Høringssvar fra Universitetet i Stavanger

Innspill fra Universitetet i Stavanger til den kommende stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet

Vi viser til invitasjon fra Kunnskapsdepartementet datert 1. oktober 2018 om å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har invitasjonen vært på høring hos alle fakultetene, og utkast til innspill ble behandlet i møte i Utdanningsutvalget 28. november. Innspill som kom i møtet har blitt innarbeidet i den endelige teksten fra UiS.

Statsråd Iselin Nybø besøkte videre UiS tirsdag 20. november, hvor et av temaene som ble diskutert var hva vi gjør for å få flere studenter til å reise på utveksling. Her kom det mange nyttige innspill til stortingsmeldingen fra både vår studentorganisasjon StOr og andre deltagende studenter.

Her er UiS sine innspill til den kommende stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet:

Innledende kommentarer
I invitasjonen til innspill står det at målsetningen er at halvparten av alle studenter som avlegger en grad skal ha hatt et utenlandsopphold. Man løfter samtidig studentmobilitet opp på et globalt nivå, der interkulturell forståelse blir fremhevet som grunnleggende for å løse globale utfordringer. Videre trekker man koblingen mellom internasjonalisering og arbeid med studiekvalitet.

Vår erfaring er at disse koblingene ikke automatisk finner gjenklang i alle fagmiljø. For å få til den kulturendringen som statsråden har ambisjon om, er vi avhengige av at vi oppnår en konsensus om hvorfor internasjonal studentmobilitet er viktig.

1. Organisering av internasjonalisering og studentmobilitet
Ved UiS gikk man i 2011 fra en overveiende desentralisert modell over til en mer sentralisert tilnærming med opprettelsen av et Internasjonalt kontor som stabsfunksjon. I 2018 er hovedoppgavene til kontoret:

• Studentmobilitet og internasjonalisering av studieprogram
• Internasjonalt institusjonssamarbeid
• Prosjektstøtte internasjonale samarbeid

 Siden 2011 har det kontinuerlig blitt arbeidet med hvordan arbeidsdelingen mellom et sentralisert Internasjonalt kontor på den ene siden og fakulteter/institutter på den andre siden skal være. Målet har vært at internasjonaliseringsoppgaver som er tett knyttet til den faglige og administrative organiseringen av et studieprogram skal utføres så nært studentene som mulig.

2. Ambisjon om kulturendring
Fra UiS sitt synspunkt er det særlig ett aspekt som synes helt avgjørende for en kulturendring som legger til rette for mobilitet som en integrert del i alle studier: Å anse arbeid med studentmobilitet på et studieprogram som en naturlig del av det utdanningsfaglige arbeidet til den vitenskapelig ansatte staben (faktor 1).

Dette henger sammen med hvordan man generelt i sektoren ser på og belønner arbeid med studiekvalitet sammenlignet med for eksempel forskning og formidling. På en del studieprogram er det gjerne den mangeårige innsatsen til en ildsjel av en ansatt som har ført til gode mobilitetstall. Hvis man skal få til en kulturendring, så bør man vurdere hvordan man kan heve statusen til denne typen arbeid.

Vi anser det som svært positivt at det i ny tilsynsforskrift stilles krav til programledelse på hvert studieprogram, nettopp for å styrke arbeidet med å jobbe systematisk og overordnet med studentenes utbytte utover læringsutbyttet på hvert enkelt emne. Dette overordnete blikket er langt på vei en forutsetning for å lykkes med å på en gjennomtenkt måte integrere ulike internasjonaliseringselementer i et studieprogram. En slik forankring er videre helt nødvendig hvis man skal kvalitetssikre det faglige utbyttet studentene faktisk får.

Et godt eksempel på effekten av involvering fra vitenskapelig stab har vi sett på andelen studenter på bachelorprogrammet i dans ved Fakultet for utøvende kunstfag som reiser ut i løpet av studiet.

For 2018 er prosentandelen utreisende studenter på hele 73% i anbefalt utreisesemester. I tillegg til at dette er et studieprogram der studentene i større grad enn på andre program må forvente å måtte forholde seg til et internasjonalt arbeidsmarked, så har involvering og motivering fra den vitenskapelige staben som har ansvar for programmet hatt avgjørende betydning. Dette studieprogrammet har utviklet en kultur hvor det er nær selvsagt å reise på utveksling, samtidig som de har et internasjonalt semester her hjemme som innreisende studenter kan delta i.

3. Utgående studentmobilitet
På overordnet nivå er internasjonalisering ett av tre tverrgående satsingsområder for UiS i strategien frem mot 2020. Utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og UiS 2017-2020 bygger i sin helhet på de samme satsingsområdene, hvor ett av fire mål er Økt attraktivitet gjennom studentmobilitet. For å sikre å få på plass strukturelle endringer er det på dette punktet utarbeidet en konkret tiltaksplan, som fokuserer særlig på forankring av arbeidet på studieprogramnivået, men også på forenkling av prosesser (digitalisering) og tilgjengeliggjøring (tilby ferdige utvekslingspakker).

De primære nivåene for det utøvende arbeidet med studentmobilitet er ved UiS er tenkt å være 1) studieprogrammet og vitenskapelig/administrativt ansatte tilhørende dette og 2) det internasjonale kontoret som institusjonell støtte.

Hovedsakelig er det (prioritering av) tid og ressurser som oppleves som det største hinderet for å få studieprogramnivået involvert. Dette henger igjen sammen med punktet over, hvor arbeid med studentmobilitet kun er ett av mange arbeidsoppgaver som skal skjøttes.

Det fremheves også, særlig fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, at det kan være krevende å finne partnere i Europa hvor man har et godt utviklet emnetilbud på bachelornivå som undervises på engelsk. Dette er, sammen med varierende semesterordninger, helt konkrete hindre for å få til gjensidig utveksling med en del land.

Fra studentene selv blir det artikulert mange hindre, alt fra deltidsjobb, høye skolepenger og språkbarriere, til frykt for redusert studieprogresjon, boligsituasjon og vanskeligheter med å finne frem til relevante emner. Til tross for at mange av UiS sine studenter er hjemmehørende i fylket (rundt 60%), og en god andel av disse har valgt trygge profesjonsstudier med gode utsikter til jobb, så er mange av dagens studenter også svært bereiste, og har gjerne hatt et friår med reising før de begynte med høyere utdanning. Ingen av disse studentgruppene vil respondere særlig godt på at man forsøker å selge utveksling som noe for den eventyrlystne. Det som etterlyses er at det ble presentert gode faglige grunner for et utenlandsopphold, gjerne koblet sammen med hvor viktig utenlandserfaring er for arbeidslivet.

En moment som også kan være krevende for dem som skal forvalte utvekslingsporteføljen, er hvordan man skal jobbe med risikovurdering og sikkerheten for studenter på reise. Der beredskapsarbeid på campus er en ting, så blir det fort mye mer komplekst når studentene befinner seg i andre land. Her har UiS som flere andre høyere utdanningsinstitusjoner et godt samarbeid med Sjømannskirken gjennom en egen beredskapsavtale, men for det enkelte studieprogrammet som skal gå god for stedene man anbefaler studentene å reise til, kan dette være utfordrende.

4. Innkommende studentmobilitet
Ved UiS ble det internasjonale opptaket til gradsstudier nylig overført fra Internasjonalt kontor til universitetets sentrale opptakskontor. Opptak av innreisende utvekslingsstudenter er det Internasjonalt kontor som har hovedansvar for.

Fra og med 2018 ble det for første gang implementert felles semesterstart for alle nye studenter ved UiS, internasjonale helgradsstudenter og utvekslingsstudenter inkludert, hvor hovedmotivasjonen var å bedre integreringen av de internasjonale studentene på campus. For feltet innreisende studentmobilitet har det særlig vært sosial integrering som har vært utfordringen, og vi har tidligere hatt en egen velkomstuke for internasjonale studenter uken før den offisielle semesterstarten. Resultater fra spørreundersøkelsen utført etter semesterstart høsten 2018, blant både norske og internasjonale studenter, viser at felles semesterstart har blitt godt mottatt.

Samtidig kan man se på integrering av internasjonale studenter og internasjonalisering hjemme som to sider av samme sak for å skape en global campus. Det har vi hatt gode erfaringer med på vårt Institutt for medie- og samfunnsfag:

I 2017 ble det ved UiS startet et nytt engelskspråklig masterprogram i Energi, miljø og samfunn, hvor man rekrutterte studenter både i og utenfor Norge. Det var også en del studenter som søkte det norske opptaket som hadde internasjonal bakgrunn. Instituttet hadde stort fokus på å jobbe målrettet med integrering fra første dag. Erfaringen fra dette prosjektet har vist at interaksjon mellom ulike studentgrupper må styres, eksempelvis gjennom hvordan man setter sammen kollokviegrupper, og at man lager møteplasser og sosiale arenaer som inkluderer alle. Resultatet ble et godt sammensveiset studiekull, og et forbilledlig eksempel på hvordan integrering og internasjonalisering hjemme kan forenes.

Et konkret hinder som UiS ønsker å sette søkelyset på er visumproblematikk for innreisende studenter utenfor EU/EØS-land. I SIUs rapport 03/2018 («Fleire eller betre? Rekruttering av gradstudentar til Noreg») ble det som tiltak blant annet skissert opprettelse av et Forum for internasjonalisering på myndighetsnivå. Et slikt forum ville sikre at man i større grad kunne forene visumpolitikk med utlyste utdanningsprogrammer. Som eksempel har vår institusjon hatt et Erasmus+ ICM-prosjekt med et universitet i Palestina, hvor flere av de erasmusstipendierte studentene fikk avslag på visumsøknad, og først fikk komme til Norge etter massivt arbeid fra flere aktører.

5. Strategisk samarbeid
Det viktigste kriteriet for avtaleinngåelser er uten tvil forankring i fagmiljø uavhengig av strategiske føringer. Vi har i senere år hatt særlig fokus på Europa og Erasmus, ettersom dette programmet gir studentene våre mange fordeler og muligheter. Vi noterer oss videre at nasjonale satsninger som eksempelvis PANORAMA-strategien i relativt liten grad påvirker strategisk utvelgelse av samarbeidspartnere.

Det har også vært viktig for UiS å satse på samarbeid med partnerinstitusjoner i ulike konsortium og nettverk som vi er medlem av. Eksempler: The European Consortium of Innovative Universities (ECIU), nordisk nettverk av læresteder som tilbyr masterutdanning innenfor teknologiske fag (Nordtek) og European Association of Conservatories (EAC).

6. Nasjonale tiltak og regelverk

Her er det ulike nasjonale aspekter vi ønsker å kommentere:

Finansieringsordning
Som insentiv har ikke finansieringsmodellen hatt stor effekt på mobilitetstallene ved UiS, hvor opphold på minimum 3 måneder til et lærested med utvekslingsavtale er retningslinjene som det rapporteres på. Et resultat av dette er at det er mye internasjonaliseringsaktivitet som ikke premieres. Eksempelvis har det i perioden 2015-2018 reist mer enn dobbelt så mange studenter på 1 måneds praksisopphold til utlandet fra våre grunnskolelærerutdanninger enn det har vært studenter på hele semesteropphold i utlandet. En større fleksibilitet i tilnærmingen til hvordan ulike studier kan innrette sin studentmobilitet, og samtidig få uttelling for det, hadde vært en stor fordel.

Det er videre uheldig at finansieringsmodellen ikke er i samsvar med kravene i Erasmus- programmet, hvor det for praksisopphold gis stipend også for opphold med 2 måneders varighet. Finansieringsmodellen er derfor moden for evaluering og justering etter vår mening.

Det må også legges til at enkelte fagmiljø er bekymret for hvilke økonomiske utslag en utreiseprosent på 50 vil kunne få, all den tid man ikke erstatter utreisende studenter med innreisende 1:1.

Nasjonale digitaliseringsinitiativ
For å effektivisere arbeidsprosesser og frigjøre mer tid til studentveiledning og arbeid av mer strategisk karakter, er det avgjørende at de initiativene som Direktorat for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) jobber med knyttet til studentmobilitet har prioritet og blir videreført i Unit-regi. Felles standardiserte digitale løsninger er avgjørende for å få til synliggjøring, forenkling og effektivisering.

Dobbel- og fellesgrader
Det er stort behov for mer tydelighet når det gjelder dobbel- og fellesgrader:

Hvordan skal vi som høyere utdanningsinstitusjoner forholde oss til dobbelgrader som konsept, all den tid vi vet at motivasjonen for slike grader hos enkelte av våre partnere i utlandet gjerne er økonomisk profitering?

For fellesgrader sitt vedkommende trengs det nasjonale føringer og standarder for en rekke områder, som hvordan man skal tolke forskriften for egenbetaling, hvordan man setter opp vitnemål, hvordan studentene på programmet skal registreres og hvordan resultatmidler skal fordeles.

Uttelling ved opptak til mastergrad
Vi har sett at det er uheldig at det ved opptak til masterstudier kan være ulik praksis fra institusjon til institusjon hvorvidt karakterer fra utvekslingsopphold blir tatt med i opptaksgrunnlaget. Dette er med på å gjøre studentene usikre, og kunne med fordel ha vært koordinert nasjonalt. Ved UiS tar vi ikke med karakterene i opptaksgrunnlaget, men gir ekstrapoeng til studenter som har tatt deler av bachelorgraden i utlandet.

7. Godkjenning
Hovedutfordringen, slik vi ser det, er spennet av ulike kulturer for godkjenning som finnes bare på vår institusjon, og at man hadde kommet langt bare med å harmonisere disse. Dette knytter seg også nært opp til i hvor stor grad man klarer å lage fornuftige mobilitetsvinduer i studieprogrammene, hvor studentene står rimelig fritt til å designe sitt utenlandsopphold uten obligatoriske emner eller andre hindre.

Videre blir det understreket fra studenthold at prosessen med forhåndsgodkjenning av emner oppfattes som krevende, så dette er absolutt et aspekt ved den internasjonale studentmobiliteten som bør gjennomgås. Ved UiS kobler vi dette også til digitaliserte løsninger omtalt i punkt 6. over, hvor man kan tenke seg at digitale løsninger kan gi både utreisende studenter, saksbehandlere og vitenskapelig ansatte bedre og mer tilgjengelig oversikt over hvor den enkelte student befinner seg i søknadsprosessen, og hvor man enkelt kan kommunisere om justeringer og endringer underveis i utvekslingsløpet.

8. Arbeids- og næringsliv
Her har UiS begrenset erfaring, særlig når det gjelder samarbeid med internasjonalt næringsliv.

Studentgrupper som har praksis som en del av studiet reiser også utenlands for å ta praksis, slik som innenfor helsefag, sosialfag og lærerutdanning. Rammeplanene for ingeniørutdanningene i Norge derimot gjør det vanskelig å få på plass internships i denne typen utdanninger. Når det gjelder disiplinfagene, går det mest på kulturen for å inkludere praksiselementer, men her på UiS ser vi nå flere initiativ med egne praksisemner på noen utdanninger innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, som man på sikt kunne tenke seg at også tok inn i seg praksisopphold utenlands.

Vi har en etablert ordning for å tildele Erasmus-praksismobilitetsstipend, men den har til nå i liten grad blitt benyttet av studentene.

 9. Annet
Til slutt ønsker vi å rette søkelyset på ANSA (Association of Norwegian Students Abroad). Dette er en organisasjon som tilbyr både utfyllende informasjon om utenlandsstudier, forsikringsordninger og gode velferdstilbud for studenter i utlandet. UiS støtter innspillet fra studenthold om at en styrking av ANSA er nødvendig og hensiktsmessig for å legge til rette for flere utreisende studenter.

Marit Boyesen
Rektor

Ole Ringdal
Universitetsdirektør

Saksbehandler: Mona Heimdal, tlf.: +47 51 83 30 95

Dokumentet er elektronisk godkjent