Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på avslag om søknad om oppføring av fritidsbolig som medfører utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne, jf kulturminneloven § 8 første ledd. Belland, gbnr 21/3, Lyngdal kommune, Vest-Agder

Riksantikvarens vedtak om å nekte oppføring av fritidseiendom som ville medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne, et gravfelt fra jernalder, og kunne fremkalle fare for skade på det fredete gravfeltet, ble påklaget. I dag er gravfeltet preget av flere skjemmende tiltak i kulturminnenes nærområde, som gjør at opplevelsen av gravfeltet er redusert. Det er derfor viktig at opplevelsen ikke reduseres ytterligere ved at flere tiltak griper inn i gravfeltets nærmeste omgivelser. Departementet anser at det ikke er rom for ytterligere tiltak av den art saken gjelder. Departementet vil bemerke at det ikke nødvendigvis er tiltakets utforming som vil kunne oppleves som utilbørlig skjemmende, men plasseringen, nærhet, størrelse, sikt osv. Departementet støtter derfor Riksantikvaren i deres avgjørelse. Tiltaket vil endre gravfeltets nærområde i en slik grad at dette vil skifte karakter fra en relativt frittliggende til en fullstendig innebygget høyde med begrenset innsyn til og utsikt fra gravfeltet. En innbygging av arealet og en økning av aktiviteten i området vil kunne medføre slitasje og vil også være egnet til å fremkalle fare for skade på det fredete gravfeltet.

Vi viser til Deres klage av 13. april 2015 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 3. mars 2015. Saken gjelder avslag på søknad om oppføring av fritidsbolig, som medfører utilbørlig skjemming av og kan medføre fare for skade på automatisk fredet kulturminne, et forhistorisk gravfelt, jf kulturminneloven § 8 første ledd, Belland gbnr 21/3, Lyngdal kommune.

Vi beklager at det har tatt lang tid å besvare klagen.

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 3. mars 2015, etter kml § 8 første ledd, om å nekte oppføring av fritidsbolig som vil medføre utilbørlig skjemming av og kan medføre skade på automatisk fredet kulturminne på eiendommen Belland, gbnr 21/3 i Lyngdal kommune.

Klagen tas derfor ikke til følge.

I medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8, første ledd, fattet Riksantikvaren den 3. mars 2015 vedtak om ikke å tillate oppføring av fritidsbolig på et beite, ca 20 meter fra ytterkanten av et forhistorisk gravfelt.

Riksantikvarens vedtak er påklaget av Arne Åmland (heretter omtalt som klager) i brev av 13. april 2015. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd siste setning.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Klima- og miljødepartementet ved brev av 26. juni 2015. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 3. mars 2015. Klager har ved brev 1. august 2015 kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Det ble gjennomført befaring i saken den 5. oktober 2015 sammen med klager, med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum til stede.

Klagers anførsler

I brev av 13. april 2015 har klager kommentarer til relevante sider ved saken, herunder områdets beskaffenhet, tiltakets utforming og plassering, samt eiendommens begrensninger i forhold til å finne andre områder for oppføring av den tiltenkte fritidsboligen.

Klagen er begrunnet med at klager ikke kan se at den planlagte fritidsboligen vil virke utilbørlig skjemmende på de automatisk fredete kulturminnene.

Riksantikvarens merknader

I brev av 26. juni 2015 har Riksantikvaren følgende merknader:

  1. Riksantikvaren viser til at det ikke er antall meter mellom tiltaket og det automatisk fredete kulturminnet som er avgjørende for vurderingen av hvorvidt et tiltak vil kunne virke utilbørlig skjemmende. Riksantikvaren har også tatt i betraktning at ny bebyggelse i området vil føre til mer aktivitet og er egnet til å fremkalle fare for skader på gravfeltet.
  2. Riksantikvaren viser til at situasjonen i dag er at gravfeltet er delvis innebygget i øst og vest, samt av gårdsveien i sør. Gravfeltet oppleves i dag som del av et eldre kulturbeite med vid sikt mot nord. Oppføring av ny fritidsbolig i nord vil stenge utsikten til og fra gravfeltet og innvirke visuelt på opplevelsen av kulturminnet. Riksantikvaren har vurdert at det planlagte tiltaket vil virke skjemmende på gravfeltet ved at det blir innebygget på alle kanter.
  3. Riksantikvaren opplyser at de ikke finner at det foreligger viktige hensyn for allikevel å innvilge dispensasjon fra kulturminneloven, for utilbørlig skjemming av gravfeltet. I vurderingen av hvorvidt det skal gis dispensasjon har Riksantikvaren også lagt vekt på om det finnes andre alternativer til plassering av en eventuell ny fritidsbolig. Riksantikvaren viser til at de er oppmerksom på at klager tidligere har søkt kommunen om å bygge på ander steder på eiendommen, men mener at disse søknadene ligger noe tilbake i tid og gjelder mer omfattende tiltak enn det som nå er omsøkt og mener derfor at klager på nytt bør vurdere alternative plasseringer. 

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev

I brev av 1. august 2015 har klager følgende merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev:

  1. Klager viser til at tiltaket ligger 40 meter fra gravfeltet og at bestemmelsen i kulturminneloven om utilbørlig skjemming er en skjønnsmessig vurdering. Klager har ryddet vegetasjon på gravfeltet og åpnet for beite, slik at gravfeltet kan oppleves visuelt. Klager mener at tiltaket er utformet slik i landskapet at det ikke oppleves skjemmende for gravfeltet.
  2. Klager viser til at det er sendt søknader om andre plasseringer som er avslått av kommunen og at den oversendte dokumentasjonen bekrefter dette.
  3. Klager viser til at fritidsboligen skal bygges på en fjellknaus og at det er planlagt ny vei i ca 20 meter lengde vest for denne. Klager mener at det ikke er indikasjon på arkeologiske funn i nærheten av tiltaket og mener at eventuelle bosettingsspor i beitet bør kunne registreres ved en nærmere undersøkelse.

Departementets merknader

Generelt

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf kml § 4.  Etter § 3 er det forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, mv eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner.  Etter kml § 8 første ledd må den som ønsker å sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en slik måte som nevnt i kml § 3 søke særskilt om dette. Riksantikvaren er gitt myndighet til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen.

De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Vern av enkeltobjekter var tidligere det viktigste innsatsområdet i kulturminneforvaltningen. I dag legges det imidlertid større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer hvor automatisk fredete kulturminner fremstår i en meningsfylt sammenheng. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre eller påvirke kjente, arkeologiske kulturminner. 

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagebehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Til saken

Det sentrale spørsmålet i denne saken er etter departementet mening om tiltaket vil medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kml § 3 første ledd. Slike tiltak er ikke tillatt uten at det foreligger tillatelse etter kml § 8 første ledd.

Forståelsen av begrepet utilbørlig skjemming i kml må ses i sammenheng med lovens formål om å ivareta kulturminneressursene for nålevende og fremtidige generasjoner. Loven gir ingen konkret anvisning på hvordan noe skal anses som utilbørlig skjemmende. Den må forstås dit at det i utgangspunktet ikke er ulovlig med tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det er det konkrete tiltaket eller summen av alle de planlagte tiltakene som påvirker de automatisk fredete kulturminnene, som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Etter en faglig vurdering kan disse tiltakene ha en virkning på kulturminnene som innebærer at lovens krav om utilbørlighet er til stede.

Det er forvaltningspraksis knyttet til lovens begrep utilbørlig skjemming som gir innhold til bestemmelsen. Det er kulturminnets kvaliteter knyttet til beliggenheten og topografien i området, sammenholdt med tiltakets karakter, som ut fra en faglig vurdering vil være avgjørende.

Ved befaringen fikk departementet vurdert tiltakets innvirkning på det automatisk fredete kulturminnet, et gravfelt fra jernalder. Gravfeltet er delvis godt bevart og fremstår som en del av et kulturbeite og ligger på en høyde med utsyn over omgivelsene. Plasseringen må antas å være bevisst valgt i jernalder, da det var viktig at gravene skulle markere eiendomsforhold og bli sett av de forbipasserende. Opplevelsesverdien er i stor grad knyttet til gravfeltet som del av et kulturbeite, med en høytliggende plassering og relativ vid utsikt mot nord.

I dag er gravfeltet preget av flere skjemmende tiltak i kulturminnenes nærområde, som gjør at opplevelsen av gravfeltet er redusert. Det er derfor viktig at opplevelsen ikke reduseres ytterligere ved at flere tiltak griper inn i gravfeltets nærmeste omgivelser. Departementet anser at det ikke er rom for ytterligere tiltak av den art saken gjelder. Departementet vil bemerke at det ikke nødvendigvis er tiltakets utforming som vil kunne oppleves som utilbørlig skjemmende, men plasseringen, nærhet, størrelse, sikt osv. Departementet støtter derfor Riksantikvaren i deres avgjørelse. Tiltaket vil endre gravfeltets nærområde i en slik grad at dette vil skifte karakter fra en relativt frittliggende til en fullstendig innebygget høyde med begrenset innsyn til og utsikt fra gravfeltet.  En innbygging av arealet og en økning av aktiviteten i området vil kunne medføre slitasje og vil også være egnet til å fremkalle fare for skade på det fredete gravfeltet.

Når det gjelder de øvrige anførslene i saken, viser departementet til Riksantikvarens merknader ovenfor og har ikke noe å bemerke til Riksantikvarens vurderinger. Departementet vil imidlertid bemerke at de tidligere søknader som det er vist til i saken, ligger noe tilbake i tid og gjelder andre tiltak som ikke nødvendigvis er sammenlignbare. Departementet mener at alternative plasseringer av fritidsboligen bør kunne utredes på nytt i samarbeid med ansvarlige myndigheter.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller ved lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 3. mars 2015, etter kml § 8 første ledd, om å nekte oppføring av fritidsbolig som vil medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne på eiendommen Belland, gbnr 21/3 i Lyngdal kommune.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ronny Henriksen
seniorrådgiver

Kopi til:
Universitetet i Oslo Kulturhistorisk museum 
Lyngdal kommune 
Riksantikvaren 
Vest-Agder fylkeskommune