Klage på Riksantikvarens vedtak om fredning etter kulturminneloven § 15. Thorvald Meyers gate 59, gnr. 228 bnr. 500, Hallèngården i Oslo kommune

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Hallèngården, i Thorvald Meyers gate 59, er en tre etasjers murbygning fra 1880. Fra 1930 og frem til 2002, drev Ulf Hallèn klesbutikk i bygget. Samme år overtok Thorstein Thune eierskap til bygget. På grunn av byggets arkitektoniske og historiske verdi ble bygningens eksteriør og interiør midlertidig fredet av Byantikvaren i 2004. I 2008 fattet Riksantikvaren vedtak om permanent fredning. Vedtaket ble påklaget av Thorstein Thune som var uenig i selve grunnlaget for og omfanget av fredningen. Saken ble sendt over til Miljøverndepartementet for endelig behandling. Departementet så behov for en ny gjennomgang av fredningsomfanget. Etter en ny vurdering anbefalte Riksantikvaren å frafalle fredning for enkelte inventarelementer siden disse enten var skadet eller helt forsvunnet. Departementet opprettholdt fredningsvedtaket for bygningens eksteriør og interiør, med unntak av enkelte av inventarelementene.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev datert 4.8.2008 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 10.7.2008 om fredning av Thorvald Meyers gate 59 (Hallèngården). Klagen er avgitt innenfor klagefristen i forvaltningsloven (fvl) § 29.

Riksantikvaren sendte saken over til Miljøverndepartementet den 16.7.2010. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 10.7.2008.

Miljøverndepartementet har vært på befaring i saken, den 19.11.2010 og 16.12.2011. Med på befaringene var klager, klagers advokat, representanter fra Riksantikvaren og Byantikvaren (19.11.10).

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken, og har konkludert med at Riksantikvarens vedtak om fredning av 10.7.2008 i all hovedsak opprettholdes med unntak av følgende inventarelementer: reol i hjørne ved bislag (J), reol mot sør i nordre vindusparti (K), innrammet speil (O) og hyllereol (V) jf Riksantikvarens inventarliste fra 2005.

Bakgrunn for saken

Halléngården er en tre etasjers murbygning fra 1880 og ligger i Thorvald Meyers gate 59 ved Olaf Ryes plass i Oslo. Bygningen har navn etter Ulf Thorleif Hallén som kjøpte hjørnegården i 1930 og drev en klesbutikk i bygget.

Interiøret i forretningen ble registrert i 1992 som del av Fortidsminneforeningens samlede registrering av bevaringsverdige forretningslokaler i Oslo. Riksantikvaren vurderte også eiendommen i sitt prosjekt for vern av det 20. århundres arkitektur, som startet i 1991. Hallèngården med butikkinteriøret ble da funnet fredningsverdig, men fredningssak ble på det tidspunktet ikke igangsatt.

Byantikvaren har siden den gang vært oppmerksom på lokalenes høye kulturhistoriske verdi. Etter 1999 pågikk det en dialog med eier Ulf Hallèn med formål å frede lokalene. Byantikvaren prioriterte ikke oppstart av fredningssak så lenge Ulf Hallèn drev lokalene på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene var godt ivaretatt. I perioden etter 1999 bisto Byantikvaren blant annet med støtte til teknisk vurdering av fasadearbeider og dialog med andre myndigheter i forbindelse med krav til fornyelse av det elektriske anlegget.

Eiendommen ble overdratt fra Ulf Hallèn til Thorstein Thune i 2002. Etter tips fra publikum ble Byantikvaren gjort oppmerksom på at det var påbegynt ombyggingsarbeider i lokalene. Etaten vedtok midlertidig fredning av bygningen med hjemmel i kulturminneloven den 2.6.2004. Den midlertidige fredningen omfattet i tillegg butikkinteriøret i første og andre etasje inklusiv bakrom, alt fast og løst inventar, som møblement, lysarmatur, speil etc.

Det midlertidige fredningsvedtaket ble påklaget av Advokatfirmaet Foss Brynildsen DA på vegne av Thorstein Thune den 29.9.2004. Riksantikvaren opprettholdt Byantikvarens vedtak i brev av 2.12.2004.

Etter søknad fra H&M, som gjennom avtale med Thorstein Thune ønsket å drive klesbutikk i lokalene, ga Byantikvaren dispensasjon fra det midlertidige fredningsvedtaket for enkelte tiltak 16.6.2004. Videre ble det den 9.7.2004 etter søknad fra Thorvald Meyers gate 59 AS, gitt dispensasjon for ytterligere tiltak.  Thorvald Meyers gate 59 AS søkte på nytt om dispensasjon. Søknaden ble avslått jf. vedtak av 7.12.2005. Bakgrunnen for dispensasjonene som ble gitt, var å ivareta lokalenes brukbarhet som butikk.

Byantikvarens vedtak om midlertidig fredning ble fulgt opp med igangsetting av ordinær fredningsprosess etter kml § 22. Forslaget ble sendt over til Riksantikvaren, som den 10.7.2008 fattet vedtak om fredning med hjemmel i kml § 15. Vedtaket ble påklaget av Thorvald Meyers gate 59 AS 4.8.2008. Klagen er oversendt Miljøverndepartementet til behandling med Riksantikvarens ekspedisjon datert 16.7.2010. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak.

Klagers anførsler, jf. brev datert 4.8.2008

Klager, Thorvald Meyers gate 59 AS, anfører at fredningsvedtaket bygger på og inneholder faktiske feil og mangler. Klager viser til at det i 2004 og 2005 ble søkt om og innvilget flere dispensasjoner vedrørende butikkinteriøret. Tiltakene ble gjennomført og etter dette gjenstår det ikke mer enn 20 – 25 % av det opprinnelige butikkinteriøret. Klager påpeker at deler av interiøret også er frigitt underveis.

Videre anfører klager at deler av interiøret er uoriginalt, delvis revet eller skadet fra tidligere og at det som følge av innbrudd også er blitt noe redusert. I tillegg er det en uenighet om hvorvidt det utover dette, faktisk også er gitt flere dispensasjoner til nødvendige ombygninger og tilpasninger bl.a. som følge av helt nødvendige tekniske installasjoner.

Saken er i følge klager, beheftet med flere forhold av inhabilitet, saksbehandlingsfeil og myndighetsmisbruk. Klager mener at det også foreligger ny dokumentasjon på flere av de nevnte forhold.

Riksantikvarens merknader

Riksantikvaren viser til at registreringen av inventarelementene er basert på fotodokumentasjon utført i forbindelse med utarbeidelse av forslag til fredning i juni 2004. Registreringen er gjennomført uten befaring fordi Byantikvaren ikke fikk adgang til eiendommen. Samtidig viser Riksantikvaren til at fotografier tatt av Riksantikvaren under befaring den 25.11.2004, er supplert av historisk bildemateriale fra den gang butikken var i drift.

På det tidspunktet vedtak om midlertidig fredning ble fattet, var interiøret i god stand. Eier har ansvaret for å ivareta inventaret på en forsvarlig måte. Dispensasjonene som tillot midlertidig flytting av fredet inventar ble nettopp gitt for å beskytte inventaret mot skader i den tid det skulle foregå bygningsarbeider. Den fysiske tilstanden er ett av flere momenter når fredning blir vurdert.

Det har blitt benyttet muntlige kilder under registreringen av elementene som står på inventarlisten. De muntlige kildene var i familie med nå avdøde Ulf Hallèn. Disse har etter Riksantikvarens vurdering, gitt objektiv beskrivelse av innholdet av de interiørelementer som fantes i lokalet. Registreringen er supplert med opplysninger hentet fra en rekke kilder, jf kildereferanser i registreringsrapporten. Riksantikvaren konkluderer med at registreringen som ble gjort i forbindelse med fredningen, gir en god beskrivelse av de kulturhistoriske kvaliteter som Thorvald Meyers gate 59 representerer.

Befaring 25.11.2004 ble gjennomført sammen med styreleder i forbindelse med klage på vedtak om midlertidig fredning og søknad om dispensasjon. Siktemålet med befaringen var å vurdere ønsket om å fjerne eller flytte enkelte faste inventarelementer med tanke på butikkdrift. Videre viser Riksantikvaren til vedtak om midlertidig fredning hvor det er presisert at butikkinteriøret har svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. I det endelige fredningsvedtaket heter det at ”formålet med fredningen av butikkinteriøret er å sikre et unikt butikklokale preget av funksjonalisme og art deco, hovedsakelig designet av arkitekt Ole Sverre”.

Riksantikvaren viser i denne sammenheng til at de ikke gjennomførte flere befaringer før vedtak om fredning den 10.7.2008. Byantikvarens dispensasjon 16.6.2004 om midlertidig å flytte fredet inventar for forsvarlig oppbevaring, ble gitt på vilkår om at Thorvald Meyers gate 59 AS la frem en detaljert liste over elementer som ble tatt ut og hvor de ble lagret. Slik liste er ikke sendt Byantikvaren eller Riksantikvaren. Da Riksantikvaren var på befaring den 11.6.2010 var kun ett stoffbord i 2. etasje og en glassmonter i 1. etasje på plass i lokalet. På spørsmål om de enkelte fredete inventarene i henhold til listen, ble det opplyst fra Thorstein Thune at disse ble oppbevart på loftet i bygningen. Riksantikvaren tilbakeviser klagers påstand om at vedtaket bygger på mangelfull saksutredning og feil fakta og opprettholder fredningsvedtaket.

Vedrørende klagers anførsel om at fredningen bygger på uriktige forutsetninger mht hva som oppnås med denne, viser Riksantikvaren til sin faglige begrunnelse for fredningen. Denne er særlig relatert til interiørets, herunder inventarets, detaljering i ren art deco stil. Eksteriørmessig er stilen også representert. Stileksemplene av denne type er sjeldne og av nasjonal kulturminneverdi. Ettersom Hallèngården i denne sammenheng er svært sjelden, både når det gjelder interiører og eksteriør, er det særdeles viktig at alle disse stilelementene holdes intakte. Bygningen som kulturminne er av vesentlig nasjonal verdi.

Riksantikvaren tilbakeviser klagers anførsel om at fredningen bygger på uriktige forutsetninger i forhold til konsekvensene for eier, og at potensielle leietakere skremmes fra å inngå avtale. Thorvald Meyers gate 59 ligger i et attraktivt handelsområde på Grünerløkka. Riksantikvaren mener det vil la seg gjøre å finne frem til løsninger for å drive moderne forretningsdrift i innenfor de rammer som fredningen setter. Riksantikvaren ønsker tett dialog med eier om bygningsteknisk rådgivning og om eventuelle tiltak som kan sikre fremdrift slik at lokalene igjen kommer i bruk. Eier er opplyst om at han er berettiget til å søke om tilskudd for å gjennomføre antikvarisk vedlikehold og istandsetting.

Riksantikvaren tilbakeviser anførsel om at saksbehandlere hos Riksantikvaren har vært inhabile i saken.

Klagers kommentarer til Riksantikvarens oversendelses datert 12.1.2011

Klager representert ved Advokatfirmaet Hjort DA, har kommentert Riksantikvarens oversendelse.

Klager er uenig med Riksantikvaren i at Byantikvaren ikke fikk adgang til lokalene i forbindelse med registreringen av inventarelementene i 2004. Dette er helt ny opplysning for klager og kan ikke gjenfinnes i fredningsdokumentene. Klager viser til at det under befaring 19.11.2010, ble bekreftet av Byantikvaren at registreringen av inventarliste ble gjennomført uten at det ble bedt om tilgang til lokalene.

Klager er uenig med Riksantikvaren i at registreringen gir en dekkende beskrivelse av de kulturhistoriske kvaliteter som eiendommen representerer i dag. Spørsmål om vilkårene for permanent fredning er oppfylt, hva som skal inngå i fredningen og om formålet med fredningen oppnås, må vurderes ut i fra hvordan lokalet fremstår på tidspunktet for permanent fredning, og ikke med utgangspunkt i en feilaktig registrering.

Klager utdyper sin anførsel ved å vise til at den fotodokumentasjon som stammer fra perioden butikken var i drift ikke er et representativt grunnlag for eiendommens beskaffenhet på fredningstidspunktet. Heller ikke opplysninger innhentet fra de muntlige kildene gir et riktig bilde. De aktuelle personene hadde ikke oppdatert kunnskap om butikklokalene i 2005 på grunn av langvarig konflikt med avdøde Ulf Hallèn.

Videre viser klager til at inventaroversikten som ble utarbeidet i forbindelse med registreringen også inneholder inventar som dels ikke var i lokalet på tidspunktet for den midlertidige fredningen, og dels senere er tillatt revet eller fjernet etter dispensasjon. Det er således i hovedsak tilstrekkelig å vise til de redegjørelser for inventaret som ble gitt av klageren under befaringen (den 19.11.2010). Vurderingen kan ikke skje med utgangspunkt i inventaroversikten som fredningsvedtaket viser til eller bygger på.

Riksantikvaren synes i sitt oversendelsesbrev å ha lagt til grunn at butikklokalets inventar kan suppleres med fredet inventar som per i dag er lagret utenfor butikklokalet og at en slik tilbakeføring i tilstrekkelig grad vil underbygge en fredning. Riksantikvarens forutsetning på dette punkt er både faktisk og rettslig feil. Det er videre ikke riktig at eier har bekreftet at de enkelte fredete inventarene i henhold til listen ble oppbevart på loftet, slik det står i Riksantikvarens oversendelsesbrev. Thorstein Thunes uttalelser var ikke knyttet opp til inventerlisten, men til at inventar som var i behold og befant seg i lokalet på tidspunktet for den midlertidige fredningen var lagret på loftet. Det gjelder inventar som senere er tillatt tatt ut eller frigitt av kulturminnemyndighetene. Både den begrensede mengden inventar som står igjen og omstendigheter rundt dette inventaret gjør at verneverdien av lokalet i dag er liten.

En del inventarelementer er beskadiget, mens andre er tillatt bygget om. Videre vil installasjon av tekniske anlegg lede til en vesentlig ombygging av visse inventarelementer. Klager viser til at når en vesentlig ombygging forutsettes for å kunne ta i bruk butikken, så vil noe av hensikten med bevaringen av denne bortfalle.

Inventar som i fredningsvedtaket er forutsatt tilbakeført anfører klager er tillatt tatt ut av lokalet, enten gjennom skriftlige dispensasjoner eller gjennom muntlige tillatelser gitt under befaringer. I tillegg kommer at enkelte er skadet eller stjålet og således er ikke i behold. At lokalet slik det fremstår i dag, er i samsvar med tillatelser gitt av kulturminneforvaltningen ble presisert av Thune under befaringen 19.11.2010, og bekreftet av Byantikvaren.

Klager påpeker at det ikke er grunn til å ta vare på beskadigete elementer i en moderne butikkdrift. Mange av elementene er uoriginale da de er erstattet med nytt materiale. Mange av elementene som er flyttet ut av butikken er såpass beskadiget at de ikke kan tilbakeføres. Disse kan ikke tjene som selvstendige elementer i et butikklokale i drift og således underbygge lokalets fredningsverdi.

Klager anfører avslutningsvis at veldig lite av det opprinnelige og originale inventaret er i behold. Lokalet har slik det i dag fremstår, ikke en nasjonal verneverdi. Formålet med fredningen oppnås dermed ikke gjennom vedtaket. Samtidig vil ytterligere ombygninger av inventaret være uunngåelig hvis lokalet skal tas i bruk til moderne butikkdrift. Lokalet vil mest sannsynlig stå ubrukt med de økonomiske konsekvenser dette har for klager. Lokalet vil således heller ikke bli tilgjengelig for allmennheten gjennom butikkdrift slik intensjonen bak fredningen er. Klager har gjennomgående prøvd å skaffe leietakere til lokalet, men lokalets størrelse og den bruk som er lovlig per i dag (butikkdrift,) vil i utgangspunktet redusere kretsen av potensielle leietakere vesentlig. Fredningsvedtaket kommer i tillegg. Kretsen av potensielle leietakere er begrenset til store aktører innen klesbransjen. Denne gruppen er kontaktet i tilnærmet full bredde med sikte på utleie, uten hell. Fredningen slik den ser ut i dag, fremtvinger søknad om bruksendring for å få eventuelle leietakere som kan drive annen virksomhet enn butikkdrift. Dette har klager vanskeligheter for å se er intensjonen bak fredningen av butikkinteriøret.

Klager fastholder begjæringen om at fredningsvedtaket av 16.7.2008 oppheves. Subsidiært at fredningsvedtakets omfang begrenses. 

Riksantikvarens reviderte vurdering

På bakgrunn av klagers anførsler om de fredete elementenes faktiske tilstand, ba departementet Riksantikvaren om en ny gjennomgang av registreringen foretatt i 2004. Hensikten var å se på om det faglige antikvariske grunnlaget for fredningen fortsatt er tilstede, jf brev av 28.9.2011. I denne sammenheng ble det foretatt en ny befaring av lokalene, den 16.12.2011, der også klager deltok. På grunnlag av gjennomgangen som ble gjort under befaringen, har Riksantikvaren foretatt en revidert vurdering i brev av 2.3.2012.


Grunnlaget for fredningen av lokalet med inventarelementer:

Riksantikvaren viser til at det i fredningssaker utarbeides en kulturhistorisk registreringsrapport. Et slikt arbeid baserer seg på tilgjengelige og relevante kilder som bl.a. arkivopplysninger, eldre og nyere fotografier samt muntlige kilder.

Riksantikvaren har i gjeldende sak brukt dokumenterbare skriftlige kilder, film, fotomateriale og relevante muntlige kilder som grunnlag for den antikvariske vurderingen av lokalet og inventarelementene. Riksantikvaren fastholder at de utførte registreringene med inventarlisten gir et riktig bilde av kulturminneverdien i

Thorvald Meyers gate 59 på tidspunktene for vedtak om midlertidig fredning i 2004 og permanent fredning den 10.7.2008.

Vurdering av de ulike inventarelementenes fredningsverdi:

Etter en revidert gjennomgang konkluderer Riksantikvaren med at fredningen av enkelte inventarelementer ikke lenger kan opprettholdes da disse faktisk ikke eksisterer. Dette gjelder reol i hjørne ved bislag (J), reol mot sør i nordre vindusparti (K), innrammet speil (O) og hyllereol (V). Riksantikvaren opprettholder imidlertid fredningen for de øvrige inventarelementene. Selv om flere av dem er skadet, kan de repareres uten å miste sin antikvariske verdi.

Skadene er etter Riksantikvarens oppfatning påført etter fredningsvedtakene. Vurderingen som Riksantikvaren har gjort er en sammenligning mellom elementenes tilstand observert på befaringen den 16.12.2011 og tidligere registreringskilder og registrering av 2004.

Riksantikvarens bekymring vedr byggets tilstand

Riksantikvaren har foretatt en ny vurdering av byggets innvendige og utvendige tilstand. Gårdens fasader mot Olaf Ryes plass og Thorvald Meyers gate har store vedlikeholdsmangler. Vannlekkasje har medført omfattende fuktskader både i interiøret og i fasadene, særlig på nordsiden av glasskarnappet osv. Gårdens antikvariske kulturminneverdi er fortsatt tilstede. Tilstanden skyldes eiers manglende vedlikehold og tilsyn.

Innvendig er det flere skader som følge av demontering og hærverk, disse kan imidlertid utbedres. Riksantikvaren påpeker at det er eiers ansvar å sikre at fredete byggverk og inventar ikke blir skadet. Det er også eiers ansvar å rapportere til Riksantikvaren og eventuelt anmelde hærverk på sin eiendom, noe som ikke er blitt gjort i dette tilfelle.

Riksantikvarens merknader vedr bruk av lokalene til butikkdrift

Klager hevder at moderne butikkdrift vil medføre langt større inngrep i lokalet enn hva Riksantikvaren legger til grunn. Riksantikvaren mener at det vil det være mulig å finne løsninger som ikke forringer formålet med fredningen.

Departementets merknader

Klagesaksbehandlingen i departementet har tatt lenger tid enn vanlig. Dette skyldes bl.a. sakens kompleksitet, departementets behov for innhenting av ytterligere opplysninger fra Riksantikvaren samt behov for en tilleggsbefaring i desember 2011. Etter anmodning fra klager har departementet også utvidet fristen for kommentarer til Riksantikvarens oversendelse, fra 16.7.2010 til 12.1.2011. På grunn av sykdom på klagers side har befaringene funnet sted senere enn opprinnelig planlagt.  

Til saken

Hovedproblemstillingene i klagesaken er grunnlaget for fredningen og fredningsomfanget.

Grunnlaget for fredningen:

Riksantikvaren har gjennom sitt vedtak fredet Halléngården, dvs bygningen med eksteriør og interiør. Inventarelementer, opplistet i eget dokument, omfattes også av fredningen. Grunnlaget for fredningen er at bygningen er et unikt butikklokale i art deco stil. Bygningens eksteriør og interiør, som inventarelementene er en del av, har stor arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Departementet er ikke enig i klagers anførsler om at Riksantikvarens bruk av ulike kilder ikke kan legges til grunn. Riksantikvarens metode for registreringer, bruk av arkiv, bilder, film osv som grunnlag for freding av bygningen, er etter departementets vurdering grundig redegjort for av Riksantikvaren.

Klager anfører videre at spørsmålene om vilkårene for en permanent fredning er oppfylt, hva som skal inngå i fredningen og om formålet med fredningen kan oppnås, må vurderes ut i fra hvordan lokalet fremstod på fredningstidspunktet i 2008. Departementet viser til at bygning og eksteriør/interiør/inventar ble midlertidig fredet allerede i 2004. Bruk av midlertidig fredning skjer i praksis for å forhindre inngrep som kan redusere verneverdien. På det tidspunktet var interiøret i god stand.

Under befaringer har departementet observert at bygningen pr i dag har utvendige og innvendige skader, og bærer preg av at den har vært utsatt for hærverk over tid.

Departementet er enig med Riksantikvaren i at klager har ansvar for vedlikehold av bygningen og for forsvarlig lagring av de fredete inventarelementene og for tilstrekkelig sikring av lokalene.

At bygningen og lokalene i dag fremstår slik de gjør, må klager ta ansvar for.  Departementet vurderer det imidlertid slik at fredningsverdien for bygningen og lokalene fremdeles er tilstede.    

Fredningsomfanget:

Til tross for skadene på bygningen og inventarelementene lar skadene seg utbedre. Riksantikvaren har imidlertid etter befaringen i desember 2011 frafalt fredningen for de inventarelementene som ikke lenger eksisterer. Riksantikvaren har således imøtekommet klagers anførsler om endringer av fredningsomfanget. Riksantikvaren har gjennomgående vært åpen for dialog og samtaler med klager. Selv i fredningsvedtaket er klager gjort oppmerksom på at han er berettiget til å søke om tilskudd til antikvarisk istandsetting med presisering om at Riksantikvaren ”imøteser en slik søknad”. Formålet har vært å imøtekomme nødvendige endringer for å kunne gjeninnføre butikkdrift i lokalene som tar hensyn til fredningen. Dette viser at Riksantikvaren er innstilt på å finne løsninger som både ivaretar fredningsformålet og som kan ivareta behov for nødvendige tilpasninger til moderne drift av et butikklokale.

Vedrørende klagers anførsel om at navngitte personer, som har vært involvert i den midlertidige fredningen og i den permanente fredningssaken, er inhabile viser departementet i hovedsak til Riksantikvarens redegjørelse i oversendelsen til departementet 16.7.2010. Departementet kan ikke se at noen av de involverte har en slik tilknytning til saken at det foreligger inhabilitet etter fvl § 6. 

Departementet er i hovedsak enig i Riksantikvarens vurderinger og konklusjon i saken. Vedtaket er videre justert ift dagens situasjon. Departementet kan ikke se at det foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold jf. fvl § 41.

Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr. 100)

Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft 1.7.2009.

Vedtaket berører ikke naturmangfoldlovens formål jf. § 1 eller virkeområde jf. 3, da saken gjelder fredning av en butikk i Oslo sentrum.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken, og har konkludert med at Riksantikvarens vedtak om fredning av 10.7.2008 i all hovedsak opprettholdes med unntak av følgende inventarelementer: reol i hjørne ved bislag (J), reol mot sør i nordre vindusparti (K), innrammet speil (O) og hyllereol (V) jf Riksantikvarens inventarliste fra 2005.

Da Riksantikvarens vedtak er delvis omgjort kan klager kreve å få dekket saksomkostninger etter fvl § 36.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver

Kopi:

Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Thorvald Meyers gate 59 AS v/Thorstein Thune, Postboks 2020
Byantikvaren i Oslo, postboks 2094 Grünerløkka 0505 OSLO
Kommuneadvokaten v/Espen Hansen, Rådhuset 0037 Oslo