Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på Riksantikvarens vedtak om retting i medhold av kml § 8 tredje ledd og § 10. Bakke – Ingedal gnr. 1115 bnr. 8, Sarpsborg kommune

Riksantikvarens vedtak om tilbakeføring av en gravhaug på Bakke/Ingedal i Sarpsborg kommune, er påklaget av Advokatene i Borgergaten på vegne av grunneier Nils Terje Løkkevik. Grunneieren har satt opp en grunnmur som går inn i en automatisk fredet gravhaug. I tillegg til å føre gravhaugen tilbake til slik den var opprinnelig, har Riksantikvaren vedtatt at to jordhauger på østsiden av gravhaugen skal undersøkes. Klager anfører at Riksantikvarens vedtak lider av saksbehandlingsfeil, at de faktiske forholdene som ligger til grunn for vedtaket, er uriktige og at budsjettet for kostnader i forbindelse med tilbakeføringen inneholder feil. Miljøverndepartementet har delvis omgjort Riksantikvarens vedtak.

Les brevet i pdf-versjon

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 6.4.2010 der de klager på Riksantikvarens vedtak av 16.3.2009, med krav om omgjøring av vedtaket. Departementet viser videre til Deres kommentarer i brev datert 20.7.2010 til Riksantikvarens saksfremstilling og oversendelse datert 5.7.2010.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet omgjør delvis Riksantikvarens vedtak ved å frafalle kravet om å bekoste undersøkelsene av jordmassene på østsiden av gravhaugen, da dette vil være urimelig tyngende ovenfor grunneier etter kulturminneloven (kml)
§ 10 siste punktum.

Riksantikvarens vedtak av 16.3.2010 med delvis omgjøring av den 5.7.2010, som innebærer at fjerning av grunnmuren inkludert sålen og pukklaget samt undersøkelser i denne forbindelse opprettholdes. 

Da Riksantikvarens vedtak er delvis omgjort kan klager kreve å få dekket saksomkostninger iht. fvl § 36.

Sakens bakgrunn

Den aktuelle eiendommen er en næringseiendom hvor grunneier driver virksomhet i form av drift av bensinstasjon og veikro samt utleie av campinghytter. På eiendommen er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av et forhistorisk gravfelt. Opprinnelig inneholdt gravfeltet tre gravhauger på rekke, mens det pr. i dag er kun to gravhauger igjen som følge av stor aktivitet over tid på eiendommen. Gjenstående gravhauger framstår som innebygget og skadet av ulike inngrep.

Den 5.5.2006 deltok representanter for Østfold fylkeskommune og Riksantikvaren (heretter kalt RA) sammen med grunneier Nils Terje Løkkevik på en befaring av gravfeltet. Under befaringen ble det konstatert at det var støpt såle og murt grunnmur for en hytte innenfor avgrensningen av den ene av de eksisterende gravhaugene. Dispensasjon for tiltaket er ikke gitt og grunneier påpekte under befaringen at arbeidene var gjennomført for ca. 2 år siden dvs. 2004. Riksantikvaren sendte i etterkant av befaringen varsel om retting/tilbakeføring av ulovlig oppført grunnmur i medhold av kml § 8 tredje ledd til grunneier, jf. brev av 12.5.2006.

Den 14.11.2007 foretok Kulturhistorisk Museum (heretter kalt KHM) sammen med Østfold fylkeskommune og grunneier en ny befaring av eiendommen. På befaringen konstaterte KHM og Østfold fylkeskommune at det foruten grunnmuren også er satt opp en lysmast innenfor avgrensningen av gravhaugen. I følge KHM og Østfold fylkeskommune må det antas at lysmasten har en funksjonell sammenheng med den planlagte hytta og at den derfor er oppført i omtrent samme tidsperiode som grunnmuren for denne. KHM og Østfold fylkeskommune oppdaget tilsvarende lysmaster i tilknytning til flere av de øvrige hyttene på eiendommen. Det er ikke innhentet tillatelse fra kulturmyndigheten for oppføring av lysmasten. Da RA vurderte en tett funksjonell sammenheng mellom den ulovlige anlagte grunnmuren og lysmasten, anså de det ikke nødvendig å sende nytt varsel om retting av sistnevnte tiltak.

I medhold av kml § 8 tredje ledd og § 10 fattet RA den 16.3.2010 vedtak om fredning av nevnte eiendom. Grunneier ble pålagt å bekoste fjerning av alle spor etter ulovlig påført såle, pukklag og grunnmur, samt lysmasten. Han ble videre pålagt å bekoste sikring av det vitenskapelige kildemateriale gjennom en arkeologisk utgravning av bunnen av inngrepsområdet samt av masser som er blitt gravet ut i forbindelse med de ulovlige tiltakene. Videre ble grunneier pålagt restaurering/tilbakeføring av det skadete kulturminnet i terrenget. Han ble også pålagt å besørge gravemaskin med fører stilt til disposisjon for museet i nødvendig utstrekning i to dager samt sørge for et låsbart rom til utstyr, toalett og godkjent spiserom for to personer i de to ukene arbeider er beregnet å vare. Vedtaket la til grunn at den pålagte rettingen/tilbakeføringen skulle være gjennomført innen utgangen av 2009. 

Vedtaket ble påklaget av Advokatene i Borgergaten på vegne av Nils Terje Løkkevik. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd, siste setning. Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendte denne til behandling i Miljøverndepartementet ved oversendelse av 5.7.2010. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 16.3.2010.

Miljøverndepartementet var på befaring den 14.9.2010.

Klagers anførsler

Klager anfører at RA sitt vedtak datert 16.3.2009 lider av saksbehandlingsfeil, er ugyldig i medhold av fvl § 41 og må derfor omgjøres. Bakgrunnen for dette er at KHM i brev til RA 26.1.2009 har foretatt vurderinger av flere inngrep på eiendommen som er lagt til grunn for rettevedtaket uten at grunneier er gitt anledning til å kommentere disse før vedtaket ble fattet. Etter klagers syn er dette i strid med reglene om forhåndsvarsling og forvaltningens informasjonsplikt etter fvl §§ 16 og 17. Videre anfører klager at befaringen av 24.1.2009 foregikk uten forutgående varsling av grunneier, i strid med fvl § 15. Etter klagers oppfatning kan disse saksbehandlingsfeilene ha virket bestemmende på vedtakets innhold da disse har medført at grunneier ikke har fått anledning til å legge fram vesentlige opplysninger av betydning for saken før vedtaket ble fattet.

Klager viser til KHM sin vurdering i brev 26.1.2009 som er gjort med grunnlag i befaringen foretatt 24.1.2009. Klager påpeker at den aktuelle lysmasten og de øvrige lysmastene på eiendommen ble satt opp i 1972 for å gjøre fellesområdet på eiendommen mer attraktivt for hyttebrukerne. Lysmastene ble ikke satt opp i tilknytning til enkelthyttene, men ble plassert rundt en dam som ble gravd ut i 1972. Klager har vedlagt flyfoto fra 1981 som viser den nevnte dammen og lysmaster ved denne.

Når det gjelder grunnmuren viser klager til at den ikke ble oppført for en campinghytte, men for en midlertidig arbeidsbrakke som var planlagt oppsatt i 2004-2005. Klager ser ikke bort fra at grunnmuren ligger innenfor sikringssonen og kanskje også i noen grad går inn i selve gravhaugen. Det er derfor berettiget å kreve den fjernet i medhold av kml § 8 tredje ledd. Imidlertid viser klager til at karakteren av inngrepet, kravet om retting av dette og omfanget av de pålagte arkeologiske undersøkelsene må vurderes på andre premisser enn hva KHM og RA har lagt til grunn.

Klager anfører at gravhaugen trolig fremstår som mye større i dag enn hva den gjorde da den opprinnelig ble anlagt. Dette skyldes primært det store hullet/brønnen som er gravet ut i en dybde på 4 meter midt i haugen. I følge grunneier skjedde dette inngrepet så langt tilbake som i 1872. Massene fra dette hullet (steinrike morenemasser) skal være lagt oppå haugen. I tillegg til disse massene skal også andre masser med mye stein ha blitt ryddet og deretter lagt oppå haugen. Jordmasser fra da dammen ble gravet ut i 1972 ble også lagt oppå gravhaugen, på østsiden der grunnmuren er oppført.

Klager viser videre til at det ble drevet jordbruk inntil 1960-årene inn mot østsiden av gravhaugen. Området har vært pløyd opp i lang tid slik at eventuelle automatisk fredete kulturminner i grunnen med stor sannsynelighet har blitt vesentlig desimert. Klager har vedlagt flyfoto fra 1959 som viser utstrekningen av dyrka mark på dette tidspunktet.

Når det gjelder de massene grunneier i rettevedtaket er pålagt å bekoste undersøkelse av, hevdes det at den ene haugen med masse består av matjord som er tatt opp fra den tidligere dammen og den andre av store steiner fra bunnmasser, morene. En gjennomgang av disse massene vil neppe føre til funn av arkeologisk interesse og vil kunne gjennomføres relativt hurtig.

Klager viser til tidligere innbygging og skader på registrerte automatiske fredete kulturminner på Bakke i Ingedal som skjedde langt tilbake i tid da det var manglende interesse for å bevare gravhaugene. I følge klager skal Skjeberg kommune i 1959 blant annet ha fjernet en del av en gravhaug som lå på nordsiden av skolen og nåværende grunneiers far skal ha fjernet resten av denne haugen i 1972. Disse opplysningene er ikke vurdert av KHM og RA, men kan ha betydning for spørsmålet om hvor de reelle grensene for den aktuelle gravhaugen går. Samtidig har forholdet i følge klager relevans med tanke på i hvilken grad gravhaugen er endret/desimert før grunnmuren ble oppsatt.

Klager konkluderer med at grunnmuren som er krevet fjernet går i mindre grad inn i gravhaugen enn hva rettevedtaket legger til grunn. Grunneier er villig til å dekke utgifter til retting samt ugifter til arkeologiske undersøkelser som er begrenset i forhold til sakens faktiske realiteter. Klager viser i denne forbindelse til kml § 10 om at tiltakshaver ikke skal pålegges urimelig tyngende utgifter. KHMs budsjett på 210 000 kr for to manns arbeid i to uker for undersøkelse av bunnen av inngrepsområdet samt utgravde masser synes ikke å være reelt begrunnet. Klager viser til andre vedtak fra KHM hvor skadene i vesentlig grad har vært større, mens lavere beløp har vært krevd for det arkeologiske arbeidet.

Vedrørende kravet om gravmaskin i vedtaket, disponerer grunneier gravmaskin og er selv gravmaskinfører. Han er villig til selv å utføre de nødvendige gravarbeidene. Videre er han også villig til å dekke nødvendig kost og losji for de som skal utføre de arkeologiske undersøkelsene. Klager anmoder om at vedtaket omgjøres og at det tas kontakt med ham før nytt vedtak fattes. Videre kreves dekket saksomkostninger på 15 000 kr etter fvl § 36.

Til RA sin saksfremstilling og oversendelse har klager, i brev av den 20.7.2010, anført at han under befaring sammen med NIKU forsommer 2009 fikk beskjed om at haugen burde søkes frigitt. Videre viser klager til befaring ettersommer 2009 hvor førstekonservator Perry Rolfsen ved KHM, var på stedet og foretok undersøkelser med metalldetektor. Det ble ikke funnet noe annet enn spiler og bruskapsler i følge klager. Klager er av den oppfatning at det er feil at disse vurderingene og konsekvensene av dem ikke er tatt med i RA sitt endrede vedtak av 5.7.2010. Usikkerheten om haugens omfang og opprinnelse eller nye vurderinger av dette, vil åpenbart ha betydning for om det skal kreves retting, eventuelt hvor omfattende vedtak om retting skal være.

Klager fastholder at det vedtatte budsjettet for undersøkelse av utgravde masser, er for omfattende. Særlig når det er grunnlag for tvil om budsjettet er riktig vurdert da det i
stor grad er tale om morenemasser som ble gravd opp i 1872 og at KHM ikke har funnet noe av interesse under undersøkelsen. Riksantikvarens nye vedtak med krav om utgravninger fra tidligere ødelagt haug med et budsjett på 181 000 kr, virker høyt og urimelig overfor grunneier. Klager er av den oppfatning at det virker mer som om gravhaugens synlige uttrykk utad enn muligheten for funn medfører behovet for retting.

Riksantikvarens merknader

Riksantikvaren påpeker at rettevedtaket er konsentrert om tiltak utført av nåværende grunneier i de senere år. Selv om gravhaugen fremstår som sterkt skadet av en rekke fysiske inngrep over lang tid, vurderer RA at det er viktig å bidra til at gravhaugens virkning i landskapet i noen grad gjenopprettes, noe som oppnås gjennom rettevedtaket. Dette spesielt siden det aktuelle gravfeltet ligger i et område med flere andre registrerte automatisk fredete kulturminner, bl.a. Ingedal middelalderkirke.

Riksantikvaren er ikke uenig i at deres rettevedtak bygger på KHM sitt brev av 26.1.2009. Samtidig kan RA ikke se at rettevedtaket i sin helhet må anses ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil etter fvl § 41, fordi grunneier ikke fikk kopi av dette brevet. Når det gjelder oppført grunnmur hadde grunneier god anledning til å fremlegge sitt syn både på gravhaugens faktiske utstrekning/størrelse og hvordan/når det ulovlige inngrepet var uført under befaringen 5.5.2006.

Riksantikvaren beklager videre befaringen foretatt den 24.1.2009 av KHM uten forhåndsvarsel til grunneier, men dette utgjør ikke et forhold som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41. Som klager selv anfører, var han tilstede på KHM sin første befaring av eiendommen den 14.11.2007.

Riksantikvaren påpeker videre at om den aktuelle grunnmuren som er omfattet av RA sitt rettevedtak er oppført for en campinghytte eller for en midlertidig arbeidsbrakke, har ingen betydning for saken. Konsekvensen av det ulovlige tiltaket for gravhaugen er den samme. Riksantikvaren er videre av den oppfatning at verken opplysningene om at den aktuelle gravhaugen gjennom årene er påført masse og om jordbruksdrift med pløying inntil gravhaugens østkant, har vært ukjent for kulturmyndighetene før rettevedtaket ble fattet. Riksantikvaren finner ingen grunn til å betvile KHM`s vurderinger og fastholder kravene i rettevedtaket.

Riksantikvaren påpeker at lysmasten som etter rettevedtaket skal fjernes, ikke ble vurdert under befaringen av 5.5.2006. Det er heller ikke kjent hvorvidt lysmasten ble vurdert under KHM sin første befaring av eiendommen den 14.11.2007. I denne sammenheng er RA av den oppfatning at det er uheldig at grunneier ikke fikk anledning til å kommentere KHM og Østfold fylkeskommunes antakelser om at lysmasten hadde en funksjonell sammenheng med den planlagte hytta og at den derfor var oppført i omtrent samme tidsperiode som grunnmuren. Riksantikvaren erkjenner at disse ”antakelsene” er lagt til grunn i deres tidligere vedtak. Østfold fylkeskommune har også vurdert klagers opplysninger om den aktuelle lysmasten, og disse har ikke kunne framlegge konkrete holdepunkter som avkrefter grunneiers gitte opplysninger i denne sammenheng. Etter RA sin vurdering, har grunneiers opplysninger om den aktuelle lysmasten skapt så stor tvil om hvorvidt grunnlaget for deres vedtak på dette punkt er korrekt, at pålegget om fjerning av denne på grunneiers bekostning må utgå. Dette fordi rettevedtaket kun er innrettet på tiltak som er utført av nåværende grunneier i de senere år.

Riksantikvaren erkjenner videre feil i rettevedtaket vedrørende kravet om gravmasking og utgifter knyttet til denne. Klagers påpekning i denne sammenheng vurderes å være korrekt og RA beklager feilen i vedtaket. Utgifter til gravmaskin betales ikke av grunneier, da vedkommende selv besørger denne tjenesten i tråd med vedtaket. Kulturhistorisk museum sitt budsjett reduseres dermed med 10 000 kr.

Vedrørende grunneiers ønske om å dekke kost og losji på Høk kro og motell for de som skal utføre de arkeologiske arbeidene, har RA henvist klager til å avklare dette direkte med KHM i forbindelse med kontraktsinngåelse med museet. Inntil videre har RA opprettholdt vedtakets budsjett for kostgodtgjørelse og nattillegg.

Riksantikvaren har i tillegg vurdert å dekke saksomkostningene i forbindelse med klagesaken fremsatt av klager iht. fvl § 36. Dette fordi RA har på bakgrunn av opplysninger i klagen funnet det nødvendig å delvis omgjøre sitt opprinnelige vedtak. 

Departementets merknader

Miljøverndepartementet er enig i klagers anførsel om at KHM sin befaring eller besiktigelse som ble utført den 24.1.2009, skulle vært avtalt med grunneier i forkant. Grunneier burde også hatt fått en kopi av brevet datert 26.1.2009 fra KHM til RA. Samtidig vil departementet påpeke at Nils Terje Løkkevik har før RA sitt vedtak fått mulighet til å uttale seg om saken, både under befaringen foretatt den 5.5.2006 og også under befaringen foretatt den 14.11.2007. KHM og Østfold fylkeskommune var også tilstede under sistenevnte befaring.

Departementet vil også vise til at brevet fra KHM til RA datert 26.1.2009 ble sendt som svar på RA sitt brev datert 17.9.2009. I dette brevet ble KHM bedt om å utarbeide problemstilling, vilkår og omfang for retting/tilbakeføring av de skader det automatiske fredete kulturminnet var påført. KHM ble også bedt om å redegjøre for hvordan en fjerning av den ulovlige oppførte grunnmuren burde gjennomføres. Klager ble tidlig i saksprosessen gjort oppmerksom på KHM sin rolle i saken. I varselbrevet av 12.5.2006  står det at KHM ”vil gjennomføre en forundersøkelse og ut fra denne gi anbefaling til Riksantikvaren om hvordan rettingen/tilbakføringen bør foretas”. Klager har etter departementets oppfatning  hatt mulighet til å be om innsyn i saksforberedende dokumenter under hele saksbehandlingen.

Departementet er videre av den oppfatning at RA har truffet vedtaket basert på en selvstendig vurdering av de forelagte fakta hvor klager i den saksforberedende prosessen, hele tiden har hatt anledning til å komme med sine innspill til saken.
Riksantikvaren har delvis omgjort sitt fredningsvedtak av 16.3.2009 og fattet nytt endringsvedtak i oversendelsesbrevet til departementet datert 5.7.2010 til fordel for klager. Dermed har klager fått mulighet til å bli kjent med KHM sitt brev av 26.1.2009, da RA har i vedtaket av 16.3.2009 nevnt de vurderinger og anbefalninger KHM har kommet med i deres brev som grunnlag for vedtakets konklusjon. Klager fikk kopi av vedtaket med både kart og budsjett for rettingen/tilbakeføringen. Dette ble senere påklaget, noe som førte til at klager fikk medhold i sin anførsel vedrørende lysmasten.
Departementet mener derfor at eventuelle feil som kan ha påvirket vedtakets innhold, er rettet opp i endringsvedtaket. Departementet er på dette grunnlag ikke enig i klagers påstand om at manglende kopi av brevet til klager er en feil som har virket inn på vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Da grunneier har fått mulighet til å uttale seg i saken før vedtaket ble truffet, mener departementet at kravet i fvl § 16 første ledd er oppfylt. Subsidiært har klager uansett fått kjennskap til at vedtak ville bli truffet jf. skriftlig varsel fra RA den 12.5.2006. Klager har dermed hatt ”rimelig foranledning og tid til å uttale seg” om saken, jf. fvl § 16 tredje ledd litra c.

Departementet vil for ordens skyld påpeke at anbefalte restaureringsarbeider i brev av 26.1.2009 fra KHM er å ”fjerne grunnmuren, inkludert sålen og pukklaget ved hjelp av gravmaskin. Bunnen av inngrepsområdet og de 2 jordhaugene på østsiden av langhaugen vil bli gjennomgravd for hånd og utvalgte deler av massen vil bli vannsåldet”. Når det gjelder grunnmuren er klager enig i at denne er det berettiget å kreve fjernet i medhold av kml § 8 tredje ledd. Dette vil naturlig nok også gjelde sålen og pukklaget slik at alt som er oppført i forbindelse med grunnmuren blir fjernet.

Når det gjelder de to jordhaugene på østsiden av gravhaugen, er departementet av den oppfatning at KHM og RA ikke har kommet med klare holdepunkter for at jordmassene er en del av selve gravhaugen. Departementet viser til KHM sin vurdering i brev av 26.1.2009, hvor de uten nærmere redegjørelse forutsetter at massene er fra haugen. De sier blant annet at ”I den ene haugen er det synlig flere store steiner som trolig kommer fra haugbunnen”. KHM har vært på befaring av området og burde kunne ha kommet med mer konkrete bevis på at jordhaugene stammer fra gravhaugen. Om det er potensielle funn i jordmassene er etter departementets vurdering uvesentlig i forhold til saken, så lenge disse ikke stammer fra gravhaugen. 

Etter departementets oppfatning knytter det seg stor uklarhet og usikkerhet til jordhaugenes opprinnelse. Departementet har kommet frem til at klager ikke skal pålegges kostnader i forbindelse med undersøkelsene av disse, da dette vil være urimelig tyngende ovenfor grunneier jf. kulturminneloven (kml)
§ 10 siste punktum.

Når det gjelder selve budsjettet som KHM har laget i forbindelse med undersøkelses- og tilbakeføringsprosessen, har RA rettet opp feilen med kostnader omkring bruk av gravmaskin og utgifter knyttet til denne. Videre må KHM trekke fra tillagte kostnader i forbindelse med undersøkingen av de to jordhaugene på gravhaugens østside. Departementet mener at kost og losji utgifter burde kunne reduseres av KHM, dersom grunneier kan stille opp med et tilfredsstillende tilbud. Kulturhistorisk museum bes i denne sammenheng om å vurdere tilbudet fra grunneier, når nytt justert budsjett i forhold til departementets avgjørelse fastsattes.   

Utover dette kan departementet ikke se at kostnadene i det siste budsjettet signert 27.11.2009 er uforholdsmessig tyngende i forhold til de arbeider som er nødvendige for å kunne undersøke, rette og tilbakeføre kulturminnet til sin opprinnelige tilstand.

Miljøverndepartementet viser til som tidligere nevnt, at RA delvis har omgjort sitt vedtak av 16.3.2009 til fordel for klager. Departementet er enig i RA sin vurdering om at pålegget om fjerning av lysmasten på grunneiers bekostning bør utgå.

Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr. 100)

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1.7.2009.

Fjerning av grunnmuren som samtidig nødvendiggjør arkeologiske undersøkelser av gravhaugen, berører naturmangfoldet. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal dermed prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven har således betydning både for tilrettelegging av beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfoldet og for selve den skjønnsmessige avveining som finner sted ved avgjørelsen etter kulturminneloven. Omtalen av vurderinger og vektlegginger av forvaltningsmålene og prinsippene skal tilpasses den enkelte sak. Det betyr at omfanget av naturmangfold som berøres av beslutningen, virksomhetens omfang, varighet og risiko for skade vil få betydning for hvor omfattende omtalen skal være. Miljøkonsekvensene av tilbakeføringen skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Etter lovens § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Miljøverndepartementet legger til grunn at det er begrenset kunnskap om naturmangfold i området. Det området som berammes av saken er imidlertid lite og søk i Artskart fra Artsdatabanken viser at det ikke er registrert truede og sårbare arter i området. Departementet har heller ikke fått opplyst noe annet etter kontakt med Fylkesmannen i Østfold. Videre har departementet ved søk i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning ikke funnet at det er registrert viktige naturtyper i det aktuelle området. Departementet vurderer det derfor som lite sannsynlig at tilbakeføringen av gravhaugen til sin opprinnelige tilstand og undersøkelser i denne forbindelse, vil føre til en negativ utvikling for artene og naturtypene i området. Kunnskapskravet i naturmangfoldloven § 8 anses følgelig for oppfylt.

Rettevedtaket innebærer en tilbakeføring av kulturminnet til dens opprinnelige situasjon. Fjerning av grunnmuren vil etter departementets syn, heller ha en positiv effekt enn det motsatte i forhold til formålene i naturmangfoldloven § § 4 og 5. Miljøverndepartementet vurderer det dermed slik at fredningen ikke vil påvirke muligheten til å nå forvaltningsmålene for arter og naturtyper i naturmangfoldloven § § 4 og 5.

Rettevedtaket synliggjør hva som har skjedd av inngrep i det aktuelle området. Rettevedtaket innebærer ved fjerning av selve grunnmuren og tilbakeføring av gravhaugen til dens opprinnelige tilstand, et formålsforenlig tiltak i forhold til naturmangfoldloven. Videre foreligger det ikke opplysninger om andre planer i området i den gjeldende sak. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.

Miljøverndepartementet legger videre til grunn at selv om kunnskapsgrunnlaget er begrenset foreligger det nok kunnskap om effekten av rettevedtaket til at føre -var- prinsippet ikke får vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning ettersom saken ikke gjelder en miljøforringelse i seg selv. I forhold til rettevedtaket vil tilbakeføringen bekostes av tiltakshaver.

I forhold til § 12 vil departementet påpeke at det er snakk om tilbakeføring på et bestemt geografisk sted, hvor det heller ikke er blitt registrert truede arter. Således får ikke § 12 særlig betydning i saken og omtales ikke nærmere.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl § 41. Departementet omgjør delvis Riksantikvarens vedtak ved å frafalle kravet om å bekoste undersøkelsene av jordmassene på østsiden av gravhaugen, da dette vil være urimelig tyngende ovenfor grunneier etter kml § 10 siste punktum.

Riksantikvarens vedtak av 16.3.2010 med delvis omgjøring av den 5.7.2010, som innebærer at fjerning av grunnmuren inkludert sålen og pukklaget samt undersøkelser i denne forbindelse opprettholdes. 

Da Riksantikvarens vedtak er delvis omgjort kan klager kreve å få dekket saksomkostninger etter fvl § 36.

Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver

Kopi:

Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Nils Terje Løkkevik, Ingedalsveien 298, 1747 SKJEBERG
Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo, Postboks 6762 St. Olavs plass,0130 OSLO