Klage på midlertidig fredning av Furuheim – gnr. 25 bnr. 47 i Gol kommune

Miljøverndepartementet viser til Deres klage av 28.01.10 på vegne av Kinneberg Bygg og Brannsikring AS som grunneier. Klagen gjelder Riksantikvarens vedtak av 31.08.10 etter kulturminneloven (kml.) § 22 nr 4, jf § 15 første ledd og § 19 første ledd om midlertidig fredning av eiendommen Furuheim i Gol sentrum.

Miljøverndepartementet har etter en samlet vurdering av saken ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 31.08.10 om midlertidig fredning av eiendommen Furuheim. Klagen tas derfor ikke til følge. 

I medhold av kulturminneloven § 22 nr 4, jf. §§ 15 og 19 fattet Riksantikvaren 31.08.10 vedtak om midlertidig fredning av eiendommen Furuheim med hovedbygning, låve, stabbur og eldhus samt hele eiendomsarealet rundt bygningene i Gol sentrum. Bakgrunnen for vedtaket er at kommunen har gitt tillatelse til å rive Furuheim med hovedbygning og låve. Riksantikvaren trenger mer tid til en grundigere vurdering av eiendommens verneverdi og om det skal igangsettes permanent fredningssak.

Klagefristen utløp uten at vedtaket ble påklaget. I Riksantikvarens brev av 13.12.10 fikk eieren en ny klagefrist til 03.02.11. Bakgrunnen for dette fremgår av nevnte brev. Det innkom klage i brev av 28.01.11 fra advokatfirma Bjørge-Skaaraas & Co. AS på vegne av eieren Kinneberg Bygg og Brannsikring AS, heretter kalt klager. 

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt den til behandling i departementet ved brev av 16.02.11, jf. forvaltningsloven § 33. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak. Advokaten ba om fristutsettelse pga sykdom til 17.03.11 med hensyn til å kommentere Riksantikvarens oversendelsesbrev. Miljøverndepartementet har i brev av 16.03.11 mottatt kommentarer til oversendelsesbrevet.

Brev fra Gol kommune

Vedlagt saken følger brev til Riksantikvaren fra Gol kommune ved Utbyggingsavdelingen datert 24.01.11. Kommunen anmoder om at den midlertidige fredningen blir opphevet.

Brev fra ordfører i Gol kommune

Vedlagt saken følger også brev av 02.09.10 fra ordføreren i Gol kommune til Riksantikvaren hvor det bl.a. anmodes om å legge vekt på folkeviljen representert ved politiske organ. Det fremgår at vern av Furuheim har vært tema i flere politiske prosesser, både reguleringsplanen fra 1987 og forslaget til reguleringsplan for Gord-senteret. De folkevalgte i Gol har ved flere anledninger vært klare på hvordan de best ser at området kan utnyttes.

Bakgrunn for saken

Eier kjøpte eiendommen i februar 2010 for å utvikle den til næringsformål i samsvar med kommunedelplan for Gol sentrum. Eier søkte 07.07.10 om å få rive bygningene på Furuheim. Gol kommune, utvalget for Natur og Næring, vedtok 31.08.10 å tillate riving av hovedbygning og låve ved å gi dispensasjon fra plankrav etter plan- og bygningsloven §§ 19-1 og 19-2.  I forkant av vedtaket hadde Riksantikvaren møte med kommunen 25.08.10, hvor direktoratet ba om at saken ble utsatt. Pga fare for tap av kulturhistoriske verdier som følge av kommunens vedtak, besluttet Riksantikvaren midlertidig fredning av Furuheim 31.08.10.   

Fortidsminneforeningen, avdeling Buskerud, påklaget kommunens vedtak av 31.08.10 til Fylkesmannen. Klagen førte ikke frem og Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak 08.12.10. Fylkeskommunen har ikke påklaget kommunens rivevedtak.

Furuheim er regulert til forretning, kontor mv i reguleringsplan fra 1987 for Gol sentrum vest, med krav om detaljplan før nye tiltak kan iverksettes. I ”Kommunedelplan for Gol tettstad” fra 2006 er eiendommen lagt ut til byggeområde, med underformål senterområde, og med krav til utarbeiding av reguleringsplan. Slik plan foreligger ikke pr i dag. Det har imidlertid siden 2007 vært arbeidet med en reguleringsplan for ”Gord-senteret”, hvor Furuheim og eiendommer rundt foreslås planlagt til forretning, kontor og bolig. Reguleringsplanen har vært lagt ut til offentlig ettersyn og fylkeskommunen har i den forbindelse oppfordret kommunen til bevaring av tunet.  Planarbeidet er imidlertid utsatt i påvente av at rivesaken blir avklart. Dette fremgår av brev 8.12.10 fra Fylkesmannens klagebehandling.

Fylkeskommunen fremmet ikke innsigelse til kommunedelplanen fra 2006 eller til det senere reguleringsforslaget for Gord-senteret, men har kommet med innspill om verneverdier og oppfordring til kommunen om å se på ulike løsninger og vurdere vern av tunet.  

Klagers anførsler, jf brev av 28.01.10

Eier kjøpte eiendommen for å utvikle den til næringsformål i samsvar med arealdel til kommunedelplan for Gol sentrum. Da planen var ute til høring kom fylkeskommunen med et langt innspill (21.12.05) om kulturminner, jf brev av 21.12.05, men Furuheim var ikke med på listen. Dermed ble Furuheim lagt inn som senterområde i planen. I kommunedelplanen fra 2007, er eiendommen regulert til forretning, kontor mv. I nytt forslag til reguleringsplan for Gord-senteret er tomten regulert til forretning, kontor og boliger.

Vedtak om midlertidig fredning rammer eier tungt og vil få betydelige økonomiske konsekvenser for selskapet. Klagen gjelder primært skjønnsutøvelsen og vedtaket anses som uforholdsmessig. Dersom det er knyttet så store verneinteresser til Furuheim, mener klager at dette burde vært avklart ved behandlingen av kommuneplanen i 2006.

Fylkeskommunen har ikke fremmet innsigelse til kommunedelplanen fra 2006 eller forslaget til reguleringsplan. Planer blir ikke forutsigbare styringsverktøy, som det offentlige og private er avhengig av. Klager mener det er svært uheldig at man reverserer reguleringsprosessen som er i gang. Når man i juridisk bindende planer har vurdert at verneinteresser må vike for sentrumsinteresser og dette har dannet grunnlag for investeringer og planlegging, er det uforholdsmessig at statlige myndigheter nå ønsker å reversere denne prosessen. Fredning av Furuheim stopper ikke bare eiers utbyggingsplaner, men utviklingen av Gol blir berørt negativt.

Klager ber om at vedtaket omgjøres.

Riksantikvarens merknader, jf. brev av 16.02.11

Vedr. planstatus

Riksantikvaren bestrider klagers anførsel og bemerker at det er reguleringsplanen fra 1987 som i utgangspunktet er styrende for utnyttelse av tomten og ikke kommunedelplanen. Reguleringsplanen har krav om utarbeiding av detaljplan før nye tiltak kan iverksettes. Kommunedelplanen fra 2006 har krav om utarbeiding av ny reguleringsplan. Riksantikvaren uttaler at dispensasjonen er gitt delvis i strid med pbl. §§ 19-1 og 19-2.

Vedr. manglende innsigelse fra fylkeskommunen

Riksantikvaren viser til planbeskrivelse i forbindelse med reguleringsforslaget for Gord-senteret som beskriver høye verneverdier av Furuheim og hvor fylkeskommunen fraråder utbygging av tomten. Når det gjelder manglende innsigelse til kommunedelplanen, mener Riksantikvaren dette er mindre relevant da det er reguleringsplanen som er styrende.

Vedr. verneverdier av Furuheim

Riksantikvaren viser til at fylkeskommunen lenge har påpekt høye verneverdier og frarådet riving, jf bl.a. brev av 08.09.04. Fylkeskommunen reiste ikke innsigelse, men har pekt på ulike løsninger for vern. Det vises til oversikt over verneverdige bygninger i Gol utarbeidet av fylkeskommunen i 2004. Riksantikvaren viser også til rapport fra 2009 utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra Gol kommune hvor Furuheim er en av to eiendommer som foreslås regulert til bevaring.  Riksantikvaren mener dette må vektlegges i betydelig grad. 

Fredning i strid med reguleringsplan

Riksantikvaren viser til at det i særlige tilfeller kan vedtas fredning i strid med reguleringsplan. I gjeldende reguleringsplan fra 1987 er reguleringsformålet bolig, kontor, forretning. Bygningen var i bruk som bolig på det tidspunktet og da kommunedelplanen ble vedtatt i 2006. Fredning er således ikke i strid med formålet.

Økonomiske konsekvenser

Riksantikvaren viser til at det ikke foreligger noen økonomisk analyse av kostnader ved riving/nybygg kontra oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Riksantikvaren viser til at en kommersiell utnyttelse også vil være mulig selv om bygningen bevares. Det antas at en sentral plasseringen midt i Gol sentrum tilsier en høy pris.

Riksantikvarens skjønnsutøvelse og vedtakets  uforholdsmessighet

Riksantikvaren uttaler at direktoratet har foretatt en grundig avveining av lokale næringshensyn og vesentlige kulturminneverdier og mener det er uvanlig i dag å finne et slikt helhetlig småbruk intakt i et handelssentrum. Riksantikvaren har vektlagt hvordan eiendommen kan sikre at deler av den historiske stedskarakteren ved Gol holdes intakt.

Klagers merknader av 16.03.11 til Riksantikvarens oversendelsesbrev

Klager hevder det ikke er riktig slik Riksantikvaren uttaler at Furuheim lenge har vært foreslått vernet. Dette skjedde først i 2010. Klager viser også til at Fylkesmannen avviste klage på riving.  Klager har vedlagt brev av 08.12.10 fra Fylkesmannen hvor klagen på riving fra Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud ikke ble tatt til følge.

Klager viser videre til at kommunedelplan og reguleringsplan for Gord-senteret ikke bare omfatter nabotomten til Furuheim. Hele kvartalet, herunder Furuheim, ble foreslått regulert til utbyggingsområde i reguleringsplanen som ble lagt til høring.

Klager viser til at brevet av 08.09.04 fra Buskerud fylkeskommune ikke er en høringsuttalelse som Riksantikvaren uttaler. Klager viser videre til et detaljert innspill fra fylkeskommunen av 21.12.05 til kommmunedelplanen, men hvor det ikke fremkommer noe om Furuheim. Klager deler ikke Riksantikvarens syn om at dette ikke har relevans for departementets vurdering. Dette ga eier en forventning om at fylkeskommunen hadde samme syn som kommunen. Klager kan ikke se at Norconsults rapport til Gol kommune i 2009 endrer på dette. Kommunen hadde gjennom sin behandling av kommuneplan og vedtak om riving tatt stilling til verneverdien av Furuheim.

Klager har lagt ut et ikke ubetydelig beløp til planlegging og dokumentavgift. Det er således uriktig når Riksantikvaren hevder at det er eiendommens plassering som har medført et høyt beløp. I foreløpige kalkyler mener klager det ikke vil være regningssvarende å bygge om til bolig og kontorer.

Klager bestrider at hans klient har hatt kjennskap til eiendommens verneverdier, da ingen av dokumentene har gitt grunnlag for det. Når det gjelder Riksantikvarens vurdering av bygningen som av nasjonal verdi, mener klager at det er syv tilsvarende tun i Hallingdal på strekningen Flå-Geilo.

Departementets merknader

Kulturminnemyndighetene kan fatte vedtak om midlertidig fredning etter kml. § 22 nr. 4, når et objekt eller område vil stå i fare for å bli ødelagt eller skadet hvis en følger de vanlige saksbehandlingsreglene for fredningssaker. Den 31.08.10, samme dag som Riksantikvaren vedtok midlertidig fredning, ga kommunen tillatelse til å rive Furuheim med bolig og låve ved å gi dispensasjon fra plankrav. Det er ofte slike vedtak som utløser midlertidig fredningsvedtak.

Forholdet mellom de ulike arealplaner og det midlertidige fredningsvedtaket står sentralt i klagerens anførsler. Klager mener det er et uforholdsmessig inngrep når verneinteresser har måttet vike for sentrumsinteresser, og at dette nå blir reversert. Eier har kjøpt tomten og planlagt i tillit til at den kan utvikles til næringsformål i tråd med kommunedelplanen fra 2006.
 
Det fremgår av saken at fylkeskommunen har gitt innspill om vernevurderinger og forslag til vern av Furuheim i flere sammenhenger. Det vises bl.a. til utkast til rapport fra 2004 hvor fylkeskommunen uttaler at alle bygningene på Furuheim har ”høgt verd”.
Videre fremgår det av planbeskrivelsen til reguleringsplanforslaget for Gord-senteret i 2007, utarbeidet av firmaet Opus, at vern av småbruket er et tema og at det eventuelt må vurderes i forbindelse med neste runde, dvs. bebyggelsesplanprosessen. Eventuelt vern av Furuheim er også tema i Norconsults rapport fra 2009, utarbeidet på oppdrag fra kommunen. Her anbefales det at regulering til bevaring vurderes. 

Fylkeskommunen har i forbindelse med pågående reguleringsplanarbeid også oppfordret kommunen til bevaring av Furuheim, noe kommunen imidlertid har sett bort fra, jf bl.a. Fylkesmannens vedtak av 08.12.010.

At behovet for å ta vare på Furuheim ikke har resultert i noen formell innsigelse fra fylkeskommunen, mener departementet ikke har avgjørende betydning, for å vurdere om det er hjemmel til midlertidig fredning av Furuheim.

Når det gjelder hjemmelsgrunnlaget for å frede i strid med gjeldende reguleringsplan viser departementet til at kulturminneloven inntil 01.01.90 inneholdt et forbud mot å frede i strid med reguleringsplaner stadfestet etter februar 1979. Denne hindringen ble tatt ut ved en lovendring i 1990. Begrunnelsen var at synet på hva som anses fredningsverdig kan endre seg over tid og at verneinteresser kan være mangelfullt utredet og vurdert i eldre reguleringsplaner. Når det gjelder det prinsipielle forholdet mellom fredningsvedtak etter kulturmineloven og reguleringsplanvedtak etter plan- og bygningsloven er dette avklart i lov og forarbeider, jf kml. § 22 og Ot.prp. nr. 51 (1987-88) Om endringer i plan- og bygningsloven.

Det skal tungtveiende grunner til å frede i strid med gjeldende reguleringsplan, noe som nettopp har sammenheng med den forutberegnelighet som må foreligge ved forvaltningens utøvelse av myndighet. Departementet er klar over de konsekvenser en fredning kan få for eier som har kjøpt og planlagt i tillit til en godkjent plan. Klager uttaler at foreløpige kalkyler viser at det ikke vil være regningssvarende å bygge om hovedbygning og låve til bolig/kontorer og at kalkyler om nødvendig kan fremlegges.

Departementet forutsetter at spørsmålet om hvorvidt vilkårene er tilstede for å frede i strid med gjeldende reguleringsplan er forhold som Riksantikvaren må vurdere i forbindelse med den permanente fredningssaken. Dette gjelder også skjønnsutøvelsen med avveiningen av de ulike hensyn i saken og vurderingen av forutsigbarhet. Klager viser til konkrete kalkyler som kan legges frem i denne forbindelse.

Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at kulturminnelovens vilkår for midlertidig fredning er oppfylt og at det foreligger reell fare for tap av viktige kulturminneverdier.

Miljøverndepartementet vil presisere at formålet med den midlertidige fredning er å få kontroll med bygningen slik at det ikke skjer noe som kan skade viktige verneverdier mens den ordinære fredningssaken behandles av Riksantikvaren. Den midlertidige fredningen og departementets avgjørelse av klagen på denne, innebærer ikke noe endelig standpunkt til kulturminnefaglige vurderinger som tas opp i klagen. Det skal nå foretas en fullstendig gjennomgang og vurdering av Furuheims kulturhistoriske verdi i fredningssaken.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av sakens opplysninger funnet at det ikke foreligger grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak av 31.08.10 om midlertidig fredning av Furuheim etter kml. § 22 nr. 4, jf §§ 15 og 19. Klagen tas derfor ikke tilfølge.

Miljøverndepartementet forutsetter at prosessen for permanent fredning igangsettes uten unødig opphold.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
 seniorrådgiver

Gjenpart:

Gol kommune, Gamlevegen 4, 3550 Gol
Buskerud fylkeskommune, Fylkeshuset, 3020 Drammen
Fortidsminneforeningen, avdeling Buskerud, Postboks 379 Bragernes, 3001 Drammen
Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo