Kristiansund kommune - innsigelse til reguleringsplan for Sjursvika (boliger - kulturvern)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 27. august 2003

Kristiansund kommune – innsigelse til reguleringsplan for Sjursvika

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 28. mai 2003.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-3 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi Møre og Romsdal fylkeskommune v/fylkeskulturstyret og fylkeskonservator har innsigelse til planforslaget.

Departementet stadfester Kristiansund kommunes vedtak i møte 4. mars 2003 om reguleringsplan for Sjursvika. Det legges til grunn at det arbeides videre med utforming av balkonger i samarbeid mellom partene.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanen er fremmet som privat reguleringsplan, og vedtatt sendt på høring i mars 2001. Møre og Romsdal fylkeskommune v/kulturavdelingen og fylkeskulturutvalget fremmet innsigelse til planen i september 2001. Etter 2. gangs behandling i plan- og bygningsrådet gjenstod uenighet på følgende punkter:

  1. Om Øverlandsbrygga burde reguleres til spesialområde bevaring etter fylkeskonservators ønske.
  2. I hvilken grad eksisterende utvendige bygningskomponenter (paneler og vindu) skulle pålegges bevart/istandsettes etter fylkeskonservators ønske.
  3. Om balkonger på bryggas sørfasade skulle tillates etablert som "utenpåstående" løsning slik utbygger og kommune ønsker det, eller om det skulle velges en inntrukket løsning etter fylkeskonservators ønske.
  4. Om det skulle tillates oppført ny bygning på felt B3 med en utforming (volum, hovedform) som foreslått i planen, eller om det måtte tas et annet grep der nybygg mer gjenspeilet dimensjonen/strukturen i den bakenforliggende bevaringsverdige bebyggelsen.

Det ble gjennomført mekling hos fylkesmannen 9. juli 2002. Konklusjonen fra meklingsmøtet er referert slik i meklingsprotokollen:

"Med det siktemål at Reguleringsplan for Sjursvika skal egengodkjennes av Kristiansund kommune tas det sikte på en justering av planens reguleringsbestemmelser der følgende forhold ivaretas:

  1. Eksisterende vindu og paneler på Øverlandsbrygga skal så sant mulig beholdes/ rehabiliteres – ev. "kopieres" ved utskifting. Det forutsettes bruk av koblede vinduer. Videre forutsettes det bruk av dekkende fasademaling.
  2. Alternativ utforming av balkonger utredes i regi av fylkeskonservator før endelig planvedtak. Dette med tanke på en inntrukket løsning i kombinasjon med utstikk. (Lignende løsning kan etter ønske også benyttes på vestfasade – ev. på nybygg B4.)
  3. Fylkeskonservator rådføres før kommunen gir de nødvendige tillatelser.
  4. Det stilles ikke krav om at Øverlandsbrygga reguleres til spesialområde vern etter plan- og bygningsloven.
  5. Nybygg som foreslått i område B3 aksepteres. Det tillates kun bruk av gjennomgående vindussprosser i nybygg B3 og B4.

Fylkesmannen konkluderte med at partene var enige, og at meklingen hadde gitt et positivt resultat."

På bakgrunn av dette meklingsresultatet utarbeidet fylkeskonservator 4 ulike løsningsforslag, alle innenfor en maksimal bredde på 250 cm og utstikk på 120 cm. Det ble foreslått ulike løsninger med inntrukket del av balkongen, med ulike bruksmuligheter. Forutsetningen for løsningene var at balkongene kunne henges utenpå veggen, uten nødvendig understøtting til bakken eller skråstag til veggen. Forslagene ble oversendt kommunen ved brev av 11. november 2002.

Fylkeskonservator ser positivt på arbeidet med rehabilitering av brygga, og viser til vellykkede prosjekter i andre bryggeområder. Det blir stilt spørsmål ved påstanden fra utbygger om at det vil være umulig å omsette boligene uten en viss minimumsstørrelse på verandaene.

Ved sluttbehandling av planen i bystyret 4. mars 2003 fant kommunen ikke å ville ta innsigelsen fra fylkeskommunen til følge. Begrunnelsen for dette er at kommunen ser det som avgjørende at Øverlandsbrygga får en bruk som hindrer videre forfall, og at prosjektet derfor må realiseres. Kommunen ser det som viktig at leilighetene gis en høy attraktivitet, og viser til at størrelsen på balkongene da synes å være et vesentlig argument.

Kommunen vurderer saken som et valg mellom å gjøre leilighetene så attraktive at salg kan bli mulig, eller fortsatt forfall av brygga. Kommunen går derfor inn for å tillate balkongløsning med dybde på 1,8 m og en bredde på 3,5 m. For mer sentrumsnære brygger ser kommunen det som naturlig å kreve inntrukne balkongløsninger i tråd med fylkeskonservators ønske, bl.a. fordi slike boliger vil være mer attraktive i markedet.

Fylkesmannens vurdering

I sitt oversendelsesbrev av 25. mai 2003 til Miljøverndepartementet tilrår fylkesmannen at innsigelsen tas til følge, eventuelt med enkelte endringer i rammene.

Fylkesmannen hadde forventet at partene på grunnlag av meklingen skulle enes om en balkongløsning, ettersom det var uttrykt konstruktiv vilje til dette på meklingsmøtet.

Fylkesmannen viser til at det i tillegg til faglige antikvariske og estetiske vurderinger, må vurderes om saken er av slik nasjonal eller regional interesse at kommunens vedtak bør settes til side. Fylkesmannen viser til "Utredningsprogram for Bryggeplan for Kristiansund". Dette er et kommunalt prosjekt som utvikles i samarbeid med fylkeskommunen, men som foreløpig ikke har noen formell planstatus. Det foreligger heller ikke annet planmateriale som gir noen konklusjoner i forhold til Øverlandsbryggas eventuelle nasjonale eller regionale verneverdi.

Fylkesmannen betviler ikke at fylkeskonservators forslag til balkongløsning er det antikvarisk og estetisk beste. Prinsippet om inntrukket/utkraget balkong bør gjelde iallfall for de bryggene som har betydning for "byens ansikt". Innenfor et slikt generelt prinsipp bør det likevel kunne praktiseres en viss skjønnsmessig tilpassing. Det vil da kunne være riktig å vurdere noe mer fleksible løsninger, dersom dette kan bidra til gjennomføring av prosjektet. Fylkesmannen er likevel betenkt på å skulle akseptere en frittstående løsning slik utbygger og kommune går inn for. Fylkesmannen viser til at antikvariske myndigheter har vist en løsningsorientert holdning i meklingen.

Fylkesmannen legger frem et forslag til løsning som innebærer at det vil kunne etableres en balkong på 2.5 x 2.5 m dersom ytterveggen kan trekkes noe inn, slik at deler av balkongen kan trekkes inn. Dette tilsvarer den balkongstørrelsen utbygger går inn for.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet ser det som positivt at brygger kan vernes og bryggemiljøer utvikles gjennom ny bruk til boliger. Departementet mener også at en for å oppnå slik bruk, til en viss grad må akseptere nye elementer og ombygginger på eksisterende bygninger. Det vil ofte være en bedre løsning å utforme slike nye elementer som en moderne kontrast til det eksisterende, fremfor å søke en utforming som kopierer gamle bygningselementer. Det er likevel en grense for hva et bygg tåler av tilføyelser og endringer. For å kunne vurdere tålegrensen, er det nødvendig å ta utgangspunkt i det enkelte byggets og områdets kvaliteter og særpreg.

Bryggene i Kristiansund utgjør samlet sett et nasjonalt viktig kulturminne. Som det fremgår av grunnlagsmaterialet er antallet brygger vesentlig redusert de senere årene, både på grunn av riving og brann. Det er derfor viktig å fullføre den bryggeplanen som er oppstartet, og som vil gi et bedre grunnlag for vurdering av verne- og bruksstrategier. Kriteriene for bruk og vern bør nedfelles i kommuneplanens arealdel.

Departementet viser til de arkitektfaglige og antikvariske vurderinger som er gjort av fylkeskonservator, og ser det som en utfordring å utforme balkonger og andre nye elementer på en måte som samtidig sikrer bryggas særpreg og identitet. Det bør legges vekt på å utforme balkongene innenfor de rammene som ligger i kommunens vedtak, på en måte som også tar vare på kvalitetene i de skisser som er utarbeidet av fylkeskonservator.

Kommunen vurderer det slik at en bevaring av et aktivt bryggemiljø forutsetter en bruk av bygningsmassen til boligformål. For å oppnå salg, må leilighetene gjøres tilstrekkelig attraktive. Departementet deler kommunens syn om at en må kunne akseptere balkonger med dybde på
1,8 m og bredde på 3,5 m på Øverlandsbrygga. Alternativet er fortsatt sterkt forfall av brygga, blant annet fordi eierne ikke ser seg i stand til å dekke løpende kostnader til vedlikehold. For mer sentrumsnære brygger ser kommunen det som naturlig å kreve inntrukne balkongløsninger i tråd med fylkeskonservators ønske.

Miljøverndepartementet har kommet til at det ikke er grunnlag for å overprøve kommunens vedtak av reguleringsplan for Sjursvika. Departementet stadfester dermed kommunens vedtak av reguleringsplanen. Det bør likevel arbeides videre i samarbeid mellom utbygger, kommune og fylkeskonservator med tanke på best mulig utforming av balkongene.

VEDTAK

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven stadfester Miljøverndepartementet Kristiansund kommunes vedtak i møte 4. mars 2003 om reguleringsplan for Sjursvika. Departementet legger til grunn at det arbeides videre med utforming av balkonger i samarbeid mellom partene.

Plankartet følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunnlag for merknader.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 27-3 nr. 3. Kommunen er orientert ved kopi av dette brev.

Med hilsen
Børge Brende

Vedlegg:
Plankart (2 deler) og bestemmelser med påtegning om stadfestingen.

Kopi:
Kristiansund kommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Riksantikvaren