Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 9. klassetrinn

Av Ragnar Gees Solheim og Finn Egil Tønnessen

Senter for leseforskning
Høgskolen i Stavanger
Januar 99

Innholdsfortegnelse

Forord

I forbindelse med innføringen av Reform 97 har Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger, på vegne av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennomført to landsomfattende utvalgsundersøkelser av leseferdighet.

Den første undersøkelsen ble gjennomført i mai 1997 i et representativt utvalg med om lag 17.000 elever på 2. klassetrinn. Resultatene fra denne undersøkelsen er publisert i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets serie ”Rapport 98” (Tønnessen & Solheim, Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 2. klassetrinn, 1998).

Den andre undersøkelsen ble foretatt i november-desember 1997 i et representativt utvalg med om lag 10.000 elever på 9. klassetrinn. I tillegg til leseprøvene ble det gjennomført en spørreundersøkelse om bl.a. lesevaner og leselyst i de klassene som deltok. Lærere og rektorer har også besvart spørreskjema om bl.a. utdanning, ansiennitet, videreutdanning, klassestørrelse, skolestørrelse osv. I foreliggende rapport blir resultatene fra undersøkelsen i 9. klasse presentert og drøftet. Det blir også pekt på mulige tiltak. Med tanke på drøfting av årsaker og tiltak på lokalt plan er det utarbeidet oversikt over resultatene for hvert fylke. Av plasshensyn er disse ikke tatt med i foreliggende rapport, men de er gjort tilgjengelig for utdanningsdirektørene i de enkelte fylkene. Også andre som måtte ønske det, kan få fylkesresultatene.

Prøvene som er blitt benyttet, er prøver for kartlegging av leseferdighet som Senter for leseforsking har utarbeidet etter oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Disse prøvene er ikke spesielt utviklet for denne undersøkelsen, men er beregnet på alminnelig bruk i skolen. Hensikten med kartleggingsprøvene i lesing er først og fremst å fange opp de svakeste leserne. På den måten kan prøvene være et redskap i lærernes og skolenes planlegging og gjennomføring av leseopplæringen. Kartleggingsprøvene i lesing er tilgjengelige gjennom Nasjonalt læremiddelsenter.

Vi vil benytte anledningen til å takke referansegruppens medlemmer med representanter fra Norsk Dysleksiforbund, Samisk utdanningsråd, Faglig enhet for PPT, Utdanningsdirektøren i Telemark, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Lærerforbundet, Norsk Lærerlag, Kommunenes Sentralforbund og Nasjonalt læremiddelsenter for verdifulle råd og innspill i arbeidet med undersøkelsen. Takk også til Feedback Research for profesjonell assistanse.

Stavanger, januar 1999

Ragnar Gees Solheim
avdelingsleder, psykolog

Finn Egil Tønnessen
professor, dr. philos.

Denne rapporten ligger på Internett (ODIN) på følgende adresse:

http://odin.dep.no/kuf/publ/publ.html

Innhold

• 1.0 TESTENE OG TESTINGEN
  • 1.1 Utvikling av kartleggingsmateriell
  • 1.2 Gjennomføring av kartleggingsprøven
• 2.0 ELEVENE
  • 2.1.0 Elevenes resultater
    • 2.1.1 Kritisk grense
    • 2.1.2 Sumscore
  • 2.2.0 Elevenes opplysninger
  • 2.3.0 Sammenhenger mellom elevens resultater og opplysninger
• 3.0 KLASSENE OG SKOLENE
  • 3.1 Lærernes opplysninger
  • 3.2 Rektorenes opplysninger
• 4.0 KOMMUNENE
• 5.0 FYLKENE
  • 5.1 Oversikt over sumscore
  • 5.2 Oversikt over kritisk grense
• 6.0 ÅRSAKER OG TILTAK
• 6.1 Hva er lesing?
  • 6.2 Skolens rolle
  • 6.3 Lesingens kår
  • 6.4 Konklusjon
• 7.0 LITTERATUR
• 8.0 VEDLEGG