Norges idrettshøgskole (NIH) takker for invitasjonen til å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. En slik stortingsmelding er viktig og gir nyttig drahjelp til institusjonene i arbeidet med økt internasjonalisering og studentmobilitet.

Ved NIH blir administrasjonen av studentutveksling ivaretatt av internasjonalt kontor som er en del av studieavdelingen. Det er ingen desentralisert oppfølging på de ulike fagseksjonene og alle studenter får veiledning og oppfølging gjennom ett sentralt kontor med totalt 1,4 årsverk. Internasjonalt kontor jobber med alle sider av studentmobilitet (ut- og innreisende studenter), følge opp utvekslingsavtaler, koordinere Erasmus+ -programmet, veilede seksjonene i ulike internasjonaliseringstiltak innenfor utdanningsområdet, samt bistå ledelsen i det strategiske arbeidet med internasjonalisering ved institusjonen.

NIH er opptatt av å styrke studentmobilitet og internasjonalisering av studiene og Studieutvalget på NIH vedtok noen hovedprioriteringer for internasjonalisering våren 2018. En revidert versjon av hovedprioriteringene ble vedtatt av styret ved NIH i november 2018:

• Mobilitet for studenter, stipendiater og vitenskapelige ansatte skal ses i sammenheng. Det skal være en tydelig kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.
• NIH skal ha minimum 20 prosent utveksling på gradsgivende programmer.
• De internasjonale perspektivene skal synliggjøres i utdanningene og i studienes programplaner.
• NIH skal øke omfanget av internasjonale eksternfinansierte prosjekter og styrke koblingen mellom utdanning og forskning i internasjonalt samarbeid.

NIHs innspill til stortingsmeldingen for internasjonal studentmobilitet er forankret i styrets vedtak fra november 2018. Nedenfor følger kortfattede innspill til spørsmålene i invitasjonsbrevet fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Ambisjon om kulturendring

NIH er enige med ministeren i at en kulturendring forutsetter både overordnede strategier på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå, men også en vilje og motivasjon til implementering i hvert enkelt fagmiljø. Til tross for at NIH sender studenter på utveksling til anerkjente universiteter med sterke fagmiljøer innen idrettsvitenskap, er mange vitenskapelige engstelige for å "minste kontrollen" på studentenes utdanning og læringsutbytte. Studieprogrammenes læringsutbyttebeskrivelsene legger i for liten grad vekt på internasjonale perspektiver og det gjelder særlig rammeplanstyrte programmer. Studentmobilitet må være faglig forankret, med en klar forståelser av hvorfor det er relevant og hvordan en slik erfaring bidrar til læring og kvalitet i programmet. NIH mener at det er behov for mer kunnskap om effekten av studentmobilitet på studentenes totale læringsutbytte og hvordan internasjonal kompetanse blir verdsatt i arbeids- og næringslivet. 

Utgående studentmobilitet (fra norske UH-institusjoner til utenlandske)

NIH arbeider med utgående studentmobilitet på alle nivåer i organisasjonen. De fleste formelle hindringer er ryddet av veien med unntak av den rammeplanstyrte faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag (BAFKI) hvor det er krevende å tilrettelegge for utveksling. BAFKI har mye obligatorisk praksis som gjør det utfordrende med lengre utvekslingsopphold på 3 måneder eller mer. Vi har sett på ulike former for mobilitet i programmet, men begrenses av blant annet manglende støtteordninger for kortere studieopphold. De andre programmene på bachelornivå har ett semester hvor studentene kan ta valgfrie emner ved en av våre partnerinstitusjoner. Utveksling på masternivå krever en større grad av faglig forhåndsgodkjenning og må derfor planlegges i god tid.

Generelt så er hovedutfordringen for utgående studentmobilitet at de vitenskapelig ansatte i for liten grad oppfordrer til utveksling. Dette henger sammen med innspillene våre til spørsmål 1 om kulturendring. Vi ser også at det er krevende med utgående studentmobilitet til partneruniversiteter i flere europeiske land som har ulik semesterinndeling. De fleste av våre bachelorprogrammer har tilrettelagt for utveksling i høstsemesteret og studentene må være tilbake til semesterstart i Norge i starten av januar. Det er ikke lett å kombinere med et utvekslingssemester i f.eks. Tyskland hvor semesterslutt er så sent som i februar. Det vil uansett være nyttig med mer kunnskap nasjonalt om hvorfor studenter velger bort utveksling på tross av både tilrettelegging i studieprogrammene og gunstige finansieringsordninger.

Innenfor særlig ett av våre strategiske partnerskap i Nord-Amerika har vi lykkes godt med omfattende og balansert (ut/inn) utvekslingen på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.  Vi har et mangeårig samarbeid med University og Ottawa i Canada hvor vi har mottatt støtte fra både Erasmus + Global og Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Denne prosjektstøtten har vært svært viktig for å bygge sterke relasjoner mellom institusjonene.  Den faglige forankringen ved fagseksjonene har ført til en større bevissthet om studentutveksling nettopp til denne institusjonen. Fagmiljøet ved NIH er godt kjent med, og har tillit til kvaliteten på studietilbudet og oppfordrer derfor studentene mer aktivt til å søke. Vi sender nå masterstudenter innenfor Sport management og Coaching og idrettspsykologi til universitetet i Ottawa der de tar forhåndsgodkjente "pakker" i enten ett eller to semester.

NIHs ambisjon er at nye partnerskap skal bygges opp på samme måte for å sikre en sterk faglig forankring. Vi har som sagt hatt særlig god hjelp fra SIU/DIKUs partnerskapsprogram for Nord-Amerika og ønsker velkommen en sterkere nasjonal satsning på tilsvarende programmer med gode støtteordninger til ansattmobilitet.

Innkommende studentmobilitet (utenlandske studenter ved norske UH-institusjoner)

NIH tilbyr per i dag ingen hele grader på engelsk og mottar derfor bare internasjonale utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner. Vi har både bachelor- og masteremner på engelsk, men vi må tilby et mer omfattende emnetilbud på engelsk for å øke innkommende studentmobilitet. Undervisning på engelsk kan være krevende for de ansatte og det er også tilbakemeldinger fra de norske studentene om at de foretrekker undervisning på norsk. Vi er derfor opptatt av å sikre høy kvalitet på undervisningen uavhengig av undervisningsspråk.

Manglende tilgang til studentboliger er en begrensning for innkommende studentmobilitet siden innkommende studenter i stor grad er avhengig av å benytte studentsamskipnadens studentboliger. NIH har inngått en avtale med SiO som gjør det mulig for oss å gi ett forhåndsdefinert antall studenter en boliggaranti, men dette gir samtidig begrenset fleksibilitet.

Strategisk samarbeid

NIH velger samarbeidspartnere på bakgrunn av eksisterende faglig samarbeid, betinget av at institusjonen har et studietilbud med høy faglig kvalitet og relevans. Vi er opptatt av at det skal være en tydelig kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Internasjonalt kontor bidrar med å kvalitetssikre rammene for samarbeidet og alle nye samarbeidsavtaler undertegnes av rektor. Geografi er sekundært i våre prioriteringer, men vi tar nasjonale føringer knyttet til prioriterte geografiske områder med som et element i våre vurderinger siden flere av de nasjonale insentivprogrammene har en geografisk begrensning.

Nasjonale tiltak og regelverk

NIH ønsker at det åpnes opp for at kortere opphold enn 3 måneder blir tellende som utgående studentmobilitet med støtteordninger til studentene gjennom lånekassen og økonomisk uttelling for institusjonene. Det kan f.eks. være kortere praksisopphold eller noen ukers opphold til intensive emner ved partnerinstitusjoner. Vi er også opptatt av at det skal åpnes opp for virtuell mobilitet i sammenheng med fysisk mobilitet. Dette kan gjøre det lettere å samarbeide med partnerinstitusjoner om felles emner/moduler hvor mye av undervisningsaktiviteten tilrettelegges digitalt.  

NIH ønsker også gode nasjonale støtteordninger for ansattmobilitet utover Erasmus+ for å bygge et sterkt faglig grunnlag for samarbeid og en tydeligere kobling mellom utdanning og forskning. Det finnes i dag støtteordninger gjennom blant annet partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika som gir støtte i prosjektperioden til ansattmobilitet. NIH har brukt dette aktivt til blant annet undervisning og veiledning av master- og doktorgradsstudenter. 

Godkjenning

Det kan være utfordrende å innføre automatisk godkjenning av utenlandsopphold. Selv om man forenkler prosessen i stor grad, er det nødvendig med noen former for vurderinger av utvekslingsemnene før de kan innpasses i graden (f.eks. omfang og nivå). Det er viktig å poengtere at dersom det er et mål at utvekslingsoppholdet skal være relevant og bidra til å heve kvaliteten på utdanningen, er det viktig at emnene som avlegges ved partnerinstitusjonen er relatert til studentens utdanningsprogram.

Selv om automatisk godkjenning kan være problematisk for flere grupper, er det mulig med omfattende forenkling av godkjenningsprosessen. Det må utarbeides gode utvekslingsavtaler som sikrer studentene tilgang til emner av høy kvalitet ved partnerinstitusjonen. Dersom rammene er lagt på forhånd, og studenten følger rådene som gis i forhåndsgodkjenningen, vil emnene kunne innpasses direkte uten nye vurderinger etter endt opphold.

Arbeids- og næringsliv

NIH har ikke direkte samarbeid med internasjonalt arbeids- og næringsliv knyttet til studentmobilitet. Vi arbeider nå med å etablere noen praksispartnere for studenter på bachelorprogrammet i sport management/idrett og samfunn. Som nevnt tidligere så mener NIH at det er behov for mer kunnskap om hvordan internasjonal kompetanse blir verdsatt i arbeids- og næringslivet.

Kort oppsummering

NIH stiller seg positiv til ambisjonen om en kulturendring i sektoren, men vi mener det er behov for mer kunnskap om effekten av studentmobilitet på studentenes totale læringsutbytte og hvordan internasjonal kompetanse blir verdsatt i arbeids- og næringslivet. Det vil også være nyttig med mer kunnskap nasjonalt om hvorfor studenter velger bort utveksling på tross av både tilrettelegging i studieprogrammene og gunstige finansieringsordninger. Støtteordninger bør innlemme kortere studieopphold i utlandet og muligheten til å kombinere virtuell mobilitet med fysisk mobilitet. NIH ønsker også gode nasjonale støtteordninger for ansattmobilitet utover Erasmus+ for å bygge et sterkt faglig grunnlag for samarbeid og en tydeligere kobling mellom utdanning og forskning.