Høringssvar fra Handelshøyskolen BI

Organisering av arbeidet med internasjonalisering og studentmobilitet

BIs arbeid med internasjonalisering og studentmobilitet er forankret i to linjer: Divisjon ‘heltidsstudier’ og Divisjon ‘Studier og Programmer’.

‘Heltidstudier’ tar seg av den studieadministrative implementeringen inklusivt internasjonale mobilitetsprogrammer for studenter og rekruttering av internasjonale heltidsstudenter, og det her man finner BIs internasjonalt kontor og BIs enhet for ‘International Recruitment’. ‘Heltidsstudier’ ledes av en Divisjonsdirektør.

‘Studier og Programmer’ er ansvarlig for kvalitetssikringen og videreutviklingen av BIs programportefølje og ledes av en Prorektor.  I denne divisjonen finnes en ‘spesialrådgiver internasjonale relasjoner’ som bistår Prorektoren, fagdirektørene (‘Deans’) for programområdene Bachelor, Master og Executive til å videreutvikle internasjonaliseringsdimensjonen i programmene. ‘Studier og programmer’ er også ansvarlig for godkjenning av fag tatt i utlandet.

1. Ambisjon om Kulturendring

BI er delvis enig i de skisserte fem faktorene som må ligger til grunn. Når det gjelder faktorene 2 og 5 har vi noen kommentarer:

Ad 2) Mobiltetsambisjonen vil kreve en betydelig økning av antall studieplasser i utlandet for utgående studenter. Gitt at avtaler for å få i stand disse plassene vil være basert på gjensidighet, og gitt at antall plasser per avtale av den grunn vil være relativt lavt vil dette kreve (mange) flere utvekslingsavtaler. Etter vårt syn vil dette være uoppnåelig dersom mobilitetsavtaler skal være basert på ‘institusjonelt samarbeid’ som ‘bør omfatte både forskning og utdanning’.

 

Ad 5) I hvorvidt arbeidsgiverne etterlyser ‘internasjonal kompetanse’ er et interessant spørsmål som etter vårt syn er ufullstendig besvart. Det virker også noen ganger at næringslivet snakker med to tunger f.eks. når det sies at tyske språkkunnskaper er essensielle siden Tyskland er vår største handelspartner samtidig som det finnes veldig få jobbannonser relatert til arbeid med Tyskland hvor tyske språkkunnskaper er et uttrykkelig krav. Det vil være hensiktsmessig i denne forbindelsen å legge opp til en dialog med næringslivet for å finne ut hvilke ferdigheter man setter størst pris på. I denne dialogen ville det også være hensiktsmessig å presisere og bryte ned i delkomponenter det nokså vage begrepet ‘internasjonal kompetanse’.   

 2. Utgående studentmobilitet

BI arbeider med utgående studentmobilitet på studieprogramnivå (bachelor/master) og legger til rette for semesterutveksling, double degree, masternettverk og ettårs opphold som en obligatorisk del av et studium (bachelor i International markedsføring). I motsetning til mange norske utdanningsinstitusjoner har BI klart å opprettholde sine utvekslingstall, men vi ser samtidig at det er vanskelig å få til den ønskede økningen. Dette ses i sammenheng med det faktumet at norske studenter gjerne velger bort utveksling på grunnen av deltidsjobb, leilighet, kjæreste eller nylig innført internship i Norge. Vi forsøker å få til den ønskede økningen ved å introdusere nye og kortere mobilitetskomponenter, f.eks. studiereiser (1-2 uker varighet) til forskjellige land (Kina, Japan, Tyskland, Tanzania m.m.)  og mulighet til å ta sommerkurs i utlandet som valgfag. Vi vil forøvrig anbefale at særlig det siste (sommerkurs) godkjennes som mobilitet i DBH.

En annen utfordring er utvekslingsmuligheter for de svakeste studentene. Et semester i utlandet oppleves ofte som tøffere enn hjemme, og for unngå forsinkelser i studieløpet praktiserer BI derfor karakter og progresjonskrav for å kunne dra på semesterutveksling. Vi mener fremdeles at ‘alle studenter (kan) reise’ hvis vi tolker ‘å reise ut’ mer romslig slik at kortere mobilitetskomponenter som nevnt overfor er inkluder og også kan gi økonomisk støtte (se også under 5. nedenfor)

Vi ser også at kostnadene forbundet med semesterutveksling stadig øker med krav om språktester, helseforsikringer og dyrere visum og boligkostnader, og at dette kan ha en negativ effekt på studentenes vilje til å dra på utveksling. I det hele tatt er det å dra på utveksling forbundet med store kostnader også i form av tapt inntekt pga. bortfall av ekstrajobb. Vi etterlyser derfor bedre finansieringsordninger for studenter som ønsker å dra på utveksling.

En generell bekymring er at mange studenter har valgt bort engelsk etter 1. VGS noe som fører til reduserte evner eller muligheter til å takle akademisk undervisning på engelsk i utlandet. Språkundervisningen på VGS nivå er grunnmuren for 50% ambisjonen, og vi anbefaler derfor økt fokus på språkkompetanse på VGS. Engelsk burde være obligatorisk i alle 3 studieår på VGS.

                Gode eksempler av vellykkede tilnærminger til utgående studentmobilitet på BI:

• Bachelor i Internasjonal Markedsføring: dette programmet har et obligatorisk tredje år i utlandet som studenter kan ta ved 1 av 7 partnerinstitusjoner i USA, Kina, Tyskland, Spania, Frankrike, Storbritannia, Australia. Kursprogrammet i tredje året inneholder et stor språk/kulturelement relatert til vertsnasjonen. Hvert år har vi ca. 120-140 studenter i utlandet på dette programmet.
• BI har hatt en utvekslingsavtale med Bocconi i Italia siden 2007. Dette er et eksempel der BI og Bocconi gjennom mange år har startet med en avtale på 5 studenter fordelt på bachelor og master studenter til i dag å være en avtale som innebærer 25 studenter begge veier, samt spesialiseringsmastere. Samarbeidet fungerer godt og det er en jevn strøm av studenter begge veier. Denne økningen med partnere der utvekslingen fungerer godt er noe vi ønsker å gjøre med flere partnere.
• Master- nettverk Quantitative Techniques in Economics and Management (QTEM). Dette nettverket er et samarbeid av 24 handelshøyskoler I hele verden. QTEM masteren fokuserer på kvantitative fag (f.eks Finans, Samfunnsøkonomi, Business Analytics), og selekterte studenter tar to utvekslingssemestre ved to forskjellig partnere i nettverket. I tillegg må studentene ta et internship helst ved en av de ‘Corporate Partners’ som er knyttet til nettverket. Hvert år sender BI maks. 20 studenter til nettverket.

 3. Innkommende studentmobilitet

Innkommende studentmobilitet basert på utveksling håndteres av Internasjonalt Kontor. Både når det gjelder ivaretakelsen av utenlandske utvekslingsstudenter når de er på BI og den internasjonale kommunikasjonen med partnerinstitusjonene som er nødvendig for å plassere studentene.

Rekruttering av studenter til hel grad tas hånd om av BIs enhet for ‘international recruitment’.  BI har en proaktiv holdning når det gjelder det internasjonale markedet og bruker messer, agenter og noen utvalgte partnerinstitusjoner samt en internasjonal markedskampanje for å tiltrekke seg internasjonale gradsstudenter.   Utenlandske helgradsstudenter som er på BI tas hånd om av de respektive studieadministrasjonene (Bachelor og Master) 

Gitt at det legges opp til økt mobilitet inn av internasjonale studenter er boligsituasjonen en stor bekymring. Det finnes allerede spenninger mellom hensyn til internasjonale og norske studenter i Oslo. For å få studieoppholdtillatelse som innreisende utvekslings eller gradsstudent må studenten være garantert bolig, og Institusjonene må garantere dette på studentenes opptaksbrev. Det er vanskelig å se at studentboligsituasjonen i Oslo vil tåle en sterk økning i det antallet innreisende internasjonale studenter. Vi anbefaler derfor at KD gir studentsamskipnadene øremerkede midler til bolig for internasjonale studenter. For at en institusjon som BI skal kunne motta et økende antall innkommende utvekslingsstudenter så er vi avhengig av at SiO vil prioritere denne gruppen i tildelingsprosesser. Dette har de ingen incentiver til å gjøre og signaler vi har mottatt hittil tyder på at dette er ikke noe SiO kommer til å prioritere fremover.

En annen bekymring er de økte kostnadene for et studentvisum til Norge (som nå koster NOK 5300.) I tillegg til de høye levekostnadene i Norge er dette et beløp som kan skremme bort potensielle utvekslingsstudenter til Norge. I denne forbindelse ville det være hensiktsmessig å introdusere en (billigere) ‘studentvisum’ dvs. at det skilles mellom individer som kommer til Norge i studieøyemed og de som kommer til Norge av andre årsaker

 

Gode eksempler av vellykkede tilnærminger til innkommende studentmobilitet på BI:

• Samarbeidet med Paris School of Business (PSB) ang. International Business. Hvert år tar ca. 10-15 studenter fra PSB BIs tredje år på Bachelor in Business Administration med spesialisering International Business. Studentene blandes med BIs egne studenter og bidrar til det internasjonale klassemiljøet. PSB studentene som fullfører får i tillegg tildelt BIs BBA grad.
• BIs sommerskole (hvor vi mottar ca. 130 internasjonale studenter) er et godt eksempel på hvordan sommerskolen brukes til å balansere studentmobilitet i avtalene våre. at BI mottar studenter på sommerskolen og i retur kan sende studenter ut på et helt semester. Sommerskolestudentene kommer på den beste årstiden i Norge. Det er flott Norgesreklame, de bor godt, de får et godt tilrettelagt sosialt program, samt gode kurs av høy kvalitet. Vi ser også at flere av sommerskolestudentene kommer tilbake på hel grad.

4. Strategisk Samarbeid

Utvidelsen av partnerportfolioen for utveksling er et samarbeid mellom Internasjonalt Kontor og ‘Studier og Programmer’ dvs. spesial rådgiver internasjonale relasjoner og fagdirektørene (Deans) Bachelor og Master, .
BI velger sine utenlandske samarbeidspartnere basert på  kriterier som internasjonal akkreditering, rangering, forskningsbasert, partnerportfolio, kursportfolio på engelsk, semesterstruktur, potensiale for annen type samarbeid enn studentutveksling (utveksling av faglige, forskning, double degree, rekruttering til hel grad, sommerprogram) og sist men ikke minst geografi. For å overbevise studenter til å dra på utveksling er attraktiv geografi en viktig element. Studentene velger bort destinasjoner som de opplever som uattraktive/ ukule, f.eks. Øst-Europa eller alt utenfor Shanghai og Hong Kong i Kina.

5. Nasjonale tiltak og regelverk

For å øke innkommende helgradsmobilitet kreves det en forsterket og mer fokusert ‘Study in Norway’ kampanje. En slik kampanje bør også involvere arbeids- og næringslivet i en mye større grad gitt at en viktig del av innkommende gradsmobilitet er motivert av jobbmuligheter i Norge.

For å vekke (mer) interesse for utveksling/internasjonalisering blant Norsk ungdom bør det lages en landsomfattende kampanje som treffer ungdom fra videregående og oppover som pirrer deres nysgjerrighet og som gjør at de søker informasjon om utvekslingsmuligheter ved sin utdanningsinstitusjon. En nasjonal kampanje vil treffe bredt og vil skape en modningsprosess hos ungdommen.

 

Gitt at kostnadene forbundet med utveksling øker (se under punkt 2) ville det være hensiktsmessig å øke reisestipendet. Vi anbefaler også å anerkjenne sommerprogrammer i utlandet som fullstendig mobilitetskomponent (se også under punkt 2, 1. avsnitt), og at Lånekassen vil utbetale stipend og/eller lån til studenter som ønsker å ta en sommerskole i løpet av sommerferien (i dagens ordning får studentene som søker støtte til sommerskole en avkortning av støtte resten av året)

 

Vi ser at ERASMUS stipendet fungerer bra for mobilitet i Europa og er en viktig incentiv for studenter. Vi anbefaler at det opprettes flere stipender for utveksling utenfor Europa.

6. Godkjenning

Begrepet ‘automatisk godkjenning’ er litt uklart for oss. Dersom dette innebærer godkjennelse av fag tatt i utlandet uansett faglig innhold er det noe BI ikke kan slutte seg til. BI vil alltid ha noen faglige føringer for fag tatt ved en annen institusjon for å unngå overlapp med andre kurs, for å sikre at nivået er bra nok og for å sikre at et kurs er en riktig erstatning for et eventuelt obligatorisk kurs ved BI.

 

7. Arbeids-og næringsliv

BI er i stadig dialog med arbeids – og næringslivet ang. praksisplasser og studentenes forventete ferdigheter. BI forsøker også å knytte bedrifter tettere til programmene, og vi har utviklet to modeller på masternivå som også bidrar til synliggjøring av internasjonale erfaring for bedriftene:

• Master Merit Society (MMS). MMS består av et utvalgt av (nasjonale og internasjonale) studenter på BI (utvalget baseres bl.a. på gjennomsnitt karakter); bedrifter får en mulighet å knytte seg til gruppen (sponsorship) og å ha interaksjon med MMS studentgruppen. Interaksjonen kan består av alt fra internship og case studies til gjesteforelesning. Ved interaksjonen med en internasjonal studentgruppe får bedriftene også øyne oppe for deres talenter.
• QTEM masternettverk Corporate Partners. Her får de selekterte studentene tilgang til et internasjonalt nettverk inklusive internasjonale bedrifter i mange land. Bedriftene lyser ut internships og ledige stillinger på Nettverkets intranett.

 

For å oppnå flere internships i utlandet har BI også begynt å mobilisere sitt internasjonale alumni-nettverk.

Organisering av arbeidet med internasjonalisering og studentmobilitet

BIs arbeid med internasjonalisering og studentmobilitet er forankret i to linjer: Divisjon ‘heltidsstudier’ og Divisjon ‘Studier og Programmer’.

‘Heltidstudier’ tar seg av den studieadministrative implementeringen inklusivt internasjonale mobilitetsprogrammer for studenter og rekruttering av internasjonale heltidsstudenter, og det her man finner BIs internasjonalt kontor og BIs enhet for ‘International Recruitment’. ‘Heltidsstudier’ ledes av en Divisjonsdirektør.

‘Studier og Programmer’ er ansvarlig for kvalitetssikringen og videreutviklingen av BIs programportefølje og ledes av en Prorektor.  I denne divisjonen finnes en ‘spesialrådgiver internasjonale relasjoner’ som bistår Prorektoren, fagdirektørene (‘Deans’) for programområdene Bachelor, Master og Executive til å videreutvikle internasjonaliseringsdimensjonen i programmene. ‘Studier og programmer’ er også ansvarlig for godkjenning av fag tatt i utlandet.

1. Ambisjon om Kulturendring

BI er delvis enig i de skisserte fem faktorene som må ligger til grunn. Når det gjelder faktorene 2 og 5 har vi noen kommentarer:

Ad 2) Mobiltetsambisjonen vil kreve en betydelig økning av antall studieplasser i utlandet for utgående studenter. Gitt at avtaler for å få i stand disse plassene vil være basert på gjensidighet, og gitt at antall plasser per avtale av den grunn vil være relativt lavt vil dette kreve (mange) flere utvekslingsavtaler. Etter vårt syn vil dette være uoppnåelig dersom mobilitetsavtaler skal være basert på ‘institusjonelt samarbeid’ som ‘bør omfatte både forskning og utdanning’.

 

Ad 5) I hvorvidt arbeidsgiverne etterlyser ‘internasjonal kompetanse’ er et interessant spørsmål som etter vårt syn er ufullstendig besvart. Det virker også noen ganger at næringslivet snakker med to tunger f.eks. når det sies at tyske språkkunnskaper er essensielle siden Tyskland er vår største handelspartner samtidig som det finnes veldig få jobbannonser relatert til arbeid med Tyskland hvor tyske språkkunnskaper er et uttrykkelig krav. Det vil være hensiktsmessig i denne forbindelsen å legge opp til en dialog med næringslivet for å finne ut hvilke ferdigheter man setter størst pris på. I denne dialogen ville det også være hensiktsmessig å presisere og bryte ned i delkomponenter det nokså vage begrepet ‘internasjonal kompetanse’.   

 

1. Utgående studentmobilitet

BI arbeider med utgående studentmobilitet på studieprogramnivå (bachelor/master) og legger til rette for semesterutveksling, double degree, masternettverk og ettårs opphold som en obligatorisk del av et studium (bachelor i International markedsføring). I motsetning til mange norske utdanningsinstitusjoner har BI klart å opprettholde sine utvekslingstall, men vi ser samtidig at det er vanskelig å få til den ønskede økningen. Dette ses i sammenheng med det faktumet at norske studenter gjerne velger bort utveksling på grunnen av deltidsjobb, leilighet, kjæreste eller nylig innført internship i Norge. Vi forsøker å få til den ønskede økningen ved å introdusere nye og kortere mobilitetskomponenter, f.eks. studiereiser (1-2 uker varighet) til forskjellige land (Kina, Japan, Tyskland, Tanzania m.m.)  og mulighet til å ta sommerkurs i utlandet som valgfag. Vi vil forøvrig anbefale at særlig det siste (sommerkurs) godkjennes som mobilitet i DBH.

En annen utfordring er utvekslingsmuligheter for de svakeste studentene. Et semester i utlandet oppleves ofte som tøffere enn hjemme, og for unngå forsinkelser i studieløpet praktiserer BI derfor karakter og progresjonskrav for å kunne dra på semesterutveksling. Vi mener fremdeles at ‘alle studenter (kan) reise’ hvis vi tolker ‘å reise ut’ mer romslig slik at kortere mobilitetskomponenter som nevnt overfor er inkluder og også kan gi økonomisk støtte (se også under 5. nedenfor)

Vi ser også at kostnadene forbundet med semesterutveksling stadig øker med krav om språktester, helseforsikringer og dyrere visum og boligkostnader, og at dette kan ha en negativ effekt på studentenes vilje til å dra på utveksling. I det hele tatt er det å dra på utveksling forbundet med store kostnader også i form av tapt inntekt pga. bortfall av ekstrajobb. Vi etterlyser derfor bedre finansieringsordninger for studenter som ønsker å dra på utveksling.

En generell bekymring er at mange studenter har valgt bort engelsk etter 1. VGS noe som fører til reduserte evner eller muligheter til å takle akademisk undervisning på engelsk i utlandet. Språkundervisningen på VGS nivå er grunnmuren for 50% ambisjonen, og vi anbefaler derfor økt fokus på språkkompetanse på VGS. Engelsk burde være obligatorisk i alle 3 studieår på VGS.

                Gode eksempler av vellykkede tilnærminger til utgående studentmobilitet på BI:

• Bachelor i Internasjonal Markedsføring: dette programmet har et obligatorisk tredje år i utlandet som studenter kan ta ved 1 av 7 partnerinstitusjoner i USA, Kina, Tyskland, Spania, Frankrike, Storbritannia, Australia. Kursprogrammet i tredje året inneholder et stor språk/kulturelement relatert til vertsnasjonen. Hvert år har vi ca. 120-140 studenter i utlandet på dette programmet.
• BI har hatt en utvekslingsavtale med Bocconi i Italia siden 2007. Dette er et eksempel der BI og Bocconi gjennom mange år har startet med en avtale på 5 studenter fordelt på bachelor og master studenter til i dag å være en avtale som innebærer 25 studenter begge veier, samt spesialiseringsmastere. Samarbeidet fungerer godt og det er en jevn strøm av studenter begge veier. Denne økningen med partnere der utvekslingen fungerer godt er noe vi ønsker å gjøre med flere partnere.
• Master- nettverk Quantitative Techniques in Economics and Management (QTEM). Dette nettverket er et samarbeid av 24 handelshøyskoler I hele verden. QTEM masteren fokuserer på kvantitative fag (f.eks Finans, Samfunnsøkonomi, Business Analytics), og selekterte studenter tar to utvekslingssemestre ved to forskjellig partnere i nettverket. I tillegg må studentene ta et internship helst ved en av de ‘Corporate Partners’ som er knyttet til nettverket. Hvert år sender BI maks. 20 studenter til nettverket.

 

1. Innkommende studentmobilitet

Innkommende studentmobilitet basert på utveksling håndteres av Internasjonalt Kontor. Både når det gjelder ivaretakelsen av utenlandske utvekslingsstudenter når de er på BI og den internasjonale kommunikasjonen med partnerinstitusjonene som er nødvendig for å plassere studentene.

Rekruttering av studenter til hel grad tas hånd om av BIs enhet for ‘international recruitment’.  BI har en proaktiv holdning når det gjelder det internasjonale markedet og bruker messer, agenter og noen utvalgte partnerinstitusjoner samt en internasjonal markedskampanje for å tiltrekke seg internasjonale gradsstudenter.   Utenlandske helgradsstudenter som er på BI tas hånd om av de respektive studieadministrasjonene (Bachelor og Master) 

Gitt at det legges opp til økt mobilitet inn av internasjonale studenter er boligsituasjonen en stor bekymring. Det finnes allerede spenninger mellom hensyn til internasjonale og norske studenter i Oslo. For å få studieoppholdtillatelse som innreisende utvekslings eller gradsstudent må studenten være garantert bolig, og Institusjonene må garantere dette på studentenes opptaksbrev. Det er vanskelig å se at studentboligsituasjonen i Oslo vil tåle en sterk økning i det antallet innreisende internasjonale studenter. Vi anbefaler derfor at KD gir studentsamskipnadene øremerkede midler til bolig for internasjonale studenter. For at en institusjon som BI skal kunne motta et økende antall innkommende utvekslingsstudenter så er vi avhengig av at SiO vil prioritere denne gruppen i tildelingsprosesser. Dette har de ingen incentiver til å gjøre og signaler vi har mottatt hittil tyder på at dette er ikke noe SiO kommer til å prioritere fremover.

En annen bekymring er de økte kostnadene for et studentvisum til Norge (som nå koster NOK 5300.) I tillegg til de høye levekostnadene i Norge er dette et beløp som kan skremme bort potensielle utvekslingsstudenter til Norge. I denne forbindelse ville det være hensiktsmessig å introdusere en (billigere) ‘studentvisum’ dvs. at det skilles mellom individer som kommer til Norge i studieøyemed og de som kommer til Norge av andre årsaker

 

Gode eksempler av vellykkede tilnærminger til innkommende studentmobilitet på BI:

• Samarbeidet med Paris School of Business (PSB) ang. International Business. Hvert år tar ca. 10-15 studenter fra PSB BIs tredje år på Bachelor in Business Administration med spesialisering International Business. Studentene blandes med BIs egne studenter og bidrar til det internasjonale klassemiljøet. PSB studentene som fullfører får i tillegg tildelt BIs BBA grad.
• BIs sommerskole (hvor vi mottar ca. 130 internasjonale studenter) er et godt eksempel på hvordan sommerskolen brukes til å balansere studentmobilitet i avtalene våre. at BI mottar studenter på sommerskolen og i retur kan sende studenter ut på et helt semester. Sommerskolestudentene kommer på den beste årstiden i Norge. Det er flott Norgesreklame, de bor godt, de får et godt tilrettelagt sosialt program, samt gode kurs av høy kvalitet. Vi ser også at flere av sommerskolestudentene kommer tilbake på hel grad.

 

1. Strategisk Samarbeid

Utvidelsen av partnerportfolioen for utveksling er et samarbeid mellom Internasjonalt Kontor og ‘Studier og Programmer’ dvs. spesial rådgiver internasjonale relasjoner og fagdirektørene (Deans) Bachelor og Master, .
BI velger sine utenlandske samarbeidspartnere basert på  kriterier som internasjonal akkreditering, rangering, forskningsbasert, partnerportfolio, kursportfolio på engelsk, semesterstruktur, potensiale for annen type samarbeid enn studentutveksling (utveksling av faglige, forskning, double degree, rekruttering til hel grad, sommerprogram) og sist men ikke minst geografi. For å overbevise studenter til å dra på utveksling er attraktiv geografi en viktig element. Studentene velger bort destinasjoner som de opplever som uattraktive/ ukule, f.eks. Øst-Europa eller alt utenfor Shanghai og Hong Kong i Kina.

 

1. Nasjonale tiltak og regelverk

For å øke innkommende helgradsmobilitet kreves det en forsterket og mer fokusert ‘Study in Norway’ kampanje. En slik kampanje bør også involvere arbeids- og næringslivet i en mye større grad gitt at en viktig del av innkommende gradsmobilitet er motivert av jobbmuligheter i Norge.

For å vekke (mer) interesse for utveksling/internasjonalisering blant Norsk ungdom bør det lages en landsomfattende kampanje som treffer ungdom fra videregående og oppover som pirrer deres nysgjerrighet og som gjør at de søker informasjon om utvekslingsmuligheter ved sin utdanningsinstitusjon. En nasjonal kampanje vil treffe bredt og vil skape en modningsprosess hos ungdommen.

 

Gitt at kostnadene forbundet med utveksling øker (se under punkt 2) ville det være hensiktsmessig å øke reisestipendet. Vi anbefaler også å anerkjenne sommerprogrammer i utlandet som fullstendig mobilitetskomponent (se også under punkt 2, 1. avsnitt), og at Lånekassen vil utbetale stipend og/eller lån til studenter som ønsker å ta en sommerskole i løpet av sommerferien (i dagens ordning får studentene som søker støtte til sommerskole en avkortning av støtte resten av året)

 

Vi ser at ERASMUS stipendet fungerer bra for mobilitet i Europa og er en viktig incentiv for studenter. Vi anbefaler at det opprettes flere stipender for utveksling utenfor Europa.

 

1. Godkjenning

Begrepet ‘automatisk godkjenning’ er litt uklart for oss. Dersom dette innebærer godkjennelse av fag tatt i utlandet uansett faglig innhold er det noe BI ikke kan slutte seg til. BI vil alltid ha noen faglige føringer for fag tatt ved en annen institusjon for å unngå overlapp med andre kurs, for å sikre at nivået er bra nok og for å sikre at et kurs er en riktig erstatning for et eventuelt obligatorisk kurs ved BI.

 

 

1. Arbeids-og næringsliv

BI er i stadig dialog med arbeids – og næringslivet ang. praksisplasser og studentenes forventete ferdigheter. BI forsøker også å knytte bedrifter tettere til programmene, og vi har utviklet to modeller på masternivå som også bidrar til synliggjøring av internasjonale erfaring for bedriftene:

• Master Merit Society (MMS). MMS består av et utvalgt av (nasjonale og internasjonale) studenter på BI (utvalget baseres bl.a. på gjennomsnitt karakter); bedrifter får en mulighet å knytte seg til gruppen (sponsorship) og å ha interaksjon med MMS studentgruppen. Interaksjonen kan består av alt fra internship og case studies til gjesteforelesning. Ved interaksjonen med en internasjonal studentgruppe får bedriftene også øyne oppe for deres talenter.
• QTEM masternettverk Corporate Partners. Her får de selekterte studentene tilgang til et internasjonalt nettverk inklusive internasjonale bedrifter i mange land. Bedriftene lyser ut internships og ledige stillinger på Nettverkets intranett.

 

For å oppnå flere internships i utlandet har BI også begynt å mobilisere sitt internasjonale alumni-nettverk.