linkdoc030005-990223#doc" />linkdoc030005-990225#doc" />Kapittel 4 Mål og tiltakHandlingsplanens mål og tiltak er bygd opp rundt den overordnede målsettingen i kapittel 4.1, og danner bakgrunnen for valg av satsningsområ..." /> linkdoc030005-990223#doc" />linkdoc030005-990225#doc" />Kapittel 4 Mål og tiltakHandlingsplanens mål og tiltak er bygd opp rundt den overordnede målsettingen i kapittel 4.1, og danner bakgrunnen for valg av satsningsområ..." />

Kapittel 4 Mål og tiltak

linkdoc030005-990219#doc<INNHOLD> linkdoc030005-990223#doc<FORRIGE>linkdoc030005-990225#doc<NESTE>

Kapittel 4 Mål og tiltak


Handlingsplanens mål og tiltak er bygd opp rundt den overordnede målsettingen i kapittel 4.1, og danner bakgrunnen for valg av satsningsområder og tiltak som er beskrevet i kapittel 4.2. Ut fra denne målsettingen er det i kapittel 4.3 utledet åtte hovedmål. I kapittel 4.4 er disse hovedmålene konkretisert gjennom resultatmål og virkemidler i tilknytning til åtte forskjellige innsatsområder. Til slutt i kapitlet presenteres andre viktige samarbeidspartnere innenfor de aktuelle satsningsområdene.

4.1 Overordnet målsetting

Den nasjonale målsetting på området ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandling av St meld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid:

Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper.

Dette er den overordnede målsettingen for handlingsplanen og danner grunnlaget for valg av satsningsområder og tiltak. Det legges vekt på å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer ved å redusere og fjerne risikofaktorer. Behandlingsaspektet har en mindre sentral rolle i handlingsplanen.

4.2 Bakgrunn for valg av satsingsområder og tiltak

Utgangspunktet for valg av mål og virkemidler er at astma, allergi og inneklimasykdommer totalt sett utgjør et stort helseproblem. Som gruppe er de blant våre viktigste folkesykdommer og årsak til betydelige plager, kronisk sykelighet og ressursforbruk. Astma og allergi varierer sterkt i alvorlighetsgrad, fra tilstander som knapt oppleves som sykdom og som på ingen måte utgjør noe stort helseproblem, til tilstander med store konsekvenser for såvel den enkelte som for samfunnet. Allergiske sykdommer anses som de hyppigste kroniske plager hos barn.

Det er viktig å presisere at mye er ukjent innenfor dette området, både om hva som er viktige risikofaktorer og når i livet den mest sårbare perioden er. Internasjonalt pågår det mye forskning og fagdiskusjon. Resultatmålene og virkemidlene i denne handlingsplanen, er basert på dagens kunnskap på området. Det kan forventes at det i løpet av de nærmeste årene kommer mer kunnskap om risikofaktorene og hvordan de kan påvirkes, noe som kan gi grunnlag for å reorientere innsatsen.

Men selv om vi mangler mye kunnskap om astma, allergi og inneklimasykdommer, har vi på en rekke områder allikevel tilstrekkelig kunnskap om hva som øker risikoen, både for å utvikle tilbøyelighet for slike plager og for at plagene utløses.

Det er gode holdepunkter for å hevde at de første leveårene er av grunnleggende betydning for hvordan et individ utvikler seg med hensyn til allergi senere i livet. Overfølsomhetsreaksjoner starter oftest i barnealderen. Det gjør at barn, barnefamilier, barnehager og skoler vil være sentrale målgrupper, aktører og arenaer når det gjelder forebygging av disse plagene. Men også voksne kan utvikle allergier, og mange voksne lider av arbeidsbetinget hud- og luftveisallergi.

Når det gjelder primærforebygging - å hindre at sykdom utvikles- fremstår passiv røyking, røyking under svangerskapet, fuktige hus og fuktskader, og radoneksponering som de best dokumenterte risikofaktorene for utvikling av astma, allergi og inneklimasykdommer. I tillegg ser amming ut til å ha en gunstig primærforebyggende effekt. Det må imidlertid understrekes at den kunnskapen vi har om virkningen av primærforebyggende tiltak er usikker. De tiltakene som anbefales fra fagfolk bygger mer på kvalifisert skjønn og antakelser, enn på direkte dokumentasjon.

Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid rimelig godt dokumentert når det gjelder sekundærforebygging - å forebygge forverring av allerede oppstått sykdom. I tillegg til de ovenfor nevnte risikofaktorer som passiv røyking, fuktige hus, fuktskader samt en gunstig effekt av amming, gjelder dette risikofaktorer som husstøvmidd, allergener fra kjæledyr og husdyr, allergifremkallende kjemikalier, allergifremkallende matvarer og forurensning av uteluft.

4.3 Hovedmål

Med utgangspunkt i dagens kunnskap er det formulert følgende åtte hovedmål for handlingsplanen:

  • Økt kunnskap i befolkningen om sentrale risikofaktorer.
  • Mest mulig allergenfattige innemiljøer i barnehager og skoler.
  • Redusert eksponering for helseskadelige faktorer i innemiljøet.
  • Redusert utendørs luftforurensning fra ulike kilder.
  • Mer enhetlig registrering og diagnostisering.
  • Økt forskningsbasert kunnskap om forekomst, årsaker, risikofaktorer og mekanismer.
  • Økt mulighet til å unngå stoffer og produkter som ikke tåles.
  • Økt kunnskap blant de som er rammet av astma og allergi om hvordan sykeligheten kan reduseres og funksjonsevnen bedres.

Disse hovedmålene er formulert med utgangspunkt i Stortingets målsetting for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer og de bygger på de konklusjonene som kommer fram i handlingsplanens del II. Hovedmålene gir uttrykk for handlingsplanens overordnede siktemål. I tillegg til hovedmålene er det formulert en rekke resultatmål som skal benyttes i vurderingen av om hovedmålene er oppnådd eller er i ferd med å oppnås.

4.4 Resultatmål og virkemidler

Tiltak som iverksettes innenfor denne handlingsplanen vil ofte ligge utenfor helsesektorens ansvarsområde. De ulike tiltakene er knyttet til forskjellige tiltaksområder: private hjem, skole, barnehage, arbeidsliv, helsesektor og forskning. Det er knyttet en rekke resultatmål til hvert tiltaksområde. Videre er det angitt hvilke virkemidler det er aktuelt å ta i bruk for å nå målene. I tilknytning til det enkelte virkemiddel, er det departementet som har hovedansvaret for å sette i gang tiltakene oppgitt i parentes. Det er foreslått en rekke informasjonstiltak i handlingsplanen, disse bør så langt det er mulig gjøres tilgjengelige for mennesker med lesehemninger.

I denne handlingsplanen er det departementenes ansvar som beskrives. På regionalt og lokalt nivå er det andre institusjoner som har ansvaret for å gjennomføre tiltak. Tabell 4.1 viser hvem som har ansvar på ulike nivå og tiltaksområder.

Tabell 4.1 Tiltaksområder og ansvar
TiltaksområdeDepartementerTilsynsmyndigheterMyndighet på regionalt-/fylkesnivåMyndighet på lokalt nivå
Koordineringsansvar:
Pådriveransvar
Sosial- og helsedepartementetMyndighet på regionalt-/fylkesnivåFylkeslegen

Fylkeskommunen

Kommunen
Private hjem og personerSosial- og helsedepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Miljøverndepartementet

Statens byggtekniske etat

Statens helsetilsyn

Kommunen

Statens næringsmiddelstilsyn

Statens Strålevern

Statens forurensningstilsyn

Fylkeslegen

Fylkesmannen

Kommunen
BarnehagerBarne- og familiedepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

KommunenFylkesmannen

Fylkeslegen

Arbeidstilsynet

Kommunen
SkolerKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

KommunenStatens utdanningskontor

Fylkeslege

Arbeidstilsynet

Kommune
ArbeidsplasserKommunal- og regionaldepartementet

Miljøverndepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Arbeidstilsynet

Statens forurensningstilsyn

ArbeidstilsynetArbeidstilsynet
UteluftMiljøverndepartementet

Samferdselsdepartementet

Statens forurensningstilsynFylkesmannenKommunen
Sosial- og helsektorenSosial- og helsedepartementetStatens helsetilsyn

Statens nærings-

middeltilsyn

Fylkeslegen

Arbeidstilsynet

Kommunen
Forskning- og utviklingKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Miljøverndepartementet

Samferdselsdepartementet

4.4.1 Tiltak i forhold til private hjem og personer

Tiltak overfor private hjem og personer vil i hovedsak dreie seg om strategier enten knyttet til boligens utforming, utstyr, materialvalg og gjenstander i boligen eller tiltak rettet mot atferdsendringer. Det er spesielt viktig med tiltak i private hjem der det finnes barn, fordi overfølsomhetsreaksjoner oftest oppstår i sped- og småbarnsperioden.

Passiv røyking er en vesentlig risikofaktor både i sammenheng med utvikling av astma, allergi og inneklimasykdommer, og forverring av eksisterende plager. Passiv røyking øker også hyppigheten av luftveisinfeksjoner hos barn. I tillegg øker passiv røyking over lengre tid risikoen for hjerteinfarkt og lungekreft. Innsats mot passiv røyking må derfor prioriteres og ingen bør ufrivillig utsettes for tobakksrøyk. Det er viktig å få færre til å begynne å røyke, og flere til å slutte. Det er spesielt viktig å rette innsatsen mot blivende foreldre og småbarnsforeldre. Informasjon om passiv røyking må rettes mot hele familien, både mot mors og fars røykevaner. Det er også viktig å vektlegge informasjon og holdningsskapende arbeid med råd om hvordan røykere kan røyke uten at barn utsettes for økt risiko for utvikling av luftveissykdommer, eller forverring av allerede oppstått sykdom. Videre er det viktig med informasjon om at morens røyking under svangerskapet kan øke risikoen for astma og nedsatt lungefunksjon hos barnet.

Når det gjelder husstøvmidd er tilstrekkelig ventilasjon et viktig tiltak for å unngå middvekst. Fuktige boliger bør utbedres og teppegulv frarådes. Dette gjelder spesielt i hjem hvor det bor barn med etablert astma eller der det er barn med atopisk disposisjon. Det frarådes videre å ha kjæledyr i slike familier, spesielt der det bor små barn. For å holde allergennivået lavt, er gode renholdsrutiner av oppholds- og soverom samt godt renhold av madrasser og sengetøy viktig. I tillegg er det viktig å holde temperaturen nede, og det er spesielt viktig å ha det kjølig i soverommene.

Når det gjelder radoneksponering, bør det gis råd og veiledning om tekniske løsninger for å redusere radonkonsentrasjonen i eksisterende bygg og begrense radonnivåene i fremtidige bygg. Tekniske tiltak vil i hovedsak rette seg mot å begrense innstrømming av radonholdig jordluft fra byggegrunnen, men ved moderat forhøyede nivåer kan ventilasjonstekniske løsninger ha tilstrekkelig effekt. Informasjonstiltak bør legge vekt på samspillet mellom sigarettrøyking og radoneksponering.

Blivende foreldre og spedbarnsforeldre må informeres om hvilken betydning amming kan ha for å unngå tidlig utvikling av allergisk sykdom, spesielt atopisk eksem, hos barn. I familier med stor atopibelastning og høy risiko for at barn skal utvikle allergisk sykdom, anbefales morsmelk til barn i de første 4 til 6 månedene, ingen kumelkbaserte melkeerstatninger i det første leveåret, og senere enn vanlig introduksjon av fast føde. Betydningen av avvenningsperioden, den perioden hvor barnet introduseres til ny mat mens det fortsatt ammes, er ikke godt kjent. Det antas likevel at risikoen for å utvikle allergier og intoleranser er mindre hvis matvarene introduseres under fortsatt amming. Det er ikke grunnlag for å anbefale blivende mødre å endre sitt inntak av spesielle matvarer for å redusere risikoen for matvareallergi eller utvikling av allergisk sykdom hos barn.

Merkereglene for matvarer, som er bygget på internasjonale anbefalinger, er ikke tilfredsstillende for allergikere. En matvare kan inneholde flere allergener i betydelige mengder uten at dette går frem av merkingen. Norge er internasjonalt en initiativtaker og aktiv pådriver for å forbedre merkereglene i forhold til matvareallergikeres behov, f eks gjennom sitt arbeid i Codex Alimentarius. Dette arbeidet bør fortsette, og det må lages retningslinjer for økt spesifisering av ingredienser på frivillig basis. Informasjon til forbrukerne om merking er viktig. Grunnlagskunnskapen i alle ledd i matproduksjonen bør bedres for å sikre korrekt merking, gode produksjonsrutiner som reduserer risikoen for umerket innhold av allergener, bedre produkttilbud og tilfredsstillende tilgjengelighet. Registrering og oppklaring av alvorlige allergi- eller intoleransereaksjoner på mat er et viktig virkemiddel for å sikre forbrukerne trygge matvarer.

Spesielt når det gjelder kontakteksem er riktig personlig hygiene viktig. Overdreven personlig hygiene og bruk av toalettartikler som inneholder allergifremkallende tilsetninger bør unngås. Likeledes bør unødvendig hudkontakt med husholdningskjemikalier, bruksgjenstander og nikkelholdige smykker som kan framkalle allergi unngås. Merking av kosmetikk og deklarasjon vedrørende innhold av kjemikalier er av stor betydning for at forbrukerne selv aktivt skal kunne velge å unngå eksponering for stoffer de ikke tåler eller som de av andre grunner vil unngå.

I oversikten over resultatmål og virkemidler er det lagt vekt på at befolkningen generelt og barnefamilier spesielt skal være informert om hvordan astma, allergi og inneklimasykdommer kan forebygges. Videre er det lagt vekt på forbedring av regelverk både med hensyn til røyking, produktmerking og utforming av private boliger. Det vil bli opprettet en tilskuddsordning for utbedring av private hjem for å redusere eksponeringen fra radon. Ansvarlige departementer står i parentes og det departementet som har hovedansvaret står først i opplistingen.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:

1

Alle blivende foreldre og sped- og småbarnsforeldre skal være kjent med at passiv røyking kan føre til økt risiko for å utvikle luftveissykdommer, og at allerede oppstått sykdom kan forverres. Gravide skal kjenne til at røyking under svangerskapet kan øke risikoen for astma og nedsatt lungefunksjon hos barnet.1Helsepersonell skal informere om virkningene av passiv røyking til alle sped- og småbarnsforeldre. Videre skal de informere om virkningen av røyking under svangerskapet. Statens tobakksskaderåd kurser helsepersonell i svangerskapsomsorgen og ved helsestasjonene i kommunikasjon og røykeavvenningsmetodikk (SHD).

2

Blivende foreldre og spedbarnsforeldre skal være kjent med at amming kan ha betydning for å forebygge allergisk sykdom2Helsepersonell skal informere om at amming kan ha betydningen for å forebygge allergisk sykdom (SHD).

3

Supplere Røyketelefonen med lokale røykesluttilbud.3Statens tobakksskaderåd vil i 1999 samarbeide med fylkeslegekontorene og interesserte kommuner i tre fylker for å styrke lokale tilbud. Det planlegges å utvide samarbeidet til alle fylker i 2000 (SHD).

4

Bedre inneklima i nye og eksisterende boliger.4Overvåke effekten av gjeldende lover og forskrifter og vurdere eventuelle endringer (KRD).

Sørge for at forskrifter som omhandler bygging og utforming av boliger har hensiktsmessige krav til innemiljø og valg av materialer (KRD).

Husbanken informerer om finansieringsordninger og tiltak som kan gi bedre inneklima (KRD).
5Befolkningen skal være kjent med hvilke tiltak som bør gjøres for å bedre inneklimaet i private boliger (spesielt i forbindelse med fukt, teppegolv og kjæledyr).5Utarbeide informasjon med enkle råd om bedring av inneklimaet, hvor målgruppen er befolkningen (KRD, SHD).
6Andelen som utsettes for ufrivillig passiv røyking skal reduseres.6I forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, som trådte i kraft fra 1. januar 1998, er det bestemmelser om at halvparten av bordene skal være røykfrie, krav til ventilasjon, og begrensninger i adgangen til å røyke ved serveringsdisk (SHD).

Statens tobakksskaderåd vil bidra til at kommunene i landet etablerer lik praktisering, og et aktivt tilsyn med bestemmelsene om røykfrihet, Tobakksskadeloven §6 (SHD).

7

Berørte husstander skal være kjent med hvilke tiltak som kan redusere innstrømming av radon fra grunnen7Statens strålevern informerer om radonproblematikken (SHD).

Det foreslås opprettet en sentral database over målinger foretatt i offentlig og privat regi hos Statens strålevern (SHD).

Det utarbeides informasjons- og veiledningsmateriell til kommunene om tiltak for å begrense radonkonsentrasjonene i nybygg og redusere radonkonstentrasjonene i eksisterende bygg (KRD).

8

Befolkningen skal ha tilgang på informasjon om spredning av pollen i pollensesongen.8Pollenvarselet i regi av Norges astma- og allergiforbund videreføres (SHD).

9

Sikre berørte forbrukere tilstrekkelige opplysninger om matvarenes sammensetning, gjennom mest mulig fullstendig angivelse av ingredienser i matvarer. Videre skal forbrukerne få nødvendig informasjon for nyttiggjøre seg merkingen og unngå misforståelser.9Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) fortsetter arbeidet med å forbedre internasjonale merkeregler (SHD).

SNT utarbeider retningslinjer for å bedre spesifiseringen av ingredienser på frivillig basis (SHD).

SNT utarbeider informasjon om merking (SHD).

10

Kosmetikkprodukter skal deklareres med hensyn til hvilke kjemikaler produktene inneholder.10Generell forskrift for produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter (SHD).

11

Redusert omsetning av produkter som kan medføre helse- og miljøskader.11Forskrift til Produktkontrolloven om
-forhåndsmelding og risikovurdering av nye stoffer (1996)
-prioritering og risikovurdering av eksisterende stoffer (1995)
-klassifisering og merking av farlige kjemikalier (21. august
1997)
-Stoffliste (23. desember 1997)
-begrensning av produksjon, omsetning og bruk av enkelte
farlige kjemikalier (1995) (MD).

4.4.2 Tiltak i barnehager og skoler

I barnehager og skoler kan tiltak for å påvirke forekomst av, eller bedre situasjonen for dem som allerede har plager med astma, allergi og inneklimasykdommer deles inn i to hovedstrategier: Den ene er rettet mot bygningenes utforming, utstyr, materialvalg og gjenstander i bygg, og den andre retter seg mot endring av atferd og rutiner.

Det legges spesielt vekt på betydningen av trygge oppholdsmuligheter for barn med astma og allergi i barnehager og skoler. Helse- og livskvalitetsgevinstene ved en slik prioritering kan være betydelige for dem som har slike plager. De første leveårene er av stor betydning for eventuell utvikling av allergi senere i livet. Det er derfor viktig at vi tar i bruk den kunnskapen vi har om sammenhengen mellom utforming av bygninger, vår atferd osv, og risiko for å utvikle astma, allergi og inneklimasykdommer. For de barna som er hardest rammet av astma og allergi kan det være aktuelt å opprette spesielle avdelinger eller klasser for å sikre trygge oppholdsmuligheter. Voksentoppen senter for astma og allergi har et slikt tilbud.

Formålet med Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Et hovedkrav i forskriften er at virksomhetene skal føre internkontroll. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert internkontrollsystem, mens lederen av virksomheten skal påse at forskriftens krav overholdes. Alle virksomheter som omfattes av forskriften skal ha godkjenning innen 1. januar 1999, eller ved nyetablering. Det er kommunestyret som fører tilsyn med at forskriftens bestemmelser overholdes. Aktuelle sanksjoner for tilsynsmyndighetene er granskning, retting, tvangsmulkt og stansing. Kommunens tilsynsaktivitet er å anse som en del av kommunens helsetjeneste. Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten skal Fylkeslegen påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem, og fører kontroll med egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten. Dette innebærer bl a at Fylkeslegen skal føre tilsyn med at kommunene har etablert internkontrollsystem for oppgaver som følger av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Vi har et godt kunnskapsgrunnlag som viser sammenheng mellom eksponering for tobakksrøyk og helseskader, deriblant utvikling av astma og luftveissykdommer og forverring av disse tilstandene hos allerede syke. Det er derfor viktig at røykeforbudet som gjelder innendørs for skoler og barnehager overholdes, og at utendørs røyking skjer på en slik måte at barn unngår eksponering for tobakksrøyk.

Selv om kunnskapen på flere områder er usikker, er det rimelig grunn til å anbefale tiltak som tar sikte på å redusere forekomsten av middallergener i husstøv. Hvis barnehager og skoler har mekanisk ventilasjon, må det sørges for godt vedlikehold av slike anlegg. Fuktige bygg medvirker til høy forekomst av midd, og slike bygg bør gjennomgås med tanke på bedret ventilasjon. Synlig fukt, muggvekst eller mugglukt bør føre til tiltak, og teppegulv bør unngås. Det bør videre vurderes om radonnivået i barnehager og skoler skal måles i områder med kjente høye nivåer av radon i grunnen, for å vurdere om det er nødvendig å foreta utbedringer for å senke nivået.

Både skolens personale og elever bør få informasjon og opplæring om hvordan barn med astma og allergi skal få en best mulig skolehverdag. Det bør settes i gang tiltak for å heve kompetansen om hvilke atferdsmessige forhold som er av betydning for å bedre inneklimaet. Dette inkluderer blant annet rengjøringsrutiner av gulv, tepper og madrasser, plassering av yttertøy og sko på gangen, betydning av nødvendig luftskifte og adekvat temperatur i rom hvor mange oppholder seg.

Det er videre nødvendig med mer kompetanse om hvordan sammenhengen mellom helse og miljø kan formidles, både til foreldre, barnehager og skoler, planleggere i kommunen, ansatte i teknisk etat og øvrige kommunale etater. Barnehagepersonell og lærere, samt de som har formelt og praktisk ansvar for barnehager og skoler, bør få praktisk opplæring i enkle tiltak som kan bidra til å bedre inneklimaet i de lokalene de arbeider i, og opplæring i å formidle oppdatert kunnskap til elever.

Undervisning om sammenhengen mellom miljø og helse bør inngå i grunnutdanningen for lærere, helsepersonell og barnehagepersonell, og i utdanningen av faggrupper som planleggere, teknisk personell og arkitekter. Det er også viktig at rektorene, som arbeidsgiverrepresentanter, kjenner betydningen av tiltak for å bedre inneklimaet.

De som har ansvar for utforming og vedlikehold av offentlige bygg og arbeidsplasser bør skoleres for å få økt forståelse av sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse, og kunnskap om miljø som innebærer risiko for helseskade.

Teknisk-hygienisk personell bør ha oppdatert kunnskap på feltet og læres opp til kritisk vurdering av denne kunnskapen for å kunne bistå med utforming av boliger, yrkesbygg, skoler og barnehager, samt sette i verk målrettede tiltak for å kontrollere disse. Det er særlig viktig å etablere kontakt mellom ulike faggrupper slik at de får forståelse og respekt for hverandres språk og synspunkter. Det er viktig at de bransjene som har ansvar for ventilasjonsproduktene vet hvilke bestemmelser myndighetene treffer.

Det overordnede målet som ligger bak denne oversikten over resultatmål og virkemidler er at innemiljøet i skoler og barnehager skal bedres.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Lovverket som omhandler bygging og utforming av barnehager og skoler skal ha hensiktsmessige krav til innemiljø og valg av materialer.1Overvåke effekten av gjeldende lover og forskrifter og vurdere eventuelle endringer (KRD, MD, SHD).
2Skole- og barnehagevirksomheten skal planlegges og drives slik at astma, allergi og inneklimasykdommer forebygges.2Skoler og barnehager skal ha et internkontrollsystem som ivaretar elevenes helse og innemiljø. Oppfølging skal sikres gjennom tilsyn (KUF, BFD, SHD).
3Skoler og barnehager skal innen 31.12.98 kunne dokumentere at innemiljøet er i overensstemmelse med regelverket.3Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv pålegger kommunene, gjennom godkjenning og tilsyn, å påse at skoler og barnehager har et system for slik dokumentasjon. (SHD).

Fylkeslegenes tilsyn med kommunens oppfølging av forskriften intensiveres i 1999 (SHD).
4Husbanken skal ha ordninger som stiller krav til inneklima ved bygging av nye og utbedring av eksisterende barnehager.4Husbanken informerer om lån til barnehager og legger vekt på inneklimaaspektet (KRD).
5Kompetansen hos barnehage- og skolepersonell skal heves om forhold i den enkelte virksomhet som er av betydning for bedring av inneklimaet.5Undervisningsopplegget MEIS gjøres kjent for skoler, myndigheter og ressursmiljøer (KUF/SHD/OED/KRD).

Utvikle en enkel veileder til bruk for ansatte for å bedre inneklimaet i barnehager og skoler (BFD/KUF).

Veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager distribueres til barnehage- og skolepersonell (SHD).

Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer inngår som at av satsingsområdene i Aksjonsprogrammet barn og helse, 1995-99. (SHD/BFD/KUF).
6Økt kompetanse om forhold som er av betydning for inneklimaet hos kommunale planleggere, teknisk etat og øvrige kommunale etater.6Veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager distribueres til ulike etater, herunder teknisk personell i kommunene (SHD).

Etablere et system for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom norske kommuner, jf Erfaringsdatabase om sammenhenger mellom inneklima og helse (BIKOM). Legge til rette for at internasjonale erfaringer blir gjort tilgjengelige (KRD/SHD).
7Radonnivået i alle landets barnehager skal kartlegges.7Statens strålevern bistår kommunene i kartleggingen (SHD).

Det utarbeides informasjon til kommunene om tiltak mot radon i barnehager og skoler (KRD).
8Økt kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler om matvareallergi og -intoleranse8Statens ernæringsråd utarbeider materiell rettet mot bl a barnehager og skoler (SHD)

4.4.3 Tiltak i arbeidslivet

På arbeidsplassene må tiltak for å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer dreie seg om å forhindre eller redusere eksponering for stoffer som kan føre til overfølsomhetsreaksjoner. Forebygging bør bygge på en kartlegging av problemets størrelse i utsatte yrker, informasjon til ansatte og vernetiltak for å sanere miljøet.

På arbeidsplasser skal ingen ufrivillig utsettes for passiv røyking. Arbeidsgiver skal kartlegge og informere arbeidstaker om eventuell skadelig samvirkningseffekt mellom tobakksrøyk og stoffer som forekommer i arbeidsmiljøet.

Betydningen av god ventilasjon må fremheves, og det er viktig å se til at det blir foretatt nødvendig vedlikehold av ventilasjonsanlegg.

Det er i dag relativt dårlig belyst hvilke faktorer i inneklimaet som forårsaker helseproblemer av typen «syke hus». Faktorer som kan være av betydning er rengjøring, bruk av kopieringsmaskiner, luftfuktere, mikrobielle toksiner og dårlig luftskifte er diskutert. I forbindelse med «syke hus» må oppmerksomheten rettes mot byggetekniske gjennomganger, for å rette opp åpenbare feil eller kilder til irritasjon og ubehag.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Redusert forekomst av ufrivillig passiv røyking på arbeidsplassen.1Ved tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet vil det blant annet bli fokusert på krav til røykfri luft i arbeidslokaler (lov om vern mot tobakksskader §6) (KRD).

Ved vurdering av søknader om dispensasjon fra Tobakksskadeloven skal Arbeidstilsynet være spesielt oppmerksom på faren for den helseskadelige effekten av røyking i samvirke med andre stoffer som forekommer i arbeidsmiljøsammenheng. (KRD).

I forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, som trådte i kraft fra 1. januar 1998, er det bestemmelser om at halvparten av bordene skal være røykfrie, krav til ventilasjon og begrensninger i adgangen til å røyke ved serveringsdisk (SHD).
2Redusere inneklimarelaterte plager i nye bygg og redusere inneklimarelaterte plager i allerede eksisterende bygg.2Inneklima skal utgjøre en vesentlig del av vurderingen når det søkes Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke ved byggearbeider og endringer av produksjonsforholdene i en virksomhet (arbeidsmiljøloven §19) (KRD).

Etablere bedre samhandling mellom Arbeidstilsynet og kommunene i byggesaker (KRD).

På grunnlag av løpende kartlegging av arbeidsmiljøsituasjonen i ulike bransjer og områder gjennomføres spesielle bransje- og temasatsinger. Inneklima vil være et område som vurderes. Inneklima skal inngå i bransjerettede prosjekter (KRD).

Bygninger for utleie skal gis spesiell oppmerksomhet på bakgrunn av at arbeidsgiver til dels vil være avhengig av utleier for å få gjennomført forbedringer (KRD).
3Øke kunnskapen om inneklimaforhold i arbeidslivet.3Arbeidstilsynet skal benytte erfaringer og resultater fra Inneklimakampanjen i 1995 til å fokusere og skape interesse for inneklima hos byggherrer, leietakere og brukere av arbeidslokaler, blant annet gjennom å bidra på møter, seminarer og kurs som arrangeres av andre (KRD).
4Redusere omfanget av produkter som kan medføre helse- og miljøskader.4Forskrift til Produktkontrolloven om
-forhåndsmelding og risikovurdering av nye stoffer (1996)
-prioritering og risikovurdering av eksisterende stoffer (1995)
-klassifisering og merking av farlige kjemikalier (21. august 1997)
-Stoffliste (23. desember 1997)
-begrensning av produksjon, omsetning og bruk av enkelt far-
lige kjemikalier (1995)
(MD, KRD).

Lov om tilsyn med næringsmidler (SHD).
5Redusere omfanget av helseskader, deriblant astma og allergi, i spesielt utsatte yrker.5I virksomheter der arbeidstakerne kan bli eksponert for giftige stoffer eller andre typer stoffer på en måte som innebærer helserisiko, blant annet for astma og allergi, er det krav til at arbeidsgiver skal sørge for fortløpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Arbeidstilsynet vil følge dette opp blant annet ved internkontrollrevisjoner, verifikasjoner ved tilsynsbesøk og i bransjesatsinger der dette er en relevant problemstilling (KRD).

4.4.4 Tiltak for bedre uteluft

Anbefalte luftkvalitetsnormer utarbeidet av SFT og Statens institutt for folkehelse (SFT-rapport 92:16) benyttes for å vurdere luftkvaliteten. Utgangspunktet for disse normene er hvor lave forurensningsnivåene må være for at helseskader skal unngås. Lokal luftforurensning kan gi helseskader i form av luftveislidelser og økt risiko for utvikling av slike lidelser. Sårbare grupper som barn, eldre, astmatikere og allergikere og personer med hjertekarsykdommer er særlig utsatt. Tiltak for redusert luftforurensning, som i byer og tettbygde strøk særlig skyldes vegtrafikk, vil både bidra til å forebygge nye tilfeller av luftveislidelser og redusere plagene for personer som allerede har utviklet slike lidelser.

I byer og tettsteder kan nivåene av nitrogendioksyd (NO2), ozon og svevestøv være høye i perioder. Mindre forbruk av fossilt brensel som olje, bensin, kull og gass der folk oppholder seg, en vridning til mindre forurensende brenselstyper og en rensing av avgasser, vil sannsynligvis kunne gi en forebyggende effekt.

Det er viktig at Norge arbeider internasjonalt for å redusere utslipp av forurensningskilder som svoveldioksyd (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Internasjonale avtaler på dette området har stor betydning for forurensningsnivået av slike stoffer i Norge. Det er videre grunn til å anbefale reduksjon i forurensningsnivået i de mest utsatte områdene nasjonalt. I denne sammenhengen vil fokus være rettet mot tiltak for å redusere utslipp gjennom virkemidler som påvirker bruk av brensel både stasjonært (hus og bedrifter) og mobilt (transport), og bruk av piggdekk.

Bakkenær ozon (O3): Gir luftveislidelser.

Nitrogenoksider (NOx): Gir luftveislidelser (særlig nitrogendioksid (NO 2). Bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

Svevestøv (PM2,5 og PM10): Gir økt risiko for luftveislidelser, særlig for sårbare grupper som barn, eldre, astmatikere/allergikere og personer med hjertekarsykdommer.

Svoveldioksyd (SO2): Gir økt risiko for luftveislidelser sammen med andre komponenter, særlig for sårbare grupper som barn, eldre, astmatikere/allergikere og personer med hjertekarsykdommer.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Å oppnå en vesentlig reduksjon av lokale luftforurensninger og vesentlig bedret luftkvalitet i byer og tettsteder innen år 2005 i forhold til 1994. Resultatindikator: Antall personer som utsettes for luftforurensninger over SFT/Statens institutt for folkehelses anbefalte luftkvalitetskriterier.1Samordnet areal- og transportplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven (MD).

Konsesjonsbehandling etter forurensningsloven av industrivirksomhet (MD).

Ny forskrift til forurensningsloven med bindende grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (MD).

Avgasskrav for kjøretøy i medhold av vegtrafikkloven (SD).
Krav til innhold av helseskadelige stoffer i drivstoff i medhold av Produktkontrollen (MD).
2Antall personer eksponert for høye NO2- og PM10-konsentrasjoner langs vegnettet skal reduseres.2Bidra til en effektiv virkemiddelbruk, blant annet gjennom utvikling av et lovverk som gir lokale myndigheter nødvendige rammebetingelser for å gjennomføre en effektiv transport- og miljøpolitikk (SD).

4.4.5 Tiltak i helsesektoren

Helsesektoren har et pådriveransvar overfor andre sektorer for å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer, og å redusere de plagene som sykdommene medfører. Dette innebærer å samarbeide med, og å være pådriver overfor andre sektorer for å sikre at helseaspektet blir ivaretatt når beslutninger fattes i andre sektorer, både på sentralt og lokalt nivå. Helsesektorens samfunnsmedisinske oppgaver innenfor miljørettet helsevern må opprioriteres.

Viktige tiltak innenfor denne sektoren vil blant annet være å fremskaffe data om forekomst og eksponering for risikofaktorer til bruk i andre sektorer og for å kunne påvirke politiske beslutninger.

Aktuelle tiltak innenfor helsesektoren vil være å tilby en rask og effektiv diagnostikk av plager knyttet til astma og allergi og inneklimasykdommer, slik at de som har sykdom og plager tidligst mulig kan få råd og behandling, og unngå forverring av plagene så langt det er mulig. En annen type tiltak er pasientopplæring rettet mot pasienter med kroniske lidelser for å styrke mestringen av egen sykdom. Et eksempel på denne typen tiltak er « prosjekt lærings- og mestringssenteret» ved Aker sykehus, som er initiert av Norges diabetesforbund, Norsk epilepsiforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges astma- og allergiforbund, Norsk revmatikerforbund, Sosial- og helsedepartementet, Oslo kommune og Aker sykehus. Sosial- og helsedepartementet gir også betydelige tilskudd til fylkessykehusene til lungerehabilitering, og deler av disse midlene går til astmaskoler eller pasientopplæring. Flere fylker har laget opplegg for denne typen pasientopplæring.

I det helsefremmende arbeidet rettet mot barn, er primærhelsetjenesten, helsestasjonene og skolehelsetjenesten sentrale institusjoner. Det er et mål å gi vordende foreldre og småbarnsforeldre informasjon om tobakksrøykingens betydning for utvikling av astma og andre luftveissykdommer, og forverring av plager. Videre er det et mål å gi informasjon om betydning av amming, om tilrettelegging av kostholdet i hverdagen, samt å gi råd om hvordan informasjon om merking av matvarer/varedeklarasjon og produktinformasjon skal forstås. Samtidig kan disse instansene gi generelle råd om inneklimafaktorer som rengjøring, sengehygiene og kjæledyrhold.

Helsepersonell må ha oppdatert kunnskap om risikoforhold, og muligheter og begrensninger ved intervensjon. Dette er en viktig forutsetning for å kunne ivareta pådriverrollen overfor andre etater og beslutningstakere, og for å kunne gi råd og informasjon til befolkningen generelt.

Kompetanse om allergologiske lidelser, og spesielt sykdommer i barnealderen, bør økes hos allmennpraktikere, helsesøstre og spesialister i lungemedisin og pediatri. I Norge er mulighetene for å analysere allergene substanser i mat svært mangelfulle, noe som begrenser mulighetene for å skaffe kunnskap om sammenhengen mellom matvarer og sykdom, og for å føre tilsyn med at næringmiddellovgivningen følges.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Sikre at det brukes tilfredsstillende og enhetlige prosedyrer ved diagnostisering av astma/allergi og matvareallergi/-intoleranse.1Statens institutt for folkehelse får ansvar for å utarbeide og distribuere informasjonsmateriell om diagnostisering av astma og allergi (SHD).

Statens ernæringsråd har i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund, Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn utarbeidet og distribuert informasjonsmateriell om diagnostisering av matvareallergi/-intoleranse (SHD).
2Sikre at personer som søker helsetjenesten om råd for forebygging og behandling av matvareallergi og
-intoleranse får tilfredsstillende og enhetlige kostråd.
2Statens ernæringsråd har i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund, Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn utarbeidet og distribuert informasjonsmateriell med kostråd om forebygging og behandling av matvareallergi/-intoleranse (SHD).

Statens næringsmiddeltilsyn utarbeider og distribuerer informasjon om merking mv, spesielt rettet mot forbrukere med matvareallergi og -intoleranse (SHD).

Sikre tilstrekkelig analysekompetanse- og kapasitet når det gjelder allergener i mat (SHD).

Statens institutt for folkehelse tar sikte på å opprette et register for alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer (SHD).
3Øke og oppdatere kompetansen om astma og allergiske lidelser hos helsepersonell.3Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn bidrar med kompetansehevende tiltak blant helsepersonell på ulike nivåer. Jf krav til opplæring i § 2-9 i forslag til lov om spesialisthelsetjenester (SHD).
4Øke og oppdatere kompetansen hos helsepersonell om tobakksrøykingens betydning for astma og andre luftveissykdommer, og betydningen av amming.4Statens tobakksskaderåd driver kompetanseheving av helsepersonell gjennom prosjektet Røykfrie småbarnsmiljøer (SHD).

Ved landets føde- og barselavdelinger skal det fokuseres spesifikt på betydningen av disse faktorene for utvikling av astma og allergi (SHD).

Kompetanse om tobakksskader/ tobakksskadeforebygging innarbeides i grunnutdanningen til helsepersonell (SHD).
5Økt kunnskap blant astmapasienter om egen sykdom, egenmedisinering og mestring.5Statens helsetilsyn vil høsten 1998 sette i gang et arbeid med å utrede pasientopplæring for astmatikere. Det tas sikte på å etablere et tilbud om astmaomsorg i regi av flere av landets sykehus (SHD).

Individuelle behandlingsplaner utarbeides for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud, jf § 2-8 i forslag til lov om spesialisthelsetjeneste (SHD).

4.4.6 Forsknings- og utviklingsbehov

Det er viktig å ha aktive norske forskningsmiljøer som kan bidra til å øke kunnskapen på feltet, og sikre at vi har en kunnskapsberedskap for å utnytte internasjonal kunnskap som utvikles på området.

Forhold i svangerskap, spedbarnsperioden og de første leveårene bør gis spesiell oppmerksomhet når det gjelder forskning om årsakene til at allergi og allergiske sykdommer utvikles. Potensialet for å forebygge disse sykdommene er størst i de nevnte periodene. Det er videre viktig at tiltak for å bedre inneklima og andre aktuelle tiltak legges opp på en slik måte at det er mulig å måle virkningen på helsetilstanden, og at de tiltakene som iverksettes dermed kan gi økt kunnskap og innsikt til videre handling.

På en rekke av de omtalte områdene i handlingsplanen er kunnskapsgrunnlaget svakt. Det er derfor stort behov for å styrke dette, blant annet for å få bedre innsikt i alvorlighetsgrad, utbredelse og forløp av lidelsene. Forskjeller i bruk av begreper som allergi, atopi, astma, høysnue og eksem har medført at mange av de foreliggende studiene ikke kan sammenlignes. Videre har medisinske undersøkelsesmetoder og kriterier blitt forandret. Det gjør endringer i forekomst vanskelig å bedømme. Det er viktig å få gode basisdata for å følge utviklingen i forekomst. I dette ligger at det må stilles krav til representativitet og til stabile kriterier for sykdomsdefinisjoner over tid. Det er videre av betydning å få mer innsikt i den enkeltes plager, og hvilke begrensninger i funksjon og livskvalitet plagene medfører, og hvordan situasjonen kan bedres.

Kunnskap om årsaker, risikofaktorer og mekanismer i sammenheng med astma, allergi og inneklimasykdommer må danne grunnlaget for den forebyggende innsatsen. Kunnskap er en nødvendig basis for god risikohåndtering, og for å kunne avlive myter og misforståelser. Det er behov for å vite mer om sammenhengen mellom både utendørs og innendørs forurensning og helseskader, og mellom yrkeseksponering og helseskader. Videre er en mulig allergiforebyggende virkningen av tidlige infeksjoner meget interessant og aktuell. For å få en bedre forståelse av forekomst og risikofaktorer for matvareallergier og -overfølsomhetsreaksjoner, trengs mer innsikt i mekanismene bak de ulike formene for matreaksjoner. Psykososiale faktorers betydning for utvikling og forløp av astma og allergisk sykdom er et interessant og et viktig forskningsområde.

Det er satt fram mange hypoteser om helsegevinster av tiltak, og det er ønskelig å få testet slike hypoteser for å se om tiltakene faktisk gir helsegevinst. Det er i denne sammenhengen et stort behov for intervensjonstudier. Spesielt i situasjoner der det skal iverksettes større investeringer, bør det foretas målinger av effekter både på inneklimaet og på helsen. Slik forskning krever samarbeid mellom forskere innenfor en rekke fagfelt, som medisin, teknologi, helseøkonomi og samfunnsvitenskap. Det er ønskelig at de viktigste tiltakene handlingsplanen tar i bruk, følges opp med forskningsmessig evaluering der helseøkonomi trekkes inn.

Det finnes rapporter som tyder på at hus med bestemte konstruksjonsformer gjør at folk får plager («syke hus»-syndromet). Det er viktig å finne standardiserte metoder og kriterier for å undersøke holdbarheten av dette.

Det bør utvikles indikatorer og metoder for å beregne omfanget av de samfunnsøkonomiske kostnadene som skyldes astma og allergi. Videre er forskning om lønnsomheten av tiltak viktig. Inneklimaets betydning for barns helse og trivsel i pedagogiske miljøer bør prioriteres i denne sammenheng. Det er videre ønskelig med kostnad-nytte analyser av tiltak på de områdene som er foreslått prioritert i dette kapitlet.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Økt kunnskap om årsaker til utviklingen av astma, allergi og inneklimasykdommer.

Bedre basisdata om forekomst og utvikling av astma, allergi og inneklimasykdommer.

Økt kunnskap om uteluftens betydning for utvikling av astma og allergi.

Økt kunnskap om inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi.

Økt kunnskap om forekomst og årsaksforhold når det gjelder reaksjoner på ulike matkomponenter.

Økt kunnskap om effekten av tiltak, både på økonomi og helse.

Økt kunnskap om virksomme intervensjonstiltak i det forebyggende arbeidet.
1Forskningsprogram om Inneklima og helse i regi av Norges forskningsråd (KRD, SHD, KUF).

Forskningsprogram om Miljøforurensning og helse i regi av Norges forskningsråd (SHD, SD, MD).

Matvareallergi og -intoleranse er et satsningsområde innenfor forskning på området forvaltningsrelatert matvaretrygghet i forskningsprogrammet for næringsmiddelindustrien i regi av Norges forskningsråd (SHD).

Grunnforskning om årsaker til utvikling av astma og allergi er en del av Statens institutt for folkehelses arbeidsområde (SHD).

Statens arbeidsmiljøinstitutt satser på inneklimaforskning (KRD).

Rapport om barneastma fra Statens institutt for folkehelse (SHD).
2Indikatorer for oppfølging på handlingsplanens områder.2Det arbeides med å etablere et nasjonalt helseindikatorsystem der det også vil inngå indikatorer på utviklingen av astma og allergi over tid (SHD).
3Nye normer for innemiljø skal være kjent i kommunene og relevante fagmiljøer.3Normer for inneluftkvalitet revideres og distribueres til alle landets kommuner og relevante fagmiljøer (SHD).

4.4.7 Andre områder, generelle virkemidler

Handlingsplanen for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer er resultatet av et tverrdepartementalt samarbeid. Resultatmålene og virkemidlene nedenfor tar utgangspunkt i at det er viktig at samarbeidet fortsetter i forbindelse med oppfølgingen av handlingsplanen. Videre legges det vekt på at den frivillige innsatsen i dette arbeidet stimuleres.

Handlingsplanen vil bli evaluert, både enkelttiltakene og handlingsplanen som verktøy i det tverrsektorielle samarbeidet.

Resultatmål:Virkemidler og tiltak:
1Samarbeid mellom involverte departementer om oppfølging av handlingsplanen.1Det vurderes å etablere en permanent tverrdepartemental samordningsgruppe for oppfølging av handlingsplanen (SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD).

I forbindelse med Folkehelserapporten fra Sosial- og helsedepartementet rapporteres status for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD).
2Samordnet informasjon og tiltak på områder hvor flere departementer er involvert.2Det vurderes å utarbeide informasjonsmateriell til ulike målgrupper (SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD).
3Økt frivillig innsats i arbeidet med å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer.3Oppmuntre frivillig sektor til å arbeide med forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (SHD, BFD, KUF, KRD, MD, SD).
4Økt tilgang på kunnskap om astma, allergi og inneklimasykdommer.4Det vurderes å oppdatere faktarapporten om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer jevnlig (SHD).

4.5 Andre viktige samarbeidspartnere

I tillegg til det tverrdepartementale samarbeidet er det viktig å trekke inn andre aktører i arbeidet med å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer. Frivillige organisasjoner er sentrale medspillere på de fleste satsningsområdene, både i forbindelse med tiltak overfor enkeltpersoner, barnehager og skoler, forhold som angår uteluft, og helsesektoren. Norges astma og allergiforbund er en viktig medspiller i dette arbeidet.

I sammenheng med tiltak overfor arbeidslivet vil arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner være naturlige samarbeidspartnere.

Når det gjelder forsknings- og utviklingsarbeid er Norges forskningsråd og en rekke forsknings-institusjoner viktige aktører. Etter initiativ fra sentrale myndigheter har Norges forskningsråd satt i gang forskningsprogrammet Inneklima og helse. Videre har Forskningsrådet satt i gang et eget forskningsprogram om miljøforurensning og helse, der det fokuseres på forskning om helse og miljøforurensning i uteluft, og helsemessige og samfunnsmessige virkninger av miljøforurensing. I begge programmene er forurensningens rolle når det gjelder astma og allergi et prioritert forskningsfelt.


linkdoc030005-990219#doc<INNHOLD>linkdoc030005-990223#doc<FORRIGE>linkdoc030005-990225#doc<NESTE>