Høringssvar fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

Dato: 01.10.2019

Høring – kommunikasjonskontroll i nødsituasjoner

Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter støtter forslaget til at det etableres en særskilt lovhjemmel for adgang til bruk av kommunikasjonskontroll (KK) i nærmere angitte nødsituasjoner. Innføringen av et selvstendig lovgrunnlag for bruk av KK i slike situasjoner har en prinsipiell verdi ved at hjemmelsgrunnlaget ikke lengre må bygge på en straffrihetsbestemmelse, men på et positivrettslig lovgrunnlag der siktemålet er å redde den enkelte fra potensielt livstruende situasjoner.

Et selvstendig lovgrunnlag vil bidra til å skape bedre forutsigbarhet både for den enkelte borger, og for samfunnets nødetater om hvilke betingelser som må være til stede for at staten skal kunne gjøre inngrep i den enkeltes privatliv for å redde vedkommende fra en livstruende nødsituasjon. Et selvstendig lovgrunnlag vil dermed være bedre egnet til å ivareta legalitetsprinsippet enn når bruken av KK forankres i den generelle nødrettsbestemmelsen.

En lovregulering vil kunne bidra til å klargjøre de rettslige grenser mellom bruk av KK som et virkemiddel i en redningsoperasjon, og bruk av KK som etterforskningsmetode. Et praktisk eksempel er savnetsaker, der bruk av KK vil kunne være en rask og effektiv metode for å forsøke å lokalisere den forsvunne personen. I mangel av særskilt lovregulering vil bruken av KK innledningsvis måtte bygge på nødrettsbestemmelsen. Dersom det under politiets videre undersøkelser fremkommer opplysninger som tilsier at vedkommende kan ha blitt utsatt for en straffbar handling, vil letingen etter vedkommende følge etterforskingssporet, der bruk av KK er undergitt straffeprosesslovens regler, jf. strpl. § 216a flg.

Et selvstendig lovgrunnlag vil bidra til at det etableres prosessuelle rettssikkerhetsgarantier for bruk av KK i redningsøyemed, på linje med de regler som gjelder ved bruk av KK under etterforskingen. Dette gjelder bl.a. krav om at beslutningen skal treffes på øverste nivå i politiet, dvs. politimesteren eller politimesterens stedfortreder, og ikke minst mulighet for domstolskontroll med at vilkårene for iverksetting og opprettholdelse av KK var til stede.

Statsadvokatembetet mener at utkastet til ny politilovs § 7 b har fått en god og hensiktsmessig utforming. Plasseringen av bestemmelsen synliggjør at bruk av KK i redningsøyemed er en metode på linje med andre tiltak som politiet kan benytte seg av for å utføre sine oppgaver etter politiloven § 2 nr. 4, jf. § 27. Bruken av metoden undergis samtidig de alminnelige regler som gjelder ved utføring av alle polititjenestehandlinger, og som fremgår av politiloven § 6 annet ledd, bl.a. krav om hensiktsmessighet og forholdsmessighet.

Hva gjelder utkastets forslag om sletteplikt i bestemmelsens femte ledd, bør en imidlertid vurdere å tilføye en uttrykkelig henvisning til straffeprosessloven § 216g, slik at det tydeliggjøres forutsetningen i merknadene til lovutkastet om at dersom politiets arbeid går over fra en redningsaksjon til etterforsking av en mulig straffbar handling, må opplysninger som er innhentet gjennom KK kunne brukes og behandles på linje med det som ellers gjelder for sletting av informasjon under etterforskingen, jf. strpl. § 216g.

Med vennlig hilsen

Eirik Stolt-Nielsen

førstestatsadvokat

Magne Kvamme Sylta

statsadvokat