Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på vedtak om fredning etter kulturminneloven §§15 og 19 jf §22 – Gbnr 38/7 i Hamarøy kommune

Miljøverndepartementet har i brev av 03.07.09 avgjort klage om fredning av Hamsund gård og et område rundt etter kml §§ 15 og 19. Klagen på områdefredningens utstrekning er ikke tatt til følge. Departementet har lagt avgjørende vekt på områdets beliggenhet i siktlinjer til og fra Hamsund gård, for å ivareta miljøet Knut Hamsun vokste opp i og fikk inspirasjon fra.

Vi viser til Deres klage av 30.08.07 og 10.01.08, oversendt hit ved brev av 20.10.08 fra Riksantikvaren.

I medhold av kulturminneloven §§ 15 og 19 fattet Riksantikvaren 27.06.07 vedtak om å frede Hamsund gård og et område rundt gården i Hamarøy kommune. Fredningsområdet omfatter totalt 91,5 daa. Eieren av gnr. 38 bnr. 7 i Hamarøy kommune. Aslaug Steffensen, (i det følgende kalt klager) har ved advokat Stig E. Mortensen klaget på Riksantikvarens vedtak i brev av 30.08.07 og ytterligere momenter i klagesaken er gitt i brev av 10.01.08.

Klagen er sendt til behandling i Miljøverndepartementet ved Riksantikvarens ekspedisjon av 21.10.08. Riksantikvaren opprettholdt vedtaket av 27.06.07. Miljøverndepartementet befarte fredningsområdet 27.01.09 med representanter fra grunneier og Nordland fylkeskommune.

Bakgrunn for saken

Nordland fylkeskommune fattet midlertidig fredningsvedtak for gnr. 38 bnr. 1, 9,10, 27, 36 og 37 den 9. mai 1995 da det ble planlagt etablering av Hamsunsenter på og/eller ved eiendommene. Riksantikvaren varslet oppstart av permanent fredningssak 1. august 1997. Saken ble overført til Nordland fylkeskommune i august 2003 for videre behandling. Fredningsforlag ble sendt på høring i perioden 4. februar – 8. mars 2004.

Formålet med fredningen er todelt. Fredningen skal for det første sikre en representativ og typisk gård fra det førindustrielle samfunn på kysten av Nordland. For det andre skal den sikre bevaring av et personalhistorisk minne knyttet til Knut Hamsun. Gården er en viktig del av det karakteriske miljøet han vokste opp i og hentet inspirasjon fra.

Fredningssaken ble behandlet i fylkesrådet i Nordland 26. oktober 2004 som støttet fredningsforslaget. Riksantikvaren fattet fredningsvedtak i saken 27.06.2007.

Klagens anførsler i brev av 10.01.2008

Klagen gjelder fredningsvedtaket så langt det gjelder eiendommen gnr. 38 bnr 7 i Hamarøy kommune. Klageren anfører at områdefredningen går lenger enn hjemmelen i kulturminneloven § 19, idet fredningen ikke er nødvendig for å bevare virkningen av Hamsund gård i miljøet. Klagers eiendom har ikke geografisk eller faktisk tilknytning til Hamsund gård. Klagers eiendom er adskilt fra Hamsund gård ved elva som renner mellom eiendommene. Videre var klagers eiendom utmark da Knut Hamsun vokste opp på Hamarøy. Eiendommen ble ryddet først senere, og omfattende beplantning medfører at den har en helt annen karakter i dag enn hvordan den fremsto på Hamsuns tid.

Klager anfører at omfanget av fredningen er i strid med formålet med fredningsvedtaket av 27.06.07, ettersom den gir et feilaktig inntrykk av hvordan forholdene var på stedet da Knut Hamsun vokste opp. Det vises også til at de inngripende konsekvensene av områdefredningen for klager ikke er tilstrekkelig veid opp mot de antagelser Riksantikvaren har hatt om betydningen av utsynet mot klagers eiendom. Det anføres at dersom grunnlaget for å vedta fredning fremstår som tvilsomt eller usikkert, må myndighetene avstå fra å vedta fredning. Klager mener fredningen må oppheves for hennes eiendom.

Riksantikvarens merknader, jf brev av 20.10.08

Riksantikvarens oppfatning er at den vedtatte områdefredningen er nødvendig for å bevare virkningen av det fredete gårdsanlegget i miljøet, og er ikke enig i at man oppnår samme virkning ved å frede et mindre område. Klagers eiendom er av vesentlig betydning for opplevelsen av omgivelsene rundt Hamsund gård. Omfanget av fredningsområdet er begrunnet i den visuelle opplevelsen av gården, både med siktlinjer opp mot gårdstunet og utsikten fra gården ned mot sjøen og fjellene bak. Hvordan klagers eiendom utvikles videre vil være av avgjørende betydning for opplevelsen av det fredete kulturminnet i omgivelsene.

Områdefredningen baserer seg verken på eiendomsgrensene eller næringsvirksomheten som har vært drevet på gården, men på den visuelle opplevelsen av Hamsund gård i landskapet. Utsikten mot eiendommen er av avgjørende betydning for å bevare virkningen av Hamsund gård i miljøet og det store landskapsrommet.

Riksantikvaren anser at kulturminnet, selv med alle endringer fra senere tid, kan dokumentere den tradisjonelle nordlandsgården slik den var som ramme for Hamsuns liv og opplevelser i barndommen, og at det i den sammenheng er helt sentralt at utsikten fra gården blir ivaretatt gjennom områdefredning.

Riksantikvaren viser til at områdefredningen har en klar kulturminnefaglig begrunnelse. Formålet med å innlemme klagers eiendom i det fredete område, er å beskytte virkningen av de fredete bygningene på Hamsund gård i miljøet.

Riksantikvaren mener at konsekvensene av fredningen for klager innebærer en mindre innskrenkning i klagers råderett over eiendommen. Fredningsvedtaket innebærer ikke at eier er forhindret fra å fortsette dagens bruk eller fra enhver videre utvikling av eiendommen. Fredningen er kun til hinder for tiltak eller bruksendring som kan forandre fredningsområdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Riksantikvaren presiserer også at de eksisterende bygningene på eiendommen ikke er fredet. Det skal være større strukturelle endringer for at et tiltak på klagers eiendom vil omfattes av restriksjoner. Det vises til adgangen til å kunne søke dispensasjon fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet/området, jf kulturminneloven § 15 a.  

Departementets vurderinger

Kml § 19 gir hjemmel for å frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskaplig interesser som knytter seg til det. Myndigheten til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsforsdeling mv etter kulturminneloven av 9. Februar 1979 § 12 nr. 1.

Selv om klagers eiendom og bebyggelsen ligger et godt stykke fra gårdstunet på Hamsund gård, er utsikten mot og forbi denne eiendom et svært viktig element i gårdens omgivelser. Etter departementets vurdering er det nødvendig å innlemme klagers eiendom i områdefredningen for å sikre denne utsikten. Når siktlinjene til og fra Hamsund gård tillegges så stor betydning i fredningen, er det nettopp for å ivareta den ene delen av formålet med fredningen; å ivareta det miljøet Knut Hamsun vokste opp i, og hans forfatterskap fikk inspirasjon fra.

Departementet gjør oppmerksom på at fredningsbestemmelsene for gnr. 38 bnr. 7 uttrykkelig unntar bygningene fra fredningen. Departementet ser ikke behov for at ethvert tiltak på eksisterende bygninger skal meldes kulturminnemyndighetene, og presiserer at dette kun dreier seg om utendørs tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. For at dette skal tydeliggjøres i bestemmelsene, gis pkt 8 slik ordlyd: ”Den eksisterende bebyggelsen på bnr. 7 og bnr. 9 omfattes ikke av fredningen. Utendørs tiltak som er søknadspliktige etter den til enhver tid gjeldende plan- og bygningslov, skal forelegges kulturminnemyndighetene for godkjenning.

Departementet legger til grunn at tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven ikke vil påvirke opplevelsen fra Hamsund i vesentlig grad. Det vises til pkt 6 i fredningsbestemmelsene som tillater tiltak som ikke forandrer anleggets (Hamsund gård) karakter eller motvirker formålet med fredningen.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for å oppheve den delen av Riksantikvarens fredningsvedtak av 27.06.07 som gjelder gbnr 38/7 i Hamarøy kommune.

Departementet finner grunn til gjennom fredningsbestemmelsene å presisere at utendørs tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven kan gjennomføres på klagers bygninger uten foreleggelse for kulturminnemyndighetene. Eiers disposisjonsrett over eiendommen vil i stor grad bli opprettholdt som i dag.


Med hilsen


Benedicte Boye
Avdelingsdirektør   

Ole Christian Tollersrud
Seniorrådgiver
 


Kopi:
Riksantikvaren
Nordland fylkeskommune
Hamarøy kommune
Kystadvokaten, Roald Amundsensgt 19, Pb 703, 8301 Svolvær
Ottar Rønning, Dr. Daaes vei 24, 8300 Svolvær