Høringssvar fra Foreningen Norden

Vi viser til Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybøs invitasjon til å gi innspill til arbeidet med stortingsmeldinga om internasjonal studentmobilitet. Ambisjonen med meldinga er å skape en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren slik at mobilitet blir en integrert del av alle norske studieprogrammer. Stortingsmeldinga fokuserer på hvordan internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Brevet refererer blant annet til arbeidet med FNs bærekraftsmål og trekker fram at kunnskap og interkulturell forståelse er grunnleggende for å løse de utfordringene verden møter i dag.  

Vi i Foreningen Norden støtter ambisjonen og vil i det følgende argumentere for at Norden og nordiske perspektiver bør inkluderes i satsningen på økt internasjonalisering. 

Norden er allerede godt tilrettelagt for arbeids- og studieutveksling mellom de ulike landene, og vi ønsker i denne uttalelsen å argumentere for nytteverdien av et styrket nordisk utvekslingstilbud. Når vi står overfor store globale samfunnsutfordringer som nå, bør nabolandene anses som naturlige samarbeidspartnere. Her er kunnskapen og den interkulturelle forståelsen i stor grad på plass, men kunnskapen og den interkulturelle forståelsen bør styrkes for framtida. I en tid da samarbeidsavtaler som EU, NATO og FN står svakere på grunn av politisk polarisering, bør vi se til Norden for mulige samarbeidspartnere for framtida. 

Foreningen Norden tror at et økt fokus på, og en bedre tilrettelegging for nordisk utveksling for både studenter, videregåendeskoleelever og akademiske ansatte i Norden vil bidra positivt på mange samfunnsområder. Med et styrket nordisk samarbeid vil Norge stå sterkere overfor utfordringer relatert til bærekraftig innovasjon og utvikling, overfor svekkelse av demokratiet og andre mulige utfordringer. 

I tillegg til de åpenbare fordelene med å samarbeide godt med land som er kulturelt og språklig like oss, tror vi i Foreningen Norden at et styrket nordisk samarbeid vil føre med seg en rekke språklige og kulturelle fordeler.  

I en tid der norsk språk står overfor et domenetap til engelsk og der utdanningsinstitusjoner står overfor et stadig større press for å levere forskning retta mot et internasjonalt marked, vil et økt fokus på nordisk bidra til å styrke morsmålenes posisjon i de nordiske landene. Det er viktig å huske at forskning i stor grad er offentlig finansiert i de nordiske landene og at forskerne her derfor har et ekstra stort formidlingsansvar overfor offentligheten i eget land. Samfunnet er ikke tjent med et skarpt skille mellom akademia og dagliglivet. Forskning skal være samfunnsnyttig og forståelig for folk flest, selv for folk som ikke kan lese og fullt ut forstå akademisk engelsk.

Økt fokus på internasjonalisering kan fort bidra til å svekke norsk språks posisjon ytterligere i akademia. Forslag som gis i stortingsmeldinga, er at universitetene bør ha mer undervisning på engelsk for å tiltrekke seg flere internasjonale studenter. Vi tviler ikke på at mer undervisning på engelsk kan gjøre det lettere for internasjonale studenter å komme på utveksling til Norge, men det finnes lite forskning som kan fortelle om effekten dette vil ha på norsk språk og nordmenns språklæring i framtida. 

Ambisjonen om at halvparten som har avlagt en universitets- eller høgskolegrad skal ha vært på utveksling i utlandet, er noe Foreningen Norden støtter fullt ut, og vi tror at fokus på nordisk samarbeid kan gjøre at dette tallet blir enda høyere. Med kunnskap om Norden og om nabospråkene fjernes de språklige og kulturelle barrierene for å dra på utveksling. Når omstendighetene også ligger til rette for at norske studenter kan få en deltidsjobb i nabolandene, blir dessuten den økonomiske terskelen senket. Helsingforsavtalen forplikter de nordiske landene til å motta andre nordboere på samme måte som egne landsmenn og til å sørge for at regelverk ligger til rette for utveksling mellom landene. Norge vil også oppfylle egne forpliktelser overfor nevnte avtale med å legge til rette for at borgere fra andre nordiske land kan komme til Norge for å jobbe og studere ved å bidra til økt språk- og kulturforståelse i tillegg til fjerning av unødvendige grensehinder.  

Vi tror også at et sterkere nordisk fokus på internasjonaliseringsspørsmålet vil bidra til å styrke undervisningstilbudet på landets institusjoner for høyere utdanning. På UiO har man for eksempel inntil nylig hatt mye svensk og dansk på nordiskprogrammet, men etter at instituttets svenske litteraturlektor gikk av med pensjon, har han ikke blitt erstattet med en ny svensktalende lærer. Undervisningen i svensk litteratur på UiO foregår nå derfor på norsk. Landets nordiskprogrammer burde forplikte seg til å ha undervisning på svensk og dansk. Vi minner om at det er nordiskprogrammene som utdanner framtidas norsklærere, en gruppe som er forpliktet av læreplanen til å undervise om nabolandenes språk og kultur. Denne forpliktelsen er for øvrig nesten totalt fraværende i det nye utkastet til læreplan.  

Vi ønsker at institusjoner for høyere utdanning skal ta sin del av forpliktelsene overfor Helsingforsavtalen og sørge for å styrke nabospråkkompetansen blant egne studenter. Universiteter og høgskoler bør også oppfordres – og helst forpliktes til å hente inn gjesteforelesere med kompetanse i de aktuelle nabospråkene dersom de ikke allerede har ansatte med denne kompetansen på fakultetet. Det finnes rimeligere måter å gjøre dette på, for eksempel benytter Stockholms Universitet, og til en viss grad Uppsala Universitet seg av skandinavisklektorer som ikke har disputert og som har en god del av undervisningen sin på distanse. Dette er billigere for de aktuelle instituttene og sørger likevel for at studentene får den introduksjonen til nabospråkene de behøver. 

Målet om at mobilitet skal være en integrert del av studieprogrammet, er en god idé. Dette bør også gjelde for universitetslærere. Fondet for dansk-norsk samarbeid og Senter for svensk-norsk samarbeid gjør sin del av jobben med å tilby kurs i norsk språk og kultur for studenter fra de aktuelle landene, men likevel bør det gå an å internasjonalisere lærerstaben ved nordiske universiteter og sørge for en mer sømløs utveksling mellom nordiske utdanningsinstitusjoner. Foreningen Norden synes det er trist at norskundervisningen ved Syddansk Universitet foregår på dansk i en tid der man fint kan gjennomføre heldigitale undervisningsøkter. Som et ledd i å styrke internordisk utveksling foreslår Foreningen Norden at det prioriteres midler til å hente inn og utveksle skandinavisktalende lektorer som et ledd i styrkingen av internasjonal studentmobilitet. Som et alternativ foreslår vi at det prioriteres midler til å utvikle digitale kursopplegg eller mooc-er for å styrke mulighetene for internordisk student- og lærerutveksling i framtida.  

Et eksempel til etterfølgelse er kurskonseptene Norska og Danska baskurs på Stockholms Universitet som er digitale ferdighetskurs i nabospråkene for svensktalende. Kursene hadde høsten 2018 over 200 søkere hver på 30 studieplasser. Et annet eksempel er kurskonseptet Nordkurs som er delvis finansiert av nordisk ministerråd i samarbeid med Nordisk Sprogkoordination. På disse sommerkursene, som har ca. 300 deltakere hvert år,  reiser deltakerne til et nordisk land og kurses i nasjonale språk og kultur. Nordkurs tiltrekker seg først og fremst humaniorastudenter fra de ulike landene, men studenter fra andre fagområder er også velkommen. Slike kurs senker terskelen for utveksling til utlandet, både for kortere og lengre tid. 

Foreningen Norden er enige i utsagnet at internasjonal studentmobilitet bør være en del av institusjonelt samarbeid. Ved å styrke det nordiskes posisjon i de nordiske landene legger vi til rette for en utvekslingskultur som flyter sømløst over grensene. Hvis vi styrker det nordiske samarbeidet som en del av internasjonaliseringen av høyere utdanning, vil Norge også stå sterkere til å møte framtidas utfordringer knytta til for eksempel bærekraftig utvikling, innovasjon, entreprenørskap og politisk samarbeid.