Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Riksantikvarens vedtak om områdefredning av området Austnes-Finntåga-Kalkåsen-Ramnfløya i Harstad kommune, jf. kulturminneloven § 19

Klima- og miljødepartementet har opprettholdt Riksantikvarens vedtak om fredning av et område på Bjarkøy i Harstad kommune. Innenfor området er det funnet nasjonalt viktige automatisk fredete kulturminner, som felt med tufter fra steinalder, gravfelt, boplasser og spor etter førreformatorisk jordbruk. Advokatfirmaet Finn har på vegne av Jan-Kåre Edvartsen påklaget den del av områdefredningsvedtaket som gjelder Edvartsens eiendom. Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak om fredning for klagers eiendom.

Klima- og miljødepartementet viser til deres klage av 9. juli 2015, på Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2015 om fredning av gnr./bnr. 126/8 i Harstad kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2015 etter kml. § 19 om områdefredning for deler av gnr./bnr. 126/8.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Riksantikvaren fattet vedtak 22. juni 2015 om fredning av området Austnes-Finntåga-Kalkåsen-Ramnfløya, gnr. 126, bnr. 29 og deler av gnr. 126, bnr. 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9 og 30 i Harstad kommune, med hjemmel i kulturminneloven (kml.) § 19, jf. § 22.

Advokatfirmaet Finn v/advokat Tove Julin Pettersen har på vegne av Jan-Kåre Edvartsen (heretter kalt klager) påklaget den del av områdefredningsvedtaket som gjelder klagers eiendom, gnr./bnr. 126/8.

Riksantikvaren har vurdert klagen, og kan ikke se at den gir grunnlag for omgjøring av vedtaket av 22. juni 2015. Klagen ble oversendt til departementet for endelig behandling i brev av 9. november 2015.

Departementet var på befaring i saken 20. april 2016. I tillegg til klager deltok representanter fra Riksantikvaren og Troms fylkeskommune på befaringen.  Klager oversendte sine merknader etter befaring i brev av 11. mai 2016.

Klagers anførsler

I brev av 9. juli 2015 har klager anført følgende:

1) Det er ikke er hjemmel i kulturminneloven til å frede hele bnr. 8, og et område på bnr. 8 må unntas fra områdefredningen.

Klager viser til fredningsvedtakets begrunnelse og den kulturminnefaglige vurderingen som Riksantikvaren har foretatt. Her heter det bl.a. at området har en unik kombinasjon av urørt landskap med nasjonalt viktige kulturminner. Det vises videre til at hyttebygging i området vil bli synlig, ikke minst fra sjøen. Det vises også til fredningsgrensen i nord som er satt mellom et tilnærmet uberørt landskap, og et landskap som er mer preget av moderne inngrep.

Klager mener at det ikke er mulig å se kulturminnene fra sjøen. En hytte på bnr. 8 vil derfor ikke virke skjemmende for kulturlandskapet rundt de automatisk fredete kulturminnene. Klagers eiendom er så stor at det er uproblematisk å redusere områdefredningen, samtidig som hensynet til kulturminnene ivaretas.

2) Området er ikke urørt.

Klager tilbakeviser at området fremstår som urørt og viser til søppelfylling, telefonlinjer, og et gammelt steinbrudd. Klager viser videre til at det er foretatt seismikksprengninger i umiddelbar nærhet av de automatisk fredete kulturminnene.

3) Det utøves forskjellsbehandling mellom ulike grunneiere, og mellom grunneiere og næringsinteresser, og at behandlingen av klager fremstår som uforholdsmessig.

Det vises til sprengningsarbeider foretatt av Statens Vegvesen i forbindelse med planlegging og prosjektering av Bjarkøytunnelen i nærheten av automatisk fredete kulturminner. Det vises videre til gnr. 125 hvor fem parseller er tatt ut av den opprinnelige områdefredningen til tross for at det er automatisk fredete kulturminner der. Endelig vises det til andre steder på Bjarkøy hvor det er store områder med kulturminner, uten at disse fredes.

4) Søknad om dispensasjon fra fredningsvedtaket

Subsidiært søker klager om dispensasjon til bruk av området som er foreslått tatt ut av områdefredningen – eksempelvis til hyttebygging – jf. kml. § 19 tredje ledd.

Riksantikvarens merknader

I brev av 9. november 2015 har Riksantikvaren følgende merknader til klagers anførsler:

1. Riksantikvaren viser til at området representerer en unik kombinasjon av urørt landskap med nasjonalt viktige automatisk fredete kulturminner som felt med tufter fra steinalder, gravfelt, boplasser og spor etter førreformatorisk jordbruk. Kulturlandskapet har stor tidsdybde, et stort mangfold av kulturminner fra førhistorisk tid og vesentlige landskapsverdier. Riksantikvaren viser til at det er viktig å sikre dette området som et av de siste sammenhengende førhistoriske kystkulturlandskapene i Sør-Troms. Fredningsområdet er det eneste større området på Bjarkøy der et større antall kulturminner fra flere tidsperioder ennå kan oppleves i en uforstyrret landskapskontekst.

Riksantikvaren mener også det er stort potensial for ytterligere funn av automatisk fredete kulturminner i området, særlig de som ikke er synlige på overflaten. Det er derfor viktig å bevare både kjente og hittil ukjente kulturminner i dette landskapet for fremtiden, og som grunnlag for forskning og kilde til kunnskap.

Gravfeltet på Litjeklubben syd i fredningsområdet er unikt i den forstand at det så vidt vites ikke finnes andre slike gravfelt som verken er skadet, plyndret eller tidligere undersøkt av arkeologer, og som samtidig ligger i et landskap der få elementer fra vår tid virker forstyrrende inn på opplevelsen. Nettopp dette gjør det så viktig å beholde fredningsgrensen mot nord og vest, slik at dette opprinnelige inntrykket videreføres. Grunnen til at grensen er lagt over ryggen av Kalkåsen er at Riksantikvaren mener at dette landskapselementet hører med som bakvegg til dødslandskapet.

Fra Litjeklubben i sør er det fritt utsyn opp til enden av fredningsområdet i nord. Fredningsgrensen er lagt her, hvor en forhøyning i landskapet skjuler det mer kultiverte landskapet bak fredningsgrensen hvor moderne inngrep som for eksempel hytter, et oppdemmet vann, vei og en gammel fylling preger landskapsrommet.

Riksantikvaren viser til at klager har rett i at det er andre områder på Bjarkøy med fredete kulturminner. Disse ligger imidlertid i mer kultiverte landskapsrom, og er derfor ikke egnet for en områdefredning på samme måte som det aktuelle området, hvor det er en liten grad av menneskelige inngrep.

Riksantikvaren er uenig i at kulturminnene ikke kan ses fra sjøen. Uavhengig av dette mener Riksantikvaren at hensynet til kulturminnenes kildeverdi tilsier at den kulturhistoriske landskapskonteksten de er en del av blir bevart for fremtiden. Dette fordi kulturminnene er bevisst plassert i landskapet, og muligheten for å forstå og oppleve denne sammenhengen er spesielt viktig i dette området.

På dette grunnlag mener Riksantikvaren at det er hjemmel for å frede det aktuelle området. Å unnta et område på bnr. 8 fra fredningen vil motvirke formålet med områdefredningen ved at det sammenhengende og tilnærmet uberørte området dermed ikke vil være beskyttet gjennom fredningen.

2. Riksantikvaren mener at landskapet med de aktuelle kulturminnene fremstår som tilnærmet urørt. Dette betyr ikke at området ikke har spor etter nyere tids virksomhet, men tiltakene er ifølge Riksantikvaren av begrenset karakter. Tiltakene har heller ikke endret landskapet nevneverdig, skadet kulturminnene eller redusert opplevelsen av dem på en negativ måte. Skadene etter disse inngrepene kan også tilbakeføres.

3. Undersøkelser i forbindelse med Bjarkøytunnelen er etter Riksantikvarens vurdering et tiltak av stor samfunnsmessig betydning som må kunne aksepteres. Boringene har ikke skadet kulturminnene og sporene etter boringene vil etter en tid ikke lengre være synlig. Riksantikvaren kan ikke se at det er utøvd forskjellsbehandling til fordel for næringsinteresser.

Når det gjelder de omtalte parsellene på gnr. 125 ble disse tatt ut av fredningsforslaget fordi landskapsrommet på dette punktet endres fra å være lite preget av moderne inngrep, til å bli mer kultivert.

Riksantikvaren er enig i at det er andre områder på Bjarkøy med kulturminner. I motsetning til fredningsområdet ligger imidlertid disse områdene i et landskapsrom som har bebyggelse og andre moderne inngrep, og kulturminnene her kan følgelig ikke oppleves i en uforstyrret landskapskontekst. Det er derfor ikke forskjellsbehandling at disse områdene ikke er vurdert for fredning.

Dersom den foreslåtte delen av bnr. 8 unntas fra fredningen slik at det kan bygges i området vil ikke det sammenhengende og uberørte området lengre være beskyttet av fredningen. Dette vil representere en fare for at kilde- og kunnskapsverdi forspilles for fremtiden. Dette sammenholdt med at klager kan søke dispensasjon for tiltak innenfor fredningsområdet tilsier at vedtaket ikke er uforholdsmessig.

4. Riksantikvaren viser til at klagesaken må være endelig avgjort før det kan søkes dispensasjon, og tar derfor ikke stilling til søknaden. Videre viser Riksantikvaren til at dispensasjonssøknaden uansett er for generelt utformet at det mulig å ta stilling til den. En søknad om dispensasjon må utformes så konkret at det er mulig å vurdere den opp mot fredningens formål og fredningsbestemmelsene for øvrig.

Klagers kommentarer etter befaring i brev av 11. mai 2016

Klager mener at vedtaket bygger på antakelser, spekulasjoner og fantasi om hvordan ting kan ha vært for flere tusen år siden. Dette er ifølge klager vilkårlig skjønnsutøvelse. Klager oppfatter at Riksantikvaren har endret begrunnelse for hvorfor Kalkåsen er omfattet av fredningen: i vedtaket av 22. juni 2015 begrunnes dette med at Kalkåsen kan ha hatt betydning for plassering av gravene. I Riksantikvarens oversendelse av 19. november 2015 heter det at grensen er lagt over ryggen på Kalkåsen for å danne en bakvegg til gravlandskapet.

Klager mener at det er andre områder på Bjarkøy hvor det befinner seg flere automatisk fredete kulturminner uten moderne inngrep. Det er en saksbehandlingsfeil at disse områdene ikke er sammenlignet og vurdert for områdefredning. Klager viser også til dokumentet "Kulturminner og kulturmiljøer i Harstad og Bjarkøy, Kulturmiljøvurdering som innspill til kommuneplan" som beskriver kulturminner og kulturmiljøer på Bjarkøy, etter en fargekodet gradering. Her fremgår det at klagers eiendom er helt utenom de interessante og viktige sonene. Dette underbygger at det aktuelle vedtaket er basert på antakelser, innlevelse og fantasi.

Klager stiller spørsmålstegn ved fylkeskonservatorens habilitet når det etter hennes initiativ fredes et område som er i nærheten av hennes egen fritidsbolig og bryggeanlegg. At hennes hytte/brygge i tillegg er bygget i strandsonen fremstår for klager som en urimelig forskjellsbehandling.

Hyttene på bnr. 7 – kloss i grensen til fredningsområdet – viser etter klagers mening at det kan bygges hytte i området uten at det er forstyrrende for kulturminnene.

Å ta ut et område av fredningen oppe ved Kalkåsen slik klager ønsker vil ikke forstyrre kulturminnene nede ved sjøen. På denne bakgrunn opprettholdes klagen.

Departementets merknader

Generelt

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet jf. kml. § 4. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige- og miljømessige verdier er ofte knyttet til det stedet de ligger. Vern av enkeltobjekter var tidligere det viktigste innsatsområdet i kulturminneforvaltningen. I dag legges det imidlertid større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer hvor automatisk fredete kulturminner fremstår i en meningsfylt sammenheng. De senere års utvikling innen kulturminneforvaltningen har derfor gått i retning av en økt vektlegging på å sikre disse miljøene for fremtidige generasjoner.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagebehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Til saken

Det sentrale spørsmålet i denne saken er etter departementets mening om Riksantikvaren har hjemmel til å frede det aktuelle området med en avgrensning som innebærer at de berørte eiendommene og de berørte kulturminnene omfattes av vedtaket. Ved befaringen fikk departementet besiktige det påklagende fredningsområde, og de aktuelle kulturminnene innenfor området. Kulturminnene i området viser stor tidsdybde, sjeldenhet og variasjon, og er tydelig vevd sammen med landskapet og de naturgitte forholdene. På denne måten representerer området en unik kombinasjon av kulturlandskap som er lite preget av moderne inngrep med et stort mangfold av nasjonalt viktige automatisk fredete kulturminner fra førhistorisk tid. Det er viktig å sikre dette som et av de siste sammenhengende førhistoriske kystkulturlandskapene i Sør-Troms. Departementet støtter derfor Riksantikvarens vurdering av at områdefredningens avgrensning er nødvendig for å sikre sammenhengen mellom de automatisk fredete kulturminnene og deres plassering i et landskap tilnærmet uten andre inngrep, og som kilde til kunnskap og opplevelse, samtidig som deres vitenskapelige kildeverdi sikres for fremtiden. Departementet finner på denne bakgrunn at Riksantikvaren har hjemmel for å frede det aktuelle området.

Etter departementets syn utgjør gravfeltet på Litjeklubben hovedtyngden i fredningsområdet. Gravfeltet er monumentalt og godt bevart, og fremstår som en del av kystkulturlandskapet. Gravfeltet ligger ned mot sjøen, med Kalkåsen som bakteppe. Plassering av graver i jernalderen hadde til hensikt å markere eiendomsforhold slik at det var viktig at de ble sett av dem som nærmet seg land fra sjøveien. Departementet viser også til Riksantikvarens uttalelser om at det så vidt vites ikke fins andre slike gravfelt som verken er skadet, plyndret eller tidligere undersøkt av arkeologer. Fra gravfeltet og til enden av fredningsområdet i nord er det få elementer i landskapet fra vår tid som virker forstyrrende på opplevelsen. Departementet er enig i at tiltak i dette landskapet vil redusere opplevelsen av gravfeltet, og det er etter departementets syn viktig at ikke nye tiltak griper inn i gravfeltets nærmeste omgivelser. Departementet mener at man ved å ta ut et område av fredningen på bnr. 8 – som ligger mellom gravfeltet og fredningsgrensen i nord – vil undergrave formålet med fredningen ved at det sammenhengende og tilnærmet uberørte området dermed ikke vil være beskyttet gjennom fredningen.

Departementet mener videre at de inngrep som er foretatt i området er av en så begrenset karakter at de ikke fratar landskapsrommets inntrykk av å være lite preget av moderne inngrep, eller reduserer opplevelsen av kulturminnene på en negativ måte. Under Riksantikvarens omtale av disse tiltakene heter det at telefonstolpene kan fjernes dersom de ikke lengre er i bruk, og videre at Troms fylkeskommune vi ta opp spørsmålet om å fjerne avfallsdeponiet med rette tilsynsmyndighet. Departementet forutsetter at dette følges opp.

Departementet mener at begrunnelsen for fredningen beror på en grundig og godt fundert arkeologisk vurdering, og et kulturhistorisk fagskjønn som er saklig og relevant i den vurderingen som skal tas innenfor kulturminnelovens rammer. Anførselen om at begrunnelsen for fredningen er et utslag av vilkårlig skjønnsutøvelse tas derfor ikke til følge. 

Departementet ser at klager har synspunkter på andre områder på Bjarkøy som er aktuelle for fredning. Departementet tar ikke stilling til dette da vi mener at det ikke er relevant for vår vurdering i denne saken.

I sitt brev av 11. mai 2016 presiserer klager at det fortsatt stilles store spørsmålstegn ved fylkeskonservatorens habilitet når en sjelden verneparagraf benyttes for å frede et område nært hennes egen fritidsbolig. Riksantikvaren har tidligere konkluderte med at fylkeskonservatoren ikke er inhabil. Habilitetsspørsmålet ble også vurdert av fylkesadvokaten i Troms, som konkluderte på samme måte. Departementet viser til disse vurderingene, og finner ikke grunnlag for å ta opp dette spørsmålet på nytt.

Når det gjelder anførslene om forskjellsbehandling av klager og grunneiere av gnr.125, samt klager og Statens vegvesen, viser departementet til Riksantikvarens merknader ovenfor og har ikke noe å bemerke til Riksantikvarens vurderinger.

Avslutningsvis vil departementet bemerke at vi har forståelse for at fredningen oppfattes som inngripende når klager er uenig i omfanget og innskrenkningene i handlefriheten som områdefredningen medfører. Sett hen til de høye nasjonale kulturminneverdiene området har, og muligheten klager har for å søke dispensasjon, finner departementet likevel ikke at fredningen er uforholdsmessig. Departementet legger til grunn at spørsmål om dispensasjon må vurderes etter en søknad for et konkret tiltak slik at det er mulig å vurdere tiltaket i forhold til fredningens formål og fredningsbestemmelsene for øvrig. Etter kml. § 19 tredje ledd kan det søkes dispensasjon for "tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep" i det fredete området.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2015 etter kml. § 19 om områdefredning for deler av gnr./bnr. 126/8.

Klagen tas ikke til følge.

Dispensasjonsmyndighet

Departementet har i ansvarsforskriften av 9. februar 1979 delegert myndighet til å gjøre unntak fra fredning etter § 19 til fylkeskommunen. Riksantikvaren har bedt departementet ta stilling til om dispensasjonsmyndigheten i denne saken kan overføres til Riksantikvaren. Riksantikvaren opplyser at Troms fylkeskommune er enig i at dette er en hensiktsmessig løsning.

På denne bakgrunn vedtar Klima- og miljødepartementet at myndigheten til å dispensere etter kulturminneloven § 19 tredje ledd fra fredningen av området Austnes-Finntåga-Kalkåsen-Ramnfløya i Harstad kommune delegeres til Riksantikvaren. Ordningen trer i kraft straks.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristine Oftedal Nicolaisen
rådgiver

Kopi til:
Harstad kommune
Riksantikvaren
Troms fylkeskommune
Jan-Kåre Edvartsen