Klage på midlertidig fredning av slagskipet Tirpitz - Håkøya, Tromsø kommune

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Riksantikvaren fattet vedtak 18.12.2014 om midlertidig fredning av vrakrestene etter slagskipet Tirpitz, jf kulturminneloven § 22 nr. 4 da vrakrestene sto i fare for å bli ødelagt eller skadet. Vedtaket ble påklaget da klager mente at vrakrestene fremstår som en søppelhaug og rent kulturhistorisk ikke har noen verdi. Et vedtak om midlertidig fredning er ment å være foreløpig og skal gi Riksantikvaren mulighet til å foreta en grundig faglig vurdering av vrakrestene gjennom fredningsprosessen som er varslet. Klager mener at Riksantikvarens påstand om at vraket er i fare for plyndring er lite dokumentert. Departementet fant ikke grunn til å tvile på at det fjernes gjenstander fra vraket og at vrakstedet må beskyttes gjennom midlertidig fredning. Vedtaket vil klart begrense mulighetene til å dykke ved vrakstedet, men kulturminneloven åpner for å søke om dispensasjon fra dykkerforbudet. Departementet kom til at vilkårene for midlertidig fredning var oppfylt da det var fare for tap av viktige kulturhistoriske verdier, jf brev av 9.4.2015

Klima- og miljødepartementet viser til klage i e-post av 11.1.2015 fra Ishavsbyen Dykkerklubb på Riksantikvarens vedtak av 18.12.2014 etter kulturminneloven (kml.) § 22  nr. 4, jf § 15, § 4 bokstav j og § 19 om midlertidig fredning av vrakrestene etter slagskipet Tirpitz og et område rundt.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt den til behandling i departementet i brev av 10.2.2015, jf forvaltningsloven § 33. Riksantikvaren har opprettholdt vedtaket. Klager har ikke kommentert Riksantikvarens oversendelse av klagen til departementet.

Departementet har vurdert om Ishavsbyen Dykkerklubb har rettslig klageinteresse og har kommet til at det foreligger. Klagen tas derfor opp til behandling.   

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre eller oppheve Riksantikvarens vedtak av 18.12.2014 om midlertidig fredning. Klagen tas ikke til følge. 

Bakgrunn for saken

Slaget Tirpitz, var sammen med søsterskipet Bismarck, de største skipene i den tyske marinen ved utbruddet av andre verdenskrig. Tirpitz ble sendt til Nord-Norge i 1942 og deltok i angrepet på Spitzbergen. Skipet ble utsatt for en rekke angrep under krigen og fikk store skader. Hun ble flyttet til Tromsø for å gjennomgå omfattende reparasjoner etter angrepene, men ble igjen utsatt for angrep fra britiske bombefly. Hun kantret i 1944. Vraket av Tirpitz ble hugget opp etter krigen og området der vrakrestene ligger er uoversiktlig. Levningene etter omkomne, personlige eiendeler og uniformseffekter ligger sammen med vrakrester og rester etter bergingen. 

Vrakrestene etter Tirpitz og et område rundt ble midlertidig fredet ved Riksantikvarens vedtak av 18.12.2014, jf kulturminneloven § 22 nr. 4, jf § 15 annet ledd, § 4 bokstav j og § 19. 

Den midlertidige fredningen er vedtatt fordi dykkere fjerner gjenstander fra vrakstedet. Formålet med fredningen er å sikre vrakrestene som et viktig historisk sted og kulturminne fra andre verdenskrig, samt å sikre vraket som gravminne. Fredningen av området rundt skal beskytte vitenskapelige interesser og annet kildemateriale som knytter seg til det.

Riksantikvaren varslet oppstart av permanent fredning 18.12.2014, samme dag som direktoratet vedtok midlertidig fredning. Fredningen skal sikre vraket som et viktig historisk sted knyttet til andre verdenskrig og som et gravminne. Det er antatt at mer enn 900 personer omkom da Tirpitz ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø i 1944. Levningene etter omkomne ligger fremdeles blant vrakrestene sammen med uniformseffekter, personlig utstyr og eiendeler. Levningene er allerede vernet som gravminne etter gravferdsloven, men fredning etter kulturminneloven skal gi et ytterligere vern av vrakrestene og området rundt. 

Det fremgår av saken at Riksantikvaren har fått henvendelser om at det fjernes gjenstander fra vraket som må defineres som personlige eiendeler. Det er på det rene at gjenstander fra andre verdenskrig omsettes blant samlere og dersom gjenstandene kan knyttes til kjente vrak stiger verdien.  

Klagers anførsler, jf e-post av 11.1.2015

Kulturhistorisk verdi

Klager mener at vrakrestene etter Tirpitz fremstår som en søppelhaug og at den ikke har noen kulturhistorisk verdi. Det hevdes at Riksantikvaren ikke har satt seg inn i hvordan området ser ut. 

Plyndring fra vrakstedet

Klager mener at Riksantikvarens påstand om at vraket er i fare for plyndring er lite dokumentert og stempler alle dykkere som tyver. Annet lovverk kan etter dykkerklubbens skjønn ivareta dette hensynet. 

Verdighet for de omkomne/gravstedet

Riksantikvarens vurdering av at fredningen vil sikre vraket som gravminne er feilslått siden en bauta allerede er satt opp på land. Det er ikke noe vrak igjen, da det er hugget opp. Gravferdsloven sikrer vernet av de omkomnes hvilested. 

Riksantikvarens merknader til klagen, jf brev av 10.2.2015

Riksantikvaren viser til grunnlaget og forutsetningene for å kunne fatte vedtak om midlertidig fredning. Bestemmelsen forutsetter at kulturminnet har visse kvaliteter eller at den midlertidige fredningen skal gi mulighet til å kunne vurdere behovet for permanent fredning. Et vilkår for å kunne frede midlertidig er at kulturminnet eller området står i fare for å bli ødelagt eller skadet. 

Riksantikvaren viser til at direktoratet har vært klar over tilstanden til objektet, men vurderer likevel krigsminnet til å inneha de kvaliteter som fredningshjemlene i kulturminneloven krever. Når Riksantikvaren mener at fredning er nødvendig for å forhindre plyndring er dette en beskrivelse av hva som faktisk skjer og hva som kan skje, og må ikke oppfattes som en stempling av alle dykkere i miljøet. Det fremgår at Riksantikvarens risikovurdering hviler på at direktoratet over år har mottatt bekymringsmeldinger om utplukking av gjenstander fra en rekke vrak fra andre verdenskrig, herunder Tirpitz. Riksantikvaren viser også til at direktoratet har fulgt ulike diskusjonsfora i sosiale media samt oppslag i tidsskrift som ”Dykking”, hvor det fremgår at man samler på gjenstander fra vraksteder. Det fremgår videre at museer som stiller ut gjenstander fra Tirpitz heller ikke legger skjul på dette. 

Riksantikvaren viser til at kulturminneloven gir anledning til å søke Troms fylkeskommune om dispensasjon fra dykkerforbudet, noe Ishavsbyen Dykkerklubb benyttet seg av allerede i romjulen 2014. Fredningen vil begrense dykking, men ikke helt utelukke dykkertokt. 

Riksantikvaren uttrykker avslutningsvis et ønske om å få til et godt samarbeid med dykkermiljøet i denne saken til beste for krigsminnet som er under fredning. 

Departementets merknader

Riksantikvaren kan fatte vedtak om midlertidig fredning etter kulturminneloven § 22 nr. 4 dersom et objekt eller område står i fare for bli ødelagt eller skadet dersom en følger de vanlige saksbehandlingsreglene i fredningssaker. Etter forvaltningspraksis skal det foreligge en konkret trussel mot de kulturhistoriske verdiene. Dersom trusselen ikke lenger er tilstede vil det heller ikke være hjemmel til å opprettholde et slikt vedtak. 

Kulturhistorisk verdi

Klager mener at vrakrestene etter Tirpitz fremstår som en søppelhaug og at dette rent kulturhistorisk ikke har noen verdi. Det hevdes videre at Riksantikvaren ikke har satt seg inn i hvordan området ser ut. 

Departementet skal bemerke at et vedtak om midlertidig fredning er ment å være foreløpig.

Dette innebærer at vedtaket gjelder enten inntil fredningssaken er avgjort eller inntil Riksantikvaren har foretatt en kulturminnefaglig vurdering og eventuelt funnet at grunnlaget for å opprettholde vedtaket ikke lenger er tilstede. Den midlertidige fredningen skal gi Riksantikvaren mulighet til å foreta en grundig faglig vurdering av vrakrestene gjennom den fredningsprosessen som er varslet. Avgjørelsen til departementet i denne saken innebærer derved ikke noe endelig standpunkt til de kulturhistoriske vurderingene som tas opp i klagen. 

Plyndring fra vrakstedet

Klager mener at Riksantikvarens påstand om at vraket er i fare for plyndring er lite dokumentert og stempler alle dykkere som tyver. Klager krever at dette dokumenteres. Annet lovverk kan etter dykkerklubbens skjønn ivareta dette hensynet. 

Departementet finner ikke grunn til å tvile på at det fjernes gjenstander fra vraket av Tirpitz og at det derfor er grunn til å beskytte vrakstedet gjennom midlertidig fredning. Både henvendelsene til Riksantikvaren om at det skjer fjerning av gjenstander og de oppslagene som Riksantikvaren viser til tyder på at dette faktisk skjer. 

Verdighet for de omkomne/gravstedet

Riksantikvarens vurdering av at fredningen vil sikre vraket som gravminne er feilslått siden en bauta allerede er satt opp på land. Det er ikke noe vrak igjen, da det er hugget opp. Gravferdsloven sikrer vernet av de omkomnes hvilested. Den midlertidige fredningen vil være en ytterligere beskyttelse i tillegg til gravferdsloven. 

Avsluttende merknader

Den midlertidige fredningen vil klart begrense mulighetene til å dykke ved vrakstedet. Kulturminneloven åpner imidlertid for å kunne søke Troms fylkeskommune om dispensasjon fra dykkerforbudet noe som vil få dykkervirksomheten inn i mer oversiktlige og kontrollerte former. Den midlertidige fredningen vil være en ytterligere beskyttelse i tillegg til gravferdsloven som beskytter de omkomne på vrakstedet. Departementet vil for øvrig vise til at Norges Dykkerforbund har uttrykt et ønske om å bidra i fredningsprosessen med konstruktive innspill. Riksantikvaren uttaler også i oversendelsen til departementet at direktoratet ønsker å få til et godt samarbeid med dykkermiljøet i denne saken. 

Departementet har etter en totalvurdering kommet til at vilkårene i kulturminneloven for midlertidig fredning er oppfylt ved at det er fare for tap av viktige kulturhistoriske verdier. Departementet vil understreke at formålet med den midlertidige fredning er at Riksantikvaren skal få kontroll over vrakstedet inntil fredningen er gjennomført. 

Avgjørelsen til departementet i denne saken innebærer ikke noe endelig standpunkt til de kulturminnefaglige vurderinger i saken. Riksantikvaren vil i den varslete fredningsprosessen foreta en fullstendig gjennomgang og vurdering av de kulturhistoriske verdiene knyttet til vrakstedet. 

Konklusjon

Departementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre eller oppheve Riksantikvarens vedtak av 18.12.2014 om midlertidig fredning av vraket og området rundt slagskipet Tirpitz. Departementet kan heller ikke se at det foreligger lovanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket. Klagen tas ikke til følge. 

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
seniorrådgiver

Gjenpart:

Riksantikvaren, Pb 8196 Dep, 0034 Oslo

Troms fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 Tromsø

Saga Shipping, Postboks 178, 3291 Stavern

Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo

Tromsø kommune, Rådhuset, Postboks 6900 Tromsø

Fylkesmmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø

Miljødirektoratet – Oslo, Strømsveien 96, 0663 Oslo

Kystvakten, Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer

Statens naturoppsyn - SNO, Postboks, 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

Kystverket – Hovedkontoret, Postboks 1502, 6025 Ålesund

Troms politidistrikt, Grønnegata 122, 9008 Tromsø

Tromsø Forsvarsmuseum, Prestvannveien 4B, 9011 Tromsø

Tirpitz museum, Kåfjord, 9518 Alta

Tromsø museum – Universtitetsmuseet, Universitetet, i Tromsø, 9037 Tromsø

Norges Dykkerforbund, Ullevål Stadion, 0840 Oslo