Karmøy kommune - reguleringsplan for Midtstokke Sør (boliger - strandsone/landskap)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 3. juli 2006

Karmøy kommune - innsigelse til reguleringsplan for Midtstokke Sør

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 6. april 2006.

Fylkesmannen ba om vurdering av om fylkesmannens klage på kommunestyrets vedtak av reguleringsplan for Midtstokke sør skal behandles sentralt eller hos settefylkesmann.

Miljøverndepartementet har i brev av 3. mai 2006 til fylkesmannen opplyst at departementet selv vil behandle denne saken, fordi den har nær sammenheng med tidligere innsigelsessak avgjort av Miljøverndepartementet 9. januar 2004.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Midtstokke sør, men slik at grensen for byggeområdet må endres i samsvar med kartskisse framlagt på meglingsmøte. Endringen er en oppfølging av Miljøverndepartementets tidligere vedtak og vil ivareta hensynet til strandsonen og landskapet i området. Innsigelsen fra fylkesmannen tas dermed til følge.

Bakgrunn for saken

Miljøverndepartementet vedtok 9. januar 2004 å ikke stadfeste reguleringsplan for Midtstokke sør. Innsigelse fra fylkesmannen ble tatt delvis til følge. Departementet forutsatte at kommunen kunne ta planen opp til ny behandling og foreta de nødvendige endringer av boligområdene og den tilhørende vegføringen. Av brevet framgår det følgende om avgrensingen av byggeområdene:

”Miljøverndepartementet mener på denne bakgrunn det ikke bør bygges på de mest eksponerte områdene, ut fra hensynet til landskapet og allmenn ferdsel langs sjøen. Det sørligste byggefeltet er for eksponert og må derfor tas ut, mens byggegrensen i de to andre feltene må trekkes noe bakover.

Karmøy kommune sendte 6. januar 2005 revidert forslag til reguleringsplan for Midstokke på høring, med frist for merknader 18. februar 2005.

Fylkesmannen i Rogaland fremmet 19. april 2005 innsigelse til planen. Det vises til avtale med kommunen om utsatt frist for uttalelse. Fylkesmannen hadde befaring 1. februar 2005 for å vurdere det nye planforslaget. Fylkesmannen mener planendringene sør i området, ved høyde 26,4, ikke gir vesentlig bedre landskapsvirkning enn den planen som har vært behandlet av Miljøverndepartementet.

Megling i saken ble gjennomført 23. juni 2005. Av meglingsprotokollen framgår det at kommunen framla en skisse til løsning der ny byggegrense er inntegnet, og kommunen og fylkesmannen ble enige om denne kompromissløsningen. Det ble enighet om at denne løsningen skulle framlegges til avsluttende behandling i kommunen, og at saken skulle sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse dersom kommunestyret vedtok det opprinnelige planforslaget.

I meglingsreferatet står det følgende om utsettelse av høringsfrist:

”Etter konklusjon i planspørsmålet ble det gjort en generell drøfting av praksis når det gjelder eventuell utsetting av høringsfrist i plansaker. I denne saken har spørsmålet om frist for fremming av innsigelse vært oppe til diskusjon.
Det ble innledningsvis opplyst om dagens rutiner knyttet til utsetting av høringsfrist, som både skjer gjennom muntlige og skriftlige avtaler. Det var enighet om at utsetting av frist i denne saken var gjort i tråd med slike rutiner, men det ble samtidig konkludert med at det i framtiden bare skal nyttes skriftlige rutiner – brev eller mail. Samtidig ble det framhevet at en skal tilstrebe å gi uttalelse innen høringsfrist.”

Kommunestyret vedtok 27. september 2005 å egengodkjenne reguleringsplanen. Fylkesmannens uttalelse 19. april 2005 ble ikke ansett som innsigelse, da den ble ansett som for sent framsatt, jfr. plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2 andre ledd.

Fylkesmannen påklaget kommunestyrets vedtak i brev av 15. november 2005, med hjemmel i plan- og bygningslovens § 15. Fylkesmannen viser til at det framgår av meglingsreferatet at det var enighet om at kommunen hadde gitt utsatt frist og at innsigelsen var fremmet i rett tid.

Fylkesmannen mener kommunens planforslag er i konflikt med departementets avgjørelse, men ettersom det ikke var konkrete avgrensninger på plankartet var det et visst rom for skjønn. Fylkesmannen sendte e-post til kommunen for å få utsatt frist i påvente av nærmere drøfting med Miljøverndepartementet. Dette tok lengre tid enn forventet, og det ble derfor to ganger senere tatt muntlig kontakt med saksbehandler i kommunen for å få forlenget frist. Dette ble godtatt, og fristen ble tilpasset kommunes møteprogram. På denne bakgrunn mener fylkesmannen at innsigelse ble gitt innen fristen, og at det var helt spesielle grunner til at det var nødvendig med fristforlengelse.

Kommunestyrets vedtak ble også påklaget i brev av 28. oktober 2005 fra Tor Aanensen, Georg Bratthammer, Olaf Fusvik og Signe Oddbjørg Bårdsen, og i brev av 2. desember 2005 fra advokat Didrik Ferkingstad på vegne av Anne Elise og Dagfinn Løberg.

Kommunen behandlet klagene 26. januar 2006 og fant ikke grunn til å endre tidligere vedtak. Klagesaken ble ved brev av 6. februar 2006 oversendt fylkesmannen. Av saksframstillingen for det faste utvalg for plansaker framgår det at den beskrivelse av spørsmålet om innsigelse i rett tid som gis av fylkesmannen, i all hovedsak er sammenfallende med den oppfatning som teknisk sjef har gitt uttrykk for ved tidligere behandling, og at kommunestyret kjente til dette ved sin behandling av saken.

Fylkesmannen oversendte saken til departementet ved brev av 6. april 2006. På bakgrunn av tidligere vedtak i Miljøverndepartementet, bes om at departementet vurderer om klagebehandlingen skal skje sentralt eller hos fylkesmannen.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementets tidligere vedtak av 9. januar 2004 gir føringer for revidert reguleringsplan for Midtstokke sør, for å ivareta hensynet til strandsonen. Kommunen har plikt til å legge disse føringene til grunn i det videre planarbeidet. Fylkesmannen skal som statlig fagmyndighet medvirke til at de føringer som gis av departementet, følges opp av kommunen. Dersom kommunen ikke tar hensyn til føringene, skal fylkesmannen om nødvendig fremme innsigelse til kommunens planforslag.

I dette tilfellet har fylkesmannen fremmet innsigelse fordi fylkesmannen mener det nye planforslaget ikke er i samsvar med de føringene om vern av strandsonen som er gitt i Miljøverndepartementets vedtak 9. januar 2004. På grunn av at fylkesmannen hadde behov for nærmere avklaring i forhold til spørsmålet om innsigelse, har kommunens administrasjon gitt fylkesmannen utsatt frist flere ganger. Kommunestyret har imidlertid ikke tatt hensyn til dette ved sin behandling av saken.

- Spørsmålet om det foreligger en gyldig innsigelse

Plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2 andre ledd lyder slik:

”Det faste utvalg for plansaker skal i samband med kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken frem for nabokommune, fylkeskommunen og de statlige fagorganer som har særlige interesser i området med en rimelig frist for uttalelse. Innsigelse skal være sendt innen fristen.”

Det framgår at kommunen skal sette en frist for uttalelse, og denne fristen skal være rimelig. Innsigelse fra fylkesmannen må være sendt innen den frist som settes.

Disse reglene er nærmere omtalt i Miljøverndepartementets rundskriv T-2/2003 om endringer i plan- og bygningsloven for blant annet tidsfrister. På s. 6 i rundskrivet står det følgende:

”Når det gjelder fristens lengde, vises til det som framgår av § 27-1 nr. 2 andre ledd første punktum om at den frist som settes skal være rimelig. Fristen må fastsettes ut fra forholdene i den enkelte sak, og kommunen har anledning til senere å forlenge fristen. Ved vurderingen av hva som er en rimelig frist, må kommunen ta hensyn til vanlig saksbehandlingstid hos berørte myndigheter på det tidspunkt fristen settes, medregnet eventuell politisk behandling. Det vil ikke være i samsvar med god forvaltningsskikk å sette en for kort frist.”

Hva som er en rimelig frist beror på forholdene i den enkelte sak. Det framgår av saksdokumentene at det i dette tilfellet er gjort avtale mellom fylkesmannen og kommunens administrasjon om forlenget frist for innsigelse. Selv om dette har skjedd muntlig, vil denne avtalen være bindende for kommunen. Det er fornuftig at det nå legges opp til framtidige rutiner med skriftlig forlengelse av frist for innsigelse.

I denne saken må det også legges vekt på at det var gitt nasjonale føringer for det videre planarbeid gjennom Miljøverndepartementets vedtak 9. januar 2004. Fylkesmannen hadde behov for mer tid til å vurderes saken i forhold til disse føringene. Det var derfor rimelig å forlenge fristen, og det var ikke rimelig å håndheve den opprinnelige fristen.

På denne bakgrunn mener Miljøverndepartementet at fylkesmannens innsigelse i saken må anses framsatt i rett tid i forhold til den utsatte fristen, og at innsigelsen derfor fører til at kommunestyrets vedtak 7. september 2005 ikke får rettsvirkning. Miljøverndepartementet har uansett hjemmel til å behandle planen gjennom innkalling etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3 siste ledd.

- Vurdering av realiteten i saken

Ved revidering av planen har kommunen tatt ut det sørligste byggeområdet og har trukket grensen for de to øvrige byggområdene noe lenger fra sjøen, og dessuten begrenset vegene i området. Det er uenighet mellom kommunen og fylkesmannen om avgrensningen av byggeområdet ved høyde 26,4. Spørsmålet er om endringen her er i samsvar med Miljøverndepartementets forutsetning om at byggeområdet må trekkes ”noe bakover”, ut fra hensynet til landskapet og allmenn ferdsel i strandsonen.

Under meglingen ble det framlagt en kartskisse for løsning av saken, som viste en ny avgrensning av byggeområdet ved den aktuelle høyden. Miljøverndepartementet mener denne avgrensningen vil hindre at bebyggelsen blir for eksponert i landskapet og dessuten vil gi et bredere grøntbelte mot sjøen, i samsvar med Miljøverndeparte­mentets vedtak 9. januar 2004. I dette vedtaket ble det forutsatt at det ikke skulle bygges på de mest eksponerte områdene, ut fra hensynet til landskapet og allmenn ferdsel langs sjøen. Miljøverndepartementet mener derfor grensen for byggeområdet må endres slik at reguleringsplanen ivaretar det nasjonale målet om vern av strandsonen.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 finner Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Karmøy kommunestyret sitt vedtak av 27. september 2005, med endring av grensen for byggeområde ved høyde 26,4 slik det framgår av kartskisse merket vedlegg til megling 23. juni 2005.

Vedtaket innebærer at departementet gjør en mindre endring i reguleringsplanen. Etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 kan departementet etter at kommunen er gitt anledning til å uttale seg, gjøre de endringer som finnes påkrevd, men planen kan ikke endres i hovedtrekkene. Miljøverndepartementet har derfor ved telefon informert kommunen om endringen på plankartet.

Miljøverndepartementet forutsetter at kommunen selv tegner inn den nye grensen på plankartet, i samsvar med nevnte kartskisse.

Med hilsen
Helen Bjørnøy

Kopi:
Karmøy kommune
Rogaland fylkeskommune
Advokat Didrik Ferkingstad, Postboks 303, 4291 Kopervik
Anne Elise og Dagfinn Løberg, Slåttåvågen 18, 4262 Avaldsnes
Georg Bratthammer mfl., Sørstokke, 4250 Kopervik

Vedlegg:
Saksdokumentene i retur