventuelt andre fremmedspråk. Internasjonale koordinatorer på avdelingsnivå, i noen tilfeller studieledere og fagansatte, motiverer studentene til å utveksle og gir studentene faglig veiledning. Studieleder eller programkoordinator er ansvarlig for forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning av emner tatt ute.
• Internasjonalt kontor holder informasjonsmøter, utvikler og vedlikeholder nettsider om studentmobilitet, hjelper studentene i søknadsprosessen og gir veiledning om stipend, støtteordninger, forsikring, sikkerhet og andre praktiske forhold.

Det samarbeides på tvers av nivåene og mellom fag og administrasjon. Det varierer hvor stort ansvar avdelingene eller fagmiljøene tar for veiledning av de utreisende studentene, og dermed også hvor involvert internasjonalt kontor er i veiledningen av avdelingenes studenter.     

 

Hindrene for mobilitet er blant annet:

• Fravær av valgfag/emner i de rammeplanstyrte utdanningene gjør det vanskelig å velge fag ved partnerinstitusjonene. Større fleksibilitet og rom for valgfag i rammeplanene uten at dette går på bekostning av utdanningenes overordnede læringsutbytte, ville hjelpe på denne situasjonen, jf punkt om nasjonale tiltak og regelverk under.
• Ulik semesterinndeling ved en del europeiske institusjoner gjør det vanskelig med utveksling i høstsemesteret når dette semesteret først avsluttes i januar –mars. Erfaringsmessig er det enklest å få til utvekling når studentene kan utveksle i et vårsemester hvor de har valgfag (gjerne 4. semester i en bachelorgrad og 2. semester i en mastergrad).
• En del europeiske partnerinstitusjoner har færre engelskspråklige emner på bachelor- enn på masternivå – noe som skaper utfordringer i utvekslingen innenfor Erasmus+ programmet. Fåtallet av bachelorstudentene har tilstrekkelige språkkunnskaper til å studere på andre språk enn engelsk.
• Mangel på faglig forarbeid og nok veiledning. Blir det for vanskelig å utveksle fordi studentene må ta ekstra fag, eller ikke finner relevante emner på rett nivå ved partnerinstitusjonene, faller de fra. Spesielt er dette gjeldende for alle de studentene som er usikre på om de skal utveksle, og som trenger mye oppmuntring og veiledning. Vi opplever at dersom fagmiljøene er lite involvert i veiledningen vil studentene lettere falle fra når det oppstår usikkerhet rundt valg av emner.
• Forskjellige søknadsportaler og systemer ved partnerinstitusjonene er en av de faktorene som gjør det tidkrevende å veilede studentene. Vi ser at nye felles digitale løsninger, særlig innenfor Erasmus+ programmet, på sikt kunne bidratt til å løse denne utfordringen.
• Studentenes alder og livssituasjon påvirker hvor motiverte de er til å utveksle. Aldersgjennomsnittet er relativt høyt innenfor våre masterstudier og flere av disse er deltidsutdanninger hvor det i mange tilfeller ikke er aktuelt å utveksle fordi studentene er i jobb. Det samme gjelder nettbaserte utdanninger på bachelornivå.
• HiØ ønsker også å påpeke at det i løpet av de siste årene har vært et betydelig fratrekk i statsbudsjettet når det gjelder administrativ effektivisering. Dette gir utfordringer knyttet til å sørge for at nødvendige støttefunksjoner er robuste til å håndtere politisk initierte målsetninger, ikke minst innenfor studier, internasjonalisering og forskning.         

Ved ett av våre studier, bachelor i internasjonal kommunikasjon, har vi god erfaring med obligatorisk utveksling i 4. semester, noe som fører til at HiØ har en høy andel utvekslingsstudenter innenfor humanistiske og estetiske fag, jf «Studentutveksling fra Norge», SIU-rapport 02/2016.                       

 

Vi har en egen stipendordning for studenter som utveksler minimum tre måneder og innenfor avtale som vi erfarer bidrar til å motivere studentene til utveksling.

 

Studieleder ved Avdeling for informasjonsteknologi pleier å gå inn i klasserom sammen med tidligere utvekslingsstudenter som forteller kort om sin erfaring. Vi ser at det oppmuntrer nye studenter til å utveksle. 

 

Avdeling for helse og velferd har fra høst 2018 omorganisert arbeidet med internasjonalisering hvor det blant annet er lagt vekt på en tydelig ledelsesforankring og med dedikerte fagansatte som informerer studenter skriftlig og muntlig fra tidlig i utdanningsløpet. Avdelingen er også med i et europeisk nettverk (European Nursing Module Network) med to ukers utveksling for sykepleiestudenter. Rundt 20 % av studentgruppen deltar, hvor fokuset er på praksisobservasjon og refleksjon som blant annet har til hensikt å øke studentenes kulturelle forståelse.             
 

 

Innkommende studentmobilitet (utenlandske studenter ved norske UH-institusjoner)

 

Statsrådens spørsmål

Hvordan arbeider dere med innkommende studentmobilitet, både utveksling og hel grad? Hva er utfordringene og hindrene? Kan dere gi noen gode eksempler på vellykkede tilnærminger til innkommende studentmobilitet?

 

Utveksling
Høgskolen sentralt har hatt som mål å øke antall engelskspråklige emner. Dette var ett av tiltakene i aktivitetsplanen for 2016. Alle avdelinger tilbyr nå minst et 30-studiepoengs tilbud bortsett fra én avdeling som tilbyr praksismobilitet.

 

Det er opp til avdelingene å avgjøre hvilke emner eller praksismuligheter som skal tilbys innkommende utvekslingsstudenter.

 

I tillegg til engelskspråklige emner har én avdeling flere tilbud innenfor andre språk. Disse er nettbaserte og kan tas i kombinasjon med campusbaserte emner.  

 

Det kan være en utfordring å få aksept for engelskspråklige emner blant ansatte og norske studenter, særlig på bachelornivå og innenfor de rammeplanstyrte utdanningene som har få valgfag. Noen av de emnene som tilbys på engelsk rekrutterer dermed kun internasjonale studenter, noe som kan gjøre det vanskelig for studentene å bli integrert i det norske læringsmiljøet. Det er også frykt for at økt fokus på å innføre engelske emner i hoveddelen av studieporteføljen kan ha uheldige innvirkninger på primærstudentenes (de norske studentenes) opplevelse av utdanningskvalitet. Dette skyldes primært manglende faglig tradisjon for undervisning på engelsk og derigjennom potensielt svekket undervisningskvalitet og læringsutbytte. HiØ anser at målsetningen i prinsippet er positiv, men at det bør fremskaffes tydelig empiri og analyse av både gevinster så vel som bieffekter av slik omlegging.      

 

HiØ har en egen «buddyordning» for de innkommende utvekslingsstudentene, men har god erfaring med å integrere de internasjonale studentene i norske faddergrupper ved semesterstart. Vi har jobbet for dette det siste året og for å få Studentparlamentet, studentrådene og –samfunnene til i større grad å inkludere de internasjonale studentene i sin virksomhet.

 

Et annet hinder for innkommende studentmobilitet er mangelen på praksisplasser, noe som blant annet har sammenheng med spørsmål syv i Statsrådens brev. Vi opplever at det er vanskelig å skaffe praksisplasser til blant annet utenlandske sykepleierstudenter. Vi vil nå gjøre et forsøk på å kartlegge relevante praksisplasser både innenfor sykehus og i helsesektoren for øvrig, som er villige til å ta imot internasjonale studenter. I den forbindelse er det viktig å få synliggjort verdien av internasjonal kompetanse i arbeids- og næringsliv, jf avsnittet om arbeids- og næringsliv under.           

 

Hel grad
Det faglige ansvaret for opptak av internasjonale studenter til engelskspråklige grader er lagt til opptakskontoret. HiØ har fire engelskspråklige mastergrader og to bachelorgrader.

 

Vi har sett en betydelig økning i kvalifiserte søkere til de disse programmene. Vi tror at StudyinNorway-nettsiden har bidratt positivt til denne økningen gjennom god markedsføring.

 

En av utfordringene ved de internasjonale opptakene er at vi mottar mange søknader, at søknadsbehandlingen er krevende og at relativt få av de som har fått tilbud møter til studiestart. Mulige årsaker til dette kan være de kravene som stilles for å få studentvisum (finansiering, tidligere utdanning, opprinnelsesland).   

 

HiØ opplevde kvoteprogrammet som en god ordning for å rekruttere studenter til hele grader fra partnerinstitusjoner utenfor Europa, og savner en tilsvarende ordning. Kvoteordningen gav HiØ muligheten til å rekruttere helgradsstudenter fra prioriterte institusjoner som vi samarbeider med.

 

 

Strategisk samarbeid

 

Statsrådens spørsmål:

Hvordan velger dere utenlandske samarbeidspartnere? I hvilken grad gjøres slike vurderinger i sammenheng med institusjonens overordnede strategi? Hvilke kriterier setter dere for valg av utenlandske samarbeidspartnere og hvilke nivåer internt involveres? I hvilken grad er dere opptatt av geografi når dere velger samarbeidspartnere?   

 

Avdelingene har over tid opparbeidet samarbeid med institusjoner både innenfor og utenfor Europa. Vi var tidlig med i Erasmus+ programmet som spiller en viktig rolle både for student- og ansattmobiliteten ved HiØ. (Vi har imidlertid ikke lykkes like godt med utgående studentmobilitet innenfor Europa)

 

Initiativet til avtaler kommer både fra fagmiljø, faglige ansatte, internasjonale koordinatorer på avdelingsnivå og internasjonalt kontor.  Avtalene bygger i mange tilfeller på faglig samarbeid, men er også inngått for å kunne gi studentene faglig og geografisk bredde i utvekslingsmulighetene.      

 

Ved valg av partnerinstitusjoner for studentmobilitet legges det ofte vekt på

• om det finnes et utdannings- eller forskningssamarbeid med institusjonen allerede
• hvordan institusjonen matcher vår institusjon når det gjelder fagområder og –nivå
• om institusjonen kan tilby relevante emner på engelsk eller veiledet praksis på engelsk
• hvilket læringsutbytte studentene kan forvente å få
• om studentene får tilbud om bolig
• hva studentene eventuelt må betale i skolepenger
• om det finnes finansieringsordninger for samarbeidet      

Internasjonalt kontor bistår avdelingene i arbeidet med å inngå avtaler.  

 

Når avtalen omfatter én avdeling blir den signert av dekan. Omfatter den flere avdelinger blir den signert av rektor.

 

HiØ har om lag 120 avtaler inngått med europeiske utdanningsinstitusjoner og ca 20 utenfor Europa.
Av disse er ca 30 inngått på institusjonsnivå og 110 på avdelingsnivå. Vi sender studenter ut til langt færre institusjoner enn vi mottar studenter fra, noe som viser utfordringen i å få til gjensidighet i avtalene.

Skal vi øke volumet på studentmobiliteten må fagmiljøene på studieprogramnivå gjøre noen strategiske valg knyttet til hvilke institusjoner de ønsker å satse på for sine utreisende studenter, slik at vi kan knytte enda tettere kontakt med disse samt effektivisere veiledningen.

 

 

Nasjonale tiltak og regelverk

 

Statsrådens spørsmål:

Er det noen nye nasjonale tiltak som kan bidra til å forbedre deres strategisk arbeid med internasjonal studentmobilitet? Ser dere behov for endringer i regelverk eller finansieringsordninger?

 

En tydeligere føring fra nasjonalt hold for hvordan det skal legges til rette for utveksling i studieprogrammene, for eksempel valgfag i 4. semester nevnt ovenfor eller krav om praksisperioder av minimum 2 til 3 måneders varighet kunne ha bidratt til å gjøre tilretteleggingen enklere. 

 

Videre er det viktig at KD viderefører det forsterkede fokuset som studietilsynsforskriften legger på den faglige forankringen av internasjonalisering og studentmobilitet. Den nevnte kulturendringen er helt avhengig av en sterk faglig involvering og at fagmiljøene i større grad kommer på banen.    

 

Slik finansieringsordningen fungerer i dag premieres mobilitet innenfor avtaler (institusjonssamarbeid) og mobilitet av 3 måneders varighet eller mer. Vi mener at også mobilitet av kortere varighet enn 3 måneder bør gi uttelling. Grensen kunne for eksempel vært satt ved fire uker slik Lånekassen gjør. Dette ville bidra til å øke antall utvekslingsstudenter ved flere studieprogrammer som i dag har opphold av kortere varighet.

 

I tillegg mener vi at individbasert praksismobilitet, som er faglig godkjent av den enkelte utdanningsinstitusjon, bør gi uttelling (mobilitetstilskudd).

 

Vi støtter alle initiativ både på nasjonalt nivå og innenfor det nye Erasmus+ programmet som har som mål og forenkle administrasjonen av studentmobilitet (for eksempel digitale løsninger for learning agreements og digital håndtering av avtaler samt forenkling av rapporteringen innenfor Erasmus+). 

 

En tilbakemelding fra våre internasjonale helgradstudenter som kommer fra land utenfor EU/EØS, og som vi rekrutterer til våre engelskspråklige studieprogrammer, er at det er økonomisk krevende å innfri kravet om dokumentasjon av penger til livsopphold ved søknad om studentvisum samt betale det økte søknadsgebyret for studentvisum.  For disse kan utveksling også bli mer komplisert ved at de ved utveksling fra Norge og søknad om visum i utlandet behandles som statsborgere i opprinnelsesland, og ikke som studenter fra Norge. Dette kan sette noen begrensninger for denne gruppens muligheter for utgående mobilitet.                            

 

 

Godkjenning

 

Statsrådens spørsmål:

Automatisk godkjenning av utenlandsopphold fremheves av mange som viktig for økt internasjonal studentmobilitet. Er det faglige eller juridiske elementer som eventuelt hindrer automatisk godkjenning?  

 

HiØ er nøye på at studietilbudet ute skal være forhåndsgodkjent før studentene utveksler, og at studentene må be om ny godkjenning dersom det blir endringer i de planlagte fagene.

 

Det råder noe usikkerhet rundt hvor fritt fagmiljøene står i godkjenningen av alternative emner og hvor stor fleksibilitet de mener at de kan utøve. Fleksibiliteten må samtidig sikre at studentene oppnår utdanningens overordnede læringsutbytte. Her kan kanskje KD spille en rolle i å gi fagmiljøene den nødvendige trygghet for å utøve fleksibilitet i godkjenningsprosessen, spesielt når det gjelder obligatoriske emner.

            

 

Arbeids- og næringsliv

 

Statsrådens spørsmål:

Har dere samarbeid med internasjonalt arbeids- og næringsliv knyttet til studentmobilitet, særlig med tanke på internasjonal praksismobilitet? Hva kan gjøres for å synliggjøre verdien av internasjonal utdanningserfaring for norsk arbeids- og næringsliv?

 

HiØ har i liten grad samarbeidet med internasjonalt arbeids- og næringsliv om studentmobilitet. Mye av praksismobiliteten vår organiseres i stedet via høyere utdanningsinstitusjoner som vi samarbeider med, og deres nettverk.  

 

HiØ har imidlertid god erfaring fra å samarbeide med eSmart Systems and Smart Innovation Norway om å tilby deltidsjobb for innkommende masterstudenter i IT fra en partnerinstitusjon i Vietnam. 

 

Vi har en utfordring i å beskrive det læringsutbyttet som studentene får når de utveksler, og synliggjøre hvordan dette læringsutbyttet er relevant for arbeids- og næringslivet i Østfold. Dette gjelder både det faglige læringsutbyttet så vel som språkferdigheter, kulturforståelse, selvstendighet og fleksibilitet. Sistnevnte egenskaper etterspørres ofte i arbeidslivet, uten at det gjøres en kobling til at dette er ferdigheter som studentene nettopp kan ha opparbeider seg gjennom et mobilitetsopphold. 

 

Vi har begrenset med erfaring i å formulere internasjonale læringsmål og beskrive det læringsutbyttet som vi ønsker studentene skal oppnå gjennom utveksling og internasjonalisering hjemme.

 

Vi trenger å jobbe videre med disse spørsmålene på institusjonsnivå, og i de foraene vi samarbeider med arbeids- og næringsliv. Samtidig kan det være behov for en offentlig diskurs rundt hvorfor studentmobilitet er viktig, hva vi ønsker å oppnå, hvilket utbytte vi ønsker studentene skal få samt hvilken relevans mobiliteten har for norsk arbeids- og næringsliv. Kanskje kan institusjoner som Diku og UHR bidra til en slik offentlig debatt.

 

 

Med hilsen                    

                                                                                                                                         

 

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen                              Beth Linde

Prorektor                                                                  Studiedirektør                            

 

Dette dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ikke håndskrevne signaturer.