Høringssvar fra Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania viser til høringsbrev ref. 18/5000- fra Kunnskapsdepartementet omhandlende internasjonal studentmobilitet.

I høringsnotatet stiller Statsråden en rekke spørsmål under syv hovedpunkter, og ber om en kort fremstilling av hvordan arbeidet med internasjonalisering og studentmobilitet er organisert ved institusjonen. Vi begynner med en kort fremstilling av det internasjonale arbeidet, før vi tar for oss Statsrådens syv hovedpunkter.

Organiseringen av Høyskolen Kristianias arbeid med internasjonalisering og studentmobilitet

Høyskolen Kristianias internasjonale kontor består av fire ansatte, som sammen har ansvar for syv institutter, samt Fagskolen Kristiania. Leder for internasjonalt kontor svarer til Prorektor FoU. Kontoret følger opp studentutveksling og -innveksling, samt ansattmobilitet; vedlikeholder og inngår nye universitetssamarbeid; er ansvarlig for institusjonens deltagelse i Erasmus+ og NordPlus; og er bidragsytere ved nyutvikling av studier og internasjonalisering hjemme. Informasjonsarbeid, administrasjon, prosess- og prosjektledelse, samt å være pådrivere i prosessen med å videreutvikle og konkretisere internasjonal strategi, er de viktigste arbeidsoppgavene for dagens internasjonale kontor. «Økt internasjonalisering» er en av Høyskolen Kristianias syv strategiske hovedretninger frem mot 2030.

Studieprogramleder har ansvar for studentutveksling og internasjonalisering i sitt program, som beskrevet i studieplanen. Studieprogramleder svarer til instituttleder, som sitter i Faglig ledergruppe. Andre viktige interessenter er bl.a. Utdanningsutvalget, Markeds- og kommunikasjonsavdelingen, Studieadministrasjonen og Forskningsadministrasjonen.

Ambisjon om kulturendring

Høyskolen Kristiania er enig i at de fem faktorene som Statsråden foreslår er viktige for å oppnå en kulturendring. I strategiarbeidet 2019-2025, som pågår denne høsten, legger vi spesielt vekt på at internasjonaliseringstiltak må være forankret i institusjonens ledelse (punkt 4) og at studentutveksling bør kombineres med annet samarbeid innen forskning og utdanning (punkt 2).

Utgående og innkommende studentmobilitet

Høyskolens arbeid med utgående og innkommende studentmobilitet er forankret på forskjellige nivå: hos institusjonsledelse, instituttledelse, studieprogramleder og emneansvarlig. Utfordringene består bl.a. i få et tilstrekkelig antall emner som kan gjennomføres på engelsk, som igjen er forutsetningen for gjensidig mobilitet på alle institutter. Per i dag tilbyr vi fire mastergrader på engelsk med et betydelig innslag av helgrads inn-mobilitet. For innvekslingsstudenter tilbyr vi emner med inn-mobilitet på fire til fem av våre syv institutter, og vi vil ha inn-mobilitet på alle institutter innen 2020.

Institusjoner som er delvis finansiert av studieavgift, slik Høyskolen Kristiania er, er på sikt avhengig av nære gjensidige partnerskap med balanse mellom ut- og innmobilitet. Vi har dermed ytterlige et insentiv til å få flere gjensidige avtaler, i og utenfor Europa, for alle institutter når vi nå ønsker en økt satsing på studentmobilitet.

På enkelte institutter har internasjonalt kontor og studieprogramleder i fellesskap satt opp egne «shortlists» med forhåndsgodkjente utvekslingsemner. I alle tilfeller skal emner som ut- og innvekslingsstudenter tar være avklart med studieprogramleder. Dette gir studentene forutsigbarhet relatert til innpass av beståtte emner etter hjemkomst. (Se også pkt. 6)

I evalueringer trekker innkommende studenter gjerne frem samholdet innad i klassen sin, og praksisnærheten i flere av studiene våre. Utreisende studenter trekker ofte frem læringstrykket på institusjonen de reiser til som en faktor, og vi ønsker å bruke det som en ytterligere inspirasjon til økt kvalitet i undervisning og forskning.

Vi har mange gode erfaringer med både ut- og innvekslingsstudenter. Vi har blant annet gode eksempler av utvekslingsstudenter som har tilbragt et utvekslingsopphold i Europa, skaffet seg gode kontakter i arbeidslivet, for å så å komme tilbake til arbeidsgivere på et Erasmus Traineeship, og ende med fast, relevant arbeid. Omvendt har vi flere studenter som har blitt værende i Norge etter endt innvekslingsopphold og kommet inn i svært relevante stillinger her. Det er naturlig at en arbeidslivshøyskole som Høyskolen Kristiania ønsker å legge til rette for flere slike historier i tiden fremover.

Strategisk samarbeid

Høyskolen Kristiania har en portefølje med samarbeidspartnere innen utveksling, men også en stor, uformell portefølje med samarbeidspartnere innen forskning og faglig samarbeid. Omtrent halvparten av våre vitenskapelige publikasjoner har internasjonale medforfattere. Dermed begynner vi et prosjekt i desember 2018 for å få en samlet kartlegging av våre uformelle samarbeidspartnere, med tanke på å utvide noen samarbeid og avslutte andre.

Høyskolen Kristiania har en ambisjon om å bli et arbeidslivsuniversitet innen 2030. Strategiprosessen som foregår denne høsten gir klare føringer for valg av samarbeidspartnere. I dette arbeidet søker vi:

• et mer helhetlig faglig samarbeid med mobilitetspartnere
• gjensidige institusjonelle avtaler for ut- og innveksling
• institusjoner som kan videreutvikle oss forskningsmessig eller pedagogisk, både i og utenfor Europa

Nasjonale tiltak og regelverk

NOKUT og DIKU-rapporten «Utbytte fra utveksling og andre utenlandsopphold» (November 2018) viser at studenter også er fornøyd med kortere opphold enn det tradisjonelle utenlandsoppholdet. Her ser vi at det er forskjeller på minimumslengden på de utenlandsopphold som Lånekassen kan støtte, på forskjellige typer Erasmus-opphold, og på utenlandsopphold som institusjonene kan rapportere nasjonalt. Dette burde i større grad samordnes.

Høyskolen Kristiania har eksempler på verdifulle utenlandsopphold for våre studenter på Helsefag som varer noe under fire uker, og har gitt stort faglig utbytte utover det man kunne fått i Norge, men som kompliseres p.g.a. Lånekassens regler. På samme måte har vi mange studenter som ønsker å ta et Erasmus+ traineeship med varighet på 2 til 3 måneder. Dermed regnes studenten som en Erasmus-student etter EUs regler, mens institusjonen ikke kan rapportere inn utenlandsoppholdet. Det er uheldig.

Teknologiutviklingen og klimahensyn bidrar til at man også bør sette fokus på virtuell utveksling som et supplement til ordinær utveksling. Vi ønsker gjerne å bidra til å skape gode modeller for dette, både for våre stedsbaserte og nettbaserte studenter.

Finansieringen bør være slik at institusjonene i alle fall ikke har et direkte tap per utvekslingsstudent, som nå er tilfellet. Satsen for Erasmus+ og annen utveksling bør økes slik at det i alle fall tilsvarer institusjonens økonomiske tap ved færre innrapporterte studiepoeng.

Til sist er vi positive til en styrking av rådgivningstjenesten til DIKU, og til de mange gode initiativene for ytterligere digitalisering og forenkling av internasjonal studentutveksling, særlig innad i Europa.

Godkjenning

Vi ser ingen faglige eller juridiske elementer som hindrer automatisk godkjenning av kvalifikasjoner i større utstrekning enn hva som er tilfellet i dag. Vi er svært positive til de tiltak NOKUT nå tar for å få automatisk godkjenning av kvalifikasjoner innad i Norden, og håper det kan utvides til resten av Europa, slik vi også skriver i vårt svar til høringsbrev ref: 18/07812-1 fra NOKUT omhandlende justering av kriterier/godkjenningspraksis for generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Forhåndsgodkjenning av emner er et separat, men relatert tema. Vi forhåndsgodkjenner emner før studenten reiser ut, og ved mange institutter har studentene hele den forhåndsgodkjente porteføljen med emner allerede ved søknadstidspunktet. Det gir en forutsigbarhet for disse studentene. Vi er ikke kjent med at godkjenning av utenlandsopphold har vært et problem for våre studenter.

Arbeids- og næringsliv

For Høyskolen Kristiania er det naturlig å bruke den brede erfaringen vi har innen praksis til også å bli enda bedre på internasjonal praksis i tiden fremover. Vi har allerede mange gode eksempler på Erasmus+ traineeships som våre studenter har gjennomført om sommeren, i praksisperioder i studiet sitt, eller etter endt utdanning. De neste årene ønsker vi å profesjonalisere dette arbeidet ytterligere, inkludert å tilby internasjonal praksis som et valgfag i hele fjerde semester for mange studenter.

Gjennom å bidra til at alumni og studenter kan dele sin internasjonale arbeidserfaring gjennom nyhetssaker og infomøter, håper vi å bidra til å sette fokus på verdien av internasjonal utdannings- og yrkeserfaring.

________________________

Høyskolen Kristiania vil takke for muligheten for å kunne komme med høringssvar i denne saken og ønsker et videre samarbeid med Kunnskapsdepartementet velkommen.