Klage på vedtak om fredning av bygning og hageanlegg i Tuengen allé 10 C, med del av tomten i Borgenveien 24 – Villa Stenersen i Oslo kommune

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Villa Stenersen er en funksjonalistisk villa fra 1939, tegnet av arkitekt Arne Korsmo. Riksantikvaren fredet bygget inkludert oppkjørsel, hage og et eiketre med rotsone delvis innenfor naboeiendommen i medhold av kulturminneloven § 15. Naboen klaget på fredningsvedtaket fordi de mente at eiketreet ikke skulle vært tatt med som en del av fredningen. Riksantikvaren opprettholdt sitt vedtak og sendte saken videre til Miljøverndepartementet for endelig behandling. Departementet opprettholdt Riksantikvarens vedtak i saken da hensynet til og formålet med fredningen i gjeldende tilfelle går foran klagers innskrenkede råderett som følge av fredningen.

Vi viser til Deres brev av 28.12.2011 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 7.12.2011 vedr fredning av Villa Stenersen, i Tuengen allé 10 C (gnr. 36, bnr. 173), med anlegg og hage. Klagen gjelder protest mot at eiketre i grensen mot Borgenveien 24 (gnr. 36 bnr.9) inngår i fredningen. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i forvaltningsloven (fvl) § 29.

Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 7.12.2011, og sendte saken over til Miljøverndepartementet den 1.2.2012. Klager har fått kopi av oversendelsen med mulighet for å kommentere innholdet. Klager har ikke kommet med kommentarer til oversendelsen.

Miljøverndepartementet har vært på befaring i saken den 3.7.2012. Med på befaringen var klager og representanter fra Riksantikvaren.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 7.12.2011. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Villa Stenersen er en funksjonalistisk villa fra 1939, tegnet av arkitekt Arne Korsmo. Byggets eksteriør og interiør utgjør en del av et helhetlig anlegg hvor de ulike elementene, som hage, oppkjørsel osv. har arkitektonisk og kulturhistorisk verneverdi.

Riksantikvaren fredet bygget inkludert oppkjørsel, hage, et eiketre med rotsone delvis innenfor Borgenveien 24 midlertidig den 30.6.2008 jf. § 22 punkt 4. Foranledningen til den midlertidige fredningen var et varsel fra nabo Kjell Nissen-Meyer, av 23.6.2008, om felling av eiketreet som står i grensen mellom Borgenveien 24 og Tuengen Allé 10 C. Det midlertidige fredningsvedtaket ble påklaget av naboen. Riksantikvaren opprettholdt vedtaket og sendte deretter saken over til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Departementet opprettholdt Riksantikvarens vedtak.

Riksantikvaren sendte forslag om fredning på høring til berørte parter den 16.2.2011. Det kom inn høringsuttalelse fra klager og Norsk Form. Norsk Form hadde ingen merknader til forslaget. Byrådet i Oslo kommune sluttet seg til Riksantikvarens forslag jf. brev av 6.12.2011. Riksantikvaren fattet deretter vedtak om fredning i medhold av § 15 første ledd, jf. § 22 den 7.12.2011. Vedtaket ble påklaget av Kjell Nissen-Meyer i brev av 28.10.2011. Riksantikvaren opprettholdt vedtaket og saken ble sendt over til Miljøverndepartementet den 1.2.2012 for endelig behandling.

Klagers anførsler, jf. brev av 28.10.2011:

Klager påpeker at hverken tegninger fra arkitekt Arne Korsmo eller øvrig dokumentasjon lagt til grunn for fredningsomfanget viser eiketreet som en del av anlegget. Tomten var opprinnelig skamfert og et nedlagt steinbrudd med betydelige utgravinger medførte at Korsmo valgte gjeldende plassering av bygget på tomten. Videre har byggets rektangulære utforming til hensikt å ivareta funksjonalismens idealer, som lys, luft og utsikt, i alle oppholdsrom. Det må også kunne antas at tomtebearbeidingen bestod i å tilpasse terrenget til oppkjørselen fra Tuengen allé, til bygget og tilstøtende eiendomsgrense. Treet har således ikke hatt noen innvirkning på husets plassering, utforming og terrengtilpasning i følge klager. Klager mener at Riksantikvaren har lagt til grunn feilaktig skjønn for fredning av treet.

Klager påpeker at fredningen begrenser hans råderett over egen grunn og har medført at hans byggesak i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, er blitt stoppet. Klager viser for øvrig til sine tidligere innsigelser i saken og mener at treet må unntas fra fredningen.

Riksantikvarens merknader

Riksantikvaren viser til at det finnes få kilder som direkte gir informasjon om bakgrunnen for oppføring av Villa Stenersen. Eiketreet bidrar til den helhetlige opplevelsesverdien knyttet til Villa Stenersen og kunnskapsverdiene anlegget gir. Hovedkilden om oppføringen av bygget er arkitektens presentasjon i ”Vi selv og vårt hjem” nr. 2 av 1940. Her fremkommer det at hagen er ansett for å være en viktig del av helheten.

Riksantikvaren viser videre til at hageidealet på 30- tallet var å forholde seg til tomtens naturgitte karakter, med knauser og trær. Selv om ikke Korsmo direkte uttaler dette i forhold til Villa Stenersen, så er dette et tidstypisk trekk. Hagen gir en opplevelsesverdi av den arkitektoniske komposisjonen, sammenhengen mellom anleggets enkeltelementer, tidsdybde og hageanleggets uttrykk opp igjennom årene. At eiketreet har vært en del av anlegget siden huset ble reist, og har fått stå og utvikle seg til å bli et mektig tre, gjør det til et viktig delmotiv i hagen.

Departementets merknader

Etter kulturminneloven § 15, jf. ansvarsforskriften av 9.2.1979 § 12, er Riksantikvaren gitt myndighet til å frede byggverk og anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Bestemmelsens andre ledd gir adgang til å frede særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer mv. Fredningen kan også omfatte naturelementer når de bidrar til helheten i parker, hageanlegg, alleer mv.

Departementet viser til at det kan fattes vedtak om fredning i strid med gjeldende reguleringsplan. Begrunnelsen for dette er at synet på hva som anses fredningsverdig kan endre seg over tid og at verneinteressene ikke alltid er tilstrekkelig avklart gjennom reguleringsplanen.

Til saken

Problemstillingen i saken er om det foreligger grunnlag for at det aktuelle eiketreet fredes som en del av anlegget Villa Stenersen, og i så fall om hensynet til klagers råderett over egen eiendom veier tyngre enn formålet bak fredningen.  

Riksantikvaren har, gjennom sitt vedtak, fredet Villa Stenersen som et anlegg. Fredningen omfatter ikke bare selve villaen, men også hagen inkl. oppkjørsel og eiketreet med rotsone delvis inn på klagers eiendom. Formålet med fredningen er å bevare samt sikre helhetsinntrykket og opplevelsesverdien knyttet til de ulike elementene som, i samspill med hverandre, utgjør anlegget Villa Stenersen, jf. kml § 15. Bygningen og hagen gir anlegget en spesiell arkitektonisk og kulturhistorisk bevaringsverdi. Riksantikvaren har vist til kilder som bekrefter at arkitekt Arne Korsmo var opptatt av å opprette en sammenheng mellom villaen og hagen når plasseringen av bygget på tomten skulle avgjøres.

Eiketreet, som klagen gjelder, har en høyde på 17 meter og en omfangsrik krone med ytre diameter på 18 meter. Treet er nærmere 170 år gammelt og har en levetid på ca. 20 år forutsatt at det ikke foretas terrenginngrep innenfor treets rotsone. Fredningssonen rundt treet er derfor fastsatt tilsvarende rotsonen som iht. praksis defineres å strekke seg minst like langt ut som trekronen. Departementet mener at treet må sees på som en del av hageanlegget, og det er således med på å danne helhetsinntrykket og opplevelsesverdien som fredningen har som formål å bevare. Etter departementets vurdering har treet en bevaringsverdi som et viktig delmotiv i hageanlegget.

Fredningssonen går delvis inn på klagers eiendom noe som innskrenker klagers råderett over en del av egen eiendom. Departementet har forståelse for at fredningen av treet medfører en viss ulempe for klager da den begrenser hans råderett over egen eiendom. Samtidig er det viktig å presisere at fredningen gjelder en liten del av klagers eiendom inntil tomtegrensen. Treets fredningssone strekker seg over klagers innkjøring og i mindre grad inn i hagens grøntområde. Klager har i saken vist til at han har planer om å bygge på sin tomt og at fredningen medfører at han ikke kan velge ønsket plassering av det planlagte tiltaket. Slik departementet oppfatter situasjonen så vil fredningen allikevel ikke innebære at klager ikke får bygget på tomten. Departementet viser videre til at et ønske om å felle treet uansett må følge reglene i grannelova. Dette har imidlertid ikke vært avgjørende for departementets vurdering. Departementet mener hensynet til og formålet med fredningen i gjeldende tilfelle går foran klagers innskrenkede råderett som følge av fredningen. 

På befaringen ble det observert at treet er beskåret på Villa Stenersen siden. Tilsvarende bør også kunne skje på klagers eiendom etter en dialog med Riksantikvaren.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsgloven § 41.

Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr. 100)

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1.7.2009.

Etter lovens § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Gjeldende fredningsvedtak innebærer ingen endringer av dagens situasjon i forhold til naturmangfoldet i området.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 7.12.2011. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:

Oslo kommune,  Plan- og bygningsetaten

Boks 364, Sentrum

0102

OSLO

Riksantikvaren

Postboks 8196 Dep

0034

OSLO