Klage på Riksantikvarens vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra kulturminneloven § 8, Heggen kirke i Modum kommune, Buskerud fylke

Heggen kirke er en middelalderkirke fra rundt 1200 –tallet og er dermed automatisk fredet i medhold av kml. § 4. Kirken ligger i Modum kommune (Buskerud fylke). Kirkevergen i Modum kommune søkte Riksantikvaren om permanent fjerning av kirkebenker foran i kirken som skulle erstattes med løse stoler. Bakgrunnen for søknaden var plassmangel under kirkens aktiviteter og arrangementer. Riksantikvaren avslo søknaden med blant annet den begrunnelse at det er mulig å gjøre tilpasninger i kirken uten å gjøre store inngrep som å permanent fjerne benkene. Miljøverndepartementet opprettholdt Riksantikvarens vedtak da departementet vurderte hensynet til middelalderkirkens tålegrense for å veie tyngre enn kirkens plassbehov.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 4.2.2010 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 17.12.2009  vedr avslag på søknad om dispensasjon fra kulturminneloven § 8. Departementet viser videre til Riksantikvarens saksfremstilling og oversendelse datert 21.12.2010.

Miljøverndepartementet var på befaring i Heggen kirke, den 18.1.2011. Med på befaringen var representanter for klager og Riksantikvaren.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken. Departementet kan ikke se at det foreligger grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak, da hensynet til middelalderkirkens tålegrense må veie tyngre enn behovet kirken har i dag.

Klagen tas ikke til følge.

Sakens bakgrunn

Kirkens historiske bakgrunn
Heggen kirke er en steinkirke fra middelalderen (rundt 1200-tallet) som opprinnelig ble bygget i romansk stil og senere utviklet til korskirke i perioden 1697 – 1725. Kirken fikk et nytt korsparti i 1832 som ble utvidet mot vest i 1878. Av eldre inventarelementer i kirken er altertavlen og prekestolen fra ca. 1700 – tallet. Videre har kirken den eldste norske kopi av Leonardo da Vincis nattverden (fra ca 1840). Kirkebenkene ble fornyet og malt i 1840. Benkene ble restaurert i 1928 i forbindelse med restaureringen av kirken generelt. Kirken ble også restaurert i 1996. På kirkegårdens østre del er det oppført et gravkapell fra begynnelsen av 1900-tallet. 

Hjemmelsgrunnlag
Alle middelalderkirker er automatisk fredet i medhold av kulturminneloven (kml) 4 bokstav a. Videre følger det av kml § 3 at ingen må, uten at det er lovlig etter kml § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne. Dersom noen ønsker å sette i gang tiltak som kan virke inn på et kulturminne slik som nevnt i kml § 3, må det innhentes tillatelse eller dispensasjon, i medhold av kml § 8 første ledd. Det er Riksantikvaren som avgjør om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes.

Saksgangen
I 1995 fikk Modum kirkelige fellesråd tillatelse av Riksantikvaren til å gjøre de forreste benkene i kirken flyttbare under forutsetning av at benkene kun ble midlertidig fjernet ved spesielle arrangementer, jf vedtak av 20.4.1995. I 2001 ble det søkt om å fjerne en benk permanent bak i kirken, i tillegg til flere benker foran i kirken som var gjort løse. Det ble søkt om å ha løse stoler som erstatning for benkene foran i kirken. Riksantikvaren avslo søknaden, jf. vedtak av 10.9.2001, med begrunnelse at fjerning av to eller flere benker foran i kirken på permanent basis, resulterte i et uheldig tomrom. Dette fordi benkene er en viktig del av kirkens interiør. Riksantikvaren kunne av samme grunn ikke tillate fjerning av benk bak i kirken.

På tross av dette ble Riksantikvaren i 2008 gjort oppmerksom på at de forreste benkeradene var permanent fjernet og erstattet med stoler. Benkene ble oppbevart i gravkapellet. Etter henvendelse til kirkevergen i Modum kommune, ble forholdet bekreftet og Riksantikvaren sendte den 2.10.2008 et brev til Modum kirkelige fellesråd hvor de presiserte:

Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminneloven til flytting av de fremste benkene i Heggen kirke ved spesielt plasskrevende arrangementer, som for eksempel konserter. Ut over denne type arrangementer skal kirkebenkene i Heggen kirke ikke flyttes. Når arrangementet er avsluttet, skal benkene settes tilbake på plass. Kirkevergen i Modum hevder at benkene ikke er fjernet permanent. Imidlertid er en oppbevaring av benkene i gravkapellet over lengre tid ikke i tråd med Riksantikvarens vedtak av 10. september 2001. Å flytte benkene fram og tilbake mellom kirkekommet og gravkapellet kan føre til unødig slitasje og skader på benkene. Riksantikvaren ber derfor om at kirkebenkene heretter settes til side i kirkerommet mens arrangementet pågår”.    

Deretter mottok Riksantikvaren en søknad fra kirkevergen i Modum kommune, datert 19.12.2008, om permanent fjerning av kirkebenkene foran i kirken med forslag om oppbevaring i kirkekapellet. Vedlagt medfulgte brev fra Teknisk etat – Brannvesenet, datert 28.11.2008 som sier at en plassering av benkene i kirkens gangpassasje ikke tillates, jf. teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) § 7-27. Dette fordi innredning i en branncelle ikke skal vanskeliggjøre rømning i fluktveier og av den grunn skal gangpassasje mellom benkerader ha en minimumsbredde på 1,2 m. Søknaden ble avslått av Riksantikvaren, jf. vedtak av 17.12.2009, og deretter påklaget av kirkevergen i Modum, jf. klagebrev 4.2.2010. Klagesaken er oversendt fra Riksantikvaren 21.12.2010 for endelig behandling i departementet.

Klagers anførsler, jf. klagebrev datert 4.2.2010

Klager viser til at det er gjennomsnittlig 70 begravelser i året i Heggen kirke. Under begravelser må pårørende med rullestol eller ganghjelpemidler henvises til stol i midtgangen lenger bak i kirken når de fastmonterte benkene står fremme. Dette er uheldig både av hensyn til pårørende og av branntekniske hensyn. Klager viser til at pr. i dag plasseres en kiste under begravelse i partiet mellom stolradene som erstatter benkene. Her er bredden mellom benkene 180 cm, mens bredden på en kiste er 60 cm eller 85 cm. I tillegg går det bort 10-12 cm til drapert teppe over katafalk (forhøyning som kisten står på). Dette gir en passeringsmulighet på 40 – 50 cm på hver sin side av kisten. En rullestol har bredde på 60 cm og kan dermed ikke passere. En pårørende i rullestol eller med rullator vil derfor måtte sitte i midtgangen i en av korsarmene og dermed bli sittende alene under seremonien. Videre blir det vanskelig for pårørende i rullestol å ta avskjed med den avdøde. I tillegg må presten stå i midtgangen og dermed hindre fri sikt til alter og altertavle. Stoler i stedet for benker gjør at man kan fjerne enkeltstoler for å gi adgang og verdig plassering av nærmeste pårørende som er rullestol- eller rullatorbruker. Dette er ikke mulig ved permanent tilbakesetting av benkene. Når benkene er montert er det samtidig så trangt mellom disse og kisten at det vanskeliggjør en evakuering i tilfelle brann. Klager viser til brannmyndighetenes krav om at gangpassasjen mellom benkeradene må ha en minimumsbredde på 1,2 m. Det er et generelt funksjonskrav at innredningen i en branncelle ikke må vanskeliggjøre rømning. Brannmyndighetenes krav vil ikke bli ivaretatt ved gravferdsseremonier i kirken, som konsekvens av Riksantikvarens vedtak. Klager avslutter vedrørende dette forholdet med at dagens løsning der benkene er erstattet med stoler, som med stor respekt er tilpasset kirkens historiske uttrykk, er en god løsning for at gravferder skal kunne gjennomføres med verdighet uansett funksjonsnivå hos den nære pårørende.

Klager har i sin søknad av 19.12.08. ytterligere påpekt at det i løpet av et år er ca. 45 gudstjenester i kirken med snitt 140 deltakere på hver gudstjeneste. I halvparten av disse gudstjenestene er det kor eller andre plasskrevende faktorer som gjør at en har behov for å fjerne benkene foran. Videre avholder kirken omtrent 10 konserter i løpet av året. Kirken er på mange måter veldig sentral og etterspurt også i forbindelse med vigsler, dåp etc. Under disse arrangementene er alterområdet stedet hvor seremonier utføres og hvor kor eller lignende står. Når benkene er plassert, blir det begrenset med plass for disse. Klager anfører i denne sammenheng at det å fortsette med å bære benkene ut og inn gir stor slitasje på disse og personell.

Riksantikvarens vurdering, jf. oversendelse datert 21.12.2010

Riksantikvaren er av den oppfatning at bruk av løse stoler i kirkerommet vil gi et noe uryddig preg som svekker virkningen av arkitekturen i kirkerommet. De manglende benkene fører til at de stramme linjene langs midtgangen blir brutt, disse er også viktige elementer for å gi de kirkelige seremoniene en høytidspreget stemning. I Heggen kirke, hvor benkevangene har påskrevne navn, utgjør benkene en viktig historisk dimensjon. Plassforholdene i kirken samsvarer med situasjonen i svært mange andre norske kirker. Riksantikvaren kan ikke se at de originale benkene umuliggjør gjennomføringen av gravferdsseremonier.

Riksantikvaren anfører at de har forståelse for at man ønsker å legge til rette for rullestolbrukere i kirken. Det er et overordnet mål for Riksantikvaren at det blir lagt til rette for tilgjenglighet for alle, også i kirker. Allikevel må alle tiltak som blir gjort, ligge innenfor kirkens tålegrense, også sett i forhold til kulturminneverdiene. Man må arbeide for å finne løsninger som er mest mulig skånsomme for bygningen. Riksantikvaren er av den oppfatning at det er fullt mulig å gjøre tilpasninger for rullestolbrukere i Heggen kirke uten å gjøre store inngrep som nå er gjort på tvers av Riksantikvarens vedtak.

Riksantikvaren har ikke funnet grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket av 17.12.2010 etter forvaltningsloven § 33 andre ledd, første punktum.

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner jf. kml §§ 3 og 8. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Riksantikvaren er gjennom Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven gitt myndighet etter kml § 8 første ledd til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen.

Til saken

Miljøverndepartementet er i hovedsak enig i Riksantikvarens vurdering. Departementet mener hensynet til byggets tålegrense må veie tyngre enn behovet kirken har i dag. Departementet er samtidig opptatt av at kulturminner, blir holdt ”levende” og blir tatt i bruk så langt det lar seg gjøre. Heggen kirke er et nasjonalt kulturminne som bør være tilgjenglig og tilrettelagt for allmennheten. Allikevel må tilpasninger i forhold til behovet som hele tiden vil øke i takt med tiden, være innenfor kirkens tålegrense.

Departementet er videre med grunnlag i befaring, den 18.1.2011, enig med Riksantikvaren i at de stramme linjene langs midtgangen blir brutt når benkene er fjernet. Benkene har en klar plassering og må sees i sammenheng med og som en del av helhetsinntrykket man får av kirken.  Departementet viser til at benkene har en historisk verdi slik de er plassert. Det vises til gårdsnavnene på benkevangene som ble påført for å markere at ”almuen” ble kirkeeiere, rundt år 1830. En permanent fjerning av benkene erstattet med stoler, forringer både den estetiske og den historiske lesbarheten til kirken i sin helhet.

Plassforholdene i Heggen kirke samsvarer med situasjonen i mange andre norske kirker, spesielt middelalderkirker. Riksantikvarens praksis når det gjelder dispensasjon fra kml § 3 i medhold av lovens § 8 for tiltak på eller i middelalderkirker, har generelt vært restriktiv. Departementet viser likevel til at Riksantikvaren, både i oversendelsesbrevet og under befaringen, har gitt uttrykk for vilje til å vurdere alternative løsninger for å imøtekomme kirkens behov.

Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr. 100)

Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft 1.7.2009.

Vedtaket berører ikke naturmangfoldlovens formål jf. nml § 1 eller virkeområde jf. nml 3 i og med at saken gjelder fast inventar inni kirken.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken. Departementet kan ikke se at det foreligger grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak, da hensynet til byggets tålegrense må veie tyngre enn behovet kirken har i dag.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen


Elisabeth Platou (e.f.)
Avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed 
Rådgiver

Kopi:
Riksantikvaren, Dronningens gate 13, postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Tunsberg biskop, Håkon Vs gate 1, 3116 TØNSBERG
Bjørn Greaker, Klungveien 6 b, 3360 GEITHUS