Høringssvar fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) viser til brev fra ministeren om å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, nedenfor finner dere DMMHs høringssvar:

Kort fremstilling av internasjonalisering og studentmobilitet ved institusjonen

Internasjonalisering er strategisk viktig for DMMH, gjennom ulike internasjonaliseringstiltak ønsker vi å styrke utdanning, forskning og institusjonens kvalitet. DMMH er involvert i flere EU-finansierte prosjekter og et prosjekt innen Nord-Amerika partnerskapsprogram. DMMH deltar aktivt i flere nettverk, blant annet European Early Childhood Education Research Association (EECERA), og gjennom en årrekke har institusjonen drevet et nettverk for barnehagelærerutdanninger i det sørlige Afrika. Ca. 10 % av de ansatte reiser på Erasmus+ opphold hvert år, lærdommen fra disse oppholdene er noe både vitenskapelig og administrativt ansatte tar med seg inn i undervisning og øvrige arbeidsoppgaver. Vi tar også imot besøk og gjesteforelesere fra utlandet, og de gir ofte verdifulle bidrag.

Hvert semester tilbyr vi 30 studiepoeng på bachelornivå undervist på engelsk. Vi har kapasitet til å motta 40 internasjonale studenter per år, antallet er begrenset på grunn av praksisplasser i lokale barnehager. Alle bachelorstudentene våre har tilbud om utveksling, ca. 10-15 % velger å dra på utveksling. Masterprogrammene våre er forholdsvis nye, og utvekslingstilbudene er fremdeles under utvikling. Studentene på master i spesialpedagogikk har tilbud om praksis i Tanzania, masterstudentene i barnekultur og kunstpedagogikk har tilbud om utveksling til nordiske samarbeidspartnere. På masternivå har vi også mulighet til å tilby emner på engelsk. Gjennom kvoteordningen mottok vi studenter i samarbeid med Høgskolen i Volda og NTNU. Etter kvoteordningen ble lagt ned, har vi ikke hatt gradsstudenter.

Vi jobber aktivt med å koble internasjonale og lokale studenter i større grad enn det som gjøres i dag og finne løsninger for økt grad av internasjonalisering hjemme.

Ambisjon om kulturendring

DMMH er enig i faktorene som må legges til grunn for å muliggjøre økt internasjonalisering. Utdypninger kommer under punktene nedenfor.

Utgående mobilitet

Både på bachelor- og masternivå arbeider vi med utgående studentmobilitet.

Utfordringer:

• Timing: Studentene våre utveksles i høstsemesteret, men flere samarbeidsinstitusjoner i Europa har kun relevante tilbud i vårsemesteret
• Ulike semesterdatoer: Mange av våre europeiske samarbeidspartnere starter semesteret i september/oktober og avslutter semesteret i januar/februar. Våre partnere har funnet løsninger med å tilby en egen eksamen før jul til våre utvekslingsstudenter, men ikke alle er villige til å gjøre dette, og det kan føre til vansker med å inngå nye samarbeidsavtaler.
• Praksis: På bachelornivå er det krav om at studentene har 25 dagers praksis i tillegg til at de tar studiepoeng. Å finne institusjoner i utlandet som kan ivareta krav om både studiepoeng og praksis (og at dette går opp timeplanmessig) er et nitidig arbeid.
• Kulturendring er nødvendig: Ikke alle ansatte ser relevansen og betydningen av et utvekslingsopphold.

Vellykkede tilnærminger:

• Forberedelser: Utreisende studenter har et felles 15 studiepoengs emne på DMMH som heter «Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv». Formålet med emnet er å sikre at studentenes mange ulike erfaringer før, under og etter utvekslingsoppholdet integreres og gjøres relevant for deres fremtidige profesjonsutøvelse som barnehagelærere og de utfordringer som barnehager i Norge står ovenfor. Dette gjøres gjennom systematisk og målrettet undervisning på fordypningsnivå som legger til rette for læringsprosesser der studentenes erfaringer fra utenlandsoppholdet omdannes til kunnskaper, holdninger og ferdigheter med betydning og relevans for deres utdanningsløp. Dette er i tråd med internasjonal forskning på feltet.

Innkommende studentmobilitet

DMMH tilbyr to forskjellige emner for innkommende studenter på bachelornivå, disse tilbys hvert semester. Vi har ingen hel grad å tilby innkommende studenter, med mindre de kan norsk og kvalifiserer seg til lokalt opptak for våre bachelorgrader.

Utfordringer:

• Lite utvalg av emner tilbys, grunnen til dette er at nesten alt av undervisning foregår på norsk.
• Varierende tall på innkommende studenter. Vi har flere innkommende på våren enn høsten. Dette skaper utfordringer for planlegging av emner (ressurser).
• Det er en stadig utfordring å få innreisende studenter til å møte lokale studenter all den tid at vi må undervise de innreisende på engelsk og de lokale studentene har undervisningen på norsk i ulike klasser. Vi har de siste årene hatt gode erfaring med å la de innreisende studentene ha felles undervisning med de utreisende, og vi ser for tiden på flere muligheter for å skape samhandlingsarenaer.

Vellykkede tilnærminger:

• Spesialiserende og unike emner for internasjonale studenter som utdanner seg til å bli barnehagelærere. DMMH tilbyr en helt annen tilnærming til hvordan det er å jobbe med barn enn det de er vant til hjemme.
• Praksis har fungert bra. Innkommende studenter har 35 dager praksis i en norsk barnehage hvor de har stor frihet i hvordan de ønsker å jobbe med barn. Praksis og teori kombineres fint, og dette er noe innkommende studenter setter stor pris på.
• Innkommende studenter er garantert bolig.
• De har mulighet til å låne alt av utstyr de trenger for å klare seg både på hybelen og i barnehagen. Dette er selvfølgelig gratis.
• Ekskursjoner: Studentene lærer mye om norsk samfunn og historie gjennom ulike ekskursjoner som vi arrangerer.

Strategisk samarbeid

Vi inngår i størst mulig grad samarbeidsavtaler som muliggjør forskningssamarbeid, samt inn- og utveksling. Ledelse, vitenskapelig tilsatte og internasjonalt kontor er involvert når nye samarbeid inngås. Planen er også at FOU-kontoret og internasjonalt kontor i større grad skal samarbeide når samarbeidsavtaler skal fornyes/revideres. En utfordring er at institusjoner vi har FOU-samarbeid med, ikke nødvendigvis har utdanningstilbud på engelsk. I disse tilfellene er det kun studenter som kan f.eks. italiensk eller portugisisk, som kan utveksles dit. Vi er til en viss grad opptatt av geografi, men er mer opptatt av faglig relevans.  

Nasjonale tiltak og regelverk

Rammeplanen for barnehagelærerutdanningen er et hinder for økt mobilitet. I tredje studieår er det et mobilitetsvindu, men det er samtidig mange føringer for hvordan året skal legges opp. Følgegruppe for BLU sin årsrapport for 2017 anbefaler følgende til departementet: «Vurdere om det innafor fagleg tronge rammer i eit bachelorprogram skal vere plass til å tilby alle studentar internasjonalt semester» (s. 87). Barnehagelærerutdanninga har faglig stor trengsel, og mye praksis (6,6 uker i året), og NOKUT sin evaluering av førskolelærerutdanninga anbefalte at den burde bli femårig for å bøte på dette. I stedet fikk vi barnehagelærerutdanningen som gav institusjonene svært liten autonomi for å kunne tilpasse når og hvordan utvekslingen skulle skje. Da BLU-rammeplanen ble innført, ble utveksling redusert med 60 % på DMMH. Det er flere årsaker til denne tilbakegangen, blant annet fordi utvekslingen nå må ligge på høsten i tredje år i stedet for våren i andre år, og måten det blir informert om og tilrettelagt på. Dette er noe vi jobber med for å forsøke å snu trenden. DMMH er fremdeles blant de «beste i klassen» når det kommer til utveksling av barnehagelærere, men vi har fremdeles mye å gå på dersom rammene legger til rette for det.

Lengden på utvekslingsopphold har også påvirkning på finansering: Det er kun opphold over 3 måneder som registreres hos DBH og dermed det institusjonene får uttelling for. Utvekslingsopphold under tre måneder, dette gjelder blant annet våre masterstudenter i spesialpedagogikk som har 4 ukers praksis i Tanzania, teller ikke. Denne ordningen bør endres slik at kortere opphold også gir uttelling. Lånekassen gir imidlertid uttelling i form av reisestipend til studentene. Ekspressmobilitet gjennom NORDPLUS-programmet, som vurderes som en utvekslingsløsning for minst et av masterprogrammene våre, frigjør stipend til studentene, men gir ikke uttelling for institusjonen. Uttellingen for institusjonene er et viktig signal om at ulike former for internasjonaliseringstiltak verdsettes.

Godkjenning

Studiene i utlandet forhåndsgodkjennes, og studentene får dette innpasset ved gjennomført utvekslingsopphold. Det skjer ofte endringer underveis, da det vi har av kursinformasjon på forhånd ikke alltid stemmer med det studentene faktisk tar. Dette har vi kommunikasjon på underveis i studiet slik at vi sikrer at studentene får tatt riktig antall studiepoeng i emner som blir godkjente.

Innen Erasmus+ er det krav om minimumslengde på 90 dager. I henhold til Lånekassens regelverk tilsvarer dette 18 studiepoeng (0,2 studiepoengs arbeidsbelastning per dag). I barnehagelærer­utdanningen gir praksis ikke uttelling i studiepoeng, men det er krav om 25 dagers praksis i forbindelse med utvekslingsoppholdet for å kunne gi studentene nok praksisdager. Studentene må dermed ta 18 studiepoeng + 25 dagers praksis i utlandet, i tillegg tar de det nevnte fellesemnet på 15 studiepoeng på DMMH, noe som fører til en ekstra stor arbeidsbelastning for utvekslingsstudenter. Mange land gir studiepoeng for praksis, men vi kan ikke godkjenne disse studiepoengene. Dette betyr at enkelte studenter får større arbeidsbelastning i utlandet enn om de var hjemme. Denne ekstra arbeidsbelastningen gjør at noen studenter velger bort utvekslingsopphold. Innen Erasmus+ er det ønske om at praksismobilitet skal gi uttelling i studiepoeng, men rammeplanen for barnehagelærerutdanningen gir altså ikke rom for dette.

Arbeids- og næringsliv

Vi har samarbeid med praksisbarnehager både lokalt og internasjonalt. Praksisbarnehagene lokalt tar imot innvekslingsstudenter, de melder seg ofte som praksisbarnehager år etter år fordi de ser at de internasjonale studentene gir verdi og nye ideer til barnehagehverdagen. Innvekslingsstunder har p.t. 35 dagers praksis i lokale barnehager, mens utvekslingsstudenter har 25 dagers praksis i barnehager i sine respektive vertsland.

Det er lite kunnskap om og samarbeid mellom utdanningen og barnehagefeltet om betydningen av å ha et utvekslingsopphold i bachelorløpet. Imidlertid melder studentene som har vært på utvekslingsopphold at nettopp det var noe som gjorde dem attraktive som arbeidstakere i søknadsprosessen. Det ligger et betydelig forbedringspotensiale til å fremskaffe kunnskap om hvordan barnehagelærerstudenter med internasjonal erfaring blir møtt i arbeidsmarkedet, og å kommunisere betydningen av denne sammenhengen både innad (i utdanningen) og utad (til barnehagene).

Andre kommentarer

Med ønske om økt studentmobilitet etterspør vi også en problematisering av engelsk som undervisningsspråk både i Norge og utenlands. Innen barnehagelærerfeltet er det p.t. ikke så mye undervisning på engelsk der engelsk ikke er morsmål. Å finne relevante tilbud på språk som studentene kan, er derfor en utfordring.

Barnehageutdanningen har lite valgmuligheter for studentene siden de to første årene må være like for å skape mulighet for enkel student mobilitet innad i Norge. Internasjonalt semester er derfor lagt til tredje studieår. Mange studenter ser derfor fram til tredje året der det er lagt opp til et valg av fordyping. Internasjonalt semester er en av disse fordypningene, men må konkurrere med andre viktige temaer i andre fordypninger. Mange studenter som blir hjemme forteller at de kunne tenke seg å ta et internasjonalt semester, men føler likevel at andre temaer er ennå mer spennende og kjennes viktigere enn et internasjonalt semester.