Krav til Norge i forhandlingene om handel med tjenester i WTO

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Krav til Norge i forhandlingene om handel med tjenester i WTO

Pr. 21. August 2003

GATS-AVTALEN

Avtalen om handel med tjenester (GATS) omfatter både generelle bestemmelser som gjelder alle tjenestesektorer og spesielle forpliktelser for bestemte sektorer. De spesifikke forpliktelser er nedfelt i såkalte nasjonale "bindingslister". Bindingslistene inneholder de enkelte lands forpliktelser om adgang for utenlandske tjenesteytere til deres hjemmemarkeder. Det enkelte land står fritt til å velge hvilke tjenester man vil forplikte seg på. De nasjonale bindingslistene omfatter også de krav og forutsetninger som utenlandske tjenesteytere må operere i henhold til.

Et sentralt prinsipp er bestevilkårsbehandling, som pålegger WTO-medlemmene å likebehandle tjenesteytere fra alle WTO-land. Det er imidlertid anledning til å gi enkelte medlemmer bedre markedsvilkår enn andre, basert på at de har inngått andre avtaler som også inneholder handelsforpliktelser (for eksempel EØS) eller avtaler om felles arbeidsmarked (for eksempel det felles nordiske arbeidsmarked). Det er også anledning til å gjøre unntak innenfor spesifikke tjenestesektorer, men da under forutsetning av at unntakene er skrevet inn en liste for slike unntak. Norge har blant annet skrevet inn flere unntak vedrørende film og kringkasting i en slik liste.

Avtalen fastslår medlemmenes rett til å regulere og å innføre nye reguleringer for å tilgodese nasjonale politiske målsettinger. Dette prinsippet ble også bekreftet ved ministererklæringen fra Doha. Tjenesteavtalen begrenser ikke den nasjonale handlefrihet til å organisere den offentlige sektor på den måte en selv måtte ønske. Det er intet i WTO-regelverket som hindrer medlemslandene selv å avgjøre hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester, for eksempel utdanning og helse. Medlemmene har også handlingsrom til å videreføre en politikk for å nå sine nasjonale kulturpolitiske mål.

WTO-medlemmene skal ha åpenhet om det nasjonale regelverket som anvendes, noe som innebærer at reglene skal være offentlig tilgjengelige. Samtidig pålegges WTO-medlemmenes myndigheter å forvalte nasjonale reguleringer på objektiv måte og ha etablert ordninger for uavhengig prøving av forvaltningsvedtak.

Avtalen pålegger medlemmene å føre inn i sine bindingslister alle begrensninger i markedsadgang og nasjonal behandling på de områder der landene påtar seg forpliktelser. Det er full adgang til å unnta hele sektorer eller deler av sektorer. Dette er et meget viktig aspekt i avtalen, som tillegges stor vekt av utviklingslandene. I tillegg kan medlemmene føre inn såkalte tilleggsforpliktelser.

  • Markedsadgang er vilkårene for utenlandske tjenesteyteres adgang til det nasjonale markedet. En begrensning i markedsadgang kan for eksempel være begrensning i antallet konsesjoner på et område, eksempelvis begrensning i antall teleoperatørerselskaper.
  • Nasjonal behandling innebærer at utenlandske tjenesteytere skal behandles likt med innenlandske tjenesteytere. Vilkår som innebærer konkurranseulemper for utenlandske tjenesteytere, skal føres inn i den nasjonale bindingslisten som begrensning i nasjonal behandling. Dette kan for eksempel være diskriminerende beskatning av utenlandske telekomselskaper eller nasjonalitetskrav for ledelsen i selskapene.
  • Tilleggsforpliktelser er forpliktelser som landene påtar seg om å oppfylle regulatoriske krav innenfor en gitt sektor. For eksempel har Norge påtatt seg tilleggsforpliktelser for telesektoren i henhold til det såkalte referansepapiret om regulatoriske prinsipper for telesektoren. Dette innebærer blant annet at norske myndigheter har forpliktet seg til likeverdige konkurransevilkår for telekomoperatører, åpne og transparente konsesjonsprosedyrer samt å ha en uavhengig regulatør for telesektoren.

I den nasjonale bindingslisten fører medlemslandene inn forpliktelser basert på en inndeling i fire måter å levere tjenester på:

  • Leveringsmåte 1: Levering av tjenester på tvers av landegrenser, dvs. at tjenesten leveres direkte fra utlandet, for eksempel at utenlandske skip foretar transporter til og fra Norge.
  • Leveringsmåte 2: Forbruk i utlandet, dvs. at tjenesten leveres og forbrukes i utlandet, for eksempel at et norsk skip blir reparert i utlandet.
  • Leveringsmåte 3: Etableringer, dvs. at tjenesten leveres i Norge gjennom lokalt kontor, for eksempel at utenlandsk rederi etablerer eller kjøper et selskap i Norge. Også regler om kjøp og leie av fast eiendom regnes som en del av rammeverket for denne leveringsmåten.
  • Leveringsmåte 4: Tilstedeværelse av personer på midlertidig basis, dvs. at en utenlandsk person leverer tjenester i Norge på basis av en midlertidig arbeidstillatelse. Denne leveringsmåten gjelder bare personer som har fått arbeid før innreise. Selv om et land påtar seg forpliktelser for leveringsmåte 4 har en full anledning til å regulere hvem som skal få adgang til landet, for eksempel i egne visumbestemmelser.

FORHANDLINGSPROSESSEN

På WTOs ministerkonferanse i Doha i november 2001 ble det enighet om at medlemslandene skulle fremlegge sine innledende bilaterale forhandlingskrav innen 30. juni 2002. Norge har foreløpig mottatt slike krav fra 25 land (Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Egypt, Hong Kong, India, Japan, Kenya, Kina, Korea, Malaysia, Mauritius, Mexico, New Zealand, Pakistan, Panama, Peru, Taiwan, Thailand, Tyrkia, Uruguay og USA).

Denne fasen av forhandlingene foregår i hovedsak bilateralt. Fra norsk side gjennomføres en rekke bilaterale møter for diskusjon og avklaring av de krav og åpningstilbud som er fremlagt. Norge fremla sitt åpningstilbud 31. mars 2003.

KRAV TIL NORGES HORISONTALE FORPLIKTELSER (ALLE TJENESTESEKTORER)

De horisontale forpliktelsene i Norges bindingsliste, er de forpliktelsene som gjelder for alle tjenestesektorer der Norge har påtatt seg forpliktelser.

Etableringer - alle sektorer

Norges horisontale forpliktelser for utenlandske tjenesteyteres adgang til å etablere seg i Norge reflekterer det nasjonale regelverket som gjaldt ved avslutningen av Uruguay-runden. På grunnlag av dette regelverket har Norge også ført inn flere begrensninger mht. nasjonal behandling, dvs. prinsippet om at utenlandske tjenesteytere skal behandles likt med innenlandske tjenesteytere. Begrensningene kan grovt inndeles i tre hovedgrupper:

  • Konsesjonsplikt for kjøp og leie av fast eiendom.
  • Forutsetning om at selskap eiet fra ikke EØS-land, men som er registrert i annen EØS-stat, må ha hovedadministrasjon eller hovedkontor i EØS for å sikre seg at selskapet oppnår fordelene av det indre marked for sine agenturer og filialer i Norge. Slike agenturer og filialer må også kunne vise at de har en effektiv og kontinuerlig sammenknytning med økonomien i EØS-stat.
  • At administrerende direktør i et aksjeselskap, minst halvparten av stifterne og medlemmene i styret, bedriftsforsamlingen samt representantskapet skal være bosatt i Norge og ha vært bosatt i Norge de siste to år.

Kravene:

13 land har fremmet krav og forslag vedrørende Norges "horisontale forpliktelser" for etableringer. I flertallet av kravene bes Norge fjerne enkelte begrensninger eller gjøre begrensningene mindre omfattende. Noen få krav går ut på at Norge skal ta bort alle begrensningene, eller gi samme behandling som i EØS. I enkelte krav anmodes Norge om å forklare begrensningene.

Tilstedeværelse av personer - alle sektorer

Norge har noen "horisontale forpliktelser" for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). Forpliktelsene gjelder likt for alle sektorer der Norge har forpliktelser. Forpliktelsene gjelder midlertidig arbeidsopphold innen tre hovedkategorier:

  • Ledere, mellomledere eller spesialister i et konsern som har fått arbeid i et av selskapets kontorer i Norge ("Intra Corporate Transferees"). Forpliktelsen er avgrenset til 2 års arbeidstillatelse.
  • Forretningsreisende, dvs. personer som reiser til Norge for å forhandle salg av tjenester, (unntatt salg direkte til publikum) eller for å inngå avtaler om etablering av selskap i Norge. Forpliktelsen er avgrenset til 3 måneders arbeidstillatelse.
  • Personer som ikke er ansatt av selskap i Norge, men yter tjenester direkte til kjøper av tjenesten innenfor følgende områder: regnskapskontroll, skatteplanlegging, reklamevirksomhet, ledelsesutvikling samt teknisk testing- og analysevirksomhet. Disse personene må ha inngått arbeidskontrakt med kjøperen av tjenesten. Forpliktelsene gjelder også for reiseledere og er avgrenset til 3 måneders arbeidstillatelse.

Kravene:

15 land har fremmet krav til Norges horisontale forpliktelser for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). Flertallet av kravene kommer fra utviklingsland. Utviklingslandenes krav er også generelt mer omfattende enn kravene fra OECD-land.

Kravenes omfang varierer. Enkelte krav anmoder Norge om å fjerne alle begrensninger for midlertidig arbeidsopphold, mens andre ber Norge forbedre forpliktelser mer spesifikt, eksempelvis mht. arbeidstillatelsens varighet, hvilke kategorier arbeidstakere det skal tas forpliktelser for, spesifikke yrker ol.

Noen av kravene knytter seg ikke så direkte til adgangen til å få arbeidstillatelse, men tar opp andre sider av regelverket, eksempelvis saksbehandlingstiden for visum.

Subsidier - alle sektorer

Det foreligger ingen avtale i WTO som regulerer adgangen til å gi statsstøtte til tjenestenæringer. Prinsippet om nasjonal behandling innebærer imidlertid at for de sektorer som inngår i Norges bindingslister, kan Norge ikke diskriminere utenlandske tjenesteytere, med mindre det er tatt forbehold om det i bindingslisten. Norge har således tatt et generelt forbehold for subsidier for forskning- og utviklingstjenester. Norge har også tatt forbehold om at subsider til selskaper begrenses til selskaper som er etablert i Norge. Det er videre tatt forbehold om at subsidier til personer kan være begrenset til norske statsborgere.

Kravene:

Norge har mottatt krav vedrørende subsidier fra 5 land. 4 av kravene ber Norge fjerne forbeholdene for subsidier i bindingslisten. I ett krav anmodes Norge om å opplyse om hvilke subsidier som anvendes.

Åpenhet - alle sektorer

GATS-avtalen pålegger at forskrifter og lover skal være offentlig tilgjengelige. Medlemslandene skal også ha etablert kontaktpunkter for henvendelser om regelverket fra medlemsland. Ettersom avtalen gir regler om åpenhet har det ikke vært ført inn spesielle forutsetninger om åpenhet i bindingslistene. Norge har et svært omfattende regelverk som sikrer åpenhet og innsyn i forvaltningens arbeid, men har ikke tatt inn forpliktelser om det i sine bindingslister.

Kravene:

Norge har mottatt ett krav om åpenhet om regelverk og for behandlingsmåten i forvaltningssaker. Kravet går ut på at Norge forplikter seg til å ha klare og alminnelig tilgjengelige regler om behandlingsmåten for søknader og at forslag til endringer i regelverket skal på offentlig høring.

KRAV TIL NORGES SEKTORFORPLIKTELSER

Sektorforpliktelser er forpliktelser som direkte knytter seg til spesifikke tjenestesektorer, for eksempel bygg og anleggstjenester eller transport. Hvilke tjenestesektorer som inngår fremgår av WTO-klassifiseringen for tjenester ( se W/120) .

Forretningstjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter forretningstjenester, blant annet jurister, revisorer, arkitekter, ingeniører, leger, tannleger, sykepleiere, veterinærer, datatjenester, forskning- og utviklingstjenester, teknisk testing og analyse etc.

Norge har allerede påtatt seg omfattende forpliktelser på forretningstjenesteområdet. For de fleste sektorer gjelder ingen spesifikke begrensninger, dvs. at kun begrensninger som er innskrevet i den horisontale delen av bindingslisten gjelder. Dette gjelder for eksempel arkitekttjenester og ingeniørtjenester etc.

På andre enkeltsektorer har Norge skrevet inn begrensninger. Dette gjelder blant annet mht. forpliktelsenes anvendelsesområde, eksempelvis for tjenester tilknyttet fiske, der forpliktelsene bare gjelder rådgivningstjenester, og begrensninger mht. leveringsmåter, eksempelvis er Norge ikke forpliktet til at revisor i utlandet kan utføre oppdrag for foretak i Norge.

For leger, tannleger, sykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter må disse kunne snakke norsk og ha tatt visse norske eksamener på ulike områder. Eksamener tatt i utlandet som gir likeverdig kompetanse kan bli godkjent. Disse forpliktelsene gjelder ikke institusjoner med pleiekapasitet (se helse- og sosialtjenester under).

Kravene:

Norge har mottatt krav på forretningstjenesteområdet fra 16 land.

De aller fleste kravene ber om forbedringer mht. markedsadgang og nasjonal behandling. Hovedvekten av kravene retter seg mot juridiske tjenester, revisjon og regnskapsføring, legetjenester, tannlegetjenester, sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, veterinærtjenester samt forsknings- og utviklingstjenester. Kravene kommer både fra OECD-land og utviklingsland. Utviklingslandenes krav retter seg i hovedsak mot leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis), mens kravene fra OECD-land retter seg i hovedsak mot de andre tre leveringsmåtene (levering av tjenester på tvers av landegrenser, forbruk i utlandet og etableringer). For leger, tannleger, sykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter kreves at begrensningene for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis) fjernes.

Et mindre antall krav reiser andre spørsmål som:

  • Forenklet lisensordning som gir utenlandske advokater rett til å levere tjenester innenfor bestemte forretningsområder.
  • Tilleggsforpliktelser for advokater, som blant annet innebærer at utenlandske advokater skal kunne opptre som advokater i Norge i saker som ikke omhandler norsk rett, etablere seg i Norge eller inngå forskjellige former for samarbeid med norske advokater.
  • Tilleggsforpliktelser for regnskapstjenester. Kravet går ut på at Norge skal forplikte seg til de retningslinjer som tidligere er blitt fremforhandlet for sektoren i WTO, men som ikke er blitt endelig vedtatt. Disse retningslinjene gjelder blant annet godkjenning av kvalifikasjoner og forenkling av lisensprosedyrer.
  • Gjensidiggodkjenning av kvalifikasjoner for arkitekter, veterinærer, jordmødre, sykepleiere og fysioterapeuter.

Post- og kurertjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter posttjenester:

  • Posttjenester knyttet til brevpost, som inkluderer innsamling, transport og utlevering av brev, aviser, bøker, kataloger, tidsskrifter og liknende trykt materiale til adresser innenlands eller utenlands
  • Posttjenester knyttet til pakkepost, som inkluderer innsamling, transport og utlevering av pakker til adresser innenlands og utenlands.
  • Posttjenester ved ekspedisjonssteder, som eksempelvis salg av frimerker, håndtering av registrerte brev og pakker.

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter kurertjenester innsamling, transport og utlevering av brev og pakker til adresser innenlands og utenlands utført av kurer og ved bruk av et eller flere transportmidler

Norge har ingen forpliktelser for posttjenester, men har påtatt seg omfattende forpliktelser for kurertjenester.

Kravene:

Bare 5 land har fremlagt krav vedrørende post- eller kurertjenester. Ett av kravene gjelder såkalte ekspress forsendelser, mens de øvrige dekker både post- og kurertjenester. Flere av kravene går ut på å oppheve skillet mellom post- og kurertjenester. Bare ett av kravene ber om at Norge tar fulle forpliktelser for både post- og kurertjenester.

Teletjenester

Teletjenester omfatter all telekommunikasjon unntatt kringkasting (som er en del av den audiovisuelle sektoren).

Norge har allerede meget omfattende forpliktelser for hele telekommunikasjonsområdet, inklusive referansedokumentet om regulatoriske prinsipper for telesektoren.

Kravene:

Norge har mottatt krav på telesektoren fra 3 land. Ett av kravene knytter seg kun til leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). Kravet går ut på at Norge skal klargjøre at de horisontale forpliktelser for leveringsmåte 4 gjelder fullt ut for telekomsektoren. Et annet krav foreslår å begrense anvendelsesområdet for referansepapiret om regulatoriske prinsipper for telesektoren til ikke å omfatte såkalte verdiøkende teletjenester samt kabelfjernsynsnettet. Referansepapiret stiller blant annet krav om at likeverdige konkurransevilkår (samtrafikk står her sentralt) og forbud mot konkurransebegrensende praksis, sørge for åpne og transparente konsesjonsprosedyrer, tilgang til begrensede ressurser (som frekvenser og nummer) og en uavhengig regulatør. Forslaget inneholder også et forslag til definisjon på verdiøkende tjenester, blant annet: e-post, voice-mail og online datatjenester. I det tredje kravet anmodes Norge om å tilby forpliktelser for personsøkertjenester og satelittkommunikasjon.

Audiovisuelle tjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter audiovisuelle tjenester:

  1. Kinofilm- og videogramproduksjon og distribusjonstjenester
  2. Kinofremvisningstjenester
  3. Radio- og fjernsynstjenester
  4. Radio- og fjernsynsoverføringstjenester
  5. Fonogram
  6. Annet, blant annet multimedia mv.

Norge har ikke påtatt seg forpliktelser på sektoren i bindingslisten.

Ettersom bestevilkårsprinsippet gjelder for alle tjenestesektorer, er det for ordens skyld tatt unntak fra dette prinsippet for audiovisuelle tjenester. Disse unntakene er knyttet til andre internasjonale avtaler, for eksempel EØS, og andre ordninger på det kulturpolitiske området (se særskilte vedlegg til St prp nr 65 (1993-94) om unntakene fra bestevilkårsprinsippet):

  1. For sending av audiovisuelle programmer til allmennheten: Tiltak som er vedtatt for gjennomføring i samsvar med reguleringene, så som EUs fjernsynsdirektiv (Nr. 89/552), og som definerer programmer av europeisk opprinnelse for å utvide nasjonal behandling til audiovisuelle program som oppfyller spesifikke opprinnelseskriterier.
  1. For film- og videoproduksjon og distribusjonstjenester: For å sammenligne nasjonal behandling av audiovisuelle verk i bilaterale avtaler om co-produksjoner av film. Slike verk kan i noen tilfeller få tilgang til støtte når slik støtte ikke på annen måte ville bli tilgjengelig for co-produksjoner.
  1. For produksjon og distribusjon av kinematografiske verk og fjernsynsprogrammer i de nordiske land: Tiltak som er vedtatt for gjennomføringen av støtteordninger i samsvar med slike støtteprogram som Nordisk Film- og Fjernsynsfond for å øke produksjon og distribusjon av audiovisuelle verk produsert i de nordiske land.
  1. For produksjon og distribusjon av kinematografiske arbeider og fjernsynsprogrammer: Tiltak som er vedtatt for gjennomføringen av støtteordninger i samsvar med slike støtteprogrammer som MEDIA og EURIMAGES til audiovisuelle program og leverandører av disse programmene, som oppfyller spesifikke opprinnelsesregler.

Kravene:

9 land har fremlagt krav til Norge på det audiovisuelle området. I de fleste kravene bes Norge bare om å påta seg forpliktelser for enkelte deler av sektoren, for eksempel for kinodrift. Bare i et fåtall av kravene bes Norge om å påta seg fulle forpliktelser på sektoren og å fjerne alle unntakene fra bestevilkårsprinsippet som er nevnt over. Ett krav går ut på at Norge skal påta seg forpliktelser som reflekterer de gjeldende reguleringer og ordninger i Norge, dvs. at vi binder det faktiske liberaliseringsnivået.

Bygg- og anleggstjenester

I GATS-klassifiseringssystemet regnes bygg- og anleggsarbeid som prosjektering og oppføring av bygg, både oppføring av nye bygninger, påbygningsarbeid, innrednings- og installasjonsarbeid, samt rehabilitering og vedlikeholdsarbeid. Med bygg menes i denne sammenheng både bygninger, veier, jernbane, kraftanlegg, vann samt avløpsanlegg og fjellanlegg.

Norge har tatt omfattende forpliktelser på sektoren. For leveringsmåte 4 (bevegelse av personer på midlertidig basis) gjelder imidlertid at entreprenøren og faglig leder for virksomheten skal være bosatt i Norge og ha vært bosatt i Norge i minst ett år. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak. For elektrisk installasjon og rørleggerarbeid er det tatt forbehold om godkjente eksamener.

Kravene:

Norge har foreløpig mottatt krav på bygg- og anleggssektoren fra 7 land. I kravene bes Norge fjerne begrensningene for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis).

Distribusjonstjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter distribusjonstjenester:

  1. Kommisjonsagenter
  2. Grossistforretninger
  3. Detaljvarehandel
  4. Franchising

Norge har ikke tatt forpliktelser for kommisjonsagenter.

For grossistforretninger og detaljvarehandel har Norge omfattende forpliktelser, men har unntatt import og omsetning med alkohol, våpen, farmasøytiske produkter, fisk og korn. For detaljvarehandel er det i tillegg tatt forbehold om at daglig leder av filial må ha 2 års forutgående botid i Norge.

Norge har ingen spesifikke begrensninger for franchising.

Kravene:

Norge har foreløpig mottatt krav for distribusjonstjenester fra 7 land. I de fleste kravene bes Norge om å fjerne kravet om at daglig leder av filial må ha 2 års forutgående botid i Norge. Enkelte land ber Norge ta forpliktelser for omsetning av alkohol, farmasøytiske produkter, fisk og korn.

I ett forslag anmodes Norge om å skrive inn tilleggsforpliktelser vedrørende lokalisering av utsalgssteder som skal sikre åpenhet i behandlingen av søknader om etablering.

Utdanningstjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter utdanningstjenester:

  1. Grunnskoleutdanning
  2. Videregående utdanning
  3. Høyere utdanning
  4. Voksenopplæring
  5. Andre utdanningstjenester

Norge har allerede tatt flere forpliktelser på utdanningssektoren.

For utdanningstjenester som fører til tildeling av godkjente eksamener er det tatt forbehold om at grunnskole og videregående opplæring er en offentlig oppgave. Disse er derfor ikke en del av forpliktelsene. Private skoler kan gis tillatelse til å tilby supplerende utdanning. Ettersom vilkårene for slike tillatelser ikke er spesifisert, har norske myndigheter forbeholdt seg en meget vidtgående adgang til å fastsette slike vilkår. Det er også tatt forbehold om at økonomisk støtte til institusjoner forutsetter offentlig godkjenning av institusjonene. Økonomisk støtte til studenter gis bare for studier ved godkjente institusjoner.

For utdanningstjenester som ikke fører til offentlig godkjente eksamener foreligger ingen spesifikke begrensninger.

Kravene:

Det er fremlagt krav på utdanningsområdet fra 7 land. De fleste kravene knytter seg til adgangen til å tilby høyere utdanning og voksenopplæring, uavhengig av om utdanningen fører til offentlig godkjente eksamener. Kravene gjelder alle leveringsmåter. Enkelte krav presiserer også at kravene ikke er ment å begrense norske myndigheters adgang til å beslutte tiltak som skal sikre kvalitet og forbrukerhensyn.

Miljøtjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter miljøverntjenester:

  1. Avløpstjenester
  2. Avfallshåndteringstjenester
  3. Renhold og lignende tjenester
  4. Støybeskjempelse, naturforvaltningstjenester, rensing av avgasser og annet.

Norge har i sine forpliktelser for miljøtjenester tatt forbehold om at forpliktelsene ikke omfatter "offentlige oppgaver som enten eies eller drives eller utføres på oppdrag av lokale, regionale eller statlige myndigheter" (se særskilt vedlegg til St prp nr 65).

For avfallshåndtering har Norge tatt forbehold om enkelte monopoler. Av Norges forpliktelser som ble inngått under Uruguay-runden, fremgår det ellers at Norge har statseid monopol for kontrolltjenester av avgasser for biler og lastebiler og at slike tjenester må tilbys på non-profit basis.

Kravene:

Norge har mottatt krav vedrørende miljøtjenester fra 8 land.

Ingen av kravene ber Norge oppheve det generelle forbeholdet for offentlige miljøtjenester. Enkelte krav omfatter levering av miljøtjenester på tvers av landegrenser (leveringsmåte 1). Hovedvekten av kravene retter seg mot leveringsmåter 2 (forbruk i utlandet) og leveringsmåte 3 (etableringer). Enkelte utviklingsland har foreslått at Norge tar forpliktelser for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). I enkelte krav bes Norge om å gi informasjon om monopolordningene for kontroll av avgasser for motorkjøretøy.

Finansielle tjenester

Norge har et åpent handelsregime for finansielle tjenester sammenlignet med mange andre land, men Norges bindingsliste oppgir også en rekke begrensninger både mht. markedsadgang og nasjonal behandling, for eksempel eierskapsbegrensninger og krav til selskapsform for finansselskaper. Senere endringer i regelverket for finansielle tjenester innebærer mer liberal praksis enn hva bindingslistene viser.

Kravene:

Norge har mottatt krav om forbedringer i forpliktelsene fra 10 land. Det stilles blant annet krav om at Norge fjerner begrensninger for leveringsmåte 3 (etableringer). Dette angår blant annet eierskapsbegrensninger, krav om at forretningsbanker og verdipapirforetak etablert i Norge skal være aksje- eller allmennaksjeselskap, monopol for Verdipapirsentralen, separasjonskrav for selskaper som selger livs-, skade-, og kredittrisikoforsikring, samt krav om fast bopel i Norge for daglig leder og minst halvparten av styret og bedriftsforsamlingen. Det kreves også at Norge fjerner begrensninger for leveringsmåte 1 (grensekryssende tjenesteyting) der utenlandske forsikringsselskaper kun kan selge tillatte produkter gjennom en megler autorisert i Norge. Det bes videre om at Norge utvider forpliktelsene under leveringsmåte 1 for alle banktjenester.

Det kreves at Norge påtar seg fulle forpliktelser for leveringsmåte 2 (forbruk i utlandet) innen direkte forsikring og forsikringsmegling. Norge bes også om å påta seg omfattende forpliktelser for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). Norge bes også om å påta seg tilleggsforpliktelser om åpenhet i reguleringen av finansielle tjenester.

Helse- og sosialtjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter helse- og sosialtjenester sykehusdrift og andre helse- og sosialtjenester som ytes i tilknytning til institusjoner som har institusjonell pleie. For eksempel vil legetjenester som ikke ytes i tilknytning til en institusjon som har pleiekapasitet ikke regnes som en "helse- og sosial tjeneste" i GATS, men som en "forretningstjeneste" (se om forretningstjenester over).

Norge har ikke påtatt seg forpliktelser for helse og sosialtjenester i sine bindingslister.

Kravene:

Norge har bare mottatt krav på dette området fra ett land. Kravet gjelder kun leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis). Kravet omfatter personale uten spesifikke kvalifikasjoner, for eksempel assistenter, vakter og sekretærer for sykehus og andre helseinstitusjoner.

Turisme

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter turisme i hovedsak hotell- og restaurantvirksomhet, turist- og reiseoperatørvirksomhet og turistguide tjenester.

Norge har tatt spesifikke forpliktelser for alle turisttjenester nevnt i klassifikasjonen, unntatt for en sekkepost kalt "Andre".

Kravene:

Norge har mottatt krav fra 9 land på dette området. Kravene kommer i hovedsak fra utviklingsland og retter seg mot leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis).

Tjenester for fritid, kultur og idrett

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter tjenester for fritid, kultur og idrett alle underholdningstjenester, inklusive teater, levende musikk og sirkus, nyhetsbyråvirksomhet, bibliotekdrift, arkiver og museer samt idrettsrelaterte tjenester.

Norge har kun påtatt seg forpliktelser for nyhetsbyråvirksomhet.

Kravene:

Norge har mottatt krav fra 6 land på denne sektoren. De fleste retter seg mot leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis), blant annet for trenere og instruktører.

Ett forslag går på å utvide sektorens anvendelsesområde til å omfatte vedlikehold av idrettsanlegg, idrettsdømming, ledelse- og trenertjenester, opplæring av idrettstrenere og dommere, administrasjon og drift av idrettslag og testing av doping.

Transporttjenester

I følge GATS-klassifiseringssystemet omfatter transporttjenester alle typer transport, som skipsfart, luftfart, romfart, jernbanetransport, veitransport, rørledningstransport 1Behandles her under energitjenester, og støttetjenester for transport, som for eksempel omlasting, lagring og transportformidling. GATS får ikke anvendelse for trafikkrettigheter for lufttransport og tjenester som er direkte tilknyttet slike trafikkrettigheter, ettersom slike tjenester er unntatt i avtalen.

Norge har påtatt seg omfattende forpliktelser innen transportsektoren. Norge har tatt forbehold om at det ikke vil gi bestevilkårsbehandling i forhold til grensekryssende veitransport, ettersom det er regulert i egne veitransportavtaler. I Norges spesifikke veitransportforpliktelser er det også tatt forbehold om at tillatelse til rutegående personbefordring gis etter vurdering av markedsbehov basert på trafikktetthet. For sivil lufttransport har Norge tatt unntak fra bestevilkårsbehandling for CRS (databaserte reservasjonsstemer), basert på at rettigheter til CRS gis etter prinsipper om resiprositet.

Kravene:

Sjøtransport: Norge har allerede påtatt seg omfattende forpliktelser for internasjonal sjøtransport. Norge har bare mottatt krav mht. sjøtransporttjenester fra 5 land. I kravene anmodes Norge om å fjerne eierskapsbegrensninger for NOR registrerte skip, og at Norge forbedrer sine forpliktelser for leveringsmåte 4 (tilstedeværelse av personer på midlertidig basis), herunder at Norge fjerner krav om at kaptein på NIS skip skal være norsk statsborger.

Lufttransport: Norge har mottatt en lufttransportkrav fra 4 land. De fleste kravene anmoder Norge om å utvide sine forpliktelser til enkelte støttetjenester som "ground handling", inkludert bagasjebehandling, sikkerhetstjenester, blant annet knyttet til brannsikkerhet og lagring av flybrennstoff. Enkelte land har også anmodet om at Norge fjerner sitt unntak fra bestevilkårsbehandling for CRS (databaserte reservasjonssystemer). For øvrig er det bedt om at Norge forbedrer sine forpliktelser for leveringsmåte 4 (bevegelse av personer på midlertidig basis).

Veitransport: Norge har mottatt krav vedrørende veitransport fra 3 land. I kravene anmodes Norge om å fjerne unntaket fra bestevilkårsbehandling i forhold til grensekryssende veitransport, samt forbeholdet om at tillatelse til etablering forutsetter vurdering av markedsbehov.

Logistikk: Norge har mottatt krav fra ett land der Norge anmodes om å tilby forpliktelser for en rekke tjenester knyttet til transport og logistikk, blant annet varelager, agentvirksomhet, containeradministrasjon etc.

Energitjenester

Det foreligger ikke en egen kategori energitjenester i GATS-klassifiseringen. Enkelte tjenester som gjelder energi finnes under andre kategorier i klassifikasjonen, eksempelvis er tjenester knyttet til utvinning og tjenester knyttet til distribusjon av energi plassert under "forretningstjenester", og rørledningstransport og lagring av olje og gass plassert under "transporttjenester" i klassifikasjonen.

Det pågår imidlertid et arbeid for å gi en beskrivelse av energitjenestesektoren som bedre reflekterer dagens næringsstruktur. Norge har påtatt seg omfattende forpliktelser på en rekke forretningsområder som i praksis er tilknyttet energisektoren, eksempelvis ingeniørtjenester og bygg- og anleggsvirksomhet. Norge har imidlertid ikke påtatt seg forpliktelser i WTO-sammenheng i forhold til rørledningstransport, tjenester knyttet til utvinning og tjenester knyttet til distribusjon av energi. Etter dagens praksis er disse tjenestene liberalisert.

Kravene:

Flere krav viser til at energi er mangelfullt behandlet i den eksisterende tjenesteklassifiseringen og tar opp behovet for en klarere beskrivelse av sektoren med sikte på full inkludering av energirelaterte tjenester i forhandlingene. Enkelte krav viser til at det arbeides med en klassifisering/beskrivelse av energisektoren.

I kravene bes Norge påta seg forpliktelser for de tjenester som ikke er dekket i Norges eksisterende forpliktelser, for eksempel rørledningstransport, tjenester knyttet til utvinning og tjenester knyttet til distribusjon av energi.

Ett forslag tar opp behovet for at det forhandles frem et regelverk som kan fremme konkurranse for omsetning av energi, for eksempel regler om ikke diskriminerende adgang til overføringskapasitet.

VIDERE ARBEID

En rekke departementer er involvert i forhandlingene på norsk side. Departementene vurderer eventuelle problemområder i de kravene som Norge mottar innenfor sine fagfelt og påpeker behov for oppklaringer. De bilaterale forslagene er gjenstand for uformelle konsultasjoner landene i mellom og oppklaringer av uklarheter i kravene vil vanligvis skje i møter med de enkelte land. Selv om fristen for innledende forhandlingskrav var 30. juni 2002, kan WTO-land fortsatt fremlegge nye forhandlingskrav. Norge fremla sitt åpningstilbud 31. mars 2003.

____________________