Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Vi viser til invitasjon til å gi innspill til arbeidet med stortingsmelding om studentmobilitet. Utdanningsforbundet er positiv til regjeringens ambisjon om økt studentmobilitet, og vi vil her gi noen kommentarer til det pågående arbeidet. Vi er fornøyd med at dette er det første av flere anledninger til å diskutere og gi innspill til den videre retningen for dette arbeidet.

Generelle kommentarer til arbeidet med meldingen

Det er bred enighet om at internasjonalisering er viktig både for utdanning og forskning, og vi ser at studentmobilitet er et av flere virkemidler for å styrke internasjonalt samarbeid og kvalitet i høyere utdanning.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens ambisjon om at minst 50 prosent av studentene skal ha deltatt på et mobilitetsopphold på mer enn tre måneder, men mener at det er en lang vei før vi kan realisere målet. Ambisjonen i denne runden bør være å nå målet om 20 prosent som er satt igjennom Bolognaprosessen.

I invitasjonen er det et uttrykt mål å få i stand en kulturendring som kan sikre at mobilitetsopphold blir en naturlig og integrert del av norsk høyere utdanning. Utdanningsforbundet mener at det er en rekke andre faktorer som må på plass for å nå dette målet. All erfaring viser at det er ressurskrevende å utvikle, vedlikeholde og videreutvikle gode samarbeidsavtaler og å kvalitetssikre studie- og praksisopphold. Det må en nøye avveining til for hvor mange samarbeidsavtaler institusjonene bør inngå. På den ene siden bør man unngå at hele kull reiser til samme institusjon samtidig, men på den andre siden er det mindre resurskrevende med færre samarbeidsinstitusjoner. Vi vet at økonomi setter begrensninger for en del studenters deltagelse på mobilitetsopphold. For mange er det å studere dyrt i utgangspunktet, og en god del utenlandske institusjoner har relativt høye skolepenger. Studentene får riktignok ekstra lån/stipend, men dette dekker ikke alltid de reelle kostnadene ved et mobilitetsopphold. Erasmus+ er en meget bra ordning, men det er behov for tilsvarende finansieringsordninger for andre deler av verden enn de som finnes i dag. I en stadig mer globalisert verden er det behov for avtaler med land både i og utenfor Europa.

Internasjonal studentmobilitet i lærerutdanningene

Som det blant annet fremgår av rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold (november 2017), er det lav studentmobilitet i rammeplanstyrte utdanninger som lærerutdanningene. Samme undersøkelse viser at studenter gjennomgående vurderer mobilitetsopphold som svært positivt, og den viser at mobilitetsopphold gir økt motivasjon for videre studier hjemme.

Utdanningsforbundet mener at den kommende meldingen bør ha et særlig fokus på profesjonsutdanningene, og da særlig lærerutdanningene. Det er svært viktig at morgendagens lærere har et mobilitetsopphold som del av studiet der de blir kjent med andre lands innganger til studier og lært sammen med studenter fra andre land. Det er viktig å ha tatt del i flerkulturelle sammenhenger og ha «sett Norge utenfra». For en fremtidig lærer er det viktig å ta del i undervisning på et annet språk og ha blitt kjent med forskning og internasjonalisering fra et annet ståsted. En slik erfaring for en lærerstudent er av stor betydning og vil gjøre det enklere for læreren å sette seg inn i situasjonen til barn og unge med ikke-norsk bakgrunn. Vi har lærerutdanninger fra ett års varighet til 5-årige masterutdanninger, og det må utvikles ulike ordninger for de ulike lærerutdanningene.

Regjeringens ambisjoner om at flere skal ta hele utdanningen sin i et annet land treffer naturlig nok ikke lærerutdanningene. Vi mener at ambisjonsnivået for lærerutdanningene må favne om følgende tre ordninger:

1) utvekslingsopphold som varer minst 3 måneder der studenten avlegger studiepoeng ved vertsinstitusjonen,

2) praksisopphold og

3) kortere opphold (seminar, workshop eller konferanse).

Meldingen må ta opp i seg alle de tre typene av mobilitet, og den må varsle ulike støtteordninger /incentiver tilpasset de ulike ordningene. Alle typer mobilitet må registreres i FS og DBH, ikke bare opphold over 3 måneder.

Utdanningsforbundet er opptatt av at studentene både i lærerutdanningene og som stipendiater deltar på mobilitetsopphold. I årsrapporten fra Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) for 2017, ser vi at deltagelse på kortere utenlandsopphold som konferanser, workshops o.l. gir studentene stort læringsutbytte. Alle NAFOLs studenter oppfordres også til å gjennomføre et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon i løpet av sin stipendperiode. Vi antar at dette har overføringsverdi, særlig til masterutdanningene.

Med tanke på de særskilte utfordringene det er med nasjonale rammeplaner, fag og fordypninger, har vi et svakt kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle mobilitet i lærerutdanningene. Det hadde derfor vært særlig interessant med en oversikt over ulike lands lærerutdanninger og en vurdering av hvilke områder i lærerutdanningene det er naturlig å utvikle mobilitetsopphold innenfor, samt krav og kriterier til veiledning under praksisopphold.

Det etterspørres kommentarer fra institusjonene på en rekke spørsmål som vi ønsker å knytte noen kommentarer til:

• Ambisjoner om kulturendring

Som påpekt innledningsvis ligger noe av utfordringene knyttet til kulturendring å ha rammer og ressurser til å utvikle gode og kvalitetssikrede mobilitetsordninger.

Internasjonal studentmobilitet som del av en grad skal være basert på institusjonelt samarbeid, og dette samarbeidet bør omfatte både forskning og utdanning. Det er ikke alle lærerutdanninger i andre land som er forskningsbasert, og ikke alle er på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Dette gjør det vanskelig med mobilitetsopphold på 3 måneder +, men aktualiserer ordninger som praksismobilitet og kortere opphold.

Det er også noen utfordringer med lengre mobilitetsopphold for rammeplanstyrte utdanninger som lærerutdanningene. Noen lærerutdanninger er organisert etter fordypningsområder, og andre etter nasjonale fag, noe som vanskeliggjør en tydelig faglig sammenheng mellom utdanningen ute og hjemme. Dette understrekes også i studentbarometeret, der studentene fra de rammeplanstyrte utdanningene er minst fornøyd med den faglige sammenhengen i utdanningene.

• Utgående studentmobilitet

Studietilsynsforskriften setter krav om «vinduer» for utveksling i alle studieprogram, og meldingen bør fremheve betydningen av at dette gjøres. I tillegg er det viktig med enkelt tilgjengelig informasjon til studenter helt fra de begynner på studiet, og at utveksling blir presentert som en naturlig del av studieprogrammet. Studentene må føle trygghet i valg av fag og fordypninger i oppholdet, og det må være økonomiske incentiver som muliggjør de nasjonale ambisjonene både for institusjonene og for studentene.

Kvalitetssikring av praksisopphold i utlandet reiser noen utfordringer som blant annet hvordan sikre progresjonen i praksisen blir veiledet og vurdert.

Vi har forhåpninger til at meldingen synliggjøre ulike former for mobilitet, og at kortere studentmobilitet/praksis synliggjøres i DBH og FS.

• Innkommende studentmobilitet

Vi vet at norske studenter gjennomgående er mer fornøyde med sitt opphold, enn utenlandske studentene i Norge. De innkommende studentene må ivaretas bedre. Mye positivt har skjedd, men det er fremdeles potensiale for bedre ivaretakelse og integrering av innkommende studenter både i samfunnet og på campus. Et viktig skritt i den retning er å videreutvikle emner som norske og utenlandske studenter kan ta sammen. Bedre tilbud gjennom samskipnad o.l. er også viktig.

• Strategisk arbeid

Vi mener at det er strategisk interessant for norske lærerutdannings-institusjoner å knytte mobilitetsopphold/studentutveksling til institusjoner som man kan ha lærersamarbeid/forskningssamarbeid med. Et slikt samarbeid vil ikke bare være nyttig på et mellom-menneskelig nivå, men det kan også gi fruktbare ringvirkninger og ettervirkninger.  For lærerutdanningene er det viktig å ha partneravtaler spredt til ulike verdensdeler for å sikre mangfold i utdanning og yrke.

. Nasjonale tiltak og regelverk

Finansieringsordningene kan bli bedre, og ikke minst studentmobilitet ut på mindre enn tre måneder bør finansieres på annen måte enn i dag. I lærerutdanningene kan et praksisopphold eller en studiereise på to-tre uker være svært lærerike, men teller ikke i de store tallene om utveksling og gir ikke rett til ekstra støtte fra Lånekassen. Økonomisk støtte til praksisopphold, økonomisk støtte til deltakelse på konferanse workshop o.l., er en del av tiltakene som vi mener er viktig å styrke.

Vi imøteser nasjonale føringer for arbeidet med å sikre kvalitet, både for mobilitetsopphold og for å sikre at praksis i utlandet blir veiledet og vurdert. Fagene i lærerutdanningene er ofte nasjonale – en nasjonal diskusjon om hva/emne/tema som kan være relevant å avlegge i utlandet blir viktig å ta med.

Meldingen bør også se på tiltak for å styrke de vitenskapelig ansattes vilkår til å ta imot internasjonale studenter, for eksempel språk, nettverk, osv.

Godkjenning

Utenlandsopphold må være relevante for studiet, og vi mener det derfor er svært viktig at utvekslingsoppholdet er individuelt forhåndsgodkjent.

• Arbeids- og næringsliv

En rekke undersøkelser, nå senest rapporten Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold viste at det å ha vært på utveksling ikke ga noe fortrinn ved jobbsøking og at studenter med hele grader fra et annet land har større vanskeligheter med å få jobb. I dette ligger at arbeidsgivere kanskje ikke kjenner godt nok til disse utdanningene, men også her er det kunnskapshull det er viktig at vi «tetter». Vi mener at det er behov for en kartlegging av hvilke utdanninger som ikke gir ansettelse, eller vanskeliggjør inngangen til norsk arbeidsliv. Først da kan vi utvikle tiltak som sikrer at norsk arbeidsliv nyttiggjør seg den kompetansen studentene oppnår i møte med andre lands utdanning og arbeidsliv

Med vennlig hilsen