Klage på Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven § 8 første ledd om avslag på søknad om bygging av hytte, Sæle gbnr 25/117, Øystre Slidre kommune

Klima- og miljødepartementet har i brev av den 16.desember 2014 opprettholdt Riksantikvarens vedtak om å ikke tillate bygging av hytte som vil medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredet kulturminne, et jernvinneanlegg, ved Yddin i Øystre Slidre kommune, med hjemmel i kulturminneloven § 8 første ledd.

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 4.juli 2013 om ikke å tillate bygging av hytte, Sæle gbnr 25/117, Øystre Slidre kommune etter kulturminneloven § 8 første ledd.

Klagen tas derfor ikke til følge.

I brev av 11.januar 2013 søkte Advokatforum ved advokat Jens Westly på vegne av grunneier (heretter kalt klager) om dispensasjon i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8, første ledd for bygging av hytte og adkomstvei som vil berøre automatisk fredete kulturminner, et jernvinneanlegg.

I medhold av kml § 8, første ledd, fattet Riksantikvaren vedtak 4.juli 2013 om ikke å tillate bygging av ny hytte som vil virke utilbørlig skjemmende på automatisk fredete kulturminner.

Riksantikvarens vedtak er påklaget i brev av 19.august 2013. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd siste setning.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Klima- og miljødepartementet ved brev av 20.mai 2014. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 4.juli 2013.

Klager har ved brev av 16.juni 2014 kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Det ble gjennomført befaring i saken den 29.september 2014 med klager, representanter for grunneier, Riksantikvaren, Oppland fylkeskommune, Kulturhistorisk museum, samt departementet til stede.

Klagers anførsler, jf brev av 19.august 2013

I brev av 19.august 2013 er klagen fremmet på følgende grunnlag:

Klager hevder at det hefter en rekke feil ved vedtaket, som at det bygger på feil faktum, at rettsanvendelsen er feil og at vurderingene er ensidige og at Riksantikvaren anvender for strenge vernekrav. Videre hevder klager at hensynet til søker er tilsidesatt, samt at det ikke er tatt hensyn til at kommunen i forslag til kommuneplan har lagt området ut til hyttebebyggelse.

Klager viser videre til Riksantikvarens begrunnelse for avslaget og har følgende anførsler:

  1. Id 148206 regnes som et anlegg fra vikingtid/middelalder
    Anlegget er ikke datert og klager mener derfor at vurderingen av det unike ved anlegget fremstår som ren spekulasjon.
  2. Riksantikvaren anser at en utbygging i tråd med søkers planer vil være egnet til å utilbørlig skjemme det aktuelle jernvinneanlegget
    Klager mener at Riksantikvaren har lagt feil lovforståelse til grunn ved at bygging av en hytte på denne tomten vil innebære utilbørlig skjemming etter bestemmelsen i kulturminneloven. Klager mener at dette innebærer en områdefredning i henhold til kulturminneloven §§ 19 og 20.
  3. En utbygging vil medføre at opplevelsen av kulturminnet blir redusert og taper karakter som synlig kulturminne i en meningsfull landskapssammenheng
    Klager viser til at anlegget ligger i skog og ikke har blitt oppdaget tidligere og det derfor ikke hittil har hatt noen opplevelsesverdi. Klager tilbakeviser videre at hyttebygging i området vil forringe denne opplevelsesverdien.
  4. Svært mange av de registrerte kulturminnene i Gravfjellet er skadet bl.a. [av] hogst
    Klager viser til opplysninger i kulturminneregistret Askeladden og mener at det er feil at bare tre andre jernvinneanlegg i området er intakte.
  5. Uheldig prosess. Tomteplassering
    Klager viser til at det var kommunen og jordskifteretten som avgjorde plasseringen av tomtene. Klager viser dessuten til at området i ny kommuneplan foreslås lagt ut til byggeområde for hytter og i kommunedelplan for Gravfjellområdet foreslås området lagt ut til hyttebebyggelse.
  6. Kulturminnenes verdi er høyere enn de private konsekvenser
    Klager bestrider at jernvinneanleggene i denne saken er spesielt viktige i vitenskapelig sammenheng og mener at dette ikke står i et rimelig forhold til kostnadene og konsekvensene ved å forby bygging.

 Klager viser dessuten til området nå er ryddet for kvist, samt at det er oppført ytterligere bebyggelse på gbnr 25/147, som oppfattes som forskjellsbehandling.

Riksantikvarens merknader, jf brev av 20.mai 2014

I brev av 20.mai 2014 har Riksantikvaren følgende merknader til klageanførslene:

  1. ID 148206 regnes som et anlegg fra vikingtid/middelalder
    Riksantikvaren viser til at spørsmålet om hvorvidt kulturminner er automatisk fredet beror på en faglig vurdering og kan ikke se at klager har fremført dokumentasjon som rokker ved kulturminnemyndighetens registrering av jernvinneanlegget som et automatisk fredet kulturminne. 
  2. Riksantikvaren anser at en utbygging i tråd med søkers planer vil være egnet til å utilbørlig skjemme det aktuelle jernvinneanlegget
    Riksantikvaren viser til at dette anlegget ikke er påvirket eller skadet av nyere tids virksomhet, i motsetning til svært mange andre kulturminner i nærområdet, og vurderes derfor å ha høy verneverdi. Det vises videre til at et jernvinneanlegg er et kulturminne med lav tålegrense dersom det skal kunne ivaretas som viktig kulturhistorisk kilde. Det vises dessuten til at loven åpner for en vurdering av utilbørlig skjemming utenfor kulturminnets sikringssone og at det er praksis for bruk av denne bestemmelsen i loven for å sikre tilstrekkelig rom rundt kulturminnet. Vurderingen av hva som innebærer utilbørlig skjemming er en kulturminnefaglig vurdering.
  3. En utbygging vil medføre at opplevelsen av kulturminnet blir redusert og taper karakter som synlig kulturminne i en meningsfull landskapssammenheng
    Riksantikvaren viser til at det aktuelle jernvinneanlegget er et av få uskadete i området og at den gjennomførte Lidar-scanningen i forbindelse med behandlingen av kommunedelplanen for Gravfjellet gjør at man har bedre forutsetninger for å hindre ytterligere konflikter.
  4. Svært mange av de registrerte kulturminnene i Gravfjellet er skadet bl.a. av hogst
    Riksantikvaren viser til det som er sagt ellers i saken.
  5. Uheldig prosess. Tomteplassering
    Riksantikvaren mener at kulturminnemyndighetene ikke kan tillegges ansvaret for de uheldige omstendighetene i saken og at det er de kulturminnefaglige vurderingene som har hatt avgjørende betydning, uavhengig av hvem som har ansvar for disse omstendighetene.
  6. Kulturminnenes verdi er høyere enn de private konsekvenser
    Riksantikvaren viser til at de kulturminnefaglige vurderingene er tillagt avgjørende vekt. Riksantikvaren viser i tillegg til at det finnes mulighet for justering av tomtene. Kulturminnemyndigheten har også avklart tidlig i saken hvor det kan bygges.

Riksantikvaren viser til at de ikke kjenner saken på gbnr 25/147, men mener at eventuelle feil som er gjort ikke kan få betydning for utfallet i denne saken.

Riksantikvaren anbefaler videre at grunneier, søker, kommunen og fylkekommunen i samarbeid finner akseptable tomtealternativer som ikke kommer i konflikt med kulturminner i området.

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev, jf brev av 16.juni 2014

I brev av 16.juni 2014 har klager følgende merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev:

  1. Datering
    Klager bestrider ikke at anlegget er et automatisk fredet kulturminne, men viser til at anlegget ikke er datert og mener at det har betydning for vurdering av om anlegget har spesiell interesse.
  2. Utilbørlig skjemming
    Klager ber departementet overprøve rekkevidden av begrepet utilbørlig skjemming og viser til at bestemmelsen i kulturminneloven ikke skal forstås slik Riksantikvarens lovforståelse legger til grunn. 
  3. Opplevelsen av kulturminnet blir redusert og taper karakter som synlig kulturminne i en meningsfull landskapssammenheng
    Klager mener at tiltaket vil fremme opplevelsen av kulturminnet ved at adkomst og synlighet vil bli forbedret.
  4. Svært mange av de registrerte kulturminnene i Gravfjellet er skadet bl.a. [av] hogst
    Klager viser til at det i Askeladden er informasjon om flere intakte jernvinneanlegg og at dette svekker behovet for vern.
  5. Uheldig prosess
    Klager mener det er usakelig å bruke som argument i saken at Oppland fylkeskommune avklarte et areal som ikke samsvarte med plasseringen av tomtene.
  6. Kulturminnenes verdi er høyere enn private konsekvenser
    Klager etterlyser interesseavveininger i vurderingen av konsekvensene av tiltaket.

Departementets merknader

Generelt

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf kml § 4.  Etter § 3 er det i utgangspunktet forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge mv… eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner.  Etter kml § 8 første ledd må den som ønsker å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner på en slik måte som nevnt i § 3 søke særskilt om dette. Etter kml § 8 første ledd er Riksantikvaren gitt myndighet til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen.

De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. 

Synet på hva som bør tas vare på har endret seg i løpet av de siste tiår, og henger sammen med både faglige og politiske prioriteringer i samtiden. Tidligere var vern av enkeltstående objekter det viktigste innsatsområdet i kulturminneforvaltningen. I dag legges det imidlertid større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer med vekt på hvordan enkeltobjekter kan bevares i en meningsfylt sammenheng.                                                                                   

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagebehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Til saken

Departementet vil innledningsvis bemerke at det er beklagelig at denne saken har tatt svært lang tid og at uheldige omstendigheter har bidratt til at saken ikke har funnet sin endelige løsning.

I denne saken er spørsmålet om tiltaket vil medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kml § 3 første ledd. Slike tiltak er ikke tillatt uten at det foreligger tillatelse etter kml § 8 første ledd.

Forståelsen av begrepet utilbørlig skjemming i kml må ses i sammenheng med lovens formål om å ivareta kulturminneressursene for nålevende og fremtidige generasjoner. Loven gir ingen konkret anvisning på hvordan noe skal anses som utilbørlig skjemmende, men må forstås dit at det i utgangspunktet ikke er ulovlig med tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner, dvs vil kunne virke skjemmende på kulturminnet. Det er tiltaket eller summen av alle de planlagte tiltakene som påvirker de automatisk fredete kulturminnene som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Etter en faglig vurdering kan disse tiltakene ha en virkning på kulturminnene som innebærer at lovens krav om utilbørlighet er til stede.

Det er forvaltningspraksis knyttet til lovens begrep utilbørlig skjemming siden kulturminneloven ble vedtatt i 1978 som gir innhold til bestemmelsen. Det er kulturminnets kvaliteter knyttet til beliggenheten og topografien i området, sammenholdt med tiltakets karakter, som ut fra en faglig vurdering er avgjørende for hvor vidt bestemmelsen i loven kommer til anvendelse.

Loven åpner dessuten for at man i det enkelte tilfelle vedtar en videre sikringssone enn det loven automatisk hjemler i § 6 eller freder et område omkring et fredet kulturminne for å ivareta virkningen av det i miljøet, jf kml § 19. Det må etter departementets syn vurderes konkret i den enkelte sak hvilken hjemmel som det er korrekt å anvende.

Ved selvsyn fikk departementet på befaringen vurdert tomtens størrelse i forhold til kulturminnets beliggenhet. I tillegg fikk departementet se de dårligere bevaringsforholdene for de øvrige, nærmeste jernvinneanleggene. I denne saken legger departementet avgjørende vekt på kulturminnets faglige kvaliteter og den relativt sett uforstyrrete beliggenheten. Dette ble faglig godt underbygget ved Kulturhistorisk museums redegjørelse på befaringen. Departementet har full forståelse for at de oppståtte forholdene oppleves som uforskyldt, men legger vekt på at plasseringen av hytte på alternativ tomt i området kan løses uten at det kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Departementet kan ikke se at henvisningen til Høyesterett i brev av 16.juni 2014 har relevans for saken da det kun fastslås at det er hjemmel for fastsetting av særskilt sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne.

Når det gjelder de øvrige anførslene i saken, viser departementet til Riksantikvarens merknader ovenfor og har ikke noe å bemerke til Riksantikvarens faglige vurderinger.

Ut over det som fremgår ovenfor har departementet ikke noe å bemerke til Riksantikvarens lovforståelse og skjønnsmessige vurdering av saken.

Departementet kan heller ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket jf forvaltningsloven § 41.

Departementet vil avslutningsvis bemerke at kommunens manglende kvalitetssikring av det kartgrunnlaget som har ligget til grunn for makeskiftet har hatt avgjørende betydning for utfallet av saken og mener at det er naturlig at Øystre Slidre kommune søker å rette opp den feilen som er oppstått.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 4.juli 2013 om ikke å tillate bygging av hytte, Sæle gbnr 25/117, Øystre Slidre kommune etter kulturminneloven § 8 første ledd.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Benedicte Boye (e.f.)
fagdirektør

Ronny Henriksen
seniorrådgiver 

Kopi:
Riksantikvaren
Oppland fylkeskommune
Kulturhistorisk museum
Øystre Slidre kommune